Musikkdag med Soundscape
DAC-test og frÄtseri
En dag nÄr tÄken ligger som et tykt teppe over himmelen sÄ er det en lysglimt Ä fÄ besÞke en god venn for mat og musikk. De som fÞlger med her vet jo at jeg og @soundscape treffes jevnlig for dette formÄlet, og sÄ er det jo i tillegg hyggelig ogsÄ. Vi har helt forskjellige komponenter i anleggene vÄres, men finner flere felles ting i hva for lydkarakter vi foretrekker. Det gjÞr det ogsÄ da lettere Ä diskutere musikk og lytteopplevelser. Hifi lingua franca.
Da jeg for noen dager siden fikk en stor pakke med CDs, men ikke har noe drivverk plukket jeg ut noe av det jeg Þnsket Ä hÞre nÊrmere pÄ. Heldigvis hadde alle innspillinger god lyd, siden ikke annet er akseptabelt ved hifi-nerding. Vi spilte gjennom Schumanns cello konsert, Bach konser for 2 cembalos, litt dansemusikk av Vivaldi og en del av Liszts Missa Choralis (grunnet pÄskehelg). Kult nok hade ogsÄ @soundscape plukket frem en del klassisk til min pÄskete ankomst, med Mutter og Emerson Quartet blant annet.
FrÄtseriet begynte med lunsj, indisk daal med anleggseiers spesial mangolassi. Man mÄ ha mat i magen nÄr man skal nerde musikk for ellers sÄ forstyrres lyttingen av romlende basslyder fra en tom kropp. Slik Þnsker ingen forstyrres i en hellig stund. For Ä vekke synapser i hjernen pÄ en adekvat mÄte tilfÞrer man gode mengder med sukker og te. Dette resulterer i et skarpt lytteÞre med forhÞyet evne til Ä blant annet kunne skille mellom DACer.
Mola Mola Tambaqui er kongen pÄ tronen i det digitale leddet, som videre dikterer euforiske eller deprimerende lydresultat avhengig av hva som blir matet inn. For det meste blir det bedre enn bra heldigvis, sÄfremt man ikke lytter til musikk à la Rigmor Gustafsson og Sigrid. Denne DACen har jeg nok hÞrt pÄ flere timer enn den jeg har hjemme til nÄ, sÄ jeg kan vel si at jeg er ikke helt uvant signaturen i dess iboende egenskaper.
Gustard X26 ble koblet opp som David mot Goliat, mest for at det er kult og at Soundscape har en arsenal av DACer i huset. Men ogsÄ for Ä hÞre hva som skjer. Samme inngang ble brukt pÄ begge, lydnivÄ ganske sÄ likt. Vi koblet inn og ut ting helt blind folded og fÞlte oss frem med det indre hifi-Þyet Äpent, i linje med alle chakraene som lyste opp det sukkerdopete hÞrselsorganet.
Da vi hÞrte pÄ Liszt korverk sÄ ble det fÞrst tydelig at alle pÄ den illusoriske scenen ble trykket mer sammen. Luften mellom de forskjellige stemmene ble tightere og
förnimmelsen av att de stod mer separat ble litt borte. De fremstod mer som en stemme istedenfor flere, som en Hydra med sine flere hoder nÊrmere hverandre. Utklinging av toner ble kortere, som om de ble skrudd av fÞr de var ferdige i rommet der koret er. Rominformasjon ble mer blasse.
Det samme skjedde pÄ instrumentell musikk, symboler og anslag ble litt mer kort og tidvis syntetisk. Tambaqui puster bedre, med sin fisklunge. Samtidig sÄ er X26 en bra DAC til prisen, og fÄr frem ting pÄ en god mÄte til hva den klarer. Jeg skjÞnner at jeg nÄ har en bevisbyrde, et tungt ansvar pÄ min Quasimodo-rygg. Men siden det er pÄsketid er mitt avlatsbrev mer enn gyldig i dette tilfelle, for Ä sone en synd av slik grad.
Förbarma eder över mig, mina kÀra hifi-frender.
Soundscape og jeg har jo lik tilnÊrming til lyd og hifi i stor grad. Men ogsÄ gjeldende gardiner har det vist seg. Gardiner som ikke er 242cm, ikke strekker seg til gulvet og i tillegg er montert for Ä glede den pÄ innsiden av huset mest. I en kald og hard verden stÄr vi sammensveiset i vÄres vinduer for Ä mÞte fremtidens utfordringer og internett-folkets meninger om design, interiÞr og hifi.
Pax super omnia cortinarum.
Frid over alle gardiner.
.
.
.
blitt 49Är Rip StrÀngen.
.
dem hade sterke uttrykk i sine tekster men stillte sig uavhengig til begge parter av konflikten.
