Ang Tourette. Her er det en som ikke tar det så tungt!
Må ha det litt gøy Impulse. Det er tross alt Frædda'n
Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ang Tourette. Her er det en som ikke tar det så tungt!
Må ha det litt gøy Impulse. Det er tross alt Frædda'nIkke allverdens begrensningsforståelse der, nei...
Han spiller jaggu bra også! Hvis det er det han gjør, da.........
Når vi først er på Youtube..Her er en av de cooleste platespillerne jeg vet om. Litt høy blingfaktor, kanskje, men likevel...
Sist redigert:Irsk soul er noe for seg selv, og Van Morrison er en gammel helt. Nå er det ikke det at jeg er en veldig religiøs mann, men en irsk salme på søndagskvelden kan vel ikke skade, akkurat. Med The Cheiftains, til og med.
Plata var nok en av de siste jeg kjøpte før vinyl forsvant ut av platebutikkene for alvor. Innkjøpt i Steen&Strøms legendariske plateavdeling høsten 1991.
Nå er vinylen tilbake, men platebutikkene er nærmest historie.
Tittelen på skiva er jo et passende nikk til ottone for hans vakre hyllest til stillheten et annet sted på dette mangeslungne forumet...
Good times.
Sist redigert:Siden Lagga er så rå på å legge ut matrelaterte greier i tråden sin, skal jeg gjøre noe av det samme i kveld.
Hovedstadens lavbudsjettgourmetrestaurant par excellence, og ikke minst stedet alliansebrødrene holdt (avspiste?) sitt julebord, Lokk, ble i kveld tildelt utmerkelsen "Årets Restaurant" av Natt&Dag. Høyst fortjent, spør du meg.
Det lar seg ikke gjøre å spise bedre til en så hyggelig pris noe sted i kongeriket.
Jeg må få si det igjen Impulse.
Veldig mange gode musikk tips her, det er jo ikke slik at en type musikk er bedre enn annen musikk (slik noen hevder i enkelte bevisstløse tråder her på HFS), det dreier seg snarer om smak.
Det som er moro, er at når smaken er ganske sammenfallende så treffer ofte de nye og ukjente tipsene. Dessverre bidrar de aller fleste radiostasjonene lite til å formidle ukjente perler, det går kun i 10 på topp låter.
Vans "Be Thou My Vision" er en av mine favoritter fra den sjarmerende herremannen. Har hele katalogen hans og har også hatt gleden av å høre ham live både i Frogneparken og i Sandefjord. Han er så grader introvert at det er fascinerende. Han passer som hånd i hanske sammen med Walter Matthau og Jack Lemmon.
Appropos 10 på topp låter og Van M. Se hva han sier om Brown Eyed Girl i dette intervjuet. Det er som sagt et spm om smak men jeg er veldig enig med ham:
Van M er utrolig alsidig og iblant de mindre kjente albumene hans så finnes det også flere rå låter.
Ironisk nok har Van to Irske Ulvehunder på coveret, det kan virke som om han hentet inspirasjonen fra dem sånn ca litt før 5 min ut i låta. Han står ikke tilbake for James Brown her:
Takk skal du ha, HEL.
Det er alltid stas å finne gode ting å legge ut, og jeg har alltid likt å dele musikken jeg liker. Sånn omtrent i tidenens morgen gav jeg bort kassetter til venner , og fikk noen andre igjen innimellom. Sånn fikk vi nye impulser og kunne utforske ting vi ikke ville funnet ellers.
Stjerne i boka til deg for Van The Man. Han har vært en av mine store helter siden jeg hørte "Astral Weeks" som skremmende ung mann. Det er noe grunnleggende og magisk musikalsk over det han lager. Det beste har en storhet over seg som det ikke er mange som toper. Jeg leste forresten i et britisk magasin en gang at om man ser et bilde av Van smilende fra scenen, går man ut fra at det er tatt i Norge. Så vel er han innadvendt, men det hender da at han koser seg også. Det eneste jeg kan styre meg for med den mannen, er hans trang til alltid å lage grenseløst repetitive låter om hvordan platebransjen har skrudd ham for penger og holdt ham nede. Det burde han vel strengt tatt holde seg for god til nå.
Her er forresten en av mine all-time-fovourite-låter fra den mannen. Ikke engang da jeg i sin tid jobbet for legendariske Radio Tango og hørte den tolv ganger om dagen var jeg i nærheten av å bli lei.
Når det gjelder musikk, finnes det som kjent bare to typer. God og dårlig.
Astral Weeks er knall. Det tar et titalls gjennomlyttinger før den sitter, og da sitter den.
Bono i U2 kalte Astral Weeks for "legal drug". Det var noe helt nytt den gangen:
U2: An Irish Phenomenon - Vinja Cogan - Google Bøker
Huff så mange hull i Vansamlingen her... Ille!
Men fant da Tupelo Honey som nytes her i sofaen med Pad og hund på fanget og nylaget kaffe i koppen.
Noen ganger er livet verdt å leve.
Oj! Har Astral Weeks live på vinyl også!!I går var det lørdag, og innimellom betyr det bytur med husets femtenårting. Da pleier det, av årsaker som nok er åpenbare for alle med barn, å gå litt penger. Det gjorde det i går også. Men far fikk i alle fall handla en ting. Thea kjenner far sin godt etterhvert. "Du skal vel innom en platebutikk, tenker jeg..." var den tørre kommentaren da vi spiste lunch på det utmerkede matetablissementet avbildet over her et sted. Det stemte jo.
Og jammen tror jeg ikke at jeg kom ut igjen med en plate som kan vise seg å innta den celebre favorittlista.
Helt siden jeg hørte den skremmende , intense og vakre "The ballad of Lucy Jordan" i 1981, har Marianne Faitfull vært på heltinnelista.
I går skaffet jeg meg den doble vinylversjonen av hennes rett og slett fantastiske "Easy come, easy go" fra 2009. Med verdens mest treffende undertittel. !8 songs for music lovers.
Jasåmenn!
En av de sterkeste platene jeg har kommet hjem med på årevis.
Hun kan tolke,legemliggjøre og levere en låt som få andre. Ordene og tonene får betydning og intensitet som gjør at det er umulig å stiile seg likegyldig til noe. Hun treffer ikke hver tone, men har enslags personlig "stuntglissando" som redder henne likevel, og omgir seg med musikere og bakmenn som gjør at det hun gir ut får enslags aura av musikalsk høytid. Det betyr noe når hun velger å dele musikk. Her har hun gjort en skattekiste av covers fra så forskjellige folk som Ellington, Dolly Parton, Brian Eno, Randy Newman, Merle Haggard, Winwood/Capaldi, Morrisey og Lenny Bernstein. Hun kommer på innsida av hver låt, og gjør dem så til de grader til sine egne at det bare er å gi seg hen til gåsehuden.Jeg er en stor Randy Newman-fan, men Faithfulls verson av den krypende ubehagelige "In Germany before the war" kommer til å stå som den endelige versjonen for all tid etter dette. Dette er innlevelse og musikalitet få gjør henne etter. Hun har med seg et stjernelag av musikere ledet av Marc Ribot, og ellers finnes Jarvis Crocker, Nick Cave, Sean Lennon, Rufus Wainwright, Anthony Hegarty og den gamle kompisen Keith Richards med i kulissene. Det er så mange sterke låter her at det er vanskelig å plukke ut stjerner, men den nevnte Newman-låta og det hun og Anthony Hegarty får ut av Smokey Robinsons "Ooh baby baby" er magisk, rett og slett. Partons "Down from Dover" er ikke akkurat middelmådig levert, den heller.
Lyden er til tider alldeles strålende, med bøttevis av atmosfære og klang, men noen få låter skjemmes av i overkant ivrige siblianter, desverre. Det låter rett og slett litt overstyrt her og der. Mye live i studio-feeling ellers, og en orkestrering som mer enn en gang fikk meg til å tenke på Ry Cooders eminente "Jazz".
Noe jeg kunne styre meg for, er Jarvis Crockers bidrag på ikoniske "Somewhere".
Men det er en liten ripe i en strålende sammenheng.
Denne dama er på ordentlig.
En av de fineste platene jeg har kjøpt på årevis!
Vinylversjonen er dobbel, pressingen er bedre enn på det aller meste, og jeg har knapt brukt et tohundrelapp bedre så langt på totusentallet.
Jeg kommer ikke utenom å nevne den sløye og særs smakfulle coverestetikken heller. Den har en stemning og en tidskoloritt som understreker håndverket og sjela i musikken. Kanskje ikke rart det sitter, heller. Mannen bak er Jean Baptiste Mondino, som også gjorde Don Henleys ultraepiske "Boys of summer"-video.
Sist redigert:KKaare G. Opsahl
Gjest
Marianne liker jeg veldig godt. Van er til å sovne av. Auda!! huff! no kjem musikkpolitiet snart tipper jeg. Store Van til å sovne av? Makan! men det er sant. Lev med det. Vedder en 100lapp på at han en gang eller flere har samarbeidet med en annen jon Blund. Fornavnet er MarkDu sover jo mer enn mange andre jeg kjenner uansett, Baard. Så da er det jo fint at du vet hvor du skal finne godnattmusikken. Søvnløse netter er jo oppskrytt!
Denne Faithfullskiva vet jeg du kommer til å få fot av. Det er bare å anskaffe seg et eks på en eller annen måte.Begynner å miste litt troen nå Impulse! (ikke sett noe i Fidelity heller...)
Jeg tror den spiller etpar hakk bedre enn P9..men det er meg!
Joda, det er mye jeg kunne tenke meg å anbefale fra både den bunken og etpar andre, men jeg holder på med en greie til Fidelity om det, så det er litt vanskelig å tyste her.....
Uansett, jeg lover på tro og ære å komme tilbake til det.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.274
- Antall liker
- 31.733
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Den filmen lo jeg av så jeg nesten datt av stolen!Så film med Faithfull her om dagen, Irena Palm! Fin og morsom, anbefales...
Mvh.
SAL
Genistrek at dama heter Palm (håndflate) til etternavn...
mvh
He-he, ja ikke sant, må sees!
Den filmen lo jeg av så jeg nesten datt av stolen!Så film med Faithfull her om dagen, Irena Palm! Fin og morsom, anbefales...
Mvh.
SAL
Genistrek at dama heter Palm (håndflate) til etternavn...
mvh
Mvh.
SALBegynner å miste litt troen nå Impulse! (ikke sett noe i Fidelity heller...)
Jeg tror den spiller etpar hakk bedre enn P9..men det er meg!
Joda, det er mye jeg kunne tenke meg å anbefale fra både den bunken og etpar andre, men jeg holder på med en greie til Fidelity om det, så det er litt vanskelig å tyste her.....
Uansett, jeg lover på tro og ære å komme tilbake til det.
Det kommer en dag, Minutten! Du må nok gi litt tål her, du vet, det er ikke jeg som bestemmer når ting kommer på trykk i blekka.
Ellers blir søndagsmorgenen brukt til en sein frokost , inntak av den obligatoriske kaffen og avspilling av det jeg mener er Dylans kanskje beste skive. Blood on the tracks.
Jeg har også sett den filmen, SAL. Hun er like bra foran kamera som bak mikrofonen. Og det sier ikke lite.
Sist redigert:
Hallois Trond.
Som vi snakket om på tlf i går så dro jeg for å høre på en BP SE 300B. Det var neigu ikke dumt, for den ble med hjem og har fått fast plass på benken.
Litt tidlig med noen solide inntrykk, men jeg kan si at dette lover godt.
Skal bytte rør i psu og driver. Fordel å ha ei lokal rørsjappe nedi veien her, spesielt når det er en av de i verden med størst utvalg.
300B-rørene som fulgte med spiller ikke så helsikes feil, så de får stå imens jeg sparer til noe Sophia eller kanskje TJ Mesh.
/Per OlavMinutten, I have got news for you! Omtalen blir å finne i sommernummeret!
Gratulerer med ny amp,Per Olav. Det var vel sånn omtrent det klokeste du kunne gjøre. Spare til rør, sier du? Bare vent til WE tar opp produksjonen igjen! (if ever..)For de som ikke vil betale slike summer for denne eller den japanske utgaven så har Heavenly Sweetness nettopp gitt den ut på vinyl. Er ganske bra disse platene fra HS m ikke helt på MM/AP/Classic nivå men bedre en mange andre BN utgivelser jeg har.
vinyl reissue of Grant Green's Matador albumTakk for det tipset, minutten!
Selv om "Heavenly sweetness" nesten høres ut som en amerikansk nettside for Den Tvilsomme Internettkirken,komplett med Colgate-smilende pastor i hvit smoking og online betalingsterminal, skal jeg sjekke ut det de har. De kara har gått meg hus forbi, nemlig.
Jeg har akkurat brukt en morgentime på å kikke litt rundt her inne, og selvfølgelig er det ikke til å unngå at det fremdeles diskuteres kabler, at folk slår hverandre både i hodet og andre steder med sine forklaringsmodeller og målbare fakta.
De får drive på med sitt.
Når vi bruker anleggene våre til å lytte til musikk med, er de aller fleste av oss i "subjektivt modus". Vi forholder oss til lytteinntrykkene våre, og ikke minst hva de gjør med oss. Hva vi føler når vi lytter til Dylan, Parker, Van the Man eller Johann Sebastian.I disse øyeblikkene våger jeg å påstå at "objektivitet" er en oppskrytt størrelse. Hvem sitter og tenker på hvordan ting måler når gåsehuden er på størrelse med eggkartong fordi du gripes av det du hører?
Her om dagen hadde jeg en opplevelse som virkelig gjørde at anlegget mitt ble en tidsmaskin. En opplevelse som brakte meg førtisju år tilbake i tid, helt til min egen spede barndom.
Min bestefar var brannmann,og hadde investert endel av det han tjente i datidens "high end"-anlegg. Det var fra tidlig femtitall, og inneholdt en Garrard platespiller, en rørforsterker som luktet brent støv straks den var varm, og etpar fulltonehøyttalere bak margaringult stoff, alt huset i en diger eiketredings med intarsia, flere lag lakk og et tydelig art deco-formspråk. Kanskje var det da min livslange interesse for musikk og god lyd ble vekket, men et at mine aller tidligste minner er å sitte i min mormors grønne sofa og høre The Mills Brothers synge "Paper Doll". Jeg husker den kilne, litt kalde følelsen av gåsehud, og de nesten ufattelige harmoniene. Jeg var et sted mellom to og tre, tror jeg. Min bror er født i 1966, og dette var en stund før.
Så spoler vi raskt fram til 2012. Jeg overtok endel plater etter en god venn av meg i fjor høst, og blant dem var jammen "The Mills Brothers Greatest Hits".
Så i går spilte jeg netopp "Paper Doll" på anlegget. Høytidsstund! Ikke bare ble jeg rørt, fikk gåsehud i bøttevis og ble imponert av det jeg hørte, men jeg var tilbake i stua i Odinsgate, og kunne nesten kjenne lukten av appelsiner, støv og teakolje. I sånne øyeblikk blir jeg grenseløst takknemlig over å kunne ha en tidsmaskin i stua.
Her er kara i fri dressur.
Enjoy!
Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.274
- Antall liker
- 31.733
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Mills Brothers er et tidsfenomen- og helproffe, talenterte musikere!
Skal ikke trykke på deg noe, Trond, men hvis Mills Bros gikk rett hjem, burde du ta en liten titt på Connie Francis også. Hvis du greier å lytte litt forbi det sukkersøte, er jeg sikker på at du vil gjenkjenne en formidabel vokalkunstner.
mvh
- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.696
- Antall liker
- 3.955
til de av dere som er på Spotify, og har sansen for "tidsmaskin-musikk" fra den tiden, jeg har abonnert på en spilleliste fra en kompis. Den heter "my parents´music" og inneholder mange perler. Mitt brukernavn på Spotify er kimbjo, og listene skal være åpne.Skikkelig uggen form i dag, så det blir vel å holde fortet.
Da er det ikke mye som er bedre (når jeg først kikker på tv mens jeg drikker formiddagskaffen..) enn "Rick Stein´s Spain" på BBC Lifestyle. Feelgood-matprogram så det holder. Anbefales på det varmeste til alle som er det minste interessert i god mat!
Stemningsrapport fra Verket en lørdagskveld i mars. Husets femtenåring er på kino, så far har spist bacalao, drukket en Guinness og har funnet fram et utvalg gamle helter på vinyl. The Clash, Elvis Costello, David Byrne, Roxy, Sylvian, Little Feat, Jackson Browne, David Lindley, Cream, Little Feat....
Det blir gode lørdagskvelder av sånt.
Akkurat nå er jeg midt i en låt som er skrevet av en av dem, omhandler en annen og akkompagneres av en tredje, nemlig Jackson Brownes "Of missing persons", skrevet ved Little Feats frontmann Lowell Georges bortgang for over tredve år siden, med gitargeniet Lindley som sidemann.
En av de fineste låtene jeg vet om.
Ikke minst handler den om en i alle betydninger av ordet stor musiker.
Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…