Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Odd J]

Hardingfele: du har helt rett: hvem gidder å jobbe 4000+ timer for <400k?? Noen tusen femti og sekstiåringer, meg selv inkludert. Men det stopper med oss.

Litt korrigering: Green (podcast 43) er han med to brudd i ryggen, 27 millioner i gjeld (inkl 2 mill lånt i bank i år for å dekke løpende driftsutgifter). Produserer 500 tonn melk i året, 250 slaktedyr. Han er nok næmere 6000 arbeidstimer enn 4000. Bruddene i ryggen ble ikke nemnt i podcasten, men var et poeng fra Nationen. Han sa videre at han nok burde kaste kortene nå, men antakelig holder på til etter jordbruksoppgjøret til våren. Jeg er rimelig sikker at han da må gi seg og selge og tar et tap på 15 millioner. Risikoen for å gå på en smell fysisk og psykisk er selvfølgelig overhengende. Jeg har kjent Supermann fra norsk landbruk før, det er faktisk mange sånne. Hvis de møter veggen går det av og til riktig ille.

Tufte (podcast 30) kom inn og drev svigerforeldrenes gård en periode (30 melkekyr) men backet ut før han kom så langt at de bygde ut og økte produksjonen og gjelda. Han så hvor det bar i tide, kan man si. Og han har noen klare meldinger til politikerne, for å si det sånn.

 

[OMF]

Jeg tror altså ikke det er bra for saken at man fronter disse extreme sakene.

Det er altså ikke mulig å jobbe 6000 timer på et år, og jeg vet Stian har bra motor i det han holder på med, men 4000 timer er nok rundet opp en del for han også.

Så må man jo lure litt på hva som skjer her - vi må jo anta at disse folkene har satt opp et budskjett og en plan før de investerer en haug med millioner. Hvor er det avviket har vært? De kan jo ikke ha gjort dette uten en plan om å tjene penger. Lånerenten har jo i perioden det er snakk om vært unormalt lav. Hva har skjedd?

 

[Hardingfele]

Rekrutteringen i norsk landbruk avd. Intensiv er elendig fordi neste generasjon vet hva som venter. Det vil bli et problem for alle etterhvert.

Å gå inn i det intensive produksjonslandbruket er kun til gavn for dem som leverer innsatsmidler til det, samt dem som kjøper produktene til lavpris. Å være bonde i industrilandbruket er en livsstil for selvpinere, noe både Tufte og Grene redegjør for.

 

[BT]

Vi bør absolutt øke matprisene enda mer, slik at folk som kjøper grovt overprisede gårdsbruk også kan bli rike, til enda mer glede for de som bor nært svenskegrensa.

 

[Hardingfele]

Hardingfele: du har helt rett: hvem gidder å jobbe 4000+ timer for <400k?? Noen tusen femti og sekstiåringer, meg selv inkludert. Men det stopper med oss.

Litt korrigering: Green (podcast 43) er han med to brudd i ryggen, 27 millioner i gjeld (inkl 2 mill lånt i bank i år for å dekke løpende driftsutgifter). Produserer 500 tonn melk i året, 250 slaktedyr. Han er nok næmere 6000 arbeidstimer enn 4000. Bruddene i ryggen ble ikke nemnt i podcasten, men var et poeng fra Nationen. Han sa videre at han nok burde kaste kortene nå, men antakelig holder på til etter jordbruksoppgjøret til våren. Jeg er rimelig sikker at han da må gi seg og selge og tar et tap på 15 millioner. Risikoen for å gå på en smell fysisk og psykisk er selvfølgelig overhengende. Jeg har kjent Supermann fra norsk landbruk før, det er faktisk mange sånne. Hvis de møter veggen går det av og til riktig ille.

Tufte (podcast 30) kom inn og drev svigerforeldrenes gård en periode (30 melkekyr) men backet ut før han kom så langt at de bygde ut og økte produksjonen og gjelda. Han så hvor det bar i tide, kan man si. Og han har noen klare meldinger til politikerne, for å si det sånn.

Du har rett, det var Grene som ble stanget av kviger, jeg la inn teksten fra Nationen-artikkelen en tid tilbake, her i tråden.

Det med å være supermann i landbruket handler vel også om å bevare ansikt i bygda og vise at man klarer å stå i det, samme hva. Under tiden i Valdres møtte jeg en del som hadde vilt mange arbeidstimer for å få det til å gå rundt, og flere møtte veggen, men kjørte på. De var alle like grå i håret, du så noen få som overtok, men de hadde alle stillinger utenfor landbruket, for å klare seg.

 

[Hardingfele]

Vi bør absolutt øke matprisene enda mer, slik at folk som kjøper grovt overprisede gårdsbruk også kan bli rike, til enda mer glede for de som bor nært svenskegrensa.

Den løsningen din betviler jeg at det er rom for, så du kan trygt regne med at det blir færre gårdsbruk i drift i Norge.

Og det handler nok ikke om at bøndene skal bli rike. En tredjedel av jordbruksforetakene har negativ næringsinntekt, en tredjedel har under 150.000 i standard omsetning (merk, omsetning).

Du kan nøye deg med å lese sammendraget her, Bøndenes inntekter, s.7:

https://www.regjeringen.no/contentassets/eec3035671914ed58e1a8cfafc382304/no/pdfs/nou202220220014000dddpdfs.pdf

 

[Aurora]

Det er noe i denne diskusjonen og situasjonen jeg ikke helt forstår, - for maten er ikke billig i Norge.. Jeg har ingen problemer med å se galskapen i økonomien for store deler av landbruket heller, men hvor blir penga av?? Nortura og Tine går med stadig større overskudd, og selv om det garantert er et kraftig direktøroverskudd også i disse organisasjonene, kan ikke det være forklaringen. Vi ser også stadig oppslag om nærmest absurde overskudd for matvarebaronene, så hvor er det egentlig det stikker, for igjen- maten er ikke billig i Norge?? Friskt i minner er feks også kyllingkrigen i Trøndelag.
Er det matvarekjedenes egne mange ledd i distribusjon som nærmest i det skjulte jekker opp prisene til forbruker, for matvarekjedene syter og klager også så det holder, om hvor marginalt alt er deres del av kjeden.... Er det rett og slett for mange ledd mellom produsenter og forbruker??

 

[Odd J]

Nei hvor blir penga av?

Det er korn for 2 kroner i et brød, likevel koster det 45 kroner i butikken. Follow the money er lett i første del av verdikjeden for mat. Men hva som skjer i distribusjons- og salgsleddet er relativt godt gjemt i skoddeheimen. Var det slik at Norgesgruppen består av 314 datterbedrifter? Rema er nok ikke mye dårligere.

Det enkleste er å følge sporet til Sveits. Do the math.

 

[OMF]

Du kan nøye deg med å lese sammendraget her, Bøndenes inntekter, s.7:

https://www.regjeringen.no/contentassets/eec3035671914ed58e1a8cfafc382304/no/pdfs/nou202220220014000dddpdfs.pdf

Jordbrukshusholdningene og bøndene har sam-
lede inntekter minst på høyde med befolkningen
ellers. For mange bønder skyldes dette annen inn-
tekt enn jordbruksinntekt. Hvis det tas hensyn til
medgått arbeidstid og gjennomsnittlig lav avkast-
ning per timeverk i jordbruket, er sannsynligvis
de samlede inntektene per time lavere i jord-
bruksbefolkningen enn hos gjennomsnittet av
befolkningen ellers. Om lag 95 prosent av jord-
bruksforetakene er personlig drevet og jord-
bruksdriften er en integrert del av husholdnings-
økonomien.

Rapporten viser at vedvarende lav jordbruksinntekt er
nært knyttet til lite driftsomfang. Over tid har om
lag en tredel av jordbruksforetakene hatt negativ
næringsinntekt. Om lag like mange har under
150 000 kroner i standard omsetning.


Også kan man jo titte på oversikten litt lengre bak om inntekt - se man på beste 1/2 (som da luker ut de fleste små enhetene som ikke er lønnsomme) - så synes jeg ikke det ser så galt ut. Dette er altså beregnet pr årsverk.

 

[Odd J]

OMF: 6000 timer var nevnt av Green selv. I din verden er det nok helt umulig, i landbruket er det faltisk folk som holder på sånn. Skal vi være grei med Green og gi ham 5 fridager i året? Tviler på at han tar ut 5 hele dager men ålreit. 6000 timer fordelt på 360 dager er 16,7 timer i døgnet. Det er helt sikkert der Green er. Arbeidsdagene hans begynner i 6-tida, av og til før. Og så går det mer eller mindre i ett til midnatt. Alle intensivbønder har sånne dager i perioder, men er man trengt økonomisk og må redusere på innleid arbeidskraft uten å redusere produksjonen så får man mange sånne dager. Dette handler ikke bare om å gå i fjøset. Det er mye utearbeid på jorda. At folk utenfor landbruket blånekter på tallene er ganske vanlig.

 

[Odd J]

I min kommune har bønder - hvis vi teller med alle som søker om tilskudd - bra gjennomsnittsinntekt. Veldig bra til og med. Vi finner lærere, fiskeoppdrettere, eiendomsmillionærer etc. Alle bønder. Og det er mange av dem, det kommer også til nye hvert år. De holder villsau i store mengder og høster tilskudd. Svært beskjeden matproduksjon riktignok. Men det pleies landskap. For mange millioner i offentlig støtte og med beskjeden arbeidsinnsats. Spekulativt? Ja. Ulovlig? Nei. Men kikker du på de få bøndene som faktisk produserer MAT på gårdene sine her - tildes særdeles mye mat - så har de en helt annen og mye mer anstrengt økonomi, a la Green og Tufte.

Landbruk er ikke bare matproduksjon det er også gratispassasjerer. Og statistikk blir slik som man leser den. Vi vil uansett ikke grei å opprettholde matproduksjonen på dagens nivå hvis det skal baseres på ekstrainntekter utenfra, gratisarbeid og dugnad. Til det er dagens landbruk (igjen: den intensive, matproduserende delen) for ressurskrevende (arbeid og kapital), risikofylt og tømt for oppsider.

Ingenting var bedre om vi kunne fikse maten uten alt styret, litt direktesalg av melk her og noen frittgående egg der. Rett i hanken på sykkelstyret på tur hjem. Herlig tanke, men lite realistisk.

Problemet med storsamfunnet (politikere og forbrukere) er at man ikke evner å se på klart på maktstrukturen i verdikjeden for mat. Det er masse penger i norsk mat, bare ikke for bonden. Og man evner ikke å verdsette folk som Green. Med litt bedre betingelser slik at han kan holde hodet over vannet kan han fortsette å produsere mat - masse mat; 500 tonn melk og 250 okseslakt i året er mye! - for det som i bunn og grunn er småpenger for andre folk.

 

[Hardingfele]

Driver du med melkekyr i det omfanget begynner dagen senest klokken 6 og den fortsetter til klokken 22 (som beskrevet i podcastene). 16-7-365
Tufte ble utsatt for samme tvil av sine venner i byen som den OMF utviser, og kunne greit dokumentere bondens hverdag for dem.

 

[Hardingfele]

Det er noe i denne diskusjonen og situasjonen jeg ikke helt forstår, - for maten er ikke billig i Norge.. Jeg har ingen problemer med å se galskapen i økonomien for store deler av landbruket heller, men hvor blir penga av?? Nortura og Tine går med stadig større overskudd, og selv om det garantert er et kraftig direktøroverskudd også i disse organisasjonene, kan ikke det være forklaringen. Vi ser også stadig oppslag om nærmest absurde overskudd for matvarebaronene, så hvor er det egentlig det stikker, for igjen- maten er ikke billig i Norge?? Friskt i minner er feks også kyllingkrigen i Trøndelag.
Er det matvarekjedenes egne mange ledd i distribusjon som nærmest i det skjulte jekker opp prisene til forbruker, for matvarekjedene syter og klager også så det holder, om hvor marginalt alt er deres del av kjeden.... Er det rett og slett for mange ledd mellom produsenter og forbruker??

Mat er dyrt i Norge, i forhold til hva? Norske inntekter er høye og mat har utgjort en stadig mindre andel av inntekten.



At bøndene sitter igjen med minst er en funksjon av hva OddJ nevner over: planøkonomi i omsetningen og markedsøkonomi i produksjonen.

Jeg syns de to bøndene beskriver det godt i podcastene. I motsetning til andre virksomheter, er bøndene gjerne bundet til stedet (buandì, boende). Andre virksomheter kan flytte til gunstigere vilkår (serverfarmer kan stikke nord for Trondheim når strømmen blir for dyr i sør). Ansatte kan også bytte arbeidsplass, om vilkårene er bedre et annet sted.

Bønder er bundet, og må akseptere vilkår man ville politianmeldt i andre næringer. Du begår rovdrift på deg selv og dine nærmeste, satser på stordrift for å oppnå tilstrekkelig overskudd, setter deg i betydelig gjeld med sikring i gården, som du risikerer å miste om det går galt, og er prisgitt (i ordets egentlige forstand) et belønningssystem for innsatsen som holder liv i en organisatorisk superstruktur som har overlevd sin nytte. Kooperativene er blitt sugerør inn i inntektstrømmen, like mye som matvarekjedene, uten at man ser hva det gir av nytte til bøndene. Om så ikke var, ville det vært enkelt å rekruttere folk inn i landbruket.

 

[OMF]

OMF: 6000 timer var nevnt av Green selv. I din verden er det nok helt umulig, i landbruket er det faltisk folk som holder på sånn. Skal vi være grei med Green og gi ham 5 fridager i året? Tviler på at han tar ut 5 hele dager men ålreit. 6000 timer fordelt på 360 dager er 16,7 timer i døgnet. Det er helt sikkert der Green er. Arbeidsdagene hans begynner i 6-tida, av og til før. Og så går det mer eller mindre i ett til midnatt. Alle intensivbønder har sånne dager i perioder, men er man trengt økonomisk og må redusere på innleid arbeidskraft uten å redusere produksjonen så får man mange sånne dager. Dette handler ikke bare om å gå i fjøset. Det er mye utearbeid på jorda. At folk utenfor landbruket blånekter på tallene er ganske vanlig.

Flott det, men jeg har altså NULL tro på at denne fyren jobber 0600 til 2400 hver dag hele året.

Hvis vi forholder oss til tallene som Fela viste oss - så er gjennomsnittsinntekten for den beste tredelen for melkebønder ca 600 000,-/årsverk (i 2020)
Om Green jobber drøyt 3 årsverk - så bør han altså sitte igjen med 2 millioner om han er like flink som den beste tredelen.

 

[OMF]

I min kommune har bønder - hvis vi teller med alle som søker om tilskudd - bra gjennomsnittsinntekt. Veldig bra til og med. Vi finner lærere, fiskeoppdrettere, eiendomsmillionærer etc. Alle bønder. Og det er mange av dem, det kommer også til nye hvert år. De holder villsau i store mengder og høster tilskudd. Svært beskjeden matproduksjon riktignok. Men det pleies landskap. For mange millioner i offentlig støtte og med beskjeden arbeidsinnsats. Spekulativt? Ja. Ulovlig? Nei. Men kikker du på de få bøndene som faktisk produserer MAT på gårdene sine her - tildes særdeles mye mat - så har de en helt annen og mye mer anstrengt økonomi, a la Green og Tufte.

Utrednignen som fela la ut, med tabellen - viser det motsatte av det du skriver her. Jo større bruk - jo høyere inntekt pr årsverk.

 

[OMF]

Driver du med melkekyr i det omfanget begynner dagen senest klokken 6 og den fortsetter til klokken 22 (som beskrevet i podcastene). 16-7-365
Tufte ble utsatt for samme tvil av sine venner i byen som den OMF utviser, og kunne greit dokumentere bondens hverdag for dem.

Jada, at man er i fjøset om morgenen og kvelden, betyr jo ikke at man er der hele tiden i mellom også.

Men hvorfor tjente ikke Tufte penger - du har jo selv dokumentert at det er god lønnsomhet i bransjen for slike bruk?

 

[Aurora]

At norske nordmenn og -kvinner fra Norge bruker en forholdsmessig mindre andel av inntekten på mat sier vel like mye og mer om genrelt inntektsnivå i Norge, selv om langt fra alle har vært like heldige i det lotteriet. Sammenlignet med en del andre land er ikke maten i Norge spesielt billig, og dersom det da er slik at en del produsenter driver helt på og over grensen for hva som er forsvarlig bør man jo se på løsninger. Dersom det er som jeg mistenker og som tildels antydet her, at matvarekjedene dekker seg bak egne lager- og distribusjonsledd og drar ut ekstra og godt skjult inntjening i disse leddene, er det vel noe som bør tillegges større oppmerksomhet. Da kunne det jo bli mer til de produsentene som faktisk har problemer. Samme problemstilling gjelder tildels også fisk, hvor sammenhengen melllom pris til fisker og pris til forbruker synes å være ikke-eksisterende....
For orden skyld kan jeg jo gjøre oppmerksom på at jeg bor i et fiskevær...

 

[Odd J]

Fordi tallene er feil. Det tas ikke med utgifter til leie av jord og melkekvoter. Disse summene holdes utenfor. Det er også slik at i landbruket skilles det ikke mellom arbeidsvederlag og avkastning på innskutt kapital. De slås sammen under sekkebetegnelsen "vederlag for arbeid og innskutt kapital". På store bruk er utgiftene til leiejord og -kvoter relativt større for mindre bruk, i og med at den volumøkningen som er foretatt av produksjonen skjer på basis av innleid jord og kvote. Det er helt vanlig å drive over ti gårdsbruk, det gjør jeg selv også. Et moderne melkebruk med robot og løsdrift har fort skutt inn plussminus 20 millioner i driftsapparatet i form av bygninger, innendørs mekanisering, traktorer og maskiner, hos enkelt betydelig mer. Dette er kapital som har en alternativ verdi, og ofte er belånt med renteutgifter. Som vel den eneste næringa i Norge har man ikke skilt ut bundet kapital og gitt denne en verdi. Alt slås sammen til lønn, og denne blåses derfor kunstig opp godt hjulpet av at kvote og jordleie ikke regnes inn når det forhandles med staten og føres statistikk.

En ting til: I all statistikk (og når grunnlaget for jordbruksoppgjøret beregnes) for inntektsberegning for landbruket har det vært sedvane å sette drift som går med underskudd til Inntekt = 0. Dvs at bruk som går i minus (forskjellige årsaker til dette) ikke er med å trekke ned gjennomsnittstallene slik de skulle ha gjort men vektes lettere da man ikke går lenger ned enn null når beregningene gjøres. All beregning i landbruket gjøres altså med en forutsetning av at alle bruk enten går i pluss eller i null, selv om dette slettes ikke er riktig.

Hvis man leste det Green sa i Nationen (sitert i et tidligere innlegg i tråden) så kom det fram at på tross av en konservativt beregnet driftsplan (dvs at marginene i planen var på Green sin side, han kunne tåle en viss svikt i produksjonen og likevel skulle byggeprosjektene bære seg) så hjalp det så lite når de uforutsette økningene i pris på driftsmidler ble himmelhøyt over det noen hadde sett for seg. BPI (bondens prisindeks) har steget langt mer enn konsumprisindeksen (KPI). Green fikk økt kostnader på kunstgjødsel, kraftfôr og diesel på 1,3 millioner i året! Med alt mulig annet som også har gått opp fikk han helt sikkert uforutsette kostnadsøkninger på mer enn 1, 5 millioner korner i året, kanskje opp mot 2. Så hva gjør man når melk- og kjøttprisen står bom stille, og regningene forfaller? Man reduserer innleid hjelp fra ett årsverk til et halvt, jobber fra morgen til kveld med to brudd i ryggen, spør kona pent om hun kan hjelpe til og så snakker man med banken om å få avdragsfrihet og ekstralån på to millioner.

Noe av det viktigste for landbruket nå er å få reelle tall på bordet og slutte med luftslott. Et av hovedpoenget bak Bondeopprøret, for de som har fulgt med på det. Gryttenutvalget var i så måte en gedigen skuffelse. I stedet for å levere på kravet om å skille ut vederlag for innskutt kapital fra lønn så gjemmer man seg bak at dette ikke er så lett og at det historisk sett ikke har vært gjort i landbruket. Omtrent som om man ikke visste det. Avkastingen på innskutt kapital er i landbruket er for det meste negativ. De millionene man bruker underveis på bygg, jordvedlikehold og maskiner får man ikke igjen. Utgående bønder må ta et tap enten gården selges rimelig til egne unger eller andre. Helt vanlig. Men ikke riktig!

 

[Odd J]

Som melkeprodusent tjener man best hvis man skal legge ned drifta om noen år og dermed kan kutte ut investeringer. Denne underinvesterte drifta vil da være med å blåse opp gjennomsnittsinntekta i næringa. Yngre folk med mer gjeld og høyere investeringsgrad kommer dårlig ut. Disse er også de første til å måtte gi seg når det hardner til økonomisk. Så ved å kjøre en tøff linje mot landbruket i håp om billig mat oppnår man gjerne det motsatte av det man ønsker. Dårlig rekruttering og frafall/konkurser i feil ende av landbruket. De små brukene overlever på lav gjeld, nøysomhet, gode resultater basert på produksjon i nærheten av gården (det motsatte av dekk- og dieselbonden, Høyres ønskedrøm) og mangesysleri med litt ekstraarbeid lokalt. Disse holder det gjerne gående til nåværende generasjon gir seg og med endelig sluttdato 01.01.34.

 

[Hardingfele]

Vi har kjøpt gård. OddJ skriver følgende:

"Avkastingen på innskutt kapital er i landbruket for det meste negativ. De millionene man bruker underveis på bygg, jordvedlikehold og maskiner får man ikke igjen."

Jeg sa til min kone at det vi brukte på å kjøpe gården og skal bruke for å komme i gang der, "glemmer vi regnskapsmessig", de pengene er borte og skal ikke tjenes inn over driften. Ikke mange virksomheter hvor man må tenke slik ... Og det blir en utfordring for norsk matproduksjon å finne tilstrekkelig mange idioter som er villige til å bruke egenkapital på den måten.

 

[Odd J]

Hardingfele: gratulerer med kjøp av gård og lykke til!

Hva med å la HFS følge deg/dere på ferden? Det ville være nyttig og interessant hvis du ville la oss følge med på reisen, fortelle litt om hvilket utgangspunkt dere har, hva som gjorde at dere valgte å gjøre dette nå og hvilke planer dere har. Både landbruket selv og alle andre har nytte av gode fortellinger fra landbruket! Det er tross alt en god del "idioter" som ikke har gitt opp enda, jeg håper du kommer inn i et godt miljø og blir kjent med gode naboer og kolleger til glede og nytte..

 

[OMF]

Fordi tallene er feil.

Det må du ta med Fela som postet de.

Men - det hadde sikkert vært greit om du skummet litt i tallene før du kommenterte så hadde du vist hva de var basert på.

 

[OMF]

Vi har kjøpt gård. OddJ skriver følgende:
"Avkastingen på innskutt kapital er i landbruket for det meste negativ. De millionene man bruker underveis på bygg, jordvedlikehold og maskiner får man ikke igjen."

Da tenker jeg bøndene bør få litt økonomisk rådgiving - det er jo bra dumt å bruke millioner på investeringer som ikke gir en eneste krone i positivt bidrag.

 

[Valentino]

De lager mat til deg på tross av, OMF. Du finner det i tallene dersom du bruker alle og ikke kun plukker de som underbygger din egen argumentasjon.

 

[Hardingfele]

De lager mat til deg på tross av, OMF. Du finner det i tallene dersom du bruker alle og ikke kun plukker de som underbygger din egen argumentasjon.

He-he.

Same as it ever was.

 

[Hardingfele]

Hardingfele: gratulerer med kjøp av gård og lykke til!

Hva med å la HFS følge deg/dere på ferden? Det ville være nyttig og interessant hvis du ville la oss følge med på reisen, fortelle litt om hvilket utgangspunkt dere har, hva som gjorde at dere valgte å gjøre dette nå og hvilke planer dere har. Både landbruket selv og alle andre har nytte av gode fortellinger fra landbruket! Det er tross alt en god del "idioter" som ikke har gitt opp enda, jeg håper du kommer inn i et godt miljø og blir kjent med gode naboer og kolleger til glede og nytte..

Takker for det. Spørs om døgnet har nok timer.
Ser frem til det som venter og er klar over hva det innebærer.

 

[OMF]

De lager mat til deg på tross av, OMF. Du finner det i tallene dersom du bruker alle og ikke kun plukker de som underbygger din egen argumentasjon.

Du står fritt til å argumentere med tall og referanser.

Men - jeg skjønner jo at den tredelen som har under 150 000 i årlig omsetning ikke tjener penger. Men jeg synes det er viktigere med solid drift for de som er bønder på heltid - og der ser det bra ut.

Er det virkelig noen som tror at folk jobber 4000 og 6000 timer i året, og ikke tjener en krone. På den publiserte inntektstoppen der jeg kommer fra så er vel nærmere halvparten bønder.

 

[Odd J]

Fela: skjønner, du kommer tidsnok i tidsklemma. Men gi oss gjerne noen nøkkeltall og stikkord på hva dere skal drive med, alltid interessant å se hva folk hiver seg på

 

[weld77]

Harryhandlen har i alle fall kommet seg etter stengte grenser. 7 av 10 kroner brukt på dagsturer til Sverige er i kategorien mat og drikke.



Hentet herfra

PowerPoint Presentation (dnb.no)

 

[Odd J]

Se om du finner statistikk for importen av kjøtt og melkeprodukter.

 

[weld77]

Se om du finner statistikk for importen av kjøtt og melkeprodukter.

Noe slikt? (Fra SSB, enheten er 1000 kroner. tabellen hadde ikke tall for 2022)

 

[Odd J]

Ja, den der ser bra ut. For 2022 ligger det nok an til nye rekorder for importen, såvidt jeg har lest meg til. Det er med å forklarer salgsnedgangen på norske melke- og kjøttprodukter vi nå ser og det høye innfrysingsbehovet for slakt.

 

[Espen R]

Enkel forklaring; smøret blir brukt til å subsidiere andre varer. Norge er nå det billigste landet i verden å kjøpe bleier til barn. Men kostprisen på bleiene er minst like høy som i våre naboland. Ergo, det er smøret og noen andre varer som subsidierer bleiene. Og hvor ofte ser du smør på tilbud, kontra andre landbruksprodukter som kjøttdeig, kylling og gaudaost?
Det forunderlige er at de ulike kjedene tar de samme valgene på hvilke varer som skal ha høy fortjenestemargin, kontra lav fortjenestemargin. Hvis man går 10-15 år tilbake i tid hadde matvarekjedene minst 3-gangen på tannkrem, sjampo og dusjsåpe. Og kjedene var enig seg i mellom at sånn skulle det være. Det måtte nye butikker inn på markedet som Europris og Normal før matvarebutikkene satte ned sine marginer på non-food varer.

 

[morbid]

Trenger foreløpig både smør og bleier heldigvis

 

[Espen R]

Trenger foreløpig både smør og bleier heldigvis

Jeg som ikke trenger bleier må betale dyrere for andre varer...grrr

 

[4-string]

Det forunderlige er at de ulike kjedene tar de samme valgene på hvilke varer som skal ha høy fortjenestemargin, kontra lav fortjenestemargin. Hvis man går 10-15 år tilbake i tid hadde matvarekjedene minst 3-gangen på tannkrem, sjampo og dusjsåpe. Og kjedene var enig seg i mellom at sånn skulle det være. Det måtte nye butikker inn på markedet som Europris og Normal før matvarebutikkene satte ned sine marginer på non-food varer.

Kartellvirksomhet?

 

[Espen R]

Kartellvirksomhet?

Nei, det tror jeg ikke. Tror bare at norgesgruppen som største aktør i stor grad legger premissene, som de andre følger.
Bunnpris-sjefen har vært i media et par ganger og vært ærlig på at non-food varer har «subsidiert» andre varer, men at nå med Normal og andre aktører som selger disse varene billig må matvarene nå bære sin egen kostnad.

Husker første gang jeg så Oral-B tannkrem på Rema, prisen var da 40-45 kroner for en tube, kanskje 15-20 år siden det. Nå sist i 2022 betalte jeg 15,- på Normal.

 

[Pink_Panther]

Elefanten i rommet er Orkla. De styrer relativt mye.

 

[Trane]

Elefanten i rommet er Orkla. De styrer relativt mye.

Jeg er usikker på hva du mener Orkla styrer og hvordan.

 

[Trane]

Fortvil ikke, Rødt har løsningen !

I stedet for å videreføre kostnadsøkninger til kundene, burde dagligvarekjedene avlyse de varslede prisøkningene og gå i minus om nødvendig, mener Rødt.

Men, det er klart, det er lett å finne løsninger når man velger å ikke forholde seg til de samme realitetene som resten av verden.