Midnatt og snart onsdag. Etter en usedvanlig hyggelig kveld på Lokk (obligatorisk for alle som liker gourmetmat til burgerpriser!) sammen med Broder Sluket, runder jeg av med litt musikk før dyna begynner å rope.
Jeg nevnte at jeg hadde gått til anskaffelse av Simons ikoniske "Graceland" i 25-års-utgave, og den fikk noen runder i kveld. Den låter fantastisk fint og er en knyttneve av en skive på mange måter. Roy Halee er ingen hvemsomhelst av en studiotekniker, for dette låter fortreffelig. Det er bare det at heller ikke denne skiva på noen måte kan kalles tyst. Her er det rundetellere, et regulært hakk og mye rillestøy. Jeg hadde nær sagt "som vanlig". Fire av mine fem sist innkjøpte vinylplater har vært så under pari at det er en skam. De er på grensen til uspillelige, skeivere enn Jan Thomas, støyer som helvete og bærer preg av at bransjen ikke eier begreper om kvalitetskontroll. Fy fanken for en gjeng med bønnetellere platebransjen har blitt. De tar liv av lydkvaliteten ved å mastre like dynamisk flatt som en fregne, og vinylen, vårt siste håp i vår søken etter naturlig og troverdig lyd, presses så borti staur og vegger dårlig at det ikke er til å holde ut........
Jeg trøster meg en en innspilling fra glansdagene til Elektriske Musikalske Industrier, før de ble et tysk underbruk.
Jaqueline du Pres skånselsløst vakre versjon av Elgars cellokonsert. Den er fra den tiden da man kunne presse plater.Og da folk som gikk i platestudio hadde noe å melde.
Jeg nevnte at jeg hadde gått til anskaffelse av Simons ikoniske "Graceland" i 25-års-utgave, og den fikk noen runder i kveld. Den låter fantastisk fint og er en knyttneve av en skive på mange måter. Roy Halee er ingen hvemsomhelst av en studiotekniker, for dette låter fortreffelig. Det er bare det at heller ikke denne skiva på noen måte kan kalles tyst. Her er det rundetellere, et regulært hakk og mye rillestøy. Jeg hadde nær sagt "som vanlig". Fire av mine fem sist innkjøpte vinylplater har vært så under pari at det er en skam. De er på grensen til uspillelige, skeivere enn Jan Thomas, støyer som helvete og bærer preg av at bransjen ikke eier begreper om kvalitetskontroll. Fy fanken for en gjeng med bønnetellere platebransjen har blitt. De tar liv av lydkvaliteten ved å mastre like dynamisk flatt som en fregne, og vinylen, vårt siste håp i vår søken etter naturlig og troverdig lyd, presses så borti staur og vegger dårlig at det ikke er til å holde ut........
Jeg trøster meg en en innspilling fra glansdagene til Elektriske Musikalske Industrier, før de ble et tysk underbruk.
Jaqueline du Pres skånselsløst vakre versjon av Elgars cellokonsert. Den er fra den tiden da man kunne presse plater.Og da folk som gikk i platestudio hadde noe å melde.
Sist redigert:
