Da fikk jeg også Merci Miles! i hus. Live at Vienne 1991. Tyve år og en uke siden. En av de siste konsertene Miles spilte. Med et litt mindre band enn vanlig. Det gir litt mer luft og rom, samtidig tar jeg meg et par sekunder å savne Marilyn Mazur, men det var vel et par år siden da. Miles spiller så inderlig på Time After Time at man kan grine av mindre. Og for en Human Nature! Kenny Garrett river fullstendig skinnet av pølsa. Opptaket er kanonbra. Pressingen nydelig. Informativ booklet. Coveret er ellers bedritent kjipt. Liker du det siste tiåret med Miles er dette et ekstatisk bra livealbum. Liker du ikke (?!) det siste tiåret med Miles så må du ha god bedring. Jeg kommer til å ha feberfantasier i natt om at den radiosendte konserten på Sardines som NRK har opptak av blir sluppet som dobbel LP til jul.