I et program sendt på P2 i går kveld fikk jeg høre om denne innspillingen. I sin tid (1976) vurdert som så eksperimentell at den ikke ble gitt ut i Norge, bare i Japan. Nå, selvsagt, tilgjengelig på Spotify. Skal innrømme at selv om jeg setter pris på litt "rar" musikk er ikke dette noe jeg ville sette på som bakgrunnsmusikk til middagsgjester, dette er mer for konsentrert lytting til noe som helt klart er utenom det vanlige.
Leif "Smokerings" Anderson og Knut Borge presenterer vellagrede og velvalgte plater - edel årgang jazz-musikk - fri for synthesizere og nymotens teknologi. Sendt første gang i 1994
Noen dager er merker man fort at man bare på ta på seg den profesjonelle, blide, høflige, imøtekommende masken i det man går inn døren på jobben. Man utveksler velmente høflighetsfraser ved kaffemaskinen selv om man innerst inne ber dem til helvete å bli ferdige sånn at jeg kan få min hardt tiltrengte sorte nybryggede på vei inn til dagens første møte. Noen slike dager må man bare komme i gang med dagen og så blir den etter hvert helt fin. Andre dager får man bare alt i fanget, stang ut og blytunge skuldre. I dag var en slik en. Da er det fint å på hjemveien rekke innom den lokale platesjappa for litt mentalhygiene med utveksling av nerdetrivialiteter om obskure innspillinger, litt baksidehint om kommende RSD og platemesse, og et vennlig hint i retning jazzavdelingen og et nyankomnet album med Bill Evans i Acoustic Sounds Series. Trenger man virkelig enda et album med Bill Evans? Virkelig?! Nei, overhodet ikke, bortsett fra at i dag var det nettopp hva jeg trengte, - en uvanlig oppstemt Bill Evans med Stan Getz, Ron Carter og Elvin Jones en dag i 1963.