Her sitter jeg og lytter til noe så sjeldent som nederlandsk jazz. Utført av en av proggens storheter. Rick van der Linden ledet Ekseption i en umasse år, og de er vel mest kjent for sine fullstendig briljante tolkninger av klassiskkatalogen. Som Air, Sabre Dance og Albinonis Adagio. Men så har det seg sånn at de også programførte jazz
Bobby Timmons`` standard THIS HERE, for eksempel…Jeg har tolkninger derav fra både Timmons selv, Cannonball Adderley og Brad Mehldau, m fl. Men den Ekseptionversjonen er knall..Litt det samme gjør Brad Mehldau med popklassikerne BLACKBIRD og TEARDROP…ja, det er monsterhiten fra Massive Attack..Den er akkurat like dyster og makaber i stemninga når Brad tar den for seg..og i tillegg tilfører han en eterisk vakker stil til den, som originalen ikke helt har. Det skal sies at Massive var ett av ytterst få nye band fra den tida som satte spor hos meg, sammen med 90-tallets beste mannlige stemme: Seal…Skiver som fortsatt spilles masse her. Sistnevnte har tilogmed laga ei mer enn habil jazzstandardplate som jeg lytta mye på i forrige uke. Da henta jeg også fram SPACE COWBOYS SOUNDTRACK- med tidenes beste versjon av OLD MAN. Pinadø bedre enn Neil Young gjør den låta selv
Så noe er det så definitivt med Mr. Mehldau..Avslutter for natta nå, med Eltons egen, sjeldne jazzversjon av den undervurderte perla COME DOWN IN TIME, seinere covret i utmerket jazzdress av både Radka Toneff og Sting
