Bergen helg # 1 - Mojo Weekend Hulen oktober 2013
Jess jess, en feiende flott helg unnagjort. Store deler av helgen tilbragt på Hulen. Grovt regnet 10 konserter fordelt på to kvelder, ispedd mye flott platesveiving fra gode dj's. Mye vgode konserter, ingen dårlige eller kjedelig, og en fin blanding av norske og utenlandskse artister.
Storfint besøk fra tiggerstaden også. Eros og tremor var forvillet seg over til vestlandets hovedstad for anledningen, riktig så trevlig. Og betryggende å konstantere at Gutterball-smeller kan inntreffe i Bergen også
Verken tid, ork eller bilder nok til å gå gjennom alle konserter, men nevner noen ting.
Fredagens høydepunkt for undertegnede var trolig
Daddy long legs, som hadde tatt turen helt fra U.S. of A. for å røske liv og
preache the blues i skrottene til hulefolket. Frenetisk bluespunk, tut og kjør og bra stemning. Mulig at en bassist kunne gjort litt for dynamikken, men dette var jo ekte vare skjært til beinet.
Stas å se lokale helter i
The better men than you også, med et sceneshow og en frontmann som ikkje sto tilbake for noe som helst av det andre som ble levert denne helgen
Altid hyggelig for publikum å overvære konserter når de på scena gir jernet og speller som om de
virkelig mener det!
Graham Day and the forefathers avsluttet kvelden. Svingte bra, men her begynte det å røyne på for undertegnede - og kampen mot Jon Blund og tanken på en strabasiøs hemtur begynte å gjøre seg gjeldende. Tror det røynet på for flere her, var vel den konserten med færrest folk under hele evenementet. Merkelig nok.
Lørdagen var det ned til byen på dagtid for å plukke opp tremor, som skulle få en smak av livet på landet før konserter - på godt og vondt. Trolig ble det mest vondt, med en drosjesjåfør som klarte å kjøre seg vil da han skulle komme og frakte oss til Hulen.
Nobel Bobel, eller noe sånt, hadde vorspiel lørdagen. Her var det full fres fra 18 tida av, kanskje før for alt eg vet, men i alle høve ankom tremor og undertegnede denne lille kafé'n på hjørnet for et forrykende one man band med sjølvasten Zorro, eller
Leadfoot Tea om man vil. Svingte rimelig bra, og en perfekt warm up til kveldens konserter. Her hooket man forøvrig opp igjen med Eros og hans kumpaner.
Artige ting lørdagen også;
The Cavebones hadde underholdningsverdi i øvre sjikt de også, og var et syn for guder på scena
Ingen hemmelighet at disse spiller flinkis progrock med tunge elementer av frijazz nei. NOT! Nei, her var det så få akkorder, og så enkle rytmer som mulig som gjaldt. Primitiv rock&roll kan fremstå riktig så sofistikert bare det presenteres på riktige måten - det gjorde The Cavebones til gangs!
Så var det duket for det som det kanskje knytte seg mest forventninger til;
Reverend Beatman som "
came all the way from Bern, Switzerland". Og jau! Dette var rett og slett fenomenalt. Lett eksentrisk type, på grensen til det smågale, men med intensitet, energi og en in-your-face attitude som bergtok hele Hulen. Et vekkelsesmøte fra pastoren. Snurrige tekster, artige historier og mye grovkornet humor. Gode ting! Helgas høgdare for min del
Sist, men ikke minst, avsluttet
The Wildebeests det hele. Smått legendariske folk fra UK garagerock scena de siste 250 år. Har ingen detaljkunnskaper her, men Eros kan nok både navn og diskografier i søvne. Her var det en god del kødd med lyden dessverre, i tillegg var det kødd med batteriet på telefonen til undertegnede, som fikk bein å gå på tidligere på kvelden da man fant ut at det var mulig med wifi på Hulen, og plustelig ble det travelt på discogs for min del.
Så var det på tide å komme seg hemover atter en gang. Første gang eg har vært på "livet" etter vi flyttet til Gokk, og det merkes at logistikken er småkjip. Taxier og greier må til for å komme seg hem innen rimelighetens grenser ka klokkeslett angår, og i det hele tatt noe tiltak. Men men, når søndagen møtte oss med tilnørmet fint vær, og det var kun 20 min for å komme seg til Nubbevatnet og piknikk med kidsa er det på en måte verdt det.
Ellers, klapp på egen skulder for å ha unngått Gutter-smell type 3 denne gangen - det faktum at man vet at kidsa venter heme neste "dag" kl 0600 eller thereabouts hjelper en god del på sjøldisiplinen.
Ellers tremor; ser det lå igjen tre 7" og en skjorte i skulderbagen min her - du måkke handle så jævli at du mister totalt oversikten
Alt i alt, ei trevlig helg med trevlige folk - og stas å få hilst på nye folk
