Riktig navn er nok Morten Jørgensen, som nok er bedre kjent som forfatter enn musiker i dag....pengesluk skrev:
Han hadde mange fantasifulle navn på låtene sine, sjekk http://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Jørgensen
|
Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Han hadde mange fantasifulle navn på låtene sine, sjekk http://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Jørgensen
- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.692
- Antall liker
- 3.948
...også berømt for verselinjer som... "...jeg vil heller suge pikk, enn å jobbe på fabrikk"ahe skrev:
- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.692
- Antall liker
- 3.948
...og a propos muntre bandnavn, mine all time favorites er to svenske punkband :
På en sterk annenplass : "Kalle Anka suger pung"
Og overlegen nr 1 : "Klart grabben skal ha en husvagn!"
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.780
- Antall liker
- 1.628
Om det er norske bandnavn som gjelder vil jeg gjerne slå et slag for
Volvat Underground
og
The Kaci Koolman 5Hehehehe. Mye ekstremt muntert her, ja.... Vovat Underground får "Geriatrisk Lydforums språkpris" for 2012.
;D
The Kaci Koolman 5 er en uhyggelig sterk toer.
"Klart grabben skal ha husvagn" er det mest aparte bandnavnet jeg kan huske å ha hørt på jævlig lenge!
Kudos til Roberten og BigSwifty for å ha utvidet horisonten min og gitt meg noe å le høyt av på en ganske ordinær tirsdag. ;DMer arkeologi i egen platesamling. Kanonskive fra året jeg fylte fjorten, 1977. James Taylors "JT". Fantastiske låter i en ganske lavmælt og tilbakelent singer/songwriter-tradisjon, musikere fra vestkystens elitedivisjon og superprodusent Peter Asher gir et ganske tidløst resultat. Hør åpningssporet "Your smiling face" og supercoole "Traffic Jam", som også fikk norsk språkdrakt av folk som Trond Viggo og Bjelleklang en gang i verden.Liker du denne, kan det være verdt å merke seg at mannen spiller i Oslo om ikke lenge.
En liten bit trivia; Taylor var den aller første artisten Beatles signet til Apple i sin tid, og han er bror til Livingston Taylor, som gir ut skivene sine på et eller annet audiuofilt selskap, og følgelig har vært å høre på mang en messe oppigjennom.
Dette, derimot, er the real deal.
Denne skiva var demomateriale Par Exellence på Oslo HiFi Center i riktig gamle dager, og gudene skal vite at den holder enda!
Takk til Sluket som minnet meg på denne perlen tidligere i dag!Vedlegg
Når det gjelder bandnavn så burde Knausgårds fortid i Kafkatrakterne slå an hos en mann med sans for kaffe! Og Kafka?
Min soleklare favoritt er likevel Homokommunistene. Kjøpte en juletallerken med bandlogoen en gang i tiden, tror en av dem jobbet på eller hadde forbindelse til en porselensfabrikk ;D
Kafkatrakterne er ubetalelig, Horny. ;D En smule pretensiøst, men, jøss da... Det bandet trengte jeg å minnes på. ;DHorny skrev:
Det der må være århundrets juletallerken! Litt begrenset bruksområde kanskje, men dog...
Onsdag. Har akkurat levert en relativt respektabel mengde stoff, og sitter med det som skulle vært en kaffekopp, men te får duge i dag. Etter et dypdykk i platesamlingen kom jeg over en utrolig fin skive jeg ikke har spilt på årevis,merkelig nok. Og det dreier seg ikke om at musikken ikke holder. Det er tross alt Van the Man som underholder her, og til alt overmål er det en av hans aller beste det siste tiåret."Magic Time" Bare "Celtic new year" er verdt hele skiva alene. Det er flere tiår siden han skrev sånne episke låter sist.For ikke å snakke om "Gipsy Soul", som har en så avsindig JJ.-Cale-groove at han burde vært kreditert på coveret... Vi slipper til og med den evige gnålinga hans om hvor jævlig dårlig det står til i platebransjen, og det er jo et under. Kanskje er det fordi den har skutt seg selv i nakken....
Neida, det dreier seg om at uansett hvor mange ganger jeg har byttet denne, ender jeg opp med et eksemplar som er så preget av pressefeil, dårlig sentrering og annen dritt at det er til å miste motet av. Det problemet gjelder endel av de andre platene jeg har anskaffet de siste årene også. Langtfra alle, men et alarmerende stort antall. Akkurat denne bråker og knitrer mer enn noe av det gamle rælet jeg har i hylla, uansett hvor gammalt det er.
At problemet ikke er lite, kan vel illustreres med at alt som er presset av Peter Gabriels "Scratch my back", etter sigende bare måtte hives.Alt som er presset, liksom. Det sier jo litt..
Det er førtitre år siden man satte folk på månen. Da burde det vel være mulig å presse et opplag vinylplater som ikke høres ut som et kompani soldakter i taktfast marsj på grus...
Jævlig irriterende! Har ikke disse forbanna presseriene noen slags form for kvalitetskontroll?
Sometimes I think not.
Well, heck. Skiva er fin som fanken, den. Men det spørs faktisk om det lureste er å kjøpe den på CD. Desverre.Vedlegg
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.780
- Antall liker
- 1.628
CD er svaret på et spørsmål ingen har stilt, impulse.
Rolig, Anton! Varv ned med denne nå, har selv spilt den to ganger i dag.
Fantastisk joint effort fra et lag som var på topp - ingen tvil! Suverene individualister som alle bidrar til felleskapet på en uselvisk måte - slik som HFS kunne/burde vært!Vedlegg
Vi er skummelt synkrone hva musikk angår om dagen, Broder Sluket! Den der spilte jeg klokka 09.15 i dag mens jeg leste igjennom stoffet mitt ! ;D Glad jeg kjøpte Classic Records-utgaven for tretten år siden, mens den enda var å få tak på....pengesluk skrev:Flott at du har tilbake platespilleren din Impulse, det går bare (nesten) i vinyl her og for tiden. Den Ellington platen er faktisk enda tilgjengelig fra Classic til vanlig pris dvs $34.95. Ellers så er den jo tilgjengelig fra Speakers Corner, og om ikke det var nok så kommer Analoge Productions snart med en 2x45rpm utgave av denne.
Hehe... hør hvordan Hodges i kjent stil drar glissando-tonene oppover, Webster pustær & pesær, Mr. Tasteful himself Philly Jo Jones' utrolig delikate små detaljer som dukker opp over alt, det friske trompetspillet til Roy.... kanskje synd å si det men det låter nesten BEDRE når Ellington har et relativt stort innslag av non-Ellingtonians...
Denne liker jeg enda bedre enn "Back to Back" som også er klassisk Hodges/Ellington..Etter en runde med endel fantastiske plater, intens lytting til noen gamle referanser og annet tjafs, skal jeg gå til det drastiske skritt å proklamere noe her i min egen tråd. Jeg har fanken ikke vært borti en bedre platespiller enn den jeg har, og må bare få melde at den aldri og ikke under noen omstendighet skal byttes ut. Det kan være jeg anskaffer en spiller til med et annet prinsipp, men denne er kommet for å bli. WB ACT One er skrekkelig, avsindig, grenseløst og frydefullt god. ;D
Re.; LP versjon - jeg har original Verve her et sted, men spiller CD akkurat nå. Lurer på en ting vedr. LP-utgavene - lyden er bra på CD faktisk, flott hologram og luft rundt musikere etc., men jeg mener å kunne høre litt "typisk" femtitalls distorsjon enkelte steder, litt overstyring etc. Ikke mye, og slettes ikke nok til å ødelegge gleden ved å høre på den. Er det slik på vinylen som blir nevnt her også??
Det forstår jeg godt, Minutten! Fint at skiva er tilgjengerlig igjen, jeg fikk mye informasjon derfra før i verden, men etter eierskiftet er det stille. Da kan jeg jo anbefale den igjen, og det er noe å gledes iver!Minutten skrev:
Sluket, dette er en av de fineste klassiske jazzskivene jeg har, rett og slett. Men jeg liker "Back to back" også, selv om denne er hakket hvassere. Dessuten er den dønn tyst!
Den har stått på listen over vinylkjøp en stund,men jeg har den faktisk ikke på vinyl. Om du har cden fra coveret du la ved (Verve Originals series),pengesluk skrev:
så er det en av min favoritt serier på cd. veldig flott innpakking og flott meget bra lyd.
Her er det mye bra: http://www.organissimo.org/forum/index.php?/topic/47267-verve-originals-complete-list/
Edit: Var litt kjapp der, serien heter selvfølgelig : Verve Master Editions.
http://www.vervemusicgroup.com/series/default.aspx?sid=1
Må si jeg liker utseendene på den spilleren (du liker de kanskje ikke men den er ikke så veldig ulik min Regaimpulse skrev:). Du var jo ganske så begeistret for din tidligere PD-350, lyder denne anderledes eller bare bedre?Joda, den har jo et klassisk, britisk utseende, men er en mer høyteknologisk tilnærming enn Rega, Roksan og Linn med sin utstrakte bruk av karbonfiber. Jeg har alltid likt "understated elegance", og i mine øyne er WB ACT noe av det cleaneste og peneste jeg vet om hva platespillere angår. Dessuten er armen en av de aller beste radialarmer som er laget noen gang.
Den har en utrolig ren, rytmisk og åpen signatur, sikkert fordi det er så kontroll på både resonanser og bevegelser i armen og selve drivverket.Samtidig er det klang og genuin , ekte og resonant instrumentlyd her. Akkurat sånn jeg vil ha det.Jeg har aldri hørt akustiske instrumenter gjengis bedre på vinyl, men jeg har jo i rettferdighetens navn ikke hørt alt heller. Jeg uttalte til en kamerat for noen år siden at jeg aldri ville eie en flytende opphengt spiller igjen, men det var mest fordi jeg aldri regnet med å finne en ACT igjen (Jeg eide en fram til 1999, den ble stjålet..) Den har rytmen, åpenheten og atakket samtidig med fundamentet, størrelsen og skalaen. Alt den skal ha. Jeg savner ingenting! Den er min "Holy Grail" hva platespillere angår.
Den varter opp med baller som bare pokker, store mengder ro, den er lynrask og samtidig helt umekanisk, og har en større grad av oppløsning enn noen annen platespiller jeg har hørt mye på. Det låter uhyre musikalsk og ekte.. PD 350 er fremdeles en av mine favoritter, og har et veldig driv, voldsom soliditet og kvaliteter som det er umulig å ikke bli fascinert av, men WB har nok et hestehode på den, ja. Men det har den på mye. Linn LP 12, for eksempel. Rått parti.
Den hadde bare et problem, den var såpass forut for sin tid at den forsvant under radaren til store deler av pressen. Det var først noen år etter lanseringen at den ble referanseverk både i Tyskland, Frankrike og Japan. Nå er den gått ut på grunn av høye produksjonskostnader og små marginer. I dag ville den kostet i retning av 13000 GBP, i følge en prominent anmelder jeg vet om.
Det morsomme er at den rimelige lillebroren, med nennsom oppsetting og virkelig god nettkabel har veldig mye av det ACT har, og det til en brøkdel av prisen.
Igjen noe store deler av verden ikke har fått med seg..
Man kan lage platespillere hos disse gutta i Sheffield..Har du hørt PD310 og? Jeg skal ha meg en "klassisk platespiller" til stua litt frem i tid, den er litt enklere (og rimeligere) en PD350 å skaffe.
Alternativer er Denon, JVC, Micro Seiki el. Har en Kenwood KD650 som får duge en stund fremover.Joda, 310 med samme arm og pickup, faktisk.En FR64/Dyna XX-2. Den er litt snauere på lydbildets størrelse og dybde, samtidig som den ikke lodder så dypt nedover. Litt mindre framdrift og luft mellom instrumentene, som om 350 har mer overblikk.. Jeg ville nok lagt igjen prisforskjellen, ja. Begge to lager hakkemat av KD 650, selv om den også er god. Jeg har også hatt den, men den er mer småskåren og mekanisk.
Jeg har sett noen løkhuer påstå hardnakket at forskjellene ikke er noe å tenke på og umulige å høre. Det er det reneste sludder, som mye på nettet.
Akkurat det vil kanskje noen si om denne påstanden også, men det lever jeg i tilfelle godt med.
Skal du ha en vintagespiller, går du så definitivt ikke feil med en PD350. Dessuten stiger de jo i pris også. ;D
Siden du nevner Micro Seiki (som er japansk for mikropresisjon), regner jeg med at du vet at Luxmanspillerne er produsert av netopp dem.Ja, det er "The Circle". På markedet siden 1997, mener jeg å huske. Ekstatisk omtalt av kollega Håkon Rognlien i Audio nr 42 i sin tid.
Det er bare en utgave av den, men den kan fåes med eller uten pickup. I tilfelle er det en WB PLY, som igjen er en karbonfiberbola Benz Glider.
Blir fort noen kroner for en PD350/FR64 kombi. Denne spilleren blir nok kilde no.2 i det anlegget så jeg vet ikke om jeg vil legge så mye penger i den spilleren. Er jo og et alternativ å sette inn P9en. Har og en Garrard 401 i deler (-pu) som jeg håper skal fungere bra på på jazz/ pop/rock, mer usikker på hvordan den vil fungere på klassisk.impulse skrev:En 401 er ingen sinke. Den funker veldig bra på klassisk også, ingen grunn til å bekymre seg. En tendens til litt "full spiker" også i sobre og nedtonede partier av musikken er til å leve med. Dessuten har den en framdrift og en nerve som få andre. Hva skal du med en 350 når du allerede har en klassisk mellomhjuls-Garrard? Fine spillere begge to, men når det er som det er, ville jeg heller satt den i stand, laget et skikkelig plinth og brukt resten av penga på en pickup, spør du meg.Jeg skjønner at pickup og riia gir lyden karakter.
Men, hvis farta er riktig og rumling er dempet tilstrekkelig. Hvordan kan drivverket påvirke lyden så mye? Er det ikke bare en tallerken som snurrer?
(Dette er ikke et dustespm ala kabeldebatt, jeg er i læremodus, har ikke mange preferanser på vinyl. Det eneste jeg har opplevd er WTC med gull-Dynavector kontra Audio Note Moving Magnet på Voyd hos Shaunv, WTC var roligere og mer oppløst mens Voyd var dynamisk og rocka. Men pickup har vel også noe å si? Jo også hos Leif da men der låter alt bra så det vanskelig å få grep på tingene.)
De skal stå i 2 forskjellige rom. Har plint og arm klar, og drivverket virker til å være OK.impulse skrev:En 401 er ingen sinke. Den funker veldig bra på klassisk også, ingen grunn til å bekymre seg. En tendens til litt "full spiker" også i sobre og nedtonede partier av musikken er til å leve med. Dessuten har den en framdrift og en nerve som få andre. Hva skal du med en 350 når du allerede har en klassisk mellomhjuls-Garrard? Fine spillere begge to, men når det er som det er, ville jeg heller satt den i stand, laget et skikkelig plinth og brukt resten av penga på en pickup, spør du meg.
Stjålet et blide av H.C som viser plinten, armen er den nye Audiomods IV.Vedlegg
HEL skrev:
Vel, det er mye som påvirker. Drivverkets prinsipp, kvaliteten på- og interaksjonen mellom motor og tallerken, hele drevets evne til å drenere bort vibrasjonsenergi, lager, materialvalg, armens lagere og armrør, og dennes evne til å takle vibrasjoner fra pickup, strømforsyningskvalitet, toleranser, tallerkenens materialer og vekt, armens stivhet og egenresonans, plassering, hvordan arm, drivverk og pickup passer sammen.....for å nevne noe.
WB ARC er forresten den eneste platespilleren jeg vet om som kan matche Well Tempered Classic på umekanisk , lettflytende spillestil og ro. Det har jeg savnet siden jeg solgte min egen.Den skal stå i stua, slik at jeg har noe å spille på når vinyl abstinensen slår inn der.
Holer på å tester/spiller inn litt "nytt" utstyr mens jeg venter på min nye riia. Gått mye i disse to i dag, på vinyl selvsagt.Vedlegg
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…