slowmotion
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.481
- Antall liker
- 3.517
Jeg er i all hovedsak enig i din gode oppsummering vil kun legge til at for oss "monoholics" er det en eksrtra dimensjon i RVG sin "summing" i mono som får frem "rommet" på en helt magisk måte, slik alle hans opptak, omtrent uten unntak, får frem, og eksponeres best i original form - 1,0 mm strykejern på saklig tung arm og ren monolinje + horn for dynamisk kontrast, uten komprimering slik at "the true hotness" kommer frem , fordi det er det som gjør BN - 1500 + 4000 series ekstremt, latterlig, kostbart., men verdt hver krone, og motoren for de latterlige priser i feltet. Solgte BLP 4041 for 50K til UK, og han var så fornøyd at han mente det var billig - SIC.Standard Coltrane.
11juli 1958, Rudy Van Gelder.
Med Garland, Chambers og Cobb hadde han rytmeseksjonen fra bandet til Miles. Og så hadde han Wilbur Hardin på trompet. Det er noe ganske annet enn Miles. Der Coltrane er søkende, prøvende, på vei og spiller klassikerne med hjertet utenpå skjorta, der er Hardin i mine ører lyrisk, forutsigbar, noe traust og sikker. Nå tar heller ikke Hardin mye plass og det er ingen tvil om at om at dette er et album som nytes best ved å la ørene følge hornet til Coltrane og alle hans fintfølende og søkende små krumspring som hele tiden finner nye sider ved disse låtene. Nettopp det var heldigvis Van Gelder en mester til å få frem.
Analogue Production sin Prestige serie for Craft Recordings er sedvanlig lytefri og lar virkelig Van Gelders opptak slippe fri.
Vis vedlegget 940288
Hvis det ikke er å banne i kirken, skulle jeg ønske Swallow spilte kontrabass.
Nå er vel AS Series 33 og UHQR 45 fra back up masteren de fant i London, den forrige 45 var vel fra original masteren som visstnok er dårligere enn London tapen så du må nok trekke kortet tenker jeg.Da denne Coltrane-klassikeren ble reutgitt i første sesong av Acoustic Sounds reissue series ble jeg egentlig litt lettet over (overraskende for mange) å kunne konkludere med at den i mine ører er bedre enn AP45rpm versjonen fra en del år tilbake. Sant å si så et jeg ikke så glad i 45rpm. Det er kun verdt det dersom alle andre trinn i produksjonen også er av øvste klasse, men først og fremst ødelegger det noe av den klassiske albumopplevelsen. Lytterytmen. Så jeg var, og er, happy med at en langt billigere 33rpm arkiverte den dyre 45rpm versjonen.
Så kommer Chad Kasseem her og forteller gledesstrålende at Acoustic Sounds masteren også blir presset 10.000 ganger som 45rpm UHQR!!!
Aldri fred å få!
Så her sitter man og overbeviser seg selv, etter fattig evne, at noe slikt trenger man absolutt ikke.
Vis vedlegget 940957
Ja, det er nettopp derfor det er så frustrerende at 45 UHQR med stor sannsynlighet faktisk er enda bedre enn AS Series 33, slik det viste seg å være med KoB UHQR 33 vs. 45.Nå er vel AS Series 33 og UHQR 45 fra back up masteren de fant i London, den forrige 45 var vel fra original masteren som visstnok er dårligere enn London tapen så du må nok trekke kortet tenker jeg.