Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[weld77]

Prishopp på servering: 50 kr. for kanelsnurr – 183 kr. for blekksprutpølse

Kraftige prishopp er på ingen måte forbeholdt strøm, diesel og dagligvarer. Flere reagerer også på stadig høyere priser også på kafe- og restaurantvarer som boller, brus, is og middag.

www.vg.no

Det kan kanskje komme som en overraskelsen på enkelte, men det er faktisk fullt mulig å ta med seg nistepakke på tur. For en liten sum penger får man også kjøpt matbokser med kjøleelement som holder maten kald hele dagen. For den mer ambesiøse er det også mulig å ha med kjølebag og en bærbar gassgrill i bilen når man er på tur.

Er man ekstra sprø har man også med seg en flakse med vann hjemmenfra Denne kan også fylles med nytt vann når innholdet er drukket opp.

 

[Hardingfele]

^ Vi har oppdaget noe så utrolig som en picnic-kurv. Veldig hyggelige øyeblikk fulgte.

Vi har oppgradert. Tåpelig artikkel.

 

[weld77]

Få steder er inflasjonen høyere enn når VG lager sak på hvor fælt alt er:

Sjokkprisene: Hos Irene er strømprisen høyest i landet – rett ved slipper folk unna med halvparten

SVELVIK (VG) Familien Aasland Nyhus bor i landets dyreste prisområde med rekordhøye 4 kroner og 22 øre kilowattimen som døgnpris torsdag. Få meter bortenfor i retning Drammen slipper folk unna med halve strømprisen.

www.vg.no

Men vi merker jo at det går oftere tusenlapper i stedet for hundrelapper når vi skal handle inn mat for en uke.

 

[Jim I Hendriksen]

Sambo var ute og jobbet på egenhånd i dag...

 

[ePi]

Slik tar matkjedene kontroll over handlevogna di

Tre giganter spiser seg innover verdikjeden for mat i Norge. For små og mellomstore leverandører har det dramatiske følger. Forbrukerne blir taperne, mener de.

klassekampen.no

 

[Espen R]

På Debatten i Nrk i kveld var det «krympflasjon» på matvarer som var tema. Altså at det blir mindre i pakka i butikken. Jeg så et eksempel senest i dag på Extra; Grillstad Gullsalami på pigg i kjøla, nå er det betydelig mindre i pakka.

Angående Eldorado 18pk egg som nå er blitt til 12 egg, så måtte han kommunikasjonsansvarlig fra Norgesgruppen oppklare at det tidligere i uka var kommunisert feil fra kommunikasjonsansvarlig i Kiwi (..en del av Norgesgruppen). Saken er den at du nå får 18pk egg til samme lave prisen, bare at nå heter pakka First Price
Hun fra Kiwi sa at dem ikke kunne selge 18pk Eldorado egg med tap over tid

Kjedene er samstemte i at nå må folk velge de billigste varene som First Price, Xtra etc. Dette er bare positiv markedsføring i øyeblikket. Ironien her er at hvis mange nok endrer kjøpevanene til First Price og Xtra, så må kjedene sette opp prisen på disse varene! Butikkene skal ha inn en viss mengde penger i kassa og noe igjen på bunnlinja.
Om du selger 100g gulost fra Tine eller Synnøve til 15kr med en margin på 4%, eller 100g gulost merket Xtra til 10kr med en margin på 3%, så er det en vesentlig forskjell i inntjening.

 

[Odd J]

Ikke glem at utsalgsprisen først og fremst bestemmes av kjøpekraften. Det norske folk kan klemmes for temmelig mye mer.

 

[OMF]

Om du selger 100g gulost fra Tine eller Synnøve til 15kr med en margin på 4%, eller 100g gulost merket Xtra til 10kr med en margin på 3%, så er det en vesentlig forskjell i inntjening.

Grunnen til at matvarekjedene har kommet opp med egne merker - som feks Xtra serien, eller first price er at de har høyere margin - siden de har en større del av verdikjeden. Så butkkene vil nok heller selge disse varenene. De har kanskje 20% på merkevarer fra Orkla/Tine/Nortura og 40% margin på egen serier.

 

[Espen R]

Grunnen til at matvarekjedene har kommet opp med egne merker - som feks Xtra serien, eller first price er at de har høyere margin - siden de har en større del av verdikjeden. Så butkkene vil nok heller selge disse varenene. De har kanskje 20% på merkevarer fra Orkla/Tine/Nortura og 40% margin på egen serier.

Dette har jeg vanskelig for å tro. F eks gulost merket xtra eller First Price som sies er produsert i Norge med norske råvarer og norsk arbeidskraft, med norsk strøm osv. Hvis utsalgsprisen på varen er merkbart lavere, samtidig som de har merkbart høyere marginer på varen, da er det noe riv ruskende galt i hele verdikjeden på mat

 

[Espen R]

Egne merkevarer stiger relativt mer i pris enn andre varer.

Skrur opp prisene mer på billigfavorittene

Flere nordmenn vil ha de billigste merkevarene, men matkjedene har kjørt opp prisene kraftig etter flere ble opptatt av å få ned matbudsjettet.

www.nrk.no

 

[Hardingfele]

EMV - Egne MerkeVarer, har flere funksjoner. I nær alle tilfellene handler det om å få bedre margin, men lavprisvarene brukes også for å bevise at man er "billigst" i kampen mot de andre, som også kjemper om å være "billigst".
Å selge med tap eller lav margin på enkelte varer er gjengs. I senere tid har man også utstyrt butikkhyllene med elektroniske, programmerbare "prislapper", som kan omprogrammeres av prisspotterne som kjedene har ute på speiding i andre kjeders butikker. Prisene kan stilles om lokalt og delvis regionalt av disse speiderne, mens en ev. nasjonal prisomstilling må hele veien opp til nasjonalt ansvarlig seksjon.

Gulosten til First Price gir bedre margin, med lavere pris, fordi opprinnelig foredler er ute av bildet.
Merkelig nok er det ofte slik at opprinnelig foredler også produserer EMV-varen, men altså aksepterer lav eller ingen fortjeneste, for å få lov å levere sin merkevare til kjeden som de produserer EMV for.

Et annet kuriosum: Jarlsberg/TINE fant i sin tid på at de skulle begynne å produsere ost i utlandet. Den tanken ville ikke slått en stedsopprinnelig fransk osteprodusent, men her på berget, hvor vi vet fint lite om merkevarebygging, var det en naturlig tanke.
Så Jarlsberg produseres på Irland og i Ohio.

Den irske Jarlsberg-osten finner så veien til svensk grensehandel, der den ligger og utkonkurrerer norskprodusert Jarlsberg-ost på denne siden av grensen.

Et bedre bevis på at hele merkevaregjengen i TINE bør avskjediges og sendes på beite er det vanskelig å finne. (Dvs. - jeg her nok en tre-fire tilsvarende merkelige påfunn på lager, som ville styrket en oppsigelse av den gjengen).

 

[Dan Dare]

Kan noen forklare hvordan en liten håndfull matbaroner har blitt milliardærer på å selge matvarer? Kanskje på tide at disse også skal bidra til felleskapet på samme måte som laksebaronene, vindmøllemafiaen, etc, etc. Enten gjennom beskatning eller reduksjon av matvareprisene.

Og til debatten i går - de forskjellige representanter tar ingen ansvar selv, de skyter enten oppover eller nedover. Det er vel ikke vår skyld at prisene stiger gjenstår som den gjennomgående konklusjon. Samtidig ser vi at flere av representantene knapt klarer å skjule fliret men de ler hele veien til banken

Matvarebransjen er totalt gjennområtten men det er nok vanskelig å gjøre noe på kort sikt. Kjedene kan jo begynne med å kutte ut de kostbare reklamekampanjene som kontinuerlig ruller og går på TV, i aviser, på kollektivtrafikk og stort sett over alt hvor det er plass til en annonse eller en plakat. Det er jo ren løgn - Kiwi: vi gir oss aldri på pris - Rema: vi kutter prisene - fyll ut resten etter behov.
Matvareprisene kunne sikkert vært kuttet 3-4% bare ved å kutte ut mye av reklamen, spesielt TV-kampanjene må jo koste en liten formue.

 

[Fenalaar]

Marginene til dagligvarekjedene er ikke så veldig høye, men volumet gjør at det blir betydelige summer av det. Det som en burde sett litt nøyere på er konsentrasjonen på distributør- og produsentleddene. Der er konkuransen virkelig dårlig.



Johan-Kr

 

[morbid]

Jeg har 9 dagligvarebutikker innenfor en radius på 1km, samtlige åpner klokka 7 og stenger 23. Nordmenns tåpelige handlevaner må ta noe av skylda for "høye" matvarepriser.

 

[weld77]

Kan noen forklare hvordan en liten håndfull matbaroner har blitt milliardærer på å selge matvarer?

Ikke så veldig komplisert. Markedet har i tiår vært delt mellom tre eller fire aktører. Det er på nå på ca tre hundre milliarder kroner i året og er nesten ikke usatt for konjuktursvingninger siden alle må spise og ha en del andre varer som selges på slike butikker. Trenger faktisk ikke veldig store driftsmarginer for at det skal bli svært mye penger av slikt over tid.

 

[Hardingfele]

Marginene til dagligvarekjedene er ikke så veldig høye, men volumet gjør at det blir betydelige summer av det. Det som en burde sett litt nøyere på er konsentrasjonen på distributør- og produsentleddene. Der er konkuransen virkelig dårlig.
Vis vedlegget 859473


Johan-Kr

Det står merkelig til rund baut innen norsk matproduksjon, foredling og formidling. Store maktkonsentrasjoner, lav forhandlingsfleksibilitet og dårlig utvalg preger kjedene.

Det er 314 datterselskap i Norgesgruppen, og disse har etterhvert bredt seg inn- og utover i produksjons- og omsetningskjedene, i en risikoavers langtidsstrategi som både er beundringsverdig og foruroligende, sistnevnte om man legger bærekraft og selvforsyningsevne til grunn. Produsentleddene tynes eller utraderes, mens gruppemakten økes maksimalt, til forkleinelse for alle eksterne ledd.

Godt gjort i et bittelite land med under 5 millioner som kjøper inn mat. Når man viser til lave marginer i dagligvarekjedene, bør man også ha et blikk på hva som er "avsatt" på vei til kjedene, gjennom altså 314 datterselskap i denne ene gruppen.

 

[Aurora]

Nå vet man jo sånn grovt sett hva enkelte produsenter, som bonde og fisker, får betalt, og det er nesten å regne som smuler ift utsalgspris.... hvor mye forsvinner i distribusjons- og mellomledd? Kjedene har vel i stor grad også kontroll på distribusjon, tildels gjennom egen selskaper....

Edit: Fela kom imellom med noen av de samme betenkeligheter...

 

[OMF]

Synes vel i grunn at matvarekjedene får mye pes for å tjene litt penger.

DNB tjente vel mer i forrige kvartal enn alle matkjedene gjorde til sammen i fjor.

DNB tjente 7,6 milliarder i tredje kvartal

Storbanken økte renteinntektene og leverte bedre enn analytikerne hadde ventet.

e24.no

 

[Aurora]

Med Næringsdep. som største aksjeeier i DNB, blir det som med alt annet staten har en finger i, - dyrest på alle tjeneter og leveranser, - og størst overskudd.
Om feks Posten sier enkelte at "Posten skal faen ikke gå med overskudd! - De skal gå med posten !! " - også statseide Posten som dyreste tjenesteleverandør...

Trådtittelen "Hvorfor maten i Norge skal være så billig" er vel både misvisende og villedende, -- muligens med hensikt, men det aller meste av mat er tildels betydelig dyrere i Norge enn i våre nærmeste naboland...

 

[weld77]

Galopperende matvarepriser er et rimelig internasjonalt fenomen, selv i land som ikke har Norgesgruppen, Rema eller Coop (men de har gjerne riktig nok sine egne store kjeder)

I UK er matvareprisene opp 15% ift for et år siden

UK inflation rises to 10.1% on back of soaring food prices | Inflation | The Guardian

Soaring prices for food and drink were the biggest driver behind the latest cost of living increase, with an annual rise of almost 15%, the fastest annual jump since April 1980, as the price of bread and cereals, meat, milk, cheese and eggs shot up.

 

[Aurora]

Nå var det egentig ikke dagens situasjon jeg refererte til, men slik det har vært i mange år før dette...
I følge Dagsrevyen i går, hadde vel UK en inflasjon på 10% bare siste måned...

 

[OMF]

I følge Dagsrevyen i går, hadde vel UK en inflasjon på 10% bare siste måned...

Dette er tall på årsbasis - altså om inflasjonene holder seg på samme nivå som i september - så stiger prisene 10% på et år - som da skulle gi en prisvekst på 0,83% i september.

 

[weld77]

Noen som er inne i grøten som kan kommentere dette

Nortura har 2.300 tonn kjøtt på lager, men vil likevel sette opp prisen for folk

Når du har 2.300 tonn storfekjøtt til overs, ville mange satt ned prisene. Men ikke bondesamvirket Nortura.

www.nettavisen.no

Bondesamvirket Nortura er nødt til å be bøndene om utsette slaktningen med to til fire uker fordi lagrene er smekkfulle av kjøtt, og etterspørselen er mye lavere enn normalt.

Likevel varsler man altså prisøkning.

Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag forklarer det slik: – Erfaringen er at reduserte priser i liten grad får effekt på markedet. Da det var for mye lam satte vi ned prisene uten at vi opplevde økt salg, sier hun til Nationen.

Nå fryser Nortura inn kjøtt for harde livet og nærmer seg maksimalgrensen på 2.500 tonn storfekjøtt. Forbrukerne synes kjøttet allerede er for dyrt, og slaktere og kjøttbutikker kvir seg for å bestille mer kjøtt fordi markedet er mettet med dagens priser.

– De som normalt kjøper hele slakt har redusert kjøpene enda mer. Vi merker nedgang i etterspørselen etter at det var klart at mange ikke ville bli omfattet av ordningen med strømstøtte for næringslivet, sier direktør i Nortura totalmarked, Ole Nikolai Skulberg til avisen.

...

Vanligvis er det forholdet mellom tilbud og etterspørsel som danner prisen i et marked, men slik er det ikke i landbrukssektoren. Lagrene er fulle, etterspørselen er lav, men Nortura planlegger nye prisøkninger.

Storfekjøtt skal opp ni kroner og femti øre per kg, lam skal opp ti kroner kiloen. Dette er en økning inn til butikkene, og totalt vil Nortura skru opp prisene med 14 prosent i år. Samtidig har engrossalget av både svinekjøtt, storfe og lam sunket de siste to årene, viser Norturas prognoser.

Norturas styreleder innrømmer at prisøkningene er dristige fordi man risikerer at forbrukerne ikke vil kjøpe kjøtt og egg til disse prisene.

– Hvis forbrukerne ikke lenger kjøper varene, så hjelper det ikke med god pris for bonden. Vi har strekt oss så langt vi tør, sier Trine Hasvang Vaag til Nationen. – Forbrukerne må ikke vende oss ryggen. Det er heftig fokus på pris, legger hun til.

 

[Aurora]

Helt riktig at det er heftig fokus på pris... om å skru opp til maks av hva kundene tåler... og litt til. Trådens tittel er enten ironisk eller nokså misvisende. Mulig hukommelsen er i ferd med å svikte, men jeg kan faktisk ikke komme på noe som egentlig er billigere i Norge enn utenbys... kan i alle fall ikke være mye.

 

[morbid]

Man er ganske langt unna hva kundene "tåler" det er nok ganske få land som bruker mindre av disponibel inntekt på mat enn nordmenn

 

[KjellR]

...det er nok ganske få land som bruker mindre av disponibel inntekt på mat enn nordmenn

Man må jo ha råd til strømregninga. - og en skvett bensin i ny og ne ...

 

[morbid]

Både bensin og strøm er dyrt for mellom og sør europeere som bruker betraktelig mer av penga sine på mat

 

[weld77]

Nå var det mest logikken med at overproduksjon blir fryst inn og ligger på snart smekkfulle lager samtidig som planen er å øke prisene ytterligere ut til forbruker jeg var interessert i. Med mindre man antar at konsumeter av kjøttprodukter ikke responderer på priser i det hele så vil en prisøkning bety ytterligere redusert etterspørsel.

Hva er mekanismen som gjør at Nortura ikke vil bli kvitt mest mulig av lagerbeholdningen sin i markedet men heller vil ha det liggende på ubestemt tid?

 

[oen]

Det er slik Nortuna tenker, kan det ikke selges i Norge for en høy pris blir det solgt i utlandet til gibortpris.
Hvem betaler dette?
Norske forbrukere.

 

[weld77]

Det er slik Nortuna tenker, kan det ikke selges i Norge for en høy pris blir det solgt i utlandet til gibortpris.

'

Jeg skjønner at det må være en viss økonomi i produsentleddet for at noen skal ville produsere i det hele, det er en slags forutsetning for å ha matproduksjon i en nasjon. I tillegg at det er en god del tidslag fra beslutningen om å avle frem et slaktedyr hos bonden til evnetuelt konsum hos sluttbruker faktisk skjer og mye kan endre seg på den tiden. Men hvorfor Nortura skal ønske å fryse ned og ha liggende på lager folgarna veta hvor lenge har jeg større problemer med å skjønne. De har en innkjøpspris som i stor grad (i sin helhet?) er gitt av avtaleverket og de må ta det volum som kommer. På andre siden har de en inntekt som er utpris til neste ledd ganger volum solgt. Er det slik at når volumet går ned delvis pga høyere priser så skal det kompenseres ved å ta enda høyere priser på et enda mindre volum for å opprettholde inntekten sin - altså at de mener at å agere slik er hva som er mest lønnsomt for de?

 

[2xJ]

Det er slik Nortuna tenker, kan det ikke selges i Norge for en høy pris blir det solgt i utlandet til gibortpris.
Hvem betaler dette?
Norske forbrukere.

Om jeg ikke tar feil, så får Nortura eksportstøtte - har selv kjøpt svinbillig Gilde produkter på harryhandel

 

[Aurora]

Jauda.. samme som med Jarlsbergosten som kosta halvparten i Sverige.... først produksjonssubsidier, og så eksportstøtte for å selge billigere i utlandet.

 

[weld77]

Jauda.. samme som med Jarlsbergosten som kosta halvparten i Sverige.... først produksjonssubsidier, og så eksportstøtte for å selge billigere i utlandet.

Den som selges i Sverige produseres vel i Irland?

 

[oen]

Irland, ja.

Kan kjøpes her også, smaker ok.

 

[Sluket]

Marginene til dagligvarekjedene er ikke så veldig høye, men volumet gjør at det blir betydelige summer av det. Det som en burde sett litt nøyere på er konsentrasjonen på distributør- og produsentleddene. Der er konkuransen virkelig dårlig.
Vis vedlegget 859473


Johan-Kr

Det er ihvertfall ikke noe dårlige marginer ute og går for Orkla... nesten 12,6 % brutto resultat er relativt høyt. Ganske så mange bransjer som steady ligger på 5-7%.... zum vergleich.

 

[Aurora]

Den som selges i Sverige produseres vel i Irland?

Ja, nå er det EU , men dette var også situasjonen før man flytta produksjonen ut av landet....

 

[Hardingfele]

Er nok et kjøtthue i excelavdelingen til Nortura som tar utgangspunkt i inflasjon og annen prisutvikling og beslutter at prisen skal opp, selv om lagrene er stappfulle og bøndene må utsette slakting.

Nortura er blitt for stort og har mistet evnen til å reagere på et marked. De teller kun volum og omsetter kun volum, ikke kvalitet.

 

[weld77]

Er nok et kjøtthue i excelavdelingen til Nortura som tar utgangspunkt i inflasjon og annen prisutvikling og beslutter at prisen skal opp, selv om lagrene er stappfulle og bøndene må utsette slakting.

Det er forsåvidt en mulig forklaring og noe i den retning var forsåvidt også min første tanke da jeg las saken. Logikken i å ha smekkfulle lagere grunnet redusert etterspørsel og så skulle øke prisen rimelig friskt ut til neste ledd er, la oss si "original". Det er eventuelt ikke helt uprolematisk å midlertidig sette prisen betydelig ned ut mot sluttkonsumenter helller, man kan f.eks se for seg at dersom det i et tidsrom dumpes ut store mengder kjøtt for å bli kvitt lagerbeholdningen så danner det seg etter hvert en ny forestilling om hva slike produkter skal koste og da sliter man fort når situasjonen er normal og prisen skal normaliseres også.

 

[Dr Dong]

da er det bare å doble det hele, så får vi preparert prisforventningene.

 

[Odd J]

Det er normalt med innfrysing etter 1. oktober, det slaktes langt mer enn det markedet tar unna fortløpende på denne tiden av året. At det fryses inn mer i år enn normalt skyldes flere ting: det har vært et dårlig fôrår i deler av landet så besetningene trimmes ned til et minimum da det ikke lønner seg å ha fôringsdyr stående på innkjøpt, langreist grovfôr. Videre er det nedgang i markedsvolumet på både melk og kjøtt nå når pandemien er over. Noe skyldes endret forbruksmønster, det meste kommer av at svenskehandelen har tatt seg opp til gamle høyder. Det kjøpes også mindre rødt kjøtt fordi det har blitt dyrt, kjedene skviser nå det de kan for å få sin del av kaka. Og det kommer mer derfra.

På grasrotplan er det store problemer med å få tatt ut kostnadsøkningen næringa opplever. Det som lanseres av politikerne som full kostnadskompensasjon (kunstgjødsel/kraftfôr etc) er selvfølgelig ikke det. Slakterier og meierier rekker ikke å ta ut noe særlig i markedet da kjedene har kommet dem i forkjøpet, så og si. Det er for tiden stort fokus på den dårlige økonomien i dagens intensive landbruk i landbrukspressen. De som kommer særdeles dårlig ut er bønder som har satset stort og ‘tatt samfunnsoppdraget’ der knekkes nå økonomien av renteøkninger og dyrere innsatsfaktorer. Folk tømmer fjøsene og leier ut til vinterlagring av bobiler og båter. Det gir bedre avkastning pr kvadratmeter fjøs enn å drive med matproduksjon. Så vi skal nok få redusert kjøttlagrene til et behagelig nivå ethvert.

Samtidig et helt annet sted: https://www.nidaros.no/okte-formuen...ar-dette-er-trondheims-rikeste/s/5-113-364715

Alt henger sammen med alt, kan man si. Ganske kjedelige saker, det er mye enklere å forklare alt med ideologi og idioti.