stingsilda
Hi-Fi freak
Men før Sinatra var jeg gjennom denna da.
Spilles på Vinyl akkurat nå her og
Bestilte etter tips frå deg her, så har fått melding om at boksen er på veg over fjellet til meg også. Har strima konsertane sidan eg bestilte, og er intenst overtydd om at dette er verd å eiga i fysisk format.Nypressingen av denne boksen skal visst slippes først 19 februar, men jeg fikk en overraskende mail om at bestillingen min var kommet, så da så...
Kom til å tenke på denne i dag. RIPHørte på NRK Jazz her på morgenen. Da kom den gamle kjenningen, Crystal Silence med Chick Corea og Gary Burton sigende inn øregangene mine. Dette er ett stykke musikk jeg aldri ser ut til å gå lei av. Hvorfor er det sånn tenkte jeg. Hva er det med Chick og Gary sammen som gjør sånn inntrykk. Musikken driver frem, men helt uten en trommeslager til å holde tiden. Hva gjør dette så unikt for meg?
I min søken etter svar, leste jeg biografien om Chick på nettstedet "All About Jazz". Der skriver de blant annet:
"I made a lot of headway technically and musically with my piano playing when I realized that I could regard the piano as a terrific percussion instrument," he wrote in a Music Teacher magazine article, listing a number of drummers as major influences. "Eighty-eight tuned drums! My fingers like 10 drumsticks!"
Og for en gammel trommeslager gav det plutselig mening. Chick sin jazzdielekt inneholder nok timing og perkusjon til å gjøre jobben som en meget god rytmeseksjon vanligvis gjør. Ikke rart han er en av mine absolutte favoritter.
https://www.allaboutjazz.com/chick-corea-chick-corea-by-mark-sabbatini.php
Jeg lurte litt på det; om jeg har en ræva utgivelse. Så den plata skal med være mulig å få til å låte mer "riktig" med andre ord?