TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Hvor gikk det galt egentlig?
Lettere inspirert av tekstene og besøkene av en viss Rolf Inge skjønner jeg at her må det forklares ting og det litt brennkvikt.
"Bøttekott gone mad" mitt hifinirvana, hvordan skjedde det?
De som liker lange versjoner kan lese til øyet blir vått med 100 siders forklaring ++ i http://www.hifisentralen.no/forumet...ten-pa-det-perfekte-lytterom.html#post1122113 .
Hifitilnærmingen min er som de fleste andres, dypt integrert i musikkinteressen. Min tilnærming til musikk kan nok best beskrives som akademisk og nerdete først og fremst, men så får vi håpe at lidenskapelig også følger med automatisk?
Når jeg spoler gjennom livet etter de største musikkopplevelsene finner jeg de største musikkopplevelsene fra øvinger eller studioinnspillinger jeg selv har vært på eller situasjoner der jeg har stått tett på når andre har spilt. Konserter er store opplevelser de og, men oftest handler de om andre ting enn musikken alene.
Øvingslyd er ofte usminket, rett på og energisk.
Det finnes så mange fasinerende dyktige musikere der ute, men det er ikke lett å høre hvor dyktige de er før du står tett på dem er min erfaring. Luft og avstand slører fort til kvalitetsforskjellene. Nerdete som jeg er handler derfor hifien først og fremst om ønsket om å kunne lære og oppleve disse musikerene fra plater når jeg selv ønsker det for å kunne integrere det i min egen musikk. Live musikk har jeg så mye av ellers i livet at jeg ikke trenger et stereoanlegg for å fylle den kvoten og nyte musikk gjør jeg nærmest like godt gjennom høyttaleren på I-paden som jeg gjør på et skikkelig stereoanlegg.
Jeg må bare innrømme at jeg trodde at jeg ville komme dit at jeg teleporterte meg inn i studioene og opptakslokalene på platene mine den dagen jeg kjøpte Responshøyttalerene. Hifibransjen liker å reklamere for at deres produkter bare gjengir det som er på plata. Jo bedre komponenter jo nærmere kilden kommer du liksom..
Mens jeg studerte i Danmark hadde jeg en stor stue hvor høyttalerene stod helt fritt og brukte madrasser på førsterefleksjonspunktene på sideveggene. Det låt magisk på en del musikk på høyt volum og jeg savnet lite de årene selv om kildetroheten var så som så.
Vår første leilighet i Oslo ble kjøpt med tanke på hifi.
Strategien feilet totalt. Her var det betongvegger rund baut. Mange klagde på booming ved vanlig tale ved spisebordet.
Her var det så lytt at nye forsterkere ble handlet inn for å kunne beherske lave volum bedre enn den lille integrete Krellen jeg hadde hatt til da.
Jeg endte opp med usymetrisk høyttalerplassering og sett i ettertid var dette totalt sett den dårligste lyden jeg har hatt. Det låt friskt og med masse trøkk.
Hifihobbyen hadde for alvor slått rot og det ble prøvd vanvittig mange hifiprodukter, akustikkprodukter og forskjellig plasseringer i denne leiligheten. Høydepunktet var da Bryston 28B SST var på besøk. 1000 watt monoblokker gjorde utrolig mye for lyden i den leiligheten. Selv om Bryston fjernet et filter eller to mot kildetro gjengivelse opplevdes det likevel langt unna slik jeg visste at samme musikk lød i studio.
Løsningen ble å kjøpe en annen leilighet..
Fortsettes..
Lettere inspirert av tekstene og besøkene av en viss Rolf Inge skjønner jeg at her må det forklares ting og det litt brennkvikt.
"Bøttekott gone mad" mitt hifinirvana, hvordan skjedde det?
De som liker lange versjoner kan lese til øyet blir vått med 100 siders forklaring ++ i http://www.hifisentralen.no/forumet...ten-pa-det-perfekte-lytterom.html#post1122113 .
Hifitilnærmingen min er som de fleste andres, dypt integrert i musikkinteressen. Min tilnærming til musikk kan nok best beskrives som akademisk og nerdete først og fremst, men så får vi håpe at lidenskapelig også følger med automatisk?
Når jeg spoler gjennom livet etter de største musikkopplevelsene finner jeg de største musikkopplevelsene fra øvinger eller studioinnspillinger jeg selv har vært på eller situasjoner der jeg har stått tett på når andre har spilt. Konserter er store opplevelser de og, men oftest handler de om andre ting enn musikken alene.
Øvingslyd er ofte usminket, rett på og energisk.
Det finnes så mange fasinerende dyktige musikere der ute, men det er ikke lett å høre hvor dyktige de er før du står tett på dem er min erfaring. Luft og avstand slører fort til kvalitetsforskjellene. Nerdete som jeg er handler derfor hifien først og fremst om ønsket om å kunne lære og oppleve disse musikerene fra plater når jeg selv ønsker det for å kunne integrere det i min egen musikk. Live musikk har jeg så mye av ellers i livet at jeg ikke trenger et stereoanlegg for å fylle den kvoten og nyte musikk gjør jeg nærmest like godt gjennom høyttaleren på I-paden som jeg gjør på et skikkelig stereoanlegg.
Jeg må bare innrømme at jeg trodde at jeg ville komme dit at jeg teleporterte meg inn i studioene og opptakslokalene på platene mine den dagen jeg kjøpte Responshøyttalerene. Hifibransjen liker å reklamere for at deres produkter bare gjengir det som er på plata. Jo bedre komponenter jo nærmere kilden kommer du liksom..
Mens jeg studerte i Danmark hadde jeg en stor stue hvor høyttalerene stod helt fritt og brukte madrasser på førsterefleksjonspunktene på sideveggene. Det låt magisk på en del musikk på høyt volum og jeg savnet lite de årene selv om kildetroheten var så som så.
Vår første leilighet i Oslo ble kjøpt med tanke på hifi.
Strategien feilet totalt. Her var det betongvegger rund baut. Mange klagde på booming ved vanlig tale ved spisebordet.
Her var det så lytt at nye forsterkere ble handlet inn for å kunne beherske lave volum bedre enn den lille integrete Krellen jeg hadde hatt til da.
Jeg endte opp med usymetrisk høyttalerplassering og sett i ettertid var dette totalt sett den dårligste lyden jeg har hatt. Det låt friskt og med masse trøkk.
Hifihobbyen hadde for alvor slått rot og det ble prøvd vanvittig mange hifiprodukter, akustikkprodukter og forskjellig plasseringer i denne leiligheten. Høydepunktet var da Bryston 28B SST var på besøk. 1000 watt monoblokker gjorde utrolig mye for lyden i den leiligheten. Selv om Bryston fjernet et filter eller to mot kildetro gjengivelse opplevdes det likevel langt unna slik jeg visste at samme musikk lød i studio.
Løsningen ble å kjøpe en annen leilighet..
Fortsettes..
Sist redigert: