kns skrev:
Til Lille_Adam; Slik jeg leser denne tråden, er det jo ingen andre enn du selv, som er en av de aller største bidragsyterne til å lese mellom linjene.
Du har ved flere tidligere innlegg her, bevist elle ubevist fremstått som den aller største profeten selv, i å beherske denne svært sjeldne egenskapen, det er å kunne lese andres tanker og følelser.
Jeg har tidligere i denne tråden stilt deg flere spørsmål, angående din argumentasjon, på det som går på din tolkning (tankelesing) av hva andre debattanter måtte mene eller personlig skulle stå for.
Med denne argumentasjons linje du her benytter, fremstår du for meg som en av de mest partiske, useriøse, og unyanserte av alle debattanter her. ( helt uavhengig av dine eventuelle faktakunnskaper ).
Du har enda ikke besvart flere av spørsmålene jeg tidligere i denne tråden har stilt direkte til deg.
Har du i det hele tatt noen fornuftig begrunnelse på hvorfor du ikke har "tatt deg bryet" med å svare.
Vil til slutt nevne at jeg personlig har svært "sansen" for Komponenten sine gode og fint balanserte bidrag, både i denne tråden, og i de fleste andre diskusjoner, denne fornuftig argumenterende jenta finner seg bryet verdt å engasjere seg i.
Veldig enig med deg, og takk for hyggelige ord
:-*
Registrerer ellers at Adam leser det han vil lese ut av innleggene mine, og at jeg nå er blitt en slags lesestandard han finner det best å heve seg over. Ham om det. ;D
Kan du avkrefte eller bekrefte dette Lille_Adam?:
FNs definisjon på en palestinsk flyktning er en araber som var i Israel-Palestina i tiden juni 1946-mai 1948.
870 000 jødiske flyktninger ble kastet ut av arabiske land etter 1948, ingen fikk status som flyktninger av FN.
330 000 arabiske flyktninger ble et resultat av araberstatenes krig mot Israel.
De fleste arabiske flyktningene kom opprinnelig fra Egypt, Syria, Libanon, Sudan, Algerie og Libya i tiden 1830-1947. Titusenvis av arabiske arbeidere ble importert av det ottomanske imperiet og Storbritannia til byggeprosjekter, jøders innreise var forbudt.
30-36000 syrere emigrerte til Israel-Palestina i 1936.
Ellers fant jeg en oversikt som ikke akkurat bekrefter at jødene er blitt så godt behandlet av muslimene.
Antijødiske forfølgelser i araberverden noen datoer
Kilde: Judarna från arabvãrlden, 1985, Institutet fõr Judisk Kultur, Lund, Sverige
625-627 De jødiske stammene Bantu Nadhir og Banu Qainiqa fordrives fra Badr på den arabiske halvøyen. Stammen Banu Qraiza utryddes helt.
634 Jødene fordrives fra Hijaz i Arabia.
800-820 Jødene i Irak blir formål for konfiskatorisk ekstrabeskattning, bevegelses- og bostedsbegrensninger og tvinges i tillegg til å bære merker på klærne, for at de skulle skilles ut som jøder.
1012-1019 Jødene i Egypt og Irak utsettes for forfølgelser inklusivt straffebeskattning, av kalifen Al-Hakkim.
1016 Jødene i Kairuwan, Tunis, forfølges og tvinges til å forlate landet. Etter tilbakekomsten forvises de igjen.
1033 Over 6 000 jøder massakreres i Fez, Marokko.
1066 Over 5 000 jøder myrdes ved et oppløp i Granada, Spania.
1145 Jødene i Tunis stilles overfor valget å konvertere til islam eller forlate landet.
1150-1270 Voldsomme antijødiske forfølgelser i hele Nordafrika.
1232 Jødene i Marrakech massakreres i løpet av en bølge av forfølgelse i hele Marokko.
1250 Jødene i Tunis tvinges til å bære spesielle merker festet på klærne.
1291 Antijødiske oppløp i Irak. Mord på fremstående jøder.
1333 Synagogen i Bagdad, Irak ødelegges og omfattende plyndring av jødisk eiendom finner sted.
1465 Opprør i Marokko. Den jødiske vesiren Ibn Batash myrdes, massakrer skjer på jøder i Fez og andre steder.
1588 Store grupper libyske jøder gjennomgår påtvunget konvertering til islam.
1750-1830 Store jødiske grupper flyr unna økende antijødisk vold i Irak (som befinner seg under tyrkisk styre) til Persia og India.
1785 Ali Gurzi Pascha forfølger jøder i Libya. Flere hundrede drepes.
1840 Jødene i Damaskus anklages for ritualmord.
1844 Jødene i Alexandria, Egypt, anklages for å bruke menneskeblod til ritualer.
1860 Harde antijødiske forfølgelser i Libya. Jøder som forlater Libya (utenom til Palestina) tvinges til å betale høye utreiseavgifter.
1864 I Jerba, Tunis, plyndres den jødiske forsamlingen, synagogen brennes ned, kvinner voldtas i mennenes påsyn.
1864-1880 I løpet av 16 år myrdes over 500 jøder i Marokko, ofte på offentlige plasser på dagtid.
1869 I løpet av noen få måneders tid myrdes 18 jøder i Tunis.
1875 20 jøder myrdes i Deurnat, Marokko.
1880 Jødene i Damaskus anklages falskt for deltagelse i massakre på kristne.
1880 7 jøder myrdes i Nabel, Tunis.
1881 Jødene i Alexandria, Egypt, anklages igjen for å bruke menneskeblod ved ritualer.
1884 Flere jøder myrdes ved antijødiske oppløp i Demnat, Marokko.
1890 Jødiske kvarteret i Sefrou, Marokko, plyndres.
1897 Synagogene i Libya plyndres og flere jøder myrdes.
1897 Synagogen i Mostananem, Algerie, plyndres. Antijødiske oppløp startes i hele Egypt.
1902 Jødene i Alexandria, Egypt, anklages for tredje gang for å bruke blod til ritualer.
1903-1907 Flere jøder myrdes i Setttat, Marokko.
1905 I Jemen setter man igjen i verk tidligere gjeldende lover som forbyr jøder å bygge hus høyere enn muslimenes, å høye røsten overfor muslimer, å delta i religiøse diskusjoner og å virke innenfor alle yrker regnet som tradisjonelt muslimske.
1907 30 jøder myrdes i Casablanca, Marokko; 200 barn og kvinner kidnappes, misshandles, voldtas og frigis senere mot løsepenger.
1912 Ved begynnelsen av det franske styret i Marokko skjer det voldsomme oppløp i Fez, der 60 jøder myrdes og det jødiske kvarteret plyndres.
1917 Tunisiske tropper plyndrer jødiske kvarter i flere byer i Tunis.
1920 Jødene tvinges bort fra tekstil og såpebransjer i Jemen og ilegges at de skal trene opp muslimer som skal overta plassene deres.
1922 En lov om at alle faderløse jødiske barn under 13 års alder må konvertere til islam, selv om moren fremdeles er i live, gjeninnføres i Jemen.
1924 Jødene i Alexandria angripes ved oppløpene mot utlendinger på samme måte som ved tidligere oppløp 1921, 1919 og 1882.
1929 De jemenittiske jødene forbys å emigrere til Palestina; visse flyr til Aden. Flere jøder stenes og knivskjæres.
1932 Antijødiske oppløp i Sfax, Tunis.
1933 Antijødiske oppløp i Aden. Flere jøder stenes og knivskjæres.
1933 20 jøder myrdes i Mossul, Irak.
1934 25 jøder myrdes og eiendom ødelegges ved oppløp i Constantine, Algerie, den 5. august.
1935 Jødene i Irak avsettes fra statlige tjenester.
1936 10 jøder myrdes i oppløpene i Bagdad og Basra, Irak. Undervisning i hebraisk forbys i Irak.
1936-1939 Damaskus, Syria, blir sentrum for antijødiske propaganda som stimuleres av de tyske nazistene.
1937 Voldsomme antijødiske demonstrasjoner i Bagdad, Irak. Jødisk eiendom ødelegges.
1938 Flere jøder knivskjæres på Damaskus gater.
1938-1939 I åtte egyptiske byer finner det sted voldsomme antijødiske oppløp og demonstrasjoner mot jødisk immigrasjon fra Nazityskland finner sted.
1941 Etter at den pronazistiske offiseren Rashid Ali al-Jibani utfører et kuppforsøk, faller regjeringen i Irak. Samtidig bryter det ut oppløp. Minst 175 jøder myrdes og 1 000 såres. Jødisk eiendom plyndres og ødelegges, 900 jødiske hus raseres.
1945 Store synagogen i Aleppo, Syria, plyndres den 18. november og bønnebøker brennes på gatene.
1945 Antijødiske oppløp i hele Libya. Den 4-7 november myrdes over 150 jøder, og av disse brennes en del på bål, i Bengazi, Rawarga, Kussabat, Amrus, Tripoli, Zanzur og Zavia.
1945 På Balfour-dagen den 2. november bryter oppløpene ut i ulike egyptiske byer. 10 jøder myrdes, 350 såres. Jødiske butikker og synagoger plyndres, Torah-ruller brennes på gatene.
1947 Antijødiske oppløp i Aleppo, Syria. Flere jøder drepes, 150 jødiske hjem, 50 butikker, 18 synagoger og 5 skoler settes i brann.
1947 Ingen jødiske barn antas ved statlige skoler i Irak.
1947 I desember bryter 3 dager lange antijødiske oppløp ut i Aden. 82 jøder myrdes, 110 butikker plyndres, 222 hus ødelegges og 4 synagoger settes i brann.
1947 En jøde i Ramadi, Irak, anklages for forsøk på å forgifte vannet til arabiske barn, med kolerabakterier.
1947 En irakisk jøde myrdes av pøbelen som anklager ham for å gi forgiftede søtsaker til arabiske barn.
1947 Etter oppløp i Falludja, Irak, hvor en stor del av jødisk eiendom blir ødelagt, tvinges jødene der til å flytte til Bagdad.
1948 Antijødiske oppløp i Aleppo, Syria i april.
1948 12 jøder drepes ved antijødiske oppløp i Tripoli, Libya i juni. 280 jødiske hus ødelegges.
1948 Den 15. mai arresteres 2 000 jøder i Egypt. To uker senere vedtas en lov hvor deres eiendom beslaglegges.
1948 Mobben plyndrer jødiske hjem i Egypt. Ved en eksplosjon i det jødiske kvarteret i Kairo drepes 34 jøder og 60 såres.
1948 I juni og juli myrdes over 50 egyptiske jøder og flere jødiske hjem ødelegges.
1948 Flere velstående jøder arresteres i Basra, Irak. En av dem henges og formuen hans beslaglegges, en annen dør i fengsel. Alle anklages for å forsyne sionistene med våpen.
1948 Sionismen (sammen med nazismen, kommunismen og ateismen) erklæres som kriminell forbrytelse i Irak. Flere jøder fengsles, noen henges.
1948 De jødiske forsamlingene i Irak og Egypt tvinges til å betale store frivillige bidrag til krigen mot Israel.
1948 Antijødiske oppløp i Jemen etter rykter om at seks jøder har blitt arrestert for rituelt mord på to arabiske jenter.
1948 44 jøder myrdes og over 60 såres ved oppløpene i Dudja og Djerada i Marokko.
1949 Den 5. august kastes en bombe inn i synagogen i Damaskus, Syria, 11 jøder drepes, 26 såres.
1949 Antijødiske oppløp over hele Irak.
1950 I og med at Libya blir en selvstendig stat, forbys alle kontakter mellom de jødiske forsamlingene der og jødiske organisasjoner i utlandet.
1952 En politisk krisesituasjon i Marokko utløser voldsomme antijødiske oppløp i hele landet.
1954 Jødisk eiendom plyndres og flere skole ødelegges i Marokko.
1955 Antijødiske oppløp i Mazagan, Marokko. Flere jøder myrdes i Safi og Oned Zem.
1956 Jødiske butikker i Oran plyndres. Flere tilfeller av brannattentat mot jødiske butikker og synagoger.
1956 Som resultat av arabisk boikott, tvinges de algeriske jødene til å overgi forretningene sine og yrkene, som overtas av arabere.
1956 4 000 jøder utvises fra Egypt. En del av de utviste tillates å ta med seg kun de personlige eiendeler som rommes i en koffert. De utviste må avsi seg retten til å kreve tilbake eiendommen sin eller begjære økonomisk kompensasjon.
1956 Alle egyptiske jøder som ikke har vært kontinuerlig bosatt i Egypt siden 1900 blir fratatt egyptisk statsborgerskap.
1957 Alle jøder som har statlig eller kommunal ansettelse i Egypt avskjediges. 500 jøder arresteres, flere tortureres (noen holdes fengslede i 13 år), visse utvises og får eiendommen beslaglagt.
1957 De rabbinske domstolene forbys i Tunis og sivilrettslige spørsmål som jødisk giftemål og skilsmisser overgår til lekmannsdomstoler.
1957 Utreisevisum for jøder i Marokko dras inn.
1958 De jødiske forsamlingsrådene i Tunis og Sfax, Tunis, oppløses.
1958 Antallet jøder i statlig tjeneste i Marokko begrenses. Sionistiske aktiviteter forbys ved lov.
1958 Den urgamle jødiske gravplassen i Tunis, Tunis, raseres i samband med et byggeprosjekt.
1958 De jødiske forsamlingene i Irak oppløses. All forsamlingseiendom samt alle skoler og sykehus overtas av regjeringen.
1960 Flere synagoger i Egypt stenges. Et jødisk hjem for foreldreløse, og alderdomshjemmet i Kairo blir tvunget til å stenge. Et jødisk sykehus konfiskeres og det medisinske personalet arresteres.
1960 Under antifranske demonstrasjoner og oppløp i Alger, Algerie, skjendes og ødelegges byens store synagoge og gravplass.
1960 Flere jødiske skoler i Algerie nasjonaliseres.
1962 I det uavhengige Algerie innføres ekstremt følbare begrensninger for jødisk forretningsvirksomhet.
1963 Jødene fratas stemmeretten i Libya. Massearresteringer finner sted. Jødene forbys å ha offentlige embeter.
1965 Synagogen i Aden plyndres og settes i brann.
1965 All jødisk forretningsvirksomhet boikottes i Algeria.
1967 Jødiske forretninger plyndres og settes i brann i Tripoli, Libya, i juni. 18 jøder myrdes. De jøder som vill emigrere til Israel får tillatelse til å ta med kun en koffert samt 20 pund per person.
1967 Seksdagerskrigen etterfølges av oppløp og ødeleggelse av jødisk eiendom i Bengazi, Libya. Synagoger, forretninger og hjem plyndres og settes i brann. 100 jøder myrdes.
1967 Flere synagoger i Algerie skjendes.
1967 En granat kastes inn i en jødisk kafé i Constantine, Algerie, i mai. 13 mennesker såres.
1967 I Aden myrdes i juni flere jøder, tre synagoger ødelegges og jødisk eiendom plyndres. Under brittisk overvåkning evakueres de siste 132 jødene til Israel.
1967 Antijødisk lovstiftning og antijødiske tiltak skjerpes i Syria:
1. Jøder forbys å emigrere.
2. Jødenes bevegelsesfrihet begrenses til 3km fra deres hjemsted. For lengre reiser kreves det spesielle tillatelser.
3. Identitetskort for jøder stemples med Mussawi (jøde) i rødt.
4. Utgangsforbud for jøder etter kl. 22.00.
5. Skolegangen for jødiske barn begrenses til 6-årig grunnskole.
6. Jøder forbys ansettelse i offentlig tjeneste og i banker.
7. Ansatte i stat og armé forbys å handle i jødisk eide butikker.
8. Utlendinger forbys å besøke det jødiske kvarteret uten eskorte.
9. Jøder forbys å eie radio- og telefonapparater og å opprettholde brevkontakter med utlandet.
10. Avdøde jøders eiendom konfiskeres av regjeringen. Arvtagerne må betale leie for å kunne bruke eiendommen. I andre tilfeller overføres den til palestinske arabere.
11. Bare to jødiske skoler tillates i Damaskus. Skolenes rektorer og de fleste lærerne re muslimer.
1967 I antijødiske oppløp i Tunis myrdes en jøde og den store synagogen settes i brann (oppløpene fordømmes av president Bourguiba, oppviglerne straffes og synagogen istandsettes).
1968 De irakiske jødene forbys ved lov (lov nr. 10, 3.3.1968) å ta imot mer enn 100 dinarer for salg av fast eiendom.
1970 All jødisk eiendom i Libya konfiskeres av staten uten kompensasjon.
1971 Minst femti jøder arresteres i Syria. Flere tortureres alvorlig. Misshandel av jøder på gater er et dagligdags syn i Damaskus.
1973 I april myrdes fem jøder i Bagdad, Irak.
1974 Fire unge jødinner myrdes bestialsk ved et forsøk på å flykte fra Syria.
Er alt dette bare oppspinn og propaganda?