Jeg skal skilles!

[Tralle_Tonekontrol]

Jeg har vært sammen med en fantastisk jente i snart 25 år. Vi har hatt det flott sammen, på alle måter. Tre små tuller har det også blitt, på 11, 9 og 7. Jeg elsker dem over alt her i verden.

Alt har for så vidt vært rosenrødt, men i det siste halve året har jeg følt at vi har vokst fra hverandre….

Det toppet seg i dag, da jeg vasket gulvet og hun skulle reise på shopping til Peking. Hun har det typiske ”husk-jeg-er-sår-og-vonbroten” uttrykket, noe hun har hatt i flere uker nå....

Jeg spør - lent til vaskestaven – hva som er problemet, men det er som å stikke hull i en ballong. Det kommer nå en foss av ukvemsord og galle… Det er jeg som er feil i alt her i verden, og hun er "tom" i forhold til meg. "Ja, du gidder knapt å svare meg når jeg prater til deg!”

(Husk, dette er et kvinnemenneske som prater på innpust og utpust…)

Det ene ordet tar nå det andre og vi blir enige om å skilles, når hun kommer hjem. Vi skal bare finne hensiktsmessige løsninger for barna.

For meg er dette en tragedie. Barna er for meg alfa og omega og min store bekymring.

Derfor tenkte jeg å høre med dere øvrige om hva jeg skal gjøre. Det er sikkert mange her som har vært gjennom det samme:

- Skal jeg fortsatt satse på å beholde Accuphase’n, eller bør jeg satse på rør?
- Jeg har Au 24 høyttalerkabler: Er dette overdrevent som singel?
- Hvilke høyttalere finner man under 5.000,- med god trøkk i mellombassen??

 

[JanOlav]

Jeg har vært sammen med en fantastisk jente i snart 25 år. Vi har hatt det flott sammen, på alle måter. Tre små tuller har det også blitt, på 11, 9 og 7. Jeg elsker dem over alt her i verden.

Alt har for så vidt vært rosenrødt, men i det siste halve året har jeg følt at vi har vokst fra hverandre….

Det toppet seg i dag, da jeg vasket gulvet og hun skulle reise på shopping til Peking. Hun har det typiske ”husk-jeg-er-sår-og-vonbroten” uttrykket, noe hun har hatt i flere uker nå....

Jeg spør - lent til vaskestaven – hva som er problemet, men det er som å stikke hull i en ballong. Det kommer nå en foss av ukvemsord og galle… Det er jeg som er feil i alt her i verden, og hun er "tom" i forhold til meg. "Ja, du gidder knapt å svare meg når jeg prater til deg!”

(Husk, dette er et kvinnemenneske som prater på innpust og utpust…)

Det ene ordet tar nå det andre og vi blir enige om å skilles, når hun kommer hjem. Vi skal bare finne hensiktsmessige løsninger for barna.

For meg er dette en tragedie. Barna er for meg alfa og omega og min store bekymring.

Derfor tenkte jeg å høre med dere øvrige om hva jeg skal gjøre. Det er sikkert mange her som har vært gjennom det samme:

- Skal jeg fortsatt satse på å beholde Accuphase’n, eller bør jeg satse på rør?
- Jeg har Au 24 høyttalerkabler: Er dette overdrevent som singel?
- Hvilke høyttalere finner man under 5.000,- med god trøkk i mellombassen??

Trist at du skal skilles! :'(
Enkel løsning på spørsmålet ditt ihvertfall.
Rør er tingen og for 5000 bør du finne deg et par brukte Klipsch reference, ingen har slik trøkk imellombassen som Klipsch!

 

[Tralle_Tonekontrol]

Jeg har vært sammen med en fantastisk jente i snart 25 år. Vi har hatt det flott sammen, på alle måter. Tre små tuller har det også blitt, på 11, 9 og 7. Jeg elsker dem over alt her i verden.

Alt har for så vidt vært rosenrødt, men i det siste halve året har jeg følt at vi har vokst fra hverandre….

Det toppet seg i dag, da jeg vasket gulvet og hun skulle reise på shopping til Peking. Hun har det typiske ”husk-jeg-er-sår-og-vonbroten” uttrykket, noe hun har hatt i flere uker nå....

Jeg spør - lent til vaskestaven – hva som er problemet, men det er som å stikke hull i en ballong. Det kommer nå en foss av ukvemsord og galle… Det er jeg som er feil i alt her i verden, og hun er "tom" i forhold til meg. "Ja, du gidder knapt å svare meg når jeg prater til deg!”

(Husk, dette er et kvinnemenneske som prater på innpust og utpust…)

Det ene ordet tar nå det andre og vi blir enige om å skilles, når hun kommer hjem. Vi skal bare finne hensiktsmessige løsninger for barna.

For meg er dette en tragedie. Barna er for meg alfa og omega og min store bekymring.

Derfor tenkte jeg å høre med dere øvrige om hva jeg skal gjøre. Det er sikkert mange her som har vært gjennom det samme:

- Skal jeg fortsatt satse på å beholde Accuphase’n, eller bør jeg satse på rør?
- Jeg har Au 24 høyttalerkabler: Er dette overdrevent som singel?
- Hvilke høyttalere finner man under 5.000,- med god trøkk i mellombassen??

Trist at du skal skilles! :'(
Enkel løsning på spørsmålet ditt ihvertfall.
Rør er tingen og for 5000 bør du finne deg et par brukte Klipsch reference, ingen har slik trøkk imellombassen som Klipsch!

Takk for tipset.

Klipsch reference, er de realistisk på såre klynk, eller hulking i kråa?

 

[LMC]

trekk pusten dypt! glem hele greia så lenge og se hva som skjer når hun kommer tilbake.
som Mark Twain hevdet: "most problems appear to be no problem at all".mao vi bekymrer oss på forskudd
IMO
mvh
Leif

 

[Espen R]

Har en fetter av meg som står meg nært. Han skal også skilles. Og det er barna som han savner så sårt til tider, selv om de har en 50/50 løsning.

Håper det ordner seg.

 

[bambadoo]

Ok, jeg skal også kanskje skilles. Får se hva høsten bringer. Tung tid. Spesielt akkurat idet kona får en diagnose om en kronisk sykdom som er langt ifra hyggelig....
Vi har ingen barn involvert, og det er på en måte det positive i det hele, men samtidig det negative.

Men det er også viktig i en slik situasjon å tenke på deg selv, og hva som er best for deg.

 

[Atle Kristiansen]

Ok, jeg skal også kanskje skilles. Får se hva høsten bringer. Tung tid. Spesielt akkurat idet kona får en diagnose om en kronisk sykdom som er langt ifra hyggelig....

Lesbisk?

Seriøst, håper det går så godt som det overhodet kan for dere begge ut i fra situasjonen.

Støtter også opp under klipsch og rør forslaget.

Mvh

 

[Komponenten]

Lurte litt på om dette var spøk eller alvor, men antar at det er alvor...det var de siste linjene som var litt forvirrende, men det kalles kanskje galgenhumor...? ( snakker om Mr. Nelsom, ikke deg bambadoo)

Trist å høre, vanskelig å gi noen råd også, men så lenge det er barn inne i bildet bør man jo prøve det som er av muligheter, det går vel stort sett litt opp og ned i de fleste forhold. Man bør vel prøve å strekke seg ekstra for ungenes skyld, og det er langt fra sikkert at gresset er noe grønnere som singel for noen av partene, men går det ikke så går det ikke.

Håper det løser seg, lykke til til dere begge..

 

[Raven8]

Uff da. Skilsmisse er ikke særlig bra nei. Jeg føler med dere som muligens må gjennomgå dette. Blir vel ikke noe lettere når man har unger inne i bildet og nei. Jeg forstår godt at der er mye problemer. Jeg er jo selv barn av skildte foreldre. De hadde det jeg kalller en lykkelig skilsmisse for jeg som 3 part hadde det veldig bra. Så jeg håper for barnas skyld at dere klarer å samarbeide i fremtiden.

 

[Honkey-Chateau]

Been there, done that...

Det er noen år framfor med slit, fortvilelse, sorg, desperasjon, samvittighet, latter, forelskelser, kick, frihet, økonomi, bebreidelser, selvbebreidelser, sex, fyll, nytelse, kompiser, party, konserter, anger, angst... Til slutT har du hatt "året" ditt, og er klar for å leve normalt igjen. Om det tar 8 måneder eller 5 år er uvisst, men underveis er det kun to ting som teller:

1: UNGENE MÅ ALDRI, ALDRI ALDRI BENYTTES ELLER UAKTSOMT ENDE OPP SOM "VÅPEN" OVERFOR DEN ANDRE PART. MAMMA SKAL ALDRI OMTALES NEGATIVT OVERFOR BARNA, NO MATTER WHAT!!

2: DRA LÆRDOM AV ALLE DU MØTER. FORSØK Å TENKE FREMOVER, IKKE TILBAKE. EN DAG VIL DU IGJEN SLÅ DEG TIL RO, OG ALL LÆRDOM HAR GJORT DEG TIL ET KLOKERE MENNESKE. OM DU VIL, VEL Å MERKE.

Denn eklokskapen vil for øvrig sikkert føre til at du finner rett kabel, rette høyttaler og rett musikk. Blues er konge, for øvrig. Om du tror du er alene, hør på bluessangerne; DE har vært mer alene enn det er mulig å forstå!

Honkey

 

[Alas]

Skilsmisse er ikke noe kjekt. Mine foreldre skilte lag når jeg var 18, så jeg var jo "voksen", men ble godt preget av det likefullt. Å holde sammen for barna sin del er ikke nødvendigvis den beste løsningen, spesielt om en ikke går overens, som ofte er en grunn til at en skilles. Siste 1-1,5 år før mine foreldre gikk fra hverandre benyttet jeg hver eneste mulighet som fantes til å ikke være hjemme. Det var rett og slett ikke noe kjekt. Selv om min far var lite hjemme så var det noe med hele stemningen. Jeg er overbevist om at både jeg, min mor og min far har det bedre nå. Men som sagt, jeg var jo 18 når det skjedde og hadde noen helt fantastiske venner å støtte med til. Er enebarn så hadde liksom ingen søsken å ty til.

Til slutt ville jeg definitivt gått over til rør, de gir jo litt varme og glød.

 

[OivindJ]

1: UNGENE MÅ ALDRI, ALDRI ALDRI BENYTTES ELLER UAKTSOMT ENDE OPP SOM "VÅPEN" OVERFOR DEN ANDRE PART. MAMMA SKAL ALDRI OMTALES NEGATIVT OVERFOR BARNA, NO MATTER WHAT!!

Og ungene skal ikke bli bedt om å ta stilling til problemer de ikke er gamle nok til å forstå. Been there, og det er et helvete.

 

[bambadoo]

Jeg har foresten gått over til rør.
Kanskje det er årsaken ???

 

[Harvest]

Alt har for så vidt vært rosenrødt, men i det siste halve året har jeg følt at vi har vokst fra hverandre….

Jeg spør - lent til vaskestaven – hva som er problemet, men det er som å stikke hull i en ballong. Det kommer nå en foss av ukvemsord og galle… Det er jeg som er feil i alt her i verden, og hun er "tom" i forhold til meg. "Ja, du gidder knapt å svare meg når jeg prater til deg!”

Det siste du skriver her er forteller meg bare at kona di er som de fleste kvinner. Mens menn kan finne fred med seg og sitt, så skal damene holdes med selskap. Og hvis en ikke viser dem nok oppmerksomhet, så tror de at en er mer glad i pcèn eller stereoanlegget enn seg selv.

Det høres likevel ut som dere har hatt det bra sammen det meste av de 25 årene dere har vært sammen. Da syns jeg det ville være dumt å ta en beslutning basert på erfaringer fra det siste halvåret.

Hvis det egentlige ønsket ditt er å finne ut av det med henne, så sett alle kluter til for å få det til da vel! Og hvis hun avviser det, så prøv på nytt!

"Rør eller ikke rør-problematikken" har jeg ikke greie på...,
Håper bare at dere finner en løsning som er bra for deg og dine barn!

 

[wotg]

25 år er lang tid, hva med å få en proffesionell megler inn i bildet før ting går så langt at det ikke kan repareres?
Kanskje ting ikke stikker så dypt som din kone ga utrykk for. Det er jo slik at hvis man har gått å irritert seg i lang tid, men ikke sagt noe så er det jo som en eksplosjon når det først kommer en reaksjon. Etter 25 år så er det ikke å vente at forholdet er rosenrødt og at dere er som nyforelskede fjortisser, det betyr alikevel ikke at det er forsent å finne tilbake gnisten, dere trenger kanskje bare noen som kan hjelpe dere med å stake ut kursen og rydde opp i dårlige vaner.
Gi ihvertfall samtaleterapi et forsøk før dere gir opp, om ikke for dere, så for barna sin skyld.

 

[Erland]

OK, siden dette er kvelden for å brette ut sine tragedier;

Etter en forferdelig dårlig sommer, mye mas om lengsel etter sol og varme, lot jeg meg i et svakt øyeblikk overtale av fruen til å bestille flybilletter og leilighet til Marbella i høstferien. Jeg har veldig lite til overs for det glam-bling-jetset stedet.

-Ingen hyttetur på fjellet
-Ingen Hortensmesse
-Ingen prosjekter i garasjen

Kan dere forstå at jeg er litt uttafor her?


På den positive siden, så har jeg jo faktisk en kone og to døtre som veldig gjerne VIL ha meg med noe sted. Det veier jo opp en del.

 

[Gjestemedlem]

Det er jo mye for og i mot i en slik situasjon. Og man må som nevnt tenke på barna også og ikke bare på seg selv.

Hvis du tar med deg Accuphasen og barna ikke blir boende hos deg. Hva skal de da høre måtte høre på? Der er jo 3 par små ører som bør spares for de mest opprivende billigforsterkere. Selv små sjeler kan ta varig men av slikt. Og selv om musikksmaken nok ikke på langt nær er ferdigutvikler er det en viktig fase i livet de nå skal gjennom. Det overgangen fra boy bands og pusepop til mer avansetre genre står for døren.

Men det blir jo alltid kompromisser i slike situasjoner. Og AU24 med høyttalere til under 5000kr er en dårlig løsning for alle parter. Og da hjelper det lite at Accuphasen spiller svært godt. Så jeg ville nok nedgradert denne og lagt de ekstra pengene i bedre høyttalere. Kansje noen Cobalt 826s. De er kjent for god mellombass, og burde også være innenfor rekkevidde da. Ikke umulig at de spiller godt med en Accuphase heller. De kan nok bli litt skarpe i toppen hvis de ikke er matchet godt. Men hørselen til mange eldre mennsker er jo litt dempet i de høyeste frekvensene, så det er ikke sikkert at det er noe stort problem.

(De andre greiene med kona finner du alltid en løsning på.)

 

[Komponenten]

OK, siden dette er kvelden for å brette ut sine tragedier;

Etter en forferdelig dårlig sommer, mye mas om lengsel etter sol og varme, lot jeg meg i et svakt øyeblikk overtale av fruen til å bestille flybilletter og leilighet til Marbella i høstferien. Jeg har veldig lite til overs for det glam-bling-jetset stedet.

-Ingen hyttetur på fjellet
-Ingen Hortensmesse
-Ingen prosjekter i garasjen

Kan dere forstå at jeg er litt uttafor her?


På den positive siden, så har jeg jo faktisk en kone og to døtre som veldig gjerne VIL ha meg med noe sted. Det veier jo opp en del.

Gamlebyen i Marbella er kjempefin. Vil også anbefale en dagstur til Ronda og noen av de fine små hvite landsbyene. Området rundt Marbella er faktisk mye finere enn jeg hadde trodd på forhånd, med flott fjellandskap. Skal ned igjen til dette området til neste år. Om du liker golf er visst dette stedet for det også..

Selv sitter jeg her i ensomhet mens husets herre er på tur med kompisene… Har dog ingen planer om skillsmisse, får håpe han kjøper noe fint til meg… men han pleier egentlig ikke det…


Tror neppe rør spiller noen rolle fra eller til bambadoo, ville i så fall forundre meg meget..


Ville nok gått for forslaget om profesjonell hjelp i Mr.Nelsons tilfelle i alle fall. Har man vært sammen så lenge bør man kunne klare å rette opp i problemene.
Er det ikke unger som blir berørt er det tross alt de to det gjelder som må ta avgjørelsen for seg, da kan man i større grad tenke mer på seg selv.

 

[Gjestemedlem]

OK, siden dette er kvelden for å brette ut sine tragedier;

Etter en forferdelig dårlig sommer, mye mas om lengsel etter sol og varme, lot jeg meg i et svakt øyeblikk overtale av fruen til å bestille flybilletter og leilighet til Marbella i høstferien. Jeg har veldig lite til overs for det glam-bling-jetset stedet.

-Ingen hyttetur på fjellet
-Ingen Hortensmesse
-Ingen prosjekter i garasjen

Kan dere forstå at jeg er litt uttafor her?


På den positive siden, så har jeg jo faktisk en kone og to døtre som veldig gjerne VIL ha meg med noe sted. Det veier jo opp en del.

Ja Marbella er litt over the top. Men leier du en bil mens dere er der er det mange greie plasser på reise til. Granada og Alhambra er et par timer unna. Ronda litt nærmere og vel verdt et besøk. Du kan dra på engelsk pub i Gibraltar, eller ta deg en dagstur til Marokko. Fergene tar bare 45 minutter og ligger ca 1,5 time med bil vestover. Cadiz er en flott by og er også innenfor komfortabel rekkevidde for en dagstur. Og Malaga ligger bare en time unna.

Så ingen grunn til å fortvile

 

[aair]

Siden dere har felles barn så må dere inn til obligatorisk megling (f.eks hos Familievernkontoret) for å bli enig om en samværsordning (bør være skriftlig). Mange måter å praktisere samvær på, f.eks delt omsorg (barna bor halvparten av tiden hos hver av dere), eller at barna bor fast hos den ene foreldren (dvs. har hovedomsorgen) og at den andre er samværsforeldre (har "vanlig samvær", f.eks en dag i uka, annenhver helg, 2 uker i sommerferien, annenhver jul og annenhver påske).

Viktig at du/dere er klar over at ordlyden "bor fast hos" gir denne foreldren rett til å bestemme hvor barna skal vokse opp, hvilken skole de skal gå på etc. Det betyr at dersom barna bor fast hos mor så kan hun flytte uten at du kan hindre selve flyttingen. Man kan selvsagt stevne den andre foreldren og kjøre rettsak, men dette kan ta lang tid og koste mye økonomisk.

Du sier at barna betyr mye for deg så da kan det være at du ønsker 50/50 samvær dersom dette er praktisk mulig og til barnas beste. Husk at du som far er sidestilt med mor, dersom dere har delt foreldreansvar. Sett deg nøye inn i barneloven og ta kontakt med advokat dersom det er ting du ikke forstår før du skriver under på samværsavtalen.

Uansett skillsmisse eller ikke så vil jeg råde dere til at dere samarbeider til barnas beste, slik at disse får mest mulig samlet foreldrekontakt. Prøv å bevar vennskapet dere i mellom og vis barna at du og mor kan omgås. Og ikke minst fortsett å gi masse kjærlighet og oppmerksomhet til barna deres.

Husk at dere også kan få hjelp hos Familivernkontoret til å takle samlivsproblemer.

Lykke til

 

[Parelius]

Jeg forstår liksom ikke problemet her (ut fra overskriften). Det fins da mye verre ting enn å skille seg; gifte seg, for eksempel (ut fra tanken om at det er bedre å kvitte seg med problemer, enn å skaffe dem).

Ingen medlidenhet. Hvorfor ikke sende barna på kostskole, gi mor et kredittkort, og ta med maltflasken i lytterommet, mens Stones spiller "I can't get no ..."? Så kan du starte en ny tråd under vennekategorien: "Melankoliens venner".

(Parelius, som gjerne bidrar til oppbyggelig samtale)

 

[om.s]

Synd å lese at det er fler som er i samme situasjon :-\.

Selv vurderer jeg integrert kl A når jeg i begynnelsen av Okt flytter inn på 50 kvm fra nå 140, men som noen har sagt allerede, livet går tross alt videre, det er viktig å ikke glemme opp i alt.

Heldigvis er det ingen felles barn med i bildet for min del, og skilsmisse får man på 14 dager her i Sverige, tenk positivt og "stå han av", bambadoo og Mr Nelson.

mvh

 

[Jurassic]

Er noe med at man aldri skal stole på noen som kan blø i en uke uten å dø....

Forøvrig så kommer det jo nye muligheter og hvem vet, kanskje det blir til det bedre.

 

[Erland]

Men leier du en bil mens dere er der er det mange greie plasser på reise til. Granada og Alhambra er et par timer unna. Ronda litt nærmere og vel verdt et besøk. Du kan dra på engelsk pub i Gibraltar, eller ta deg en dagstur til Marokko. Fergene tar bare 45 minutter og ligger ca 1,5 time med bil vestover. Cadiz er en flott by og er også innenfor komfortabel rekkevidde for en dagstur. Og Malaga ligger bare en time unna.

Så ingen grunn til å fortvile

For at slike turer skal gå relativt glatt, vet man da å innrette seg ;D

En Mini Cooper er bestilt og venter på meg på flyplassen.

Jada, jeg vet jeg kunne leid noe mye mer fancy, men en Mini passet utmerket;

1. Den er morsom å kjøre
2. Den har plass til såpass lite bagasje at den hjelper til å begrense både hva som blir pakket med hjemmefra, og hva som blir med hjem etter hysterisk shopping
3. Den koster ikke mye å leie, så om den blir stående ubrukt i kjellergarasjen en uke så er det helt greit. Det er en friehetsfølelse bare å ha en bil der,. slik at man kan dra kjøre dit man vil, når man vil.

 

[TJ]

Se om det kan være mulig å få litt proffesjonell hjelp. Er det ikke slik at nesten halvparten av de som skilles angrer etter et år eller to?

Litt på sida, men likevel:
Eg har en kompis som sleit voldsomt ei tid i forholdet (3-4 år siden?). Flere ting som spilte inn - flere spontanaborter + et barn som ikke trenger mer enn 4 t søvn i døgnet. De endte heldigvis opp med gå et kommunikasjonskurs og er fortsatt sammen. Hans tips til meg og andre - gå på kurs nå, bare tull å vente til det nesten er for sent, eller Er for sent.

 

[Gjestemedlem]

Se om det kan være mulig å få litt proffesjonell hjelp.

Et godt forslag. Hvis du bor i Oslo har vel Oslo Hifi Center ekspertise på slike problemer(?)

 

[Audiophile-Arve]

OK, siden dette er kvelden for å brette ut sine tragedier;

Etter en forferdelig dårlig sommer, mye mas om lengsel etter sol og varme, lot jeg meg i et svakt øyeblikk overtale av fruen til å bestille flybilletter og leilighet til Marbella i høstferien. Jeg har veldig lite til overs for det glam-bling-jetset stedet.

-Ingen hyttetur på fjellet
-Ingen Hortensmesse
-Ingen prosjekter i garasjen

Kan dere forstå at jeg er litt uttafor her?


På den positive siden, så har jeg jo faktisk en kone og to døtre som veldig gjerne VIL ha meg med noe sted. Det veier jo opp en del.

Gamlebyen i Marbella er kjempefin. Vil også anbefale en dagstur til Ronda og noen av de fine små hvite landsbyene. Området rundt Marbella er faktisk mye finere enn jeg hadde trodd på forhånd, med flott fjellandskap. Skal ned igjen til dette området til neste år. Om du liker golf er visst dette stedet for det også..

Selv sitter jeg her i ensomhet mens husets herre er på tur med kompisene… Har dog ingen planer om skillsmisse, får håpe han kjøper noe fint til meg… men han pleier egentlig ikke det…


Tror neppe rør spiller noen rolle fra eller til bambadoo, ville i så fall forundre meg meget..


Ville nok gått for forslaget om profesjonell hjelp i Mr.Nelsons tilfelle i alle fall. Har man vært sammen så lenge bør man kunne klare å rette opp i problemene.
Er det ikke unger som blir berørt er det tross alt de to det gjelder som må ta avgjørelsen for seg, da kan man i større grad tenke mer på seg selv.

Eg ville tatt ein tur med anten tog eller leigebil til Cordoba og sett Mesquita-moskeen. Endå meir imponerande enn Horten-messa....

 

[bambadoo]

Marbella er ganske kjekt det. Ronda anbefales herfra også. Har du god tid er Sevilla innen rimelighetens grenser også.

 

[Erland]

Mye initiativ på dere gutter

Personlig ser jeg også kvaliteten i enkle ting som å rusle langs stranda, spille ball eller bade med ungene, sitte på standa mens- og etter at sola går ned osv.

 

[JanOlav]

Jeg har foresten gått over til rør.
Kanskje det er årsaken ???

Jepp, for da får du ikke tid til kona!

 

[JanOlav]

OK, siden dette er kvelden for å brette ut sine tragedier;

Etter en forferdelig dårlig sommer, mye mas om lengsel etter sol og varme, lot jeg meg i et svakt øyeblikk overtale av fruen til å bestille flybilletter og leilighet til Marbella i høstferien. Jeg har veldig lite til overs for det glam-bling-jetset stedet.

-Ingen hyttetur på fjellet
-Ingen Hortensmesse
-Ingen prosjekter i garasjen

Kan dere forstå at jeg er litt uttafor her?


På den positive siden, så har jeg jo faktisk en kone og to døtre som veldig gjerne VIL ha meg med noe sted. Det veier jo opp en del.

Du er nok utvilsomt den heldige her ja!

-Hytta står der til neste år.
-På Hortensmessa har de ikke noe anlegg som er bedre enn ditt eget!
-Garasjeprosjektene får du rett og slett drite i!

 

[Erland]

Du er nok utvilsomt den heldige her ja!

-På Hortensmessa har de ikke noe anlegg som er bedre enn ditt eget!
-Garasjeprosjektene får du rett og slett drite i!

Alle anlegg på Hortensmessa er bedre enn mitt - for det spiller ikke

-Preamp uten volumtrafoer- (er er til rep hos (MusicFirst/S&B))
-NLE17 prosjektet må få montert nett-trafoeen - (ASUSA ble solgt)
-Effekt trinnet trenger nye trim pot (håper du husket å sende dem Brynjar)

mao - jeg får nok å gjøre i høst.

Nå skal vi ikke kuppe hele tråden her, men om jeg ikke får tilbake TVC'ene mine ganske snart, så kjøper jeg nye.
Siden S&B ikke selges for DIY lenger, må the bli Silver Rock fra AudioConsulting.

 

[ØivindS]

Alt har for så vidt vært rosenrødt, men i det siste halve året har jeg følt at vi har vokst fra hverandre….

Det toppet seg i dag, da jeg vasket gulvet og hun skulle reise på shopping til Peking. Hun har det typiske ”husk-jeg-er-sår-og-vonbroten” uttrykket, noe hun har hatt i flere uker nå....

Jeg spør - lent til vaskestaven – hva som er problemet, men det er som å stikke hull i en ballong. Det kommer nå en foss av ukvemsord og galle… Det er jeg som er feil i alt her i verden, og hun er "tom" i forhold til meg. "Ja, du gidder knapt å svare meg når jeg prater til deg!”

(Husk, dette er et kvinnemenneske som prater på innpust og utpust…)

Det ene ordet tar nå det andre og vi blir enige om å skilles, når hun kommer hjem. Vi skal bare finne hensiktsmessige løsninger for barna.

For det første, et halvt år er ikke lang tid på å vokse fra hverandre hvis dere har vokst sammen i 25. Det burde være mulig å finne tilbake til det som forener, (med mindre hun har funnet en annen, eller har en venninne som også skal skilles og som fyrer henne opp.)

For å bygge et slitesterkt forhold er det viktig å ta hverandres misnøye på alvor. Tror det var i en bok av Karsten Isaksen jeg leste det. Prøver å minne meg selv på det når jeg blir frustrert og provosert av "klaging og syting". Det gjelder selvsagt begge veier.

Menn har så forbannet lett for å bli stolte og skal for all del, ikke vise svakhet. Det er en sikker vei til skillsmisse. Slåss for forholdet. Smerten, sorgen, savnet og tomheten etter bruddet er verre enn man tror, selv om singletilværelsen selvsagt kan by på goder som man kanskje hadde glemt fantes, f.eks en tur med fluestanga rett etter middag uten å ta oppvasken....
Penger til å handle uten å måtte skjule hva godsakene egentlig kostet vil du uansett ikke ha.

Som sagt, ikke gi opp selv om det p.t ser mørkt ut

mvh
(som har vært der, ikke bare en gang...)

 

[oddgeir]

For det første,jeg har ei kone som er glad i meg, ....................tror jeg.
For det andre, det er bare tull å gå fra hverandre etter 25 år.
Ta på knebeskyttere og kryp litt, det skader ikke, det gagner dere begge.
Mest sannsynlig ligger litt av feilen hos deg selv.
En sak har som oftest 2 sider, og tilnærmingen til hifi som du hadde i startinnlegget tyder på at du ikke er helt uten skyld selv.

 

[Atle Kristiansen]

For det første,jeg har ei kone som er glad i meg, ....................tror jeg.
For det andre, det er bare tull å gå fra hverandre etter 25 år.
Ta på knebeskyttere og kryp litt, det skader ikke, det gagner dere begge.
Mest sannsynlig ligger litt av feilen hos deg selv.
En sak har som oftest 2 sider, og tilnærmingen til hifi som du hadde i startinnlegget tyder på at du ikke er helt uten skyld selv.

Damer har alltid skylda, butikken går aldri tom for øl.

Mvh

 

[Audiophile-Arve]

Seriøst: prøv å unngå dette. Når ein har vore saman så lenge som dette, vil oppbrotet smerte forferdeleg. Det vert som når plantar står i same blomsterpotte. Skal dei skiljast, må det skje før røtene har vevd seg tett saman. Og etter 25 år, med ungar....
Profesjonell hjelp bør iallfall prøvast.

 

[Gjestemedlem]

Seriøst: prøv å unngå dette. Når ein har vore saman så lenge som dette, vil oppbrotet smerte forferdeleg. Det vert som når plantar står i same blomsterpotte. Skal dei skiljast, må det skje før røtene har vevd seg tett saman. Og etter 25 år, med ungar....
Profesjonell hjelp bør iallfall prøvast.

Blomster som har stått i samme potte i 25 år har neppe særlig gode vekstvilkår. Gjevnlig ompotting gir mye friskere og sprekere planter. Noen planter får snurrerøtter når de står i for liten potte for lenge.

Hvis dette får holde på for lenge vil det bli problemer når den skal plantes ut, og kraftig beskjæring av røttene for å stimulere til nyvekst er ofte eneste redningen.

Hvis en plante ikke trives bør den enten få andre lys og varmeforhold, et annet gjødselregime eller ompotting. Planter som vokser i hagen blir også ofte overskygget av andre planter som gir dem dårlige vekstvilkår. Her må man gjerne beskjære disse, enten de greinene som står i veien eller bruke sagen et par cm. over bakkenivå. Men enkelte slikt vekster har en tendens til å ville komme tilbake år etter år også. Men da er det bare en ting som duger:

Men det er ikke alltid like lett å se forskjell på ugress og kulturplanter heller, så noe varsomhet kan være tilrådelig.

 

[Audiophile-Arve]

Du er i det morbide hjørnet i dag, skjønar eg....

 

[superhkm]

Noen som husker innlegget på et svensk Volvo forum for noe år siden ?

"Kille med problem behøver råd " gikk på epost til gudoghvermann og handlet om en kar som
etter lange tider med mistanke etter litt spaning fikk se kjærsten sin utro med en annen, akkurat samtidig som han oppdaget en rustflekk på Volvoen sin. Rådene han så spurte om i "epilogen" dreide seg om rustflekken. Ikke utroskapet.

Jeg ber alle som poster på denne tråden legge merke til at kamerat Nelson ikke har postet siden tredje post.

Ikke for det, skilsmisse er noe dritt og bør diskuteres alvorlig, gjerne her. Jeg er selv skilsmissebarn og når jeg ser jentene mine klatre fra fang til fang fatter jeg ikke at faren min kan ha hatt det så vondt at han heller ville bo alene.

 

[Komponenten]

Når man har vært sammen i 25 år er det ikke bare de to involverte, og selvsagt deres barn, som er skadelidende, men faktisk også hele familien. Man får jo vanligvis god kontakt med svigerfamilien, også dette forholdet vil bli endret etter en skillsmisse, man risikerer jo faktisk å miste kontakten med en masse mennesker som kanskje betyr mye for deg. Ikke det at man bør holde sammen av den grunn, men dette har ofte større konsekvenser enn man først ser, også i forhold til vennepar og lignende.

Alle har irriterende uvaner og egenskaper, man klarer ikke å forandre noen, og selv om man er oppmerksom på egne uvaner kan de være vanskelig å endre. Jeg er et gigantisk rotehode, jeg vet det, og jeg vet at mannen min synes det er irriterende, han er det totalt motsatte. Men selv om jeg prøver, så klarer jeg ikke å forandre meg. Ting kommer ikke tilbake på plass, de havner litt tilfeldig her og der, og selv om jeg faktisk synes at jeg bruker veldig mye tid på å rydde, ser jeg jo at det faktisk ikke blir særlig ryddig… nå har jeg jo tre unger som også hjelper meg med å rote da, men dog..
Man er nødt til å godta noe av dette, og de fleste har vel også noen slike egenskaper, men om man finner seg en ny partner kan man vel være ganske sikker på at det er noe der også…


Ellers er jeg enig med superhkm, jeg også var litt usikker på om dette var spøk eller alvor… men temaet er jo uansett relevant for noen..