Hei ErosLoveKing,
Og takk for kommentar!
Lekkasjer er ikke bra og vi unngår det etter beste evne.
I dette tilfelle lekker ikke noe bass inn på trommesettet da den går direkte til miksebordet
Andre ganger kan lekkasje være bra. Spesielt om man spiller inn live og vil ha den ubeskrivelige "romfølelsen". Men dette krever jobbing med mic plassering...
Mvh,
Olav
Hei tkr,
Bra spørsmål! Vi tar opp 100% analogt rett på bånd.
Etterbehahandlingen gjør vi digitalt. Skal fortelle alt om hvordan sporene overføres til harddisk via A/D converter når den tid kommer
Mvh,
Olav Larsen
Hei tkr,
Bra spørsmål! Vi tar opp 100% analogt rett på bånd.
Etterbehahandlingen gjør vi digitalt. Skal fortelle alt om hvordan sporene overføres til harddisk via A/D converter når den tid kommer
Mvh,
Olav Larsen
analogt, gjerne vintage, florerer i musikkmiljøer som ofte blir avskrevet som obskurt og sært. Hyggelig at Dap Tone records blir tatt inn i varmen, underskogen er stor, synd at den ofte blir avskrevet (ihvertfall her på sentralen).
analogt, gjerne vintage, florerer i musikkmiljøer som ofte blir avskrevet som obskurt og sært. Hyggelig at Dap Tone records blir tatt inn i varmen, underskogen er stor, synd at den ofte blir avskrevet (ihvertfall her på sentralen).
analogt, gjerne vintage, florerer i musikkmiljøer som ofte blir avskrevet som obskurt og sært. Hyggelig at Dap Tone records blir tatt inn i varmen, underskogen er stor, synd at den ofte blir avskrevet (ihvertfall her på sentralen).
Olav Larsen så jeg live i Sandnes Kulturhus i fjor, første gang jeg har hørt musikken, og likte det veldig godt! Det ga mersmak, cd'er er såklart i hylla og jeg ser ftem til neste konsert meget bra live!!
Olav Larsen så jeg live i Sandnes Kulturhus i fjor, første gang jeg har hørt musikken, og likte det veldig godt! Det ga mersmak, cd'er er såklart i hylla og jeg ser ftem til neste konsert meget bra live!!
Tirsdag 7. januar hadde vi en fin økt med pålegg av piano, Hammond C3 orgel og trø-orgel. I dette inlegget tar jeg i første omgang for meg piano
For dere som har følgt tråden fra starten av så vet dere at vi nå har spilt inn grunn-komp på ti sanger. Med grunn-komp mener jeg trommer og bass. Vi har beholdt vokalen og rytmegitaren min, foreløpig, som referanse for videre arbeid. Nå er det altså endelig piano, orgel og trø-orgel som står for tur.
Akustisk Piano:
Her brukte vi 2 stk Mikrofontechnik Gefell MV692 kondensator mikrofoner med M70 kapsler. Denne kapselen har en liten diafragma men Gud hvor detaljert denne kombinasjonen låter. Pianoet låter naturlig og ekte men likevel lett å mikse inn med trommer og bass - på samme tid fløyselemykt og dynamisk. Vi brukte samme oppsett på forrige innspilling og lyden av pianoet kan høres på låten Sara.
Bildet under viser hvordan mikrofonene ble plassert:
Bildet under viser den samme mikrofonen brukt til å ta opp piano sammen med ulike kapsler.
Hver kapsel har sin karakterstikk og sitt tilhørende bruksområde.
Ser fram til å høre det endelige resultatet, på vinyl naturligvis. Snutten i innlegg #39, hvor grunnkomp på The Wild side spilles inn...Den låta skriker etter(fortinnsvis) ei fele som slentrer bedagelig i bakgrunnen, evt noe forsiktig pedal steel. Regner med det blir lagt på etter hvert
Artig og opplysende tråd. Jeg ser fram til detaljer info om hvor mye dere gjør av manipulasjon i mix, spesielt med tanke på ytterligere komprimering, klang osv.
Ser fram til å høre det endelige resultatet, på vinyl naturligvis. Snutten i innlegg #39, hvor grunnkomp på The Wild side spilles inn...Den låta skriker etter(fortinnsvis) ei fele som slentrer bedagelig i bakgrunnen, evt noe forsiktig pedal steel. Regner med det blir lagt på etter hvert
Takker så mye, Townes!
Skal garantere deg at både fele og pedal-steel blir å finne på denne sangen.
Dette vil også bli skrevet om i denne tråden og forhåpentligvis vil jeg og legge ut en video-snutt
Mvh,
Olav Larsen
Tusen takk, AtleT!
Gøy at du finner det interessant!
Vi bruker ikke clicktrack (metronom) når vi spiller inn grunn-komp. Jeg er ikke særlig fan av fremgangsmåten, og innenfor den sjangeren vi jobber og måten jeg skriver sanger på, er det fint med litt fleksibilitet med tanke på rytme og temp - naturlig dynamikk som følger "flowen" i sang og tekst er vel kanskje det vi er mest på jakt etter...
Med vennlig hilsen,
Olav Larsen
Artig og opplysende tråd. Jeg ser fram til detaljer info om hvor mye dere gjør av manipulasjon i mix, spesielt med tanke på ytterligere komprimering, klang osv.
Tusen takk, AtleT!
Gøy at du finner det interessant!
Vi bruker ikke clicktrack (metronom) når vi spiller inn grunn-komp. Jeg er ikke særlig fan av fremgangsmåten, og innenfor den sjangeren vi jobber og måten jeg skriver sanger på, er det fint med litt fleksibilitet med tanke på rytme og temp - naturlig dynamikk som følger "flowen" i sang og tekst er vel kanskje det vi er mest på jakt etter...
Med vennlig hilsen,
Olav Larsen
Takker for svar.
Blir fort enten eller det der. Interessant å høre hvordan dere ser på det.
Liker det ikke selv, men mine erfaringer er at det mange ganger løfter seg med klikk(irriterende nok), men kommer selvsagt an på låt og genre.
Takker HoJ,
Jeg ønsker å ha med lydd av pedaler og full utklinging fra pianoet.
Noen setter mikrofonen på oppsiden. Funker det og men gir ikke samme krispe lyd etter mine ører å dømme
Mvh,
Olav Larsen
Tirsdag 7. januar hadde vi som tidligere nevnt en fin økt med pålegg av piano, Hammond C3 orgel og trø-orgel. I dette andre innlegget fra tredje dag tar jeg for meg trø/pumpe-orgel
For dere som har følgt tråden fra starten av så vet dere at vi nå har spilt inn grunn-komp på ti sanger. Med grunn-komp mener jeg trommer og bass. Vi har beholdt vokalen og rytmegitaren min, foreløpig, som referanse for videre arbeid. Nå er det altså endelig piano, orgel og trø-orgel som står for tur.
Trø/pumpe-orgel:
Her brukte vi 2 stk Electro Voice PL9 dynamiske mikrofoner. Disse er omnidirectional med en bred og flat kurve fra 50 Hz opp til 18,000 Hz. Noe som gjør at disse egner seg perfekt til jobben de har blitt tildelt. Gjennom monitorene låter det rett og slett fabelaktig!
Tirsdag 7. januar hadde vi som tidligere nevnt en fin økt med pålegg av piano, Hammond C3 orgel og trø-orgel. I dette tredje og siste innlegget fra denne dagen tar jeg for meg Hammond C3 orgel. Et instrument som burde være kjent for de fleste - spesielt i kombinasjon med en Leslie
Litt om Hammond C3 og Leslie høyttaler:
Hammondorglet ble opprinnelig solgt til kirker som et billigere alternativ til pipeorgelet, men kom til å bli brukt i jazz, blues og i større grad i rockemusikk (på 60- og 70-tallet) og ikke minst gospelmusikk. Hammondorglet ble gjerne benyttet i kombinasjon med såkalt Leslie-høyttalerkabinett (med roterende horn og basshøyttalerbaffel). Dette introduserer både en amplitude- og frekvensmodulasjon av signalet samt en konstant dopplereffekt, noe som sprer lydspekteret betydelig.
Bildet under viser innsiden av en Leslie-høyttaler.
Legg merke til rotorene på både disktan/mellomtone- og bass-element.
Bilde av Hammond C3 orgel med Leslie til venstre.
Oppmikking av Hammond C3 / Leslie:
2 stk Audio Technica ATM21 dynamiske mikrofoner ble brukt på diskantrotoren på Leslie høyttaleren. Dette er dynamiske mikrofoner med relativt store diafragma. Noe som gjør dem velegnet til "høyt-låtende "instrumenter. En vintage mikrofon, indeed, dog ikke så meget ettertraktet. Men for noen som Gunnar Tønnesen som har gjort hjemmeleksene sine er dette kanskje den perfekte mikrofonen til å ta opp Leslie med.
1 stk AKG D12 dynamisk mikrofon på bassrotoren. Dette er en mikrofon med stor diafragma og en karakteristikk som gjør at den ofte blir brukt til stortrommer. Den egner seg med andre ord til å fange dype toner. Det sagt så blir den og brukt til både vokal, blåserekker og på filmsett. Om noen var i tvil så er altså dette og en klassiker som har vært på markedet siden 1953 og ansett som "the world's first dynamic cardioid mic with a "unidirectional" design".
Under følger en liten video-snutt som viser plassering av mikrofoner og som gir en liten påminnelse om den fantastiske lyden Hammond C3 produserer i kombinasjon med en Leslie. Bak tangentene er det fortsatt Jonny vi ser.
Siste økt med tangenter før vi videre skal jobbe med strengeinstrumenter. Innspilling av Wurlitzer krever ikke noe spesielt med tanke på utstyr. Vi kjører signalet direkte inn i miksen via en Line Audio DI boks.
Litt om Wurlitzer 200A.
Modell 200 ble introdusert i 1968 og tok over etter de tidligere modellbeskrivelsene 100, 140 og 145. Wurlitzer 200A ble laget i sort og mørkegrønt. Det finnes og andre farger, som for eksempel hvitt, men disse ble ikke produsert originalt av Wurlitzer. Lyden kan, om instrumentet spilles på forsiktig, minne om en vibrafon. Om den spiller med litt mer intensitet i slagene vrenger lyden og gir en litt mer "bjeffete" karakter. I motsetning til Fender Rhodes skiller Wurlitzer seg mer ut i et typisk tromme, bass og gitar lydbilde.
Under følger lite klipp som illustrerer den særegne lyden av Wurlitzer pianoet (beklager den fantastiske filmingen):
Jeg kjøpte albumet "Memory Lane" her forleden. Veldig bra. Det er noen assosiasjoner til Gram & Emmylou inni der, og det finnes verre ting å minne om enn de to. Personlig anekdote: Jeg fløy over deler av sørstatene sist søndag. Hadde spilledåsen på "random shuffle" som jeg ofte gjør, og et sted nær grensen mellom South Carolina og Georgia kom tilfeldigvis "The Return of the Grievous Angel". Fulltreffer, selvsagt. Jeg hørte bare på Gram & Emmylou hele veien derfra og tilbake igjen.
Jeg kjøpte albumet "Memory Lane" her forleden. Veldig bra. Det er noen assosiasjoner til Gram & Emmylou inni der, og det finnes verre ting å minne om enn de to. Personlig anekdote: Jeg fløy over deler av sørstatene sist søndag. Hadde spilledåsen på "random shuffle" som jeg ofte gjør, og et sted nær grensen mellom South Carolina og Georgia kom tilfeldigvis "The Return of the Grievous Angel". Fulltreffer, selvsagt. Jeg hørte bare på Gram & Emmylou hele veien derfra og tilbake igjen.
Takk for hyggelige ord, Asbjørn! Og ikke minst tusen takk for at du anskaffet deg albumet.
Kan sende deg en link til høyoppløselige filer på PM om du har lyst.
Når det kommer til mastering så må jeg innrømme at jeg ikke har så mye peiling annet enn at jeg vet, utifra hva utgangspunktet var, når jeg er fornøyd
Vi tar opp banjo ved hjelp av en vintage Neuman U89. En klassiker som tilsynelatende blir diskutert mye på ulike Internett-forum. Det kan ved første øyekast virke som at den er både hatet og elsket. Ut ifra hva jeg klarer å lese mellom linjene klager noen på at U89 er litt kjedelig, mens andre skryter den opp i skyene for sin fantastiske nøytralitet. En gjenganger hos dem som setter pris på mikrofonen er dens evne til å på en naturlig måte fange lystklingende instrumenter, damestemmer og ellers dynamiske og høylytte lydkilder. Med andre ord perfekt til både banjo og mandolin?
Erlend Aasland stemmer instrumentet og et nærbilde av Neuman U89:
Banjoen er av merket Neckville og av typen Walnut Galaxy Phantom. Den låter utrolig fint og balansert, og har et bra "attack" om man skulle ønske det. Foreløpig blir det banjo på to av sangene på platen. Noe som er et litt lavere snitt enn på de fire forrige utgivelsene. Er vi i ferd med å bli et popband?
En fornøyd Erlend gjør en kjapp lydsjekk før innspilling:
Til opptak av mandolin brukte vi samme mikrofon som ved opptak av banjo. Altså en Neuman U89. Mer om mikrofonen i forrige innlegg.
Mandolinen er av merket Collings og typen MT. Som dere vil se/høre i videoen under låter denne fint selv gjennom en mobiltelefon. Gled dere med andre ord til den ferdige innspillingen. Vi la på mandolin på tre sanger.
Erlend spiller på en Sho-Bud LDG pedal-steel gitar. Sho-Bud er en sammensetning av navene Shot Jackson og Buddy Emmons som sammen etablerte selskapet tilbake på tidlig 50-tallet. De tidligste pedal-steel gitarene ble hjemmesnekret på grunnlag av en standard steel-gitar. På denne ble det installert pedaler som ga muligheten til å tekke ned bestemte strenger med føttene. Det er med andre ord et relativt nytt instrument.
Sho-Bud LDG sett ovenfra og Erlend in action:
Lyden er særegen og ikke minst utrolig plagsom for et "utrent øre". Noen tenker umiddelbart Hawaii mens andre får assosiasjoner til Nashville og Austin, altså country musikk. Jeg vil ha lyden av sistnevnte - helst av den grinete/følsomme karakteren. Flere musikksjangere flørter med Lyden av pedal-steel men få våger etter min mening å virkelig bruke instrumentet. Lyden kan dere høre her.
Vi kjørte signalet fra pedal-steel, via pedal-brettet til Erlend, til en Carr Impala forsterker. På forsterkeren brukte vi en Shure 545, som igjen tok signalet videre til en Vortexion mikser, før det endelige signalet lander på den analoge tapen.
Litt om Vortexion Mikseren:
Dette er en sjelden sak som mange vil ha kloa i. I studioet til Gunnar har vi rett og slett en 100% original med trafo-basert inngang og EF86 rør av merket Mullard (Rolce Royce innenforbi rør). Joe Meek var kjent for å sverge til Vortexion mikseren. Gunnar sverger og til den når pedal-steel skal spilles inn. Og bedre pedal-steel lyd enn dette skal dere lete lenge etter.
Fantastisk tråd. Flott for oss som ikke har greie på hva som foregår i studio til å få litt innsikt i dette. Har lasetet ned tre av albumene deres på itunes. Håper at dette genererer dere inntrekter. Fantastisk flott musikk. Vil gjerne ha den siste innspillingen på vinyl hvis det lar seg gjøre
Tirsdag 7. januar hadde vi som tidligere nevnt en fin økt med pålegg av piano, Hammond C3 orgel og trø-orgel. I dette andre innlegget fra tredje dag tar jeg for meg trø/pumpe-orgel
For dere som har følgt tråden fra starten av så vet dere at vi nå har spilt inn grunn-komp på ti sanger. Med grunn-komp mener jeg trommer og bass. Vi har beholdt vokalen og rytmegitaren min, foreløpig, som referanse for videre arbeid. Nå er det altså endelig piano, orgel og trø-orgel som står for tur.
Trø/pumpe-orgel:
Her brukte vi 2 stk Electro Voice PL9 dynamiske mikrofoner. Disse er omnidirectional med en bred og flat kurve fra 50 Hz opp til 18,000 Hz. Noe som gjør at disse egner seg perfekt til jobben de har blitt tildelt. Gjennom monitorene låter det rett og slett fabelaktig!
Fantastisk tråd. Flott for oss som ikke har greie på hva som foregår i studio til å få litt innsikt i dette. Har lasetet ned tre av albumene deres på itunes. Håper at dette genererer dere inntrekter. Fantastisk flott musikk. Vil gjerne ha den siste innspillingen på vinyl hvis det lar seg gjøre
Hei Jack,
Og tusen takk for støtten og fine ord!!! Jeg er glad musikken faller i smak
Angående vinyl sender jeg deg en PM.
Med vennlig hilsen,
Olav Larsen
Vi la på elektrisk gitar på åtte av de ti sporene vi planlegger å presentere på det nye albumet. Eller rettere sagt Erlend Aasland la på gitar. Det ble brukt tre ulike gitarer, to forsterkere og en baryton-gitar.
Bildet under viser forsterkerne som ble brukt. Begge er av merket Carr. Til venstre har vi en Impala og til høyre en Rambler. Jeg har linket til den offisielle nettsiden da min ekspertise er meget begrenset. Det jeg kan si er at begge er rør-forsterkere og begge bruker utgangsrør av typen 6L6. Rør vi HiFi nerder kjenner igjen fra "vanlige" forsterkere. Rambler er en klasse A konstruksjon som yter ca 28 Watt, mens Impala er en klasse A/B (også kjent som push/pull). Sistnevnte yter ca det dobbelte. Slik jeg husker det fra når vi var i studio låt Rambler "renere" mens Impala kanskje hadde mer vreng, spilte høyere og hadde mer "trøkk".
Av mikrofoner brukte vi en Shure 545 (som vist på bildet over) og en Shure 57 (som vist på bildet under). Begge er klassikere i ordets rette forstand, og har blitt det på grunn av sine vel-respekterte egenskaper. Få som jobber med lyd våger å kritisere disse utrolige mikrofonene. Differansene mellom dem er ulike alt etter hvem du spør - altså vil utstyr som pre-amp, miksepult og ikke minst lydkilde spille en rolle i hva en gitt person foretrekker. Om man skal prøve å generalisere vil nok de fleste være enige med meg i at SM57 kanskje er litt mer velegnet til livebruk, mens 545 er litt mer "følsom" i den forstand at den krever litt mer nøyaktige innstillinger. Det er kanskje derfor den oftere blir brukt i studiosammenheng.
Fun fact:
Brian Wilson fra Beach Boys er i studiokretser kjent for å ha sverget til Shure 545 som vokalmikrofon. Og kommentarer som følgende: "...it's a great vocal mic, much better than it's first cousin the SM58 (which isn't the same at all sonically) for most singers. This is almost a hidden industry secret, but, it seems Bob Ohlsson has had an experience similar to mine with this mic..." gjør at jeg personlig må anskaffe meg en!
Erlend Aasland hadde med seg flere gitarer i studio.
Gitar 1: Vinetto SC-56 (bygget etter klassisk telecaster-design). Lollar Vintage T pickups i neck/bridge. Klar og fin tele med masse twang.
Gitar 2: Fano TC-6. Et Frankenstein-beist som designmessing har element fra Fender, Danelectro og Gretsch. Byggeteknisk er det egentlig en variant av en telecaster: to pickups (TV Jones), bolt-on-neck, gjennomgående strenger og treveis switch.
Lydmessig er det mer output i han. Mindre topp, mer mellomtone enn en klassisk telecaster. Derfor er det lettere å få til en "rocka" (og komprimert) lyd.
Gitar 3:
Aaslandbros-tele bygd av Strand Guitars. Fender Wide Range Humbucker fra 70-talet i neck, Lollar '52 T i bridge. Svært twangy, men kraftigere enn den surf-blåe vinettoen.
Gitar 4 (Baritongitar): Jerry Jones Baritone, singlecut 3-pickup versjon. Disse blir ikke produsert lenger. Basically basert på en Danelectro-baryton. Forskjellen er at Jerry Jones bytta ut alle de billige komponentene med bra saker. Nydelig gitar med mye twang og sustain. Har vært fast del av sounden til Erlend med Tønes de siste seks åra. Baryton + tremolo + fjør-klang = digg.
Gitarbrettet som ble brukt i de tilfellene lyden ikke gikk direkte fra gitar til forsterker:
Kommentarer fra Erlend angående effekter:
Stort sett er alt rett i amp. Der vi har brukt tremolo, har jeg benyttet meg av den innebygde tremoloen i Rambleren.
Stort sett alt jeg bruker av pedaler er av merket Diamond, rett og slett fordi det er bra kvalitet både på komponenter, kretsdesign og håndverk. Dessuten har de eksemplarisk kundesupport.
Vi brukte litt ekko på noen sanger. Da er det Diamond Memory Lane 2 som er brukt. Dette er den beste analoge ekkoen jeg har prøvd (og tro meg jeg har prøvd mange). Problemet med analog ekko er ofte at det blir brukt et alt for enkelt kretsdesign for å få ned den fysiske størrelsen på pedalen. Resultatet er at de fleste analoge ekkoer støyer mye. ML2 er rett og slett suveren sammenlignet med alt annet jeg har prøvd.
Vi brukte litt phaser òg. Nok en fantastisk analoge pedal frå Diamond. Tidligere har jeg sverget til Retro-Sonic (som er et billig og bra alternativ til analog delay og analog phaser), men etter at jeg fikk Diamond-phaseren har den blitt værende. Jeg brukte denne i 2-stage-oppsett, uten for mye resonans og dybde. En touch rett og slett.
Strømforsyningen til brettet mitt er en CIOKS DC10. Den viktigste komponenten i et pedalbrett er strømforsyningen. Hver pedal ska ha en dedikert, stabil, isolert og regulert linje.
På en sang brukte vi en germaniumboost. Diamond Marquis (i germanium mode). Dette er en perfekt pedal for å presse en røramp inn i en litt skitnere og tøffere verden. Må alltid testes før bruk fordi den oppfører seg annerledes avhengig av hvilken gitar og amp kombinasjon jeg bruker. Av og til vil den samarbeide og av og til ikke. Noe som er et kjennetegn på mange germaniumtransistorbaserte pedalar. Vi brukte den til å laga en skitten, nesten Marc Ribot-aktig vreng på en av gitarsoloene. Har blitt en av favorittene mine både som countryboost (forsiktig boost inn i amp med mye headroom gir en litt høyere, skitnere og fokusert tone, perfekt til solo) og som vreng (full boost inn i en amp med lite headroom, som gir en svær lyd, nesten som en gammel fuzz).
Virkelig spennende og få et innblikk i studio-arbeidet deres og kjempegodt forklart/begrunnet alle deres valg i forhold til instrumenter og annet utstyr.
Har kjøpt 2 av deres utgivelser tidligere og er absolutt klar for en forhåndsbestilling av vinyl.
Virkelig spennende og få et innblikk i studio-arbeidet deres og kjempegodt forklart/begrunnet alle deres valg i forhold til instrumenter og annet utstyr.
Har kjøpt 2 av deres utgivelser tidligere og er absolutt klar for en forhåndsbestilling av vinyl.
Denne dagen ble mer spennende enn planlagt. Vi fikk nemlig besøk av selveste Strand Guitars. Odd Egeland hadde med seg fire interessante modeller. Vi endte opp med å bruke tre av dem på selve innspillingen.
Til venstre er bilde av min arbeidshest - en Gibson J200 jr. Dette er en "liten jumbo". Eller rettere sagt en liten versjon av en jumbogitar. Doesn't make sense to me neither. Poenget var vel å beholde samme design som storesøster Gibson J200 men på en mindre kropp. Uansett logikk så elsker jeg gitaren min. Bilde til høyre viser to av Gitarene til Strand Guitars:
Flere gitarer fra Strand Guitars:
Strand Guitars vs. min Gibson:
Mange lurer sikkert på hvordan en Strand Guitar måler seg mot for eksempel min Gibson. Svaret er enkelt! Odd Egeland og sin kompanjong bygger instrumenter i verdensklasse. Min Gibson J200, junior eller ikke, kan dessverre ikke måle seg med det rimeligste Strand hadde brakt med seg denne kvelden. Dynamikken, tonen, spillegleden, lyden og ikke minst eiergleden er av en annen verden. Uten at jeg skal påstå at jeg er en ekspert på akustiske gitarer er jeg temmelig sikker på at tilsvarende byggekvalitet og håndverk mest sannsynlig ville ha kostet det dobbelte om det sto Martin, Gibson eller Taylor på merkelappen.
Oppmikking av akustisk gitar:
Til å spille inn akustisk gitar brukte vi en Neuman/Gefell UM57. Denne rør-mikrofonen ble introdusert i Vest Tyskland allerede i 1957 og er en sann klassiker, spesielt i kombinasjon med den legendariske M7 kapselen. Nye versjoner basert dukker stadig opp. Mest kjent er kanskje versjonen i forbindelse med Neuman's 75 års jubileum fra 2003. Rett i miksepulten gir denne mikrofonen en klar, crisp og ekte lyd. Alene i lydbilde kan gitaren kanskje låte litt tynt sammenlignet med den akustiske lyden man kjenner fra American Recordings til Jonny Cash, men med et så stort lydbilde vi ender opp med, der seks til ni instrumenter (i himmelsk harmoni) spiller om en annen, kan det skape mer trøbbel med for mye fyldig og dyp gitar.
Neuman vs. Gefell (for spesielt interesserte):
Om noen skulle bli forvirret rundt dette med Gefell vs. Neuman så finnes det mye bra lesestoff blant annet her. I grove trekk går historien på at Neuman flyttet sine produksjonslokaler fra Berlin til byen Gefell etter store ødeleggelser på grunn av intens bombing. Etter krigen flyttet mye av produksjonen tilbake til Berlin uten at fabrikken i Gefell ble stengt. Muren sørget for full splitt mellom de to helt frem til 1989! Når de endelig fikk oppdatert hverandre på hverandres utvikling ble det konsensus om at Gefell produserte bedre mikrofoner. Dette forklarer kanskje etterspørselen og de fortsatt høye prisene på Øst Tyske Neuman mikrofoner - altså Gefell mikrofoner.
