Nå skal det sies at japanske skatteinntekter er svært lav. Sammenlignet med andre OECD-land ligger Japan helt i bunn sammen med i USA på rundt 22 prosent av BNP. Myndighetene prøver å gjøre noe med det, ved å heve konsumskatten fra 5 til 10 prosent (innen 2015). Men slikt er upopulært i kabinettet, som hittil har motsagt seg nærmest alt som heter skatteøkninger. Konsumskatten på 5 prosent er for øvrig myndighetenes viktigste skatteinntektskilde. Det sier litt om hvordan de andre skattene er satt.
Når det gjelden har de utvilsomt store utfordringer forran seg. Som nb påpeker står Japan i en særstilling siden det er innlendingene som hittil har fundet staten. Dels bedrifter og dels husholdninger. På samme måte som japanerne har sterke preferanser for japansk-produserte varer, japansk arbeidskraft (og dermed motsier seg import av arbeidskraft) har de sterke preferanser for å spare i Japan også. Men nå ser man tegn til endring. Særlig bedriftene, som i en årrekke har vært svært forsiktige med utenlandske investeringer etter boblen sprakk i 89, ser mot andre markeder. Japanske banker ekspanderer til andre asiatiske markeder. På sikt kan dette bety høyere lånekostnader for myndighetene. En annen faktor som vil veie tungt på myndighetene er at driftsoverskuddet er i ferd med å avta. Merk at selv om Japan nå har et handelsunderskudd har landet fortsatt driftsoverskudd overfor utlandet. Men aldrende befolkning og økt investeringslyst blant innenlandske bedrifter gir redusert driftsoverskudd. Derfor også mindre potensial for myndighetene å låne penger.
Trolig snakker vi ikke om et umiddelbart problem. Japanske renter er de laveste vi har i en internasjonal målestokk. Og prosessen med avtakende overskudd er en langvarig en. Men fra 2015 vil vi nok måtte se endringer. Men innen den tid har myndighetene fortsatt god tid på seg for å snu et primærunderskudd (myndighetenes nettobalanse justert for renteutgifter) til overskudd.
mvh Ole