|
I ståvo åt Townes
- Trådstarter Townes
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
fra å være hifi-så-Zandten til å være Mad Man-Townes. Gammalt møbel er lang coolere enn hjemmesløyd med slikt hifimerke festet på
å høre på en sjenk er ganske imponerende, må være bergenser for slikt vel? Men å sjenke for og høre, noe trøndersk over det hele.Eg gleder meg til å høre sjenken din og drikke noen øl ved en anledning!
Så må jo du snart sulle deg en tur til fjoddefjord og høre den nye ikea plate hylle/stereobenken benken min
Bergensere er generelt ganske imponerende. Eneste problemet er at de er litt for beskjedne av seg.
å høre på en sjenk er ganske imponerende, må være bergenser for slikt vel? Men å sjenke for og høre, noe trøndersk over det hele.Eg gleder meg til å høre sjenken din og drikke noen øl ved en anledning!
Så må jo du snart sulle deg en tur til fjoddefjord og høre den nye ikea plate hylle/stereobenken benken min
husker det fra de 6 mnd jeg bodde mellom de syv høydedrag. Som en frisk pust, en bergenser på ca 100 innflyttere, o - takk - o - gud, en beskjeden sjeldenhet.
19 down, 982 to go
# 19 - Ella Fitzgerald - Sings the Gershwin song book (1959)
Denne er en utfordring, på flere plan. Mest fordi boka har tatt utgangspunkt i en omfattende 4-cdbox fra 1998, med godt over 3 timers spelletid.
Litt diffust derfor ka som er "riktig" utgivelse, men tittel og årstall stemmer overens med denne, så da får det være gjeldende.
Og hva er så dette? Joda, mer damefjazz med Bambi on ice arrangementer. Begynner å nå dosen av dette nå, og glad eg nærmer meg 60 tallet. Dette treffer meg ikkje, uansett kor bra det enn er sånn "objektivt". Klarer ikkje komme på mange anledninger eg kan rettferdiggjøre å sitte på dette, egentlig. Det må være om mormor kommer på besøk, og hun vil ha noe musikk til portvinen sin.
Dette kjeder meg bare, til tross for at det vel skal være top notch underholdningsmusikk. Klarer ikkje si allverdens fornuftig utover at Ella synger overbevisende, med en stoisk ro, men alle disse frenetiske arrangementene funker ikkje for meg her - vet bare ikkje korfor.
Verdt å høre før man skal 6 fot under? Tjah. Det finnes jo verre ting å lytte til, men det finnes definitivt 1001 skiver som er bedre enn dette.
CEVBOF triller 4/9
20 down, 981 to go
# 20 - Ray Charles - The genius of Ray Charles
Phew. Var noen tøffe tak der, men nå er man over i mer kjent (og kjært) farvann. Ray Charles har vært en favoritt i en årrekke, og denne føyer seg inn i en rekke av veldreide utgivelser fra den kanten.
Strøken blanding av r&b/soul/blues/jazz og gospel - opp i gryta med hele sulamitten. For så vidt storband-jazzvibber her også, men dette svinger jo som bare rakkern, som i åpninga Let the good times roll., På toppen av det hele synger jo Ray fletta av Gud og hvermansen; vannvittig intensitet og nærver på stemmen. Feita dynamikk er det også, bra trøkk i disse blåserne - en helt annen snert enn på de foregående skivene ut.
Charles, med sin blanding av det aller meste, var jo nokså banebrytende dengang, og med arrangementer av Quincy Jones, og backet av kremfolk som ellers spilte med Count Basie og Duke Ellington, kokte geniet i hop en svingende affære med denne 1959 utgivelsen.
B-sida er noe mer nedtonet, og de tidvis heseblesende blåserne tones noe ned - det er for så vidt noe eg foretrekker, da det kan bli i overkant mye tut og kjør. Stemmen kommer tydeligere fram på de roligere tinga, og det er mer fokus på melodi og formidling; versjonen av Just for a thrill sitter jo rimelig greit. En annen favoritt på b-sida er Don't let the sun catch you cryin. Musikk for sene kvelder.
Ray Charles spilles relativt ofte i heimen, ingen grunn til å la være med det, og dette er verdt å låne begge øra til før du skal under torven.
CEVBOF triller 7/9
Æsj, sadisten i meg liker det best når du får erkefjazz å slite med.
Men er du en selvpiner, noe alt tyder på at du er, er godplater kanskje verst? Tror vi må legge inn en schizo også, for å få regnestykket til å gå opp.
Bare 1000 støkker igjen (tilnærmet).
21 down, 980 to go
# 21 - Miles Davis - Kind of blue (1959)
Tidenes mestselgende jazzalbum? Meget mulig, meget mulig. Fortjent? Tjah - kanskje det? I dunno, hakke snøring på jazz, har kun av/på knapp der. Kind of blue går under "på" knappen. Liker dette, liker det veldig godt. 1959 er vel for jazzen det 1966 er for garage-pawnken, 1977 er for punken, og 1991 er for grungen. Et ikkje helt ubetylig år altså.
Faktisk, dette var første fjazzplata i samlinga mi også (trur eg), og ble spilt mye da eg åpnet fjazz-døra. Liker den laidbacke, småsløye groovy feelen på Kind of blue. Det er noe uanstrengt og koolt over hele fjøla her. Det glir ned som smør, fra åpningslåta So what til closeren Flamenco sketches. Heftig gjeng som plunkrer på skiva er det også; Cannonball Adderley, Bill Evans, Paul Chambers og John Coltrane for å nevne noen. Alle giganter på jazz-himmelen- Hele greia flyter sømløst og fint avgårde - disse folka har skjønt greia si, uten tvil.
Umulig for meg å komme med noen velbegrunnede argumenter for og mot her, som sagt det er av og på når det kommer til meg og fjazz - uten noen form for kompetanse innen sjangern. I mine ører er Kind of blue ei ypperlig skive, en klassiker, et mesterverk og et tidløst dokument. Kunne vurdert full pott, men det er tross alt fjazz-skiver eg liker enda mer. Uansett, Kind of blue hører heme i boka.
CEVBOF triller 8/9
22 down, 979 to go
# 22 - Marty Robbins - Gunfighter ballads and trail songs (1959)
Joda joa. Dette skulle jo vært min tekopp, eller hur? Cowboysanger så det holder. Historier fra det ville vesten. Leirbål - bønner og flesk i gryta, prærieulver, kaktuser og goldne solnedganger.
Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeen.... En plass går vel grensen for Townes også. Misforstå meg rett, det er helt okei dette, ganske bra til tider, men det blir bare litt for mye, og litt for vanskelig å identifsere seg med historier om tapte kommandosoldater etc. etc. En del trad låter, en del covere, og et lite knippe låter Marty Robbins førte i pennen sjøl. Kanskje noe overraskende er det låtene han snekrer sjøl som funker aller best. Åpningslåta Big Iron funker som ei kule, får litt assosiasjoner til Johnny Horton, og det er jo bra. El Paso er vel kanskje mest kjente låta, og den står som ei lita påle den. Good shait...
Ellers er det låter med en slik narrativ karakter man ser for seg hadde passet Johnny Cash som hånd i hanske, som They're hanging me tonight. Litt flashback til killer-låta the long black veil, udødeliggjort av Cash på At Folsom Prison.
Et par av låtene blir for... øhm... country? Litt sånn elvepadling med Davy Crockett, og der må eg legge inn årene. For alle andre er det ok å ha hørt denne før årene legges inn for godt.
CEVBOF triller 6/9
23 down, 978 to go
# 23 - Dave Brubeck Quartet - Time out (1959)
Joda, da var det jazz igjen - og fortsatt innafor, "på"knappen er på altså. Take five er vel noe av det mest kjende innen hele fjazzen, mer takket være den slentrende altsaksen til Paul Desmond enn headlinenre for ensemblet. Det er da komplett umulig å mislike den låta? Vel, kritikerne klarte det tydeligvis. Brubeck ble vel ansett som en lettvekter og for tilgjengelig fyr blant connoisseurene, men det funker for meg.
Behagelig plate, helt fra Blue Rondo a la turk starter ballet, en låt eg forøvrig syns harmonerer lite med å være en lettvekter og "kommers" som kritikerne ville ha det til. Strange meadow er en behagelig ballade, muligens litt "enkel", men samma det - etterpå kommer jo Take five. Måten Paul Desmond kommer smygende inn med saksen sin er omtrent verdt full pott aleine. Elegante greier. Er det bossanova takt forresten? I dunno, men beina går. Digger dette.
Resten av plata når jo ikkje helt opp til Take five, det skulle bare mangle, men det er ikke daffe greier dette - det er bra skjit over hele fjøla. Kanskje ikkje den mest utfordrende jazzplata, og heller ikkje den med størst belønning, men av og til er det jo helt greit med noe som glir rett ned. Time out, og i alle fall Take Five, skal du høre før det er av med lyset.
CEVBOF triller 7/9
24 down, 977 to go
# 24 - Joan Baez - Joan Baez (1960)
Ait! En milepæl nådd - nytt tiår
En kvinne og hennes gitar. Tradlåter for det aller meste, levert med inderlighet fra dengang 19 år gamle Joan Baez. Bra shait dette her. Uungåelig å dra fram the Bobster, og se på Baez som hans kvinnelige ekvivalent.
Syns for så vidt ikkje versjonen av House of the rising sun er noe å hoppe i taket over, foretrekker Frijid Pink sin All my trails er jo en uhorvelig flott låt, som eg for så vidt ble kjent med via Nick Drake først (Er på den Tanworth in Arden saken, me eller mindre offisiell utgivelse). Ellers holder det meste av låter høy kvalitet, men ikkje alt fanger og engasjerer meg like mye.
Men dama synger jo knall da, og gitarklimpringa er ikkje tapt bak ei dør det heller. I det hele er det lite å sette fingeren på når alt kommer til alt, og som en folk-skive fra sin tid står den som ei påle. Strengt tatt, det er jo tidløst dette, så konklusjonen er vel at det er en liten bauta dette. Forsvarer vel sida den er viet i boka.
CEVBOF triller 7/9
Gratulerer med nytt møbel og pleiet platesnurre.
Ble litt opphengt....i den lampa der. Mine foreldre har fem slike hengende i halltrappa i mitt barndomshjem. De lyser opp nedover tre etasjer.
God bedring
@emotikon
Takker! Fornøyd med både nytt møbel og pleie av platesnurre. Er overrasket over at en så liten justering av pu utgjorde såpass mye Og med ny sjenk ble lyden enda bedre. Det er eg overbevist om. Mer fredelig å hvile øynene på et ordentilig møbel... Lampa er fin den, et av flere finn.no kupp fra en lokal pusher
@Eviledorf
Mjo, når man beveger seg inn på 60 tallet er det jo ikkje utenkelig at det kommer ei og anna hørbar plate
25 down, 976 to go
# 25 - Elvis Presley - Elvis is back! (1960)
Kor blir det av Johnny Burnette trio og Ronnie Self? Hæh? Eg bare spør!
Men joda, Elvis er jo kongen da, for veldig veldig mange i alle fall. Og for all del, han kunne virkelig sine saker, enten det være seg rock&roll, pop-ballader, country eller blues - stålkontroll på det meste.
Elvis is back! regnes som noe av det fetere i diskografien hans, og joda - det er jo bra dette. Versjonen av Fever er kul så det holder, sjøl om eg vel poengterte nylig at Little Willie John står mye høyere i kurs her i gården. Dirty, dirty feeling er en annen favoritt - her er det mer snert i Presley enn hva man er vant med, og det er frekkere spilt også. En høgdare dette. Such a night er ei kremlåt også, som mest av alt minner meg på den aldeles kostelige 3000 miles to Graceland med Kevin Costner og Kurt Russell (en bortimot perfekt dagen-derpå-en-søndag-eftan-med-masse-chips-og-glasscola-til-film).
Styrken til Elvis is back! er at den faktisk er ganske så variert i det musikalske uttrykket, det gjør den slitesterk, sjøl om noen av de roligste låtene ikkje engajserer meg helt. Foretrekker 50 tallet når det er bånn hyling, og sånn er det med den saken. Og når det gjelder Elvis'n sjøl, så digger eg ham aller mest 9 år senere enn denne utgivelsen, samt når han var direkte feit og gikk i temmelig sløye kvite dresser med sleng i - blir kanskje derfor litt urettferdig at han måles mot sine senere bragder. Men igjen, du tar nok ikjke skade av å høre denne før det er takk og farvel.
CEVBOF triller 6/9Sist redigert:
Håpløs tråd å komme seg igjennom, Townes. Må hele tiden stoppe opp, fyre opp Wimp og deretter trykke 'order' på Amazon-fliken min. Har i alle fall kommet meg til juli 2012 nå. En vakker dag er jeg i nåtid. Keep it up
Nope.
Såvidt eg vet finnes den ikkje på vinyl (foreløpig). Men kommer den, skal den handles på flekken.
Forsmak på ferie
Jau jau,
Det er travle dager, og "drittprosjektet" halter litt for tida, må se om eg kommer i gang igjen. Er jo sommer og sol stort sett, og mindre tid til muzak sånn generelt sett.
Nærmer seg ferie, knappe to uker igjen. Hadde en finfin tur til Odda, av alle verdens plasser, i helga. Besøkte vennepar. Mye god mat, god drikke, litt foppball på TV og en tur til verdens døveste fornøyelsespark; Mikkelparken, søndag. Kidsa liker det i det minste.
Lørdagen var vi en liten tur oppi lia, og befarte de høyst lokale turistattraksjoner; kuldeholer.
Fascinerende greier. Er noe brevatn som renner under svære steiner, kalde understrømmer, i fjellformasjonen, og disse holene lager et kuldegufs som var ganske...eh...kaldt. Det var vel rundt 20 grader i luften, men rundt disse steinene var det sikkert bare rundt grader. Snodige greier.
Drolten derimot, lot seg ikkje verken fascinere eller affisere av dette fenomenet og virket heller å kontemplere over kordan han kunne ta herredømmet over Odda by.
One day all this will be mine......
Ellers, vertskapet bor gunstig til mtp. dyrking av bær og frukter og jaggu var det omtrent ikkje spiseklare rips i en arms avstand fra terrasen
Litt småsure var de. Omtrent som meg.
Vel vel, greit å komme seg ut av byn for ei helg. Tydelig at helga tok på for drolten, som knallet sånn i 1830 tida i bilen heim igjen, og måtte hales ut av senga kl 0915 neste morning, for å rekke bhg Tøffe tak...
Men nå må eg vel se å få spelt noe Miriam Makeba...Sist redigert:
26 down, 975 to go
# 26 Miriam Makeba - Miriam Makeba (1960)
Ble en liten stopp i prosjektet ja - vært litt hektisk av mange grunner. Må prøve å holde det sånn nogenlunde i gang for min egen del - ellers koker det ut i kål. Og må gjennomføre dette, siden neste prosjekt er mer lystbetont
Sør-afrikanske rytmer, litt jazz, litt sånn calypso og sånt. Trekkplasteret for oss vestlige lå kanskje i stemme-teknikken ("klikk-lyden", eller xhosa som det visstnok heter).
Skjønner ikkje bæret av ka hun synger om, men det er faktisk mulig å like dette. Får jo veldig mye "in the jungle the mighty jungle" vibber her, koringa er som sakset ut fra en Disney make av Tarzan e.l., men det fungerer på et vis. Mbube er da vitterlig samme låta som den wimoweh til the weavers, evt da The tokens og the lion sleeps tonight? The click song er jo så absolutt hørbart, kan faktisk finne på å lytte til den rett som det er.
Klart, det blir litt i overkant mye, og mange av låtene går meg litt hus forbi, uten at eg kan si det er direkte dårlig på noen som helst måte.
Ellers, et par låter med engelsk tekster, bl.a. en versjon av The house of the rising sun. Greit nok det, ganske inderlig framført, men det er ikkje akkurat Frijid Pink
CEVBOF triller 5/9
Litt nerding...
Jeje, ka er vel bedre enn å starte ferien med litt nerding?
Coverne Apollon selger er sånn passe. Men med litt egeninnsats blir resultatet faktisk til å leve med. Uaktuelt å betale dyre dommer (7 kr,-/stk) for å få de stive coverne, så det kjøres på med billigvarianten.
Det ser ikkje nødvendigvis så bra ut, og det er tidvis vanskelig å lese ryggene.
Sånn kan det eksempelvis se ut.
Men bare man får ånda over seg, så blir alt så meget bedre.
Fram med skjærbrett, flere faktisk, og en sylskarp kniv. Litt drikke hjelper på motivasjonen. Noe billigøl brodern hadde med fra Danmakr. Tyskt øl, smakte fortreffelig, i samme gata som Weihenstephaner på polet, som nok koster 2-3x det denne kostet.
Noen cm fjernes her og der.
Og vips, så er ryggene lesbare. Bortsett fra at både eg og kamera var ute av fokus da knipset fant sted.
Jeje. Digg med ferie. Aiaiai, skal bli deilig å kunne få malt hus, ryddet boder, prøve å få hagen til å leve/gro osv. osv.
Nuvel. Over til musikken igjen
Skarpe kniver og øl og noen cm her og der...., pass på fingrene dine du.
så du har alle Teenage Shutdown du Townes? Jeg spiller faktisk vol 6 i skrivende stund.. (men jeg har ingen av de på vinyl)
Jau, har faktisk de 15 der. Kjøpt på Kippers i hine hårde dager. La igjen det meste av studielånet i den sjappa de første årene eg studerte.
Gikk jo rykter en stund om at det skulle komme hele 15 volumest til! Men tror det bare var fjas, Eros vet garantert mye mer om dette enn meg - han var jo først ute med å annonsere at det omsider dukker opp mer i back from the grave serien også, hele tre volumes på rappen. De kommer i oktober visstnok
Og BFTG er funnet fram for kvelden også
Jeg konverterer sakte men sikkert til Zomby-metoden, med åpningen i plasten oppover, og vinylen i polylined innercover ved siden av pappcoveret (på baksiden) inne i plasten. Da er ryggene lesbare, og plasten sklir ikke av. Tar litt mer plass i hylla, men pyttsann.
Dazed har skjønt det, "the zomby-way", hva Townes bedriver med skarp kniv i hånd og øl innabords, who knows.
apropos 15 nye shutdowns, don´t think so. Var vel bare at de ble reutgitt med nye farger på coverene for få år siden. Ikke for det, verden trenger flere Teenage Shutdowns, mer enn gjerne for meg som selvsagt er i ypperste eufori over BFTG 9-10-11
Blir jo enda mer lesbare om ryggen er åpen da...
Ikkje sklir plasten av heller. Og ikkje tar det opp unødig plass.
Når det gjelder ts, så kom de jo ut med litt mer grelle farger litt seinere ja, men det var en god stund før det skjedde at eg hørte noe snakk om ytterligere 15 volumes.
ser jo du har kappa langden på plasten, men med mine briller leser jeg ryggen godt nok med polylined kant ut, og åpning oppover.
Skifter ut covrene sakte men sikkert etterhvert som plater med PVC blir spilt, alt nytt får selvsagt softies rundt seg med en gang de er døpt og innlemmet i familien.
Får ta det i øyesyn og bruk, neste gang du er i tiggerstaden. United er ikke noe å følge i temaet her.....
Hah, bare fem minutter her hos meg, der man kan kjæle med papp og lukte vinyl, blir nok til at det blir plastbål når han kommer hjem til Bæægen igjen. Hvis han da ikke har fetisj for latex-sex, det fins vel sånne raringer der borte også.
å konservere fordums svett vinyl og ødipuslagret lukt i plastikk, beholde vinylens iboende kvaliteter, inkludert luktene av fordums "storhet", hva er problemet? Å forklare normal aktivitet med normal aktivitet, hvor er argumentet?
Argumenter? Skal du ha argumenter også nå da? Er du politiker?
Næhh, ikke mye rock and roll det. Det dreier seg om å leve nå, i nuet, om følelser, om musikken. Ikke museumsbestyrelser, og troen på byråkrater og et religiøst, fanatisk og autoritært musikkpoliti som ser Satan overalt og slår hardt ned på (brenner gjerne) annerledestenkende. Faen, skitt, der kom det argumenter.
Så bare bruk plasten deres dere. Jeg blir ikke irritert det aller minste fnugg.
rawk ja, har hørt om det, eller rockeboll som kidsa mine bruker å si. Pappa, nå må du spille rockeboll. Og så får jeg Ronnie James Dio´s djeveltegn som svar, og så blir det rock da vøtt. Plastikk eller ikke.
Ikke verst, det er nå en begynnelse, i hvert fall. Kanskje er det håp.
Er sikkert mange tekster i rawken som handler om plastomslag.
dust
haha
beklager drittslenging og amper stemning i tråden din townes, løkkahipstere må tåle å bli pirka på podagraen. :-*
"Det handler først og fremst om musikken" sier dere og poster lange avhandlinger og diskusjoner om futteral og hvordan man skal ta saker og ting inn og ut av futteralet og vasking og whatnot...
the Sheffield track/drum record er mer rocka enn dere -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…