Gratulerer. Sier samme som Spiralis, nyt de neste 15-20 årene, plutselig bor de ikke hjemme lenger.
Ja, og jeg må si at det var svært vemodig da barna flyttet ut (nå i år), selv om vi var forberdt på det. Plutselig sitter vi der, hver eneste dag og spiser middag alene. Men, vi
visste det og har innrettet oss med
enda bedre vin og
enda bedre mat (slik som barna ikke akkurat digget, som eksempelvis lutefisk). Og vi har egentlig kommet nærmere hverandre (uten at dette skal være en "Betro-deg-til spalte).
Jeg har alltid vært hjemme med barna (og bikkja) i og med at jeg har vært konsulent (og de jobber jo som kjent ikke
). Kona jobbet og tjente mesteparten av pengene. Helt strøkent; det var alltid noen hjemme når barna kom hjem. Jeg hjalp til med lekser (jeg er siv.ing.), fikset og ordnet og laget mat. Kona trengte ikke å gjøre en dritt når hun kom hjem. Full guffe på anlegget var det også.
Barna digger oppveksten de har hatt. Men, OK: Sunshine Story? Nei, vi hadde aldri særlig god råd. Men, vi prioriterte oppveksten til barna og dreit i fancy klær, fotball, ishochey og annet dritt. Sønnen spaserte ned til Blommenholm og drev med roing; spaserte til Blommenholm Tennisklubb og øvet der. Datteren vår kjørte jeg ut til Lier to ganger i uken til en hest (som vi leide for en slikk og ingenting). Da gikk jeg tur i mellomtiden.
Slik var det i korthet en lykkelig tid for kona, barna og meg. Og bikkja.
