Da har jeg lest gjennom tråden. Tusen takk for mange fine innlegg både om refleksjoner, opplevelser og fine bilder!
Hi-Fi litteratur på sitt beste synes jeg viser det gode liv og er inspirerendeSynd å lese at du måtte gi deg med pianospillingen.
Ser også at du er glad i Mahler. Tror det gir noen føringer i prioriteringene av anlegg som plasserer deg i en eksklusiv gruppe her på HFS. PS: Jeg har også en tendens til å spille Bernsteins innspillinger av symf 2 og 3 hvis jeg skal teste ut et anlegg
Vil først å fremst si tusen takk for en veldig hyggelig og motiverende tilbakemelding @TrompeteN! Og takk for at du tok deg tid til å lese.
Mahler er egentlig ganske så nytt for meg, for bare noen år siden var jeg ikke kjent med noe av det. For 2 år siden en varm sommerdag hadde jeg besøk av en hyggelig medlem fra HFS som ikke er så aktiv her lenger. Vi satt og hørte igjennom hele Mahler 2 med Haitink og Concertgebouw, jeg satt på sofaen og han i sweetspot. Det er en lang symfoni, og selvom jeg ikke satt i lyttestolen den gangen hadde jeg en av de beste lytteopplevelsene jeg hatt foran et anlegg. Vi begge ble både rørt og fasinert av både opptaket og dybden vi nå har snakket om her i det siste.
Første gang jeg hørte Mahler 2 satt jeg en solig vårdag på Torshovparken i 2021 og lyttet gjennom symfonien, den gangen med Abbado og Wiener.
En sterk opplevelse av å sitte ute med vinden og solen som forsterkende element til musikken. Stort takk for tips om Mahler 5 med Solti!
Bare for noen uker siden var jeg på den lokale bruktsjappa og fant denne til 15kr som jeg ikke har fått spillt enda, så det var nog ment at jeg skal gjøre det nå .
Vil først å fremst si tusen takk for en veldig hyggelig og motiverende tilbakemelding @TrompeteN! Og takk for at du tok deg tid til å lese.
Mahler er egentlig ganske så nytt for meg, for bare noen år siden var jeg ikke kjent med noe av det. For 2 år siden en varm sommerdag hadde jeg besøk av en hyggelig medlem fra HFS som ikke er så aktiv her lenger. Vi satt og hørte igjennom hele Mahler 2 med Haitink og Concertgebouw, jeg satt på sofaen og han i sweetspot. Det er en lang symfoni, og selvom jeg ikke satt i lyttestolen den gangen hadde jeg en av de beste lytteopplevelsene jeg hatt foran et anlegg. Vi begge ble både rørt og fasinert av både opptaket og dybden vi nå har snakket om her i det siste.
Første gang jeg hørte Mahler 2 satt jeg en solig vårdag på Torshovparken i 2021 og lyttet gjennom symfonien, den gangen med Abbado og Wiener.
En sterk opplevelse av å sitte ute med vinden og solen som forsterkende element til musikken. Stort takk for tips om Mahler 5 med Solti!
Bare for noen uker siden var jeg på den lokale bruktsjappa og fant denne til 15kr som jeg ikke har fått spillt enda, så det var nog ment at jeg skal gjøre det nå .
Takk igjen til alle som som bidrar til en god samtale her i tråden, også til de som leser og reflekterer uten å kommentere. Jeg har lest igjennom innleggene deres både en og tre ganger for å få mer perspektiv til min egen forståelse av denne gangens tema dybdeperspektiv. Noen ting som har blitt nevnt har jeg blitt mer oppmerksom på, og noen ting er jo mer generelle og rett frem å forstå.
Aspekt - Noe som jeg tenkt på er at mitt inlegg om dybde handlet om dybdeperspektivet som en aspekt i lydbildet. Det finnes selvfølgelig mange deler i et lydbilde men denne gangen lå fokuset på just dybden. At dybde er for komplekst og høyst subjektivt tror jeg egentlig ikke, ja det finnes mange deler som bidrar til en illusorisk dybde i lydbildet, ikke at den til størst del skulle være skapt gjennom psykoakustikk. Har man opplevd den i anlegget ved å endre på høyttalere, lytteposisjon og refleksjonsremedier, så har det også gått å gjenskape den eller minske på den utifra posisjonering. Igjen, hvis det finnes i opptaket, ingenting går å få frem med kun magi. Mixen har som nevnts mye å si.
Tonal Varme - En interessant ting som ble nevnt var at det opplevdes enklere å få til dybde med mindre varme i mellomtonen. Det fikk meg å tenke litt på om en såkalt varme i klangen også gjør at ting oppleves mer tykk og minsker på en sjenerell tydelighet i lydbildet. Iblant blir jo for mye varme beskrevet som nesten ullen og grøtete. Noen spurte meg en gang hva jeg hadde for slags forsterker i anlegget, da jeg svarte Luxman fikk jeg til svar "åja så du liker champagne lyd", hvilket for meg var et overraskende svar. Champagne forbinder jeg med noe mer sliskete og tykk i fargen vs et anlegg med Farris preg. Men semantik er jo også en diskusjon per se når man driver med hifi som ofte og skaper stor forvirring og meningskrig.
Lytteavstand og posisjonering har flere vært inne på når det gjelder opplevd dybde. Noen har et litet lytterom og opplever allikvel en dybde i lydbildet, andre har et større rom men sitter nærmere (nærmere enn avstand mellom høyttalere), og opplever mindre dybde perspektiv. Alt er jo selvfølgelig relativt med mer eller mindre som variabel utifra forutsetninger i rommet. Flere som har vært innom her har nevnt både bredde og dybde uten at jeg sagt noe om det når vi lyttet, og blir litt overrasket over at lyden kommer fra stativhøyttalere. Andre gjester har prioritert andre aspekter i lydbildet. Det å bare flytte en stol bakover eller fremover uten å justere på høyttalere i sitt eget anlegg for å så trekke en konklusjon av at ting ikke fungerer blir litt feil tenker jeg, alt henger jo sammen.
Lyttepersepsjon - Et ord som har kommet opp når jeg reflektert over dette tema er ordet lyttepersepsjon. Om det er et etablert ord vet jeg ikke men jeg tenker at det beskriver godt det jag prøver å legge i det. Det å kunne tolke og organisere lyden via hørselsansen, at man må være aktiv som person i lyttingen for å forstå hva man lytter til. Noen kanskje hører dybde men ser den ikke fordi man ikke klarer å sortere lyden, hvis det gir mening. Det er en ting å ikke bry seg om eller prioritere en aspekt i lydbildet, og en annen å kunne rekognosere den.
Forskjellige spredningsmønster og refleksjoner er også interessant hvordan det påvirker dybdeperspektivet. Når jeg hadde besøk for noen uker siden så flyttet vi litt rundt på en del akustiske absorbenter i første refleksjon for å lytte etter hva som skjedde, og hvordan det påvirket utklinging og romperspektiv. Enkelt gjort men givende for meg for å prøve å forstå en sammenheng i hva som skjer i lydbildet. Det finnes som nevnt unntak og konstruksjoner som tar mer hensyn til refleksjoner fra start, men det blir kanskje et annet tema.
Jeg syns det er meget positivt at uansett hva for subjektiv preferanse man har, uansett hvilken musikk man liker så kan man fortsatt ha en givende samtale. For meg gir også fler og forskjellige perspektiv bedre oversikt, og det er like givende å høre folks meninger som er helt det motsatte fra mine egne.
Med det sagt fortsetter jeg å samle på erfaringer og perspektiver.
Har lyst å sjekke litt mer klassisk musikk og se om det kan bite på meg. Jeg aner liksom ikke hvor jeg skal begynne, men denne tråden kan jo kanskje skubbe meg litt i gang
Har lyst å sjekke litt mer klassisk musikk og se om det kan bite på meg. Jeg aner liksom ikke hvor jeg skal begynne, men denne tråden kan jo kanskje skubbe meg litt i gang
For alt i verden ikke begynn med Schnittke, Sorabji og Crumb .
Men ingen blir mer glad av å høre et slikt ønske enn meg @Sevald ! Det har blitt nevnt av andre så jeg har tenkt at jeg kanskje skal sette sammen en slags spilleliste. Finnes sikkert mange allerede. Men en litt mer tilpasset muligens.
Hvis du kommer med anbefalinger på klassisk musikk, hadde det vært interessant med to forskjellige versjoner av samme stykke som viser forskjeller i tolkningene. Har alltid latt meg fascinere av dere som hører forskjeller på klassiske musikkstykker (gjør ikke jeg, uten at jeg ikke har forsøkt veldig seriøst) på samme måte som jeg kan høre store forskjeller på forskjellige cover-versjoner av eksempelvis en rockelåt.
En liten beskrivelse av hvordan og hvorfor den enkelte versjon oppleves som «bedre» kunne også vært interessant. Tror faktisk en sånn indirekte tilnærming kan heve interessen for klassisk musikk på en bedre måtte enn noen eksempler på anbefalt klassisk musikk.
Aus der Reihe - Vidar P's anbefalte plater Problemstillingen for nybegynneren innen klassisk musikk "hvor begynner man" ble tatt opp i en annen tråd; jeg foreslo en innfallsvinkel basert på deskriptiv musikk, altså musikk som ikke skal tolkes men hvor komponisten allerede har lagt premissene...
www.hifisentralen.no
Det fine i dag er at man ikke trenger gå på jakt etter platene. Man kan strømme dem.
Mahler 5 er Barshai og røkla. Sånn. Stahlhelm på og i dekning. @Flageborg Det er 4. sats, Adagiettoen. Ble brukt i filmen Døden i Venedig, og har derav evig liv. Det eneste stykket Mahler som er på NRK Klassisks evinnelige jukebox. Et vanvittig vakkert stykke musikk for harpe og strykeorkester. Jeg ville sagt at M2 er den mest populære, men hvordan måler man slikt?
Hvis du kommer med anbefalinger på klassisk musikk, hadde det vært interessant med to forskjellige versjoner av samme stykke som viser forskjeller i tolkningene. Har alltid latt meg fascinere av dere som hører forskjeller på klassiske musikkstykker (gjør ikke jeg, uten at jeg ikke har forsøkt veldig seriøst) på samme måte som jeg kan høre store forskjeller på forskjellige cover-versjoner av eksempelvis en rockelåt.
En liten beskrivelse av hvordan og hvorfor den enkelte versjon oppleves som «bedre» kunne også vært interessant. Tror faktisk en sånn indirekte tilnærming kan heve interessen for klassisk musikk på en bedre måtte enn noen eksempler på anbefalt klassisk musikk.
Pearl Acoustics gjør noen slike sammenligninger i enkelte av videoene sine. Tar for seg et stykke og ser på 3-4 forskjellige tolkninger/versjoner av disse. Ofte gir disse god innsikt i både komponist, bakgrunn for stykket og hvilke forskjeller de forskjellige tilnærmingene innehar. Bare et lite tips
Pearl Acoustics gjør noen slike sammenligninger i enkelte av videoene sine. Tar for seg et stykke og ser på 3-4 forskjellige tolkninger/versjoner av disse. Ofte gir disse god innsikt i både komponist, bakgrunn for stykket og hvilke forskjeller de forskjellige tilnærmingene innehar. Bare et lite tips
Dessverre så gidder jeg ikke tråle nettet etter dette. Mer interessert i å høre fra «erfarne fjellfolk» som jeg etter hvert har lært å kjenne enten personlig eller ut fra innlegg på HFS. Er vel en latkuk eller ikke interessert nok
Interessant tema som diskuteres her nå, og interessant å lese hva enkelte både etterstreber og prioriterer.
For egen del har jeg, som en del andre også, begrensinger mht rommets størrelse, form og fasong - så det har blitt ulike kompromiss for komme frem til et resultat som ivaretar alle faktorer på en så god (subjektiv prioritering) måte som mulig. Vis vedlegget 1110688 Vis vedlegget 1110691
Som både planskisse og bildet viser så er det både skråtak, skråvegg osv som hindrer en symetrisk plassering. Samtidig er lytteposisjonen (ørene) ca 30cm fra bakvegg. Alt-i-alt noen begrensende utfordringer.
Lytteposisjonen er noe lenger bak enn en likesidet trekant. Høyttalere har vært forsøkt plassert både lenger frem og lenger tilbake. Det samme med å skyve frem lytteposisjonen noe, med jeg har endt opp slik - foreløpig. Dette uten å ta hensyn til noen form for teoretiske formler.
Lytter ofte på lavt volum og har dermed prioritert en god tonal balanse i forhold til det, samtidig som jeg også opplever en tilstrekkelig ok dybde og bredde i lydbildet. Å flytte hodet kun noen cm frem eller tilbake gjør store utslag slik oppsettet står i dag. Større enn jeg har opplevd hos en del andre.
Da jeg har kommet meg til dette minnesverdige tidspunktet da det 500:e innlegget blir publisert, så kunne det ikke passet bedre i tiden med at jeg har vært på et særdeles hyggelig lyttebesøk hjemme hos @Final . For en kort tid siden mottok jeg en trivelig invitasjon fra nevnte anleggseier, som spurte om jeg ville komme å høre på klassisk musikk på store Respons høyttalere, og ingen ble vel gladere enn meg for en slik melding. Selvom jeg pleier å spille noe klassisk når jeg drar rundt så er det ikke hovedfokus i det som blir spilt, og som jeg nevnt i tråden tidligere har jeg hatt dette til gode en stund. Nå ble det endelig dags for premiære for det!
Reisen er lang og Norges damplokomotiv var i dag i dårlig rute, kullet på Kolbotn var tydelig ikke tilstrekkelig for å holde ting oppe i fart. Men som den Tintin jeg er så klarte jeg å finne veien til den vakre boligen som C bor i med mobilen som min ledende Milou. Siden jeg måtte opp for et fjell ved en skibakke som ligner på Kitzbuhel og forbi busstopp ved navn Makedonien lurte jeg på om jeg hadde reist for langt ned i Europa. Milou betrygget meg om at jeg fortsatt befant meg i kjære Noreg. En slik vårdag som denne der solen står høyt og humøret likeså var jeg godt forberedt for en ny inkvisisjon som C så fint kaller mine lyttebesøk. Jeg ble møtt på veien av C sammen med Peete, den lille hundkrabaten. Og det tok ikke lang tid før jeg og Peete ble venner, kanskje takk vare Milou.
Om noen lurer på hvordan et møblert hjem ser ut så er C sin stue et ledende eksempel på dette. Jeg satt plassert i stolen som står i sweet spot. Det er sirka 4 meter mellom høyttalerne og 4 meter til lytteposisjon. Rommet er sirka 58kvm så her er det god plass i alle retninger med flere åpninger inn til andre rom som gjør at lyden avtar på en naturlig måte, og ikke holdes fast med tvang, som en person som hater klassisk musikk fastbunden i sweetspot. Det finnes ikke noen akustiske remedier unntatt møblemanget og de normale attiraljene som man har i en stue. Problematiskt kanskje noen tenker, og det samme gjorde jeg. Men det viste seg at selvom jeg prøvde å bli plaget av det så klarte jeg det ikke. Utklinging av toner i dette rommet var som et mindre format av en konsertsal, det vil si realistisk og behagelig.
I anlegget til C så står det en diger beist, en 400w klass A-B amp fra Dynamic Precision. Det ligger et vintage preg over hele anlegget med noen få unntak. Det kan jo la en bli lurt av hva som faktisk kan presteres lydmessig her. Med med sprikende alder (noe jeg ikke opplever på sentralen i stort) så har vi komponenter som er alt fra 20-40 år gamle. Det vil si noen ting er både eldre og tyngre enn meg, som for eksempel dette effekttrinnet på sine 90--95kg. Dette er en strømsterk sak, og jeg må innrømme at jeg ble imponert av dess Bhuddaesque plassering midt i hjertet av anlegget. Symboliken med bulldogen som er lenket fast på toppen sier sitt. Når jeg fikk høre at man kan ha 2 stykker av disse DP ampene som kan brokobles måtte jeg sitte ned litt med et kaldt glass vann i en ristende hånd.
Det nyeste tilskuddet i det jeg vil kalle det eklektiske anlegget er en Eversolo DMP-A8 som brukes som preamp og DAC/streamer. Et overraskende valg men som fungerer fint med å kontrollere monster-ampen på gulvet. Ingen hickups under de 5 timene som vi holdt på. C har også rippet over 1800 CDs som befinner seg i Eversolo, noe som jeg aldri hadde hatt tålmodighet til å få gjort. Så liker jeg jo også å sitte med coveret i hånden når jeg lytter, men det får anleggseier gjøre med platecover i stedet. På en måte var det litt størrelsemessig rart å se den lille preampen som du kunne lagt 37 av oppi ampen. Men så var det jo dette med David og Goliat komplekset.
En annen kilde i anlegget er CDs, for alt har ikke blitt rippet enda. Denne cd-spilleren fra Sony er moddet og er kun et drivverk, det vil si den trenger en DAC tilkoblet, hvilket skjer via Eversolo sin DAC. Med merket i gull så passet den virkelig godt sammen med DP ampen. Denne ble kun satt i gang for å vise displayet, og ble ikke brukt under dagens lytteøkt.
Platespilleren er fra Linn, og den 25 år gamle Gamma-pickupen som nylig ble sjekket og diagnostisert tipp-topp er fra Clearaudio, ja du leste riktig. Phono-trinn er en Puffin med alle sine spennende funksjoner, her ble signalet både digitalisert og DSP-påvirket hvis man ønsker det. Ble informert om at den nyere versjonen av samme RIAA-trinn ikke har display og styres via bluetooth fra en app. Fint om man vil sitte i lytteposisjon å endre på ting. Men personlig så foretrekker jeg denne, både i design og brukergrensesnitt. Hvorfor må alt styres og skje fra apper og mobile-enheter hele tiden?
Kommer tilbake til lyden av dette senere, ikke en annen dag, men lengre ned i innlegget.
De store Respons høyttalerne er som jeg forsto det de største kreasjonene til Reidar Persson. De har blitt oppgradert gjennom årene med nye elementer og bedre delefilter. I toppen sitter det en beryllium-diskant som kroner høyttaleren som en kung, passende for denne stuen sitt designspråk. Høyttalerne er høye store og tunge, de spiller lavt ned i 30hz området og det finnes ikke noen tilkoblet subwoofer. C har hatt det tidligere men ikke nå. Og i min mening var ikke det heller noe som jeg opplevde måtte sameksistere med disse mytiske pyramidene. Diskantene var heller ikke veldig frempå og slitsomme som jeg opplevt beryllium tweeters før, hvilket var en bra erfaring i mine lytte-memoarer.
Lyden er jo også nå som kan være interessant å nevne noe om i henhold til musikk. Når jeg fått satt meg i den komfortable lyttestolen, som fikk meg til å føle meg som en dirigent foran et orkester klar for å vise sitt beste, var jeg veldig spent på resultatet. C begynte med å spille en koral av Bach på orgel via platespilleren. En orgel går lavt ned i lydfrekvensene og jeg trodde først at det fantes en subwoofer i rommet, hvilket det altså ikke gjorde. En fyldig bass spred seg utover rommet, men ikke romlende, ullen eller forstyrrende. Som et teppe under de andre manualene og pipene på orgeln lå det et ordentlig fundament i bunn. All musikk begynner og slutter med J.S Bach, som alle kloke skjønner, og så finnes det trivelig musikk der imellom.
Vi lyttet igjennom første sats av Tchaikovskys violinkonsert nr 1 med både Mullova och Chung. Her sammenlignet vi tonalitet, pågåendehet (nytt ord) og opptakskvaliteter. Mullova med sin mer varme klang i violinen og en mer laid back approach i orkestern er nok den jeg skulle ta med meg på en ferie til Caymanøyene. Chungs tolkning er den jeg skulle valgt hvis jeg skulle analysere konserten med partitur foran meg. Her ble det også litt demo på Puffin sine magiske evner. Når signalet gikk gjennom DSP og noen andre instillinger så ble rillestøyen lavere og mindre tydelig. Et fantastiskt instrument syns jeg, hvis man har plater som er slitne og som man fortsatt vil få glede fra. Det eneste som jeg la merke til når denne funksjonen var aktivert var at lyden ble litt avrundet generelt men ikke slik at dynamikken ble lidende.
Siden alle ungdomer i dagens samfunn elsker opera måtte vi da selvfølgelig spille musikk fra Carmen, mest sansynlig det beste opptaket som blitt gjort av dette verk med Solti. Her var det både levende mennesker og musikk sammen i en kavalkad av snakking av opera-stjernerne, og eksplosive orkester tutti. En veldig kul opplevelse på dette anlegget. Både jeg og C ble oppspilte av å guffe på litt ekstra på volymen som gjordes fra Eversolos pinne til fjernkontroll. Formidabelt er vel et passende ord for denne opplevelsen.
Siden jeg er en krevende og streng lytter, hadde C sin fru laget en fantastisk måltid som ble servert i et nærliggende solrum som gjorde mine personlige sforzandos til snille diminuendos. Når man gjennomfører en slik krevende oppgave som jeg har tatt på meg, med å bedømme anlegg, eier og begges kvaliteter så er det viktigt å få litt bensin på bålet. Mat, musikk og samtaler er en ultimat kombinasjon på mange måter. Men for alt i verden ikke spis foran anlegget, det tilhører neandertalere sin adferd. Til min store glede ble det også servert flere kopper solbær-te og dessert, nydelig alt sammen.
Etter dette var vi klar for mer musikk og eventyr. Mahler som nå fått litt liv og spredning her i tråden entret scenen med sin gigantiske orkester.
Scherzo fra symfoni 2 denne gangen med Fischer og Festival Orchestra som fikk anlegget til å vise seg fra sitt beste. Dynamikk, kraftfulle crescendos og fullstendig apokalyps i lydbildet ble håndtert på en utroligt god måte. Jeg fikk en adrenalinkick av høyere grad, her kollapset ikke noe, uten gick like stadig fremover som en Titanic uten isberg. Mer volym! Når to klassiske entusiaster sitter ved siden av hverandre og dirigerer lett med håndene vet man at ting er riktig. I klimaks og den hellige overgangen til neste sats og sang Urlicht fikk jeg faktisk gåsehud.
Jeg ba om å få høre noe pianomusikk, så valget falt på Ashkenazy som spiller Chopins nocturnes. Vladimir som har spilt alt som går å spille og som iblant kan bli litt for mekanisk i sin pianistiske stil var mer avslappet i denne innspillingen. Nocturne i Ess-dur Op.9 no.2 er jeg godt gjent med siden jeg spilt den mange ganger selv før i tiden. Ikke verdens beste opptak, men fin og behagelig klang i pianoet.
Lyden er stor i dette rommet, lydbildet likeså. Dybde som jeg reflektert og skrevet litt om er også der, men kanskje hadde jeg ønsket mer iblant, flyttet stolen sirka 20 cm bakover og fikk da litt mer av det, som alltid avhengig av opptaket (noe jeg nå må si hver gang). Men i samtale med eier så trivdes han gott der stolen stod utifra hvordan klang/tonalitet påvirkes av å flytte stolen litt frem eller tilbake. En subjektiv preferanse som jeg forstår. I mangt og mye i våres samtale om lyd og tilnærming så tenkte vi ganske likt i det store hele. Til den som lurer ble jeg ikke forstyrret av sofaen, selvom jeg hadde forventet dette, men så er unntaks-møbler noe som dukker opp på anleggsbilder til og fra på forumet. Dette er tross alt en stue ment til å leve i, ikke ment som en glava-grotte eller lydbunker. Jeg tar av hatten og bukker til det.
Kunne det ha vært mer oppløst og definert lyd i slottsstuen, ja visst, men til hvilket pris? Et mer analytisk preg hade også påvirket nevnte klang/klangfarge på en ikke alltid positiv måte tenker jeg. Jeg hørte alle detaljer jeg ønsket å finne i musikken, på en musikalsk måte. Hva jeg mener med det er at det finnes en koherens som når du sitter foran musikere som spiller, tonene og instrumentene flyter sammen på en naturlig måte, fordi de skal ikke separeres fra hverandre uten fungere i en symbiose. Et vintage-anlegg med moderne digitale tilskudd er et interessant opplegg som både før til samtaler og til provokasjon for noen helt sikkert. Dynamikk, klang og musikalitet er det anleggseier streber etter i anlegget, og det syns jeg er tydelig opplevd.
Vi hørte på mye mer musikk og noe andre ting enn klassisk også. Mer eller mindre gode opptak, litt Radka Toneff, Modern Jazz Quartet, Jazz at the Pawnshop og flere glimrende låter som spilles på Hifi-messer. Anlegget har kapasitet til å spille kompleks musikk som Mahler til lettere og for de fleste mer behagelig musikk. Kapasiteten merkes når man drar på og utfordrer anlegget, kontrollen over elementene, både til å få de til å svinge, men kanskje fremfor alt til å stoppe det. Inget fladder og fjams her ikke, må vite. Som en Furtwängler med rabies men med vaksine i dirigentpinnen kan anlegget gå fra null til maks, men uten å måtte behandles av en Karajan i sin zen-meditasjons-periode for respite.
5 timer går kjapt i godt selskap og i vakre miljøer. Jeg er takknemlig for at jeg fikk bli litt kjendt med C og ønsker han både velkommen til meg, og med håp om få komme tilbake for mer musikk en annen gang. Jeg er beriket av samtaler der jeg også opplevde god respons på både mine tanker og refleksjoner kring lyd, hifi og musikk. Å bli servert med en klassisk spilleliste uten å måtte be om det eller ordne det selv, og bare kunne sitte i lyttestolen og bli oppasset, er som å gå på spa sammen med Mahler, Smetana og Bizet.
Veldig morsomt og godt skrevet og skildret. Tusen takk for delingen! De seneste gangene jeg har vært hos godeste @Final har jeg tenkt «ja, det er sånn som dette jeg tenker et stereoanlegg er ment å fungere» spesielt hvis hovedretten er klassisk og jazz. MEN…. hvor er båndspilleren!?
Takk for veldig hyggelig besøk med tilhørende inkvisisjon @iGran.
Peet ga deg raskt godkjent stempel og forlangte utstrakt kløing bak øret. Først når Mahler ble avspilt fant han det opportunt å forlate stuen. Han liker Jazz og klassisk, men setter grensen ved Mahler.
Det var dagen for fiolinkonserter, Opera og krevende orkestermusikk dette. Symfonier er krevende å gjengi og en fin målestokk. Det er også uprosseserte opptak som det spennende albumet Baut. Vi spilte denne:
Et opptak med naturlig klang i voldsom dynamikk. Her synes jeg dybde kommer veldig godt frem. Takk for veldig hyggelige ord såvel om huset som gjengivelsen og gode diskusjoner.
Jeg ser frem til et fremtidig besøk hos deg, og til å lytte til musikk på oppsettet ditt og ta komponentene i nærmere øyesyn. Ikke minst platespilleren din fra Kuzma som er en sjelden skjønnhet.
Det var veldig gøy å spille mange av mine foretrukne klassiske innspillinger sammen med deg, og legger ut denne som vi spilte og som i denne tolkningen dirigert av Szell, er en av mine absolutte klassiske favoritter.
Veldig morsomt og godt skrevet og skildret. Tusen takk for delingen! De seneste gangene jeg har vært hos godeste @Final har jeg tenkt «ja, det er sånn som dette jeg tenker et stereoanlegg er ment å fungere» spesielt hvis hovedretten er klassisk og jazz. MEN…. hvor er båndspilleren!?
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding @TrompeteN. Fint å høre at vi deler lytteopplevelsen der. Det er viktig å huske musikken i anlegget, og ikke bare anlegget i musikken .
Tok meg ut av av hjemmets 4 trygge vegger for å se om jeg kunne finne litt musikk hos de lokale "skattgömmorna".
Så likt en likebent trekant reiste jeg geografiskt rundt for å finne den beste lyden i materiell form.
Jeg vil si at jeg syns det er veldig hyggelig at flere har meldt interesse for klassisk musikk. Og at folk deler det med meg på melding eller i innlegg hva de lytter til. Hvis jeg kan bidra noe til at noen får opp øynene for klassisk er jeg bare takknemlig.
Har tenkt litt på hva som blitt sagt, og egentlig liker jeg ikke konseptet med spillelister. Da blir det mest at folk zapper rundt uansett.
Men har noen andre idéer som kan bli bra, i retningen @Karmana nevnte her. Så vi får se hva det blir.
Messe på Hifi&Vinyl gjorde at jeg med god samvittighet kunne ta med meg disse hjem. Sibelius violinkonsert med Christian Ferras er min absolutte favoritt i denne konserten. Mahler 9 med Bernstein var en gledende surprise i hyllen. Og Ashkenazy Rach 4 hadde jeg faktisk ikke på LP.
50 CDs ble også med til arkivet fra en annen butikk (unntatt boksen). Så blir mange timer foran anlegget for en liten peng.
Boksen med Harmonia Mundi er musikk fra 1700-tallet for de som hverken kan lese fransk eller er historieløse i henhold til når Opplysningstiden var. Harmonia Mundi pleier i tillegg å ha bra opptak.
En CD med indisk musikk ble også med i sekken. I heftet ble jeg overrasket over at det fantes et resept på Zarda Pulao, som jeg spist mange ganger, men som jeg egentlig ikke liker så mye. Reseptet så helt legit ut så da må vel musikken være det også tenker jeg.
Jeg har nevnt at jeg liker at denne tråden også har besøkere som ikke er så interessert i klassisk musikk, eller kanskje til og med hater det.
Så for dere kommer her et bilde på en sort katt som jeg fått ansvar for over helgen. Dyr er jo nok så populært på HFS.
En dag skal jeg skaffe meg en audiofil-mobilkamera slik at man både kan se og lese hva som er på bildene mine.
Men den dagen er ikke kommen enda, så får ønske alle som er innom en riktig god helg i stedet!
*Jeg vet ikke hva katten heter, men jeg er jo dyrenes venn så det går fint allikevel.
Tok meg ut av av hjemmets 4 trygge vegger for å se om jeg kunne finne litt musikk hos de lokale "skattgömmorna".
Så likt en likebent trekant reiste jeg geografiskt rundt for å finne den beste lyden i materiell form.
Jeg vil si at jeg syns det er veldig hyggelig at flere har meldt interesse for klassisk musikk. Og at folk deler det med meg på melding eller i innlegg hva de lytter til. Hvis jeg kan bidra noe til at noen får opp øynene for klassisk er jeg bare takknemlig.
Har tenkt litt på hva som blitt sagt, og egentlig liker jeg ikke konseptet med spillelister. Da blir det mest at folk zapper rundt uansett.
Men har noen andre idéer som kan bli bra, i retningen @Karmana nevnte her. Så vi får se hva det blir.
Vis vedlegget 1111506
Messe på Hifi&Vinyl gjorde at jeg med god samvittighet kunne ta med meg disse hjem. Sibelius violinkonsert med Christian Ferras er min absolutte favoritt i denne konserten. Mahler 9 med Bernstein var en gledende surprise i hyllen. Og Ashkenazy Rach 4 hadde jeg faktisk ikke på LP.
Vis vedlegget 1111507
50 CDs ble også med til arkivet fra en annen butikk (unntatt boksen). Så blir mange timer foran anlegget for en liten peng.
Boksen med Harmonia Mundi er musikk fra 1700-tallet for de som hverken kan lese fransk eller er historieløse i henhold til når Opplysningstiden var. Harmonia Mundi pleier i tillegg å ha bra opptak.
Vis vedlegget 1111521
En CD med indisk musikk ble også med i sekken. I heftet ble jeg overrasket over at det fantes et resept på Zarda Pulao, som jeg spist mange ganger, men som jeg egentlig ikke liker så mye. Reseptet så helt legit ut så da må vel musikken være det også tenker jeg.
Vis vedlegget 1111511
Jeg har nevnt at jeg liker at denne tråden også har besøkere som ikke er så interessert i klassisk musikk, eller kanskje til og med hater det.
Så for dere kommer her et bilde på en sort katt som jeg fått ansvar for over helgen. Dyr er jo nok så populært på HFS.
En dag skal jeg skaffe meg en audiofil-mobilkamera slik at man både kan se og lese hva som er på bildene mine.
Men den dagen er ikke kommen enda, så får ønske alle som er innom en riktig god helg i stedet!
Jeg synes ikke det alltid er så mye spennende å lese på sentralen for tiden, men har jo skjønt at det ligger godbiter "gjemt" i egne tråder. Nå har seg lest meg igjennom tråden og synes det er spennende at du på kort tid opparbeider deg en fin anlaytisk og undrende tilnærming til HiFi hobbyen gjennom erfaring med musikk. Flott tråd!
Ja, helt enig. Jeg foretrekker helt klart anlegg med mer fylde, varmhet og naturlighet når det kommer til klassisk og akustisk på generelle grunnlag. På de fleste innspillinger. Analytiske og mer korrekte anlegg kan bli litt vel "tynne" og" rene" med tanke på klanger. Ikke helt lett å forklare. Jeg tror ikke det er fordi høyttalerne er "feil konstruert", men fordi elektronisk innspilling aldri blir helt naturtro. Men med enkelte unntak av de aller beste innspillingene. Noen akustiske plater synes jeg låter best på analytiske anlegg. Som du skrev tidligere så finnes det få, om noen, som spiller alle sjangre optimalt. Jeg mener dog å ha hørt det på rågode, rådyre anlegg som har en viss varme/fylde.
Du er jo sånn sett heldig med at du prioriterer én sjanger (om jeg har forstått det riktig). For meg er det veldig mye vanskeligere som hører på alt fra klassisk, indierock, punk, elektronika, litt jazz, skitten rock, songwritere, metal og mere til. Jeg savner mitt forrige analytiske anlegg til tider (Magico), men vet at jeg lever bedre med Sonus faber totalt sett. Mer allround. Jeg hadde Dynaudio Contour 30i i mellom og kortvarig da de ikke ga meg så mye. Dine Confidence 20 er nok mer like mine Olympica Nova og trolig litt til. Det høres ut som du har truffet godt på dine valg. Både Sf og Dynaudio er jo tilgivende på dårlige innspillinger.
Angående dybde som er jo det strengt tatt bare aktuelt med avspilling av store orkestre. Jeg opplever denne dybden mest som en illusjon da mikrofonene er satt opp mye nærmere enn det publikum sitter. Alså at vi hjemme i stua egentlig sitter mye nærmere enn det vi oppfatter. Da vil vi også få en klang som er mer lik å sitte nært instrumentene som jo du kjenner godt til. Jeg tror det også er med på å ønske mer fylde/varme enn korrekthet. Personlig liker jeg å sitte nære på konserter, men liker å kjenne på dybden hjemme i lyttestolen. Jeg føler jeg får mer innrykk av å være på en konsert sånn sett. Om de lager dybden ved å sette opp mikrofonene slik at de er lengre unna de bakerste instrumentene med mer klang, mindre lyshet og styrke eller om de gjør det i miksen vet jeg ikke. Kanskje en blanding?
Har hatt en veldig hyggelig lørdag, først på Hifi&Vinyl sammen med de andre klientene på på dagsenteret i Ski.
Etter det mat og musikk med godeste @soundscape . Litt seinere joinet @vim oss utover kvelden. Det gikk hardt i te, brus, godteri og kjeks.
Men det er lov med slike utskeielser på en lørdag.
Jeg har jo blitt tagget og nevnt litt her og der i både opp og nedturer i klassisk musikk seneste dagene.
Også Vim har jo vært inne på å prøve litt, så fikk spilt noen spår som jeg syns både er bra og kul musikk i kveld.
Og det kunne neppe blitt bedre enn å få spille disse verkene på Soundscapes anlegg der alla parametere sitter veldig godt.
DYBDE for å nevne noen . Tror til og med Vim likte noe av musikken.
Gode samtaler i godt selskap gir positiv energi videre i livet.
Takk for en hyggelig kveld og takk til @soundscape for å ta imot mitt besøk og gi en spennende demo av et knallgodt anlegg!
Mange inntrykk og mer oppsummering i morgen, men dette var stor stas!
Vis vedlegget 1111877
Har hatt en veldig hyggelig lørdag, først på Hifi&Vinyl sammen med de andre klientene på på dagsenteret i Ski.
Etter det mat og musikk med godeste @soundscape . Litt seinere joinet @vim oss utover kvelden. Det gikk hardt i te, brus, godteri og kjeks.
Men det er lov med slike utskeielser på en lørdag.
Jeg har jo blitt tagget og nevnt litt her og der i både opp og nedturer i klassisk musikk seneste dagene.
Også Vim har jo vært inne på å prøve litt, så fikk spilt noen spår som jeg syns både er bra og kul musikk i kveld.
Og det kunne neppe blitt bedre enn å få spille disse verkene på Soundscapes anlegg der alla parametere sitter veldig godt.
DYBDE for å nevne noen . Tror til og med Vim likte noe av musikken.
Gode samtaler i godt selskap gir positiv energi videre i livet.
Takk for en hyggelig kveld og takk til @soundscape for å ta imot mitt besøk og gi en spennende demo av et knallgodt anlegg!
Mange inntrykk og mer oppsummering i morgen, men dette var stor stas!
Selv takk for hyggelig besøk til begge to. Alltid hyggelig og nerde litt og prate om løst og fast rundt felles interesser. Noen nye musikktips ble det også . Jeg koste meg stort !
Synd å lese at du måtte gi deg med pianospillingen.
.
.
.
