La oss først være enige om de alvorligste følgende av refleksjoner (stående bølger) aldri vil forekomme på de kabellengdene vi snakker om her .Kabelen vil alltid være mye kortere enn f.eks en kvart bølgelengde av reflektert signal i fase eller motfase med direkte signal. Vi vil heller aldri nå 1/10 av en kvart bølgelengde.Bølgelengden er hastighet/frekvens. Tommelfinger-regelen jeg benytter for normale signalkabler er hastighet på ca. 200 000 000 meter/sek.
For å nå kvart bølge må kabelen da være 1/4*(200 000 000 [meter/sek]/20 000 [1/sek]) og da er vi på 2500 meter. Selv om vi skulle mene at 1/10 av en kvart bølgelengde skulle være problematisk er vi altså oppe i 250 meter
kabel. Litt lengre enn de fleste har, skulle jeg tro.
Dernest må vi huske på to ting. En 20 kHz er i transmisjonssammenheng et meget lavfrekvent signal,det vi si at varigheten er meget lang. Deretter har vi resistivt tap i kabel og kilde/mottagersiden siden vi har en lukket
krets.Om vi får en refleksjonfra en 20 kHz vil den bli nullet ut av tapene så ettertrykkelig raskt i forhold til periodetiden at den ikke vi føre til noen "uttværing" av opprinnelig signal. Problemene oppstår først mye høyere i
frekvens, når periodetiden til signalet blir så lav at kretsen ikke vil absorbere det reflekterte signalet raskt nok , og det kan blande seg med det opprinnelige signalet. Vi er da oppe i Megahertz området og ikke noen skarve kHz.
For lange kabelstrekk som i tele og umbilical kabler med høyfrekvens transmisjon over kilometer eller milevis av kabler er dette et designkriterie, men ikke for audiofrekvenser.
Impedansematching i audio vil kunne skape flere problemer. Kun halvparten av signalet vil nå mottager og derfor må spenningsforsterkningen økes der. Eventuell støy som har kommet inn på kabelen blir forsterket tilsvarende.
La RF være RF og DC (les audiofrekvenser) være DC