Mobiltelefoner er noe herk. De kommer og går. Jeg har hatt tre stykker siste halvår. En ble stjålet, i Barcelona, fordi jeg var så forsluken under inntak av en bedre tapas at jeg glemte å tviholde på eiendelene et par sekunder. Det verste var likevel alle spørsmålene man får i etterkant, som: "Ikke si at du ikke har husket å......" osv. Noen er kjempedyktige på den slags tortur. Så fikk jeg en ny, flott en, som ikke virket. Så fikk jeg enda en, som for det meste er i orden.
Tom Waits virker hele tiden for meg. Nå om dagen er det Glitter and Doom på vinyl som fenger mest. Skjønt virker og virker: På det første eksemplaret så skive nr. to ut som et rivjern rett ut av coveret. Neste sett var ganske bra, musikken strålende. Heldigvis er vi slik innrettet at når enden er god, er fortredelighetene glemt. I alle fall hva det mer pragmatiske angår. Det menneskelige er mer komplisert, og det er kanskje derfor vi trenger musikken så inderlig.
Tom Waits virker hele tiden for meg. Nå om dagen er det Glitter and Doom på vinyl som fenger mest. Skjønt virker og virker: På det første eksemplaret så skive nr. to ut som et rivjern rett ut av coveret. Neste sett var ganske bra, musikken strålende. Heldigvis er vi slik innrettet at når enden er god, er fortredelighetene glemt. I alle fall hva det mer pragmatiske angår. Det menneskelige er mer komplisert, og det er kanskje derfor vi trenger musikken så inderlig.