Om du avser mitt inlägg kan vi inte varit på samma konsert eftersom jag skrev om lördagens konsert i Annexet, Stockholm.
Riktigt bra ljud som ljudtekniker/na skall ha all cred.för. De kanske hade en ovanligt lyckad dag på jobbet.
Jeg var på konsert i dag/går!
- Trådstarter svingen68
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Riktigt bra ljud som ljudtekniker/na skall ha all cred.för. De kanske hade en ovanligt lyckad dag på jobbet.Nnb
Gjest
De spillte altfor høyt i Oslo Rektum. Men ørepropper ble volumet passe - selv utenfor konsertsalen der jeg bunkret øl var det for høyt. Lyden i Oslo Rektum er sjelden god, det var den heller ikke på DT denne gangen. Det kom seg litt etter hvert, men særlig bra ble det aldri. Ørepropper hjalp også mye for å ta bort en infernalsk gjalling fra vokalen, men det avhenger ganske mye av hvor man sitter/står hvordan lyden er.
Var også på konserten i Oslo Spektrum med DT på fredag 21-2-2014.
Etter å ha gleda meg i neon mnd så synes jeg at det var helt greit. Vi satt nok ikke på de beste plassene, og lyden var også helt grei. Synes det spesiellt på vokalen var noe så der.... Det kom seg etterhvert og rett etter pausen så var det bedre, men så begynnte det å skjære seg igjen. Synes også at det mangla litt lyd i de laveste tonene på bassen.
Jeg likte bedre konsterten de hadde sist på Vallhall arena. er det 2 år siden...? Fikk også med meg at de skulle tilbake til norge på denne turneen, noen som vet noe mer rundt det?
Dette er 2 gangen jeg hører DT Live.
Når skal vi pisse?
Ut å strø mellom eller i sangene? That's the question.
Sånn var det under John Murrys seanse på Crossroads onsdag 5. mars. Problemet for drikkefeldige gubber med skral prostata er det å holde seg to timer eller mer. John Murry holdt på mer...
Først var det imidlertid en annen bra kar som skulle på
Kreg Viesselman, en amerikaner som møtte sin skjebne i form av en norsk dame, kom som en enslig trubadur og spilte en håndfull sanger på sin bra barytonmåte og lovte å komme tilbake med fullt band om et par måneder. "John Murry er en intelligent kar", sa'n. "As far as I can tell".
Han takket publikum for at vi hørte på'n selv om det ikke var ham vi var kommet for å se. Men det var nå en grunn til at vi denne gangen kom tidlig. Og det var en grunn til at publikummet holdt så bra kjeft, da. "Han kjører Townes-kompet", sier Tremor. Jeg hadde allerede fundert ei stund på om det å trampe hæla i gulvet hadde funka særlig med slike Ecco-sko som jeg hadde. Som han selvsagt ikke brukte, såå sidrumpanorsk var ikke han.
Vi kjøpte sjølsagt vinylplata hans mens vi skrøyt'n opp under nesa, bodde på Tøyen nå, sa'n. Og nei, den surrealistiske videoen hans var ikke fra Nordmarka, men Østmarka. Rett skal være rett. Sympatisk fyr.
John Murry
Nuvel, kort tid etter kom hovedattraksjonen på. Skulle det ikke være med band? Nei, en alvorlig amerikaner satte seg ned, med to åpne flasker glasscolaer foran seg. Som han knapt nok rørte under den mer enn to timer lange seansen sin.
Det begynte bra, vi sto to meter fra Murry, ofret lyd framfor orkesterplass, og i løpet av kvelden spilte han det meste fra den store Graceless Age. En brite slo noen trommer dann og vann, men det ble nesten borte i det hele. For det var Murry og hans personlige helvete det dreide seg om. Selv om han gravalvorlig kom med meninger, forklaringer og mye humor mellom sangene. Det var så interessant det hele, alt sammen, at jeg bare sto der, lent mot en søyle og heldigvis glemte ting som naturens edle behov. Dette var det som var vesentlig. Om narkotikaen som "Keeps me staying alive. And kills me in the end".
Det var Murrys liv som junkie det dreide seg om. "That's what heroin do", sa han etter å ha fortalt om da hans kone på telefonen fortalte at huset deres sto i flammer. Og han svarte henne at han kunne vel komme senere, han skulle jo straks treffe Tom Waits. "That's what heroin do", og så sang han Things We Lost In The Fire, mens ståpelsen rundt omkring var til å ta og føle på. Der og da var det ingen som lenger savna et band, vi hadde Murry der, vi følte oss såå priviligerte.
Det kom flere covere underveis, blant annet spurte han om vi next ville ha en av Neil Young eller John Prine. "Young!" skreik ei søt dame. "Prine", hyler Tremor. "Ladies win", sier Murry og spiller Prine.
Det udiskutable høydepunktet var Little Colored Balloon. Tror aldri jeg noensinne har overvært en mer intens framføring, den måten han trampa i gulvet hatet mot heroin mot slutten. Tok meg noen timer bare å begynne å tenke på å begynne å puste igjen.
Mot slutten sa'n han at han ikke gidda gå av, være kostbar og komme tilbake etter applaus. SÅ han skulle spille noen sanger til. "But be nice", klapp ikke etter siste sang. Som om vi klarte å la vær. Tilslutt kom valget mellom Smokey Robinson, John Prine og Crowded House. Det ble alle. Og en til, fordi han midt i siste sang glemte seg et øyeblikk. Etter to timer intens magi var det slutt, vi rakk å gi'n kred og kjøpe litt signert merch før vi stakk hjem til meg og tok en øl under fordøyinga. Det var fryktelig mye å tygge på, det vil nok ta dager og det som verre er.Sist redigert:
Takk for finfin melding united
Invitasjonen min om å komme over til Tiggerstaden og være med på konsert må ha forsvunnet i posten
Veldig fin konsertomtale united.
Jeg leser, og føler at jeg virkelig har gått glipp av en begivenhet.
Jeg kjenner ikke disse navnene, men får definitivt lyst til å vite mer.
Takk for innlegget.
mvh
Hmmm, det var rart, vi som jo hadde billett til deg og greier.Takk for finfin melding united
Invitasjonen min om å komme over til Tiggerstaden og være med på konsert må ha forsvunnet i posten
Ellers er det rart med det, noen konserter skriver seg selv bare.
Den var vel ikke det største rent musikalsk sett, men et fryktelig sterkt møte var det. Særlig for oss som kjente sangene og historien hans, og det var nok de fleste. Et tyst publikum fortjener nemlig også mye ros.
The Crimson ProjeKCt på Cosmolite i Oslo søndag 9.mars. En av de bedre konsertopplevelser undertegnede har hatt på lenge.
Bandet består av en dobbel trio ( 2 x bass/trommer/gitar) , og det meste av stoffet var fra King Crimson's katalog.
Det ble spilt et par låter fra Adrian Belew's Power trio også, hvor Belew virkelig fikk vist sine ferdigheter som den suverene gitaristen han er.
Variert program med andre ord, delvis trio besetning, men også kvartett og dobbel trio - alt etter hvilke låter som ble spilt.
https://www.facebook.com/thecrimsonprojekctDDesillusjonert
Gjest
Enig i at dette var en bra konsert. Litt kort, men det er vanlig
Ble med tre signerte cder hjemLLabbis
Gjest
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival åpningskonsert Oslo Domkirke.
Prøver å få med meg disse åpningskonsertene (anbefales) I år: G. F. Handel Jephtha.
Accademia Bizantina (Italia), Det Norske Solistkor og div. solister. Fullt hus, fin atmosfære, bra lyd og stående applaus. Når det gjelder våre "egne" syns jeg Berit Solset (sopran) pluss DNS gjorde en fantastisk jobb.
Mvh
Magnus Berg Bluesband..,
Say no moreVedlegg
Sist redigert:
Ja ja "smart" telefon liksom...
Brad Paisley @ Oslo Spektrum 2014
Selv har jeg imidlertid for lengst mistet tellingen på hvor mange konserter jeg har opplevd og uten at jeg noen gang kommer til å være i stand til å velge en favoritt er jeg definitivt i stand til å trekke frem de som huskes best og dette er uten tvil en av de. Brad Paisley er mannen som makter å briljere på samtlige punkter; han er en fenomenal gitarrist, han har en fantastisk vokal, han har tekster som treffer spikeren på hodet, han er en entertainer og han har evnen til samle et musikkelskende publikum som utenfor konsertlokalet kommer fra vidt forskjellige verdener rent musikalsk og stilmessig sett. Jeg skal naturligvis vær forsiktig med å hause denne konserten altfor høyt opp i skyene men jeg vil faktisk tørre å påstå at mannen har redifinert en hel sjanger og denne kvelden serverte han en episk definisjon av det de fleste av oss vil definere som en perfekt konsert.
Mmfufu
Gjest
I går var disse karene og spillte på Larvik Gitarfestival:
Ett hyggelig gjensyn, har ett par videoer også men kunne ikke legge de ut syntes jeg, for da ville alle skjønne hvor "ikke edru" jeg var
Med ett par låter fra mitt første møte med dem på nitti tallet fra platen Demon Box kan jeg garantere at det ble god stemning!
Edit: Åja og det er Motorpsycho, for de uinvidde
In Solitude @ Rockefeller 2014
In Solitude hadde den utakknemlige oppgaven med å gå ut som nr 2 av 3 band men ga alt fra første tone og holdt koken konserten igjennom.
Shining @ Rockefeller 2014
Shining hadde ingen enkel oppgave med å avslutte kvelden etter at Nekromantheon og In Solitude hadde servert to kraftsalver av de sjeldne, men med sin svartjazz maktet de allikevel å toppe heile skiten!
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.302
- Antall liker
- 3.739
S & L Band på Emergenza Festival John Dee i Oslo :
Shady Rasta og Tammie Tambourine fra samme festival. Alle foto er tatt av meg.
Ingen Oslo-folk som var på denne (allerede) smått infamøse konserten Mark Kozelek holdt nylig på Rockefeller?
Hehe, skulle gjerne vært der.
Publikum får normalt alt for lite kjeft.
I går spilte Claudio Simonetti's Goblin på Blå i Oslo, og der var jeg. Goblin er velkjent for alle fan av de Italienske Giallo filmene til Dario Argento, og ikke minst zombiefilmen over alle zombiefilmer, nemlig George A. Romero's Dawn of the Dead som Goblin har laget filmmusikk til. Stemningsfull, eerie synthrock med kule harmonier som virkelig setter sitt preg på stemningen og skaper den rette atmosfæren.
Har aldri vært på Blå før i går, og må si jeg var skuffet over lokalet som var rett og slett fordømt trangt, og altfor lite til en class act som Simonetti med følge. Lyden derimot, opplevde jeg som knallbra, den var skikkelig tight og definert med god tyngde uten at volumet var for høyt. Og bandet leverte virkelig, her var det karer som visste hva de holdt på med, proffe flinkismusikere til fingerspissene. Neste gang de kommer håper jeg de booker Sentrum Scene isteden, for da skal jeg ha sitteplass!
Her er en smak (med litt elendig lydkvalitet) fra en konsert i London tidligere i år:
Og her er en studioversjon av DOTD theme, dette låt blytungt, dystopisk, og dritfett live.
Sist redigert:
Hmh. Kjente til koblingen med Argento, men var ikke klar over at Goblin også sto bak musikken til "Dawn…". Har den nok fremdeles liggende på original VHS et sted. Og apropos både konsert og Romero; vekker minner fra Verftet, Bergen '93 og 25-års jubileumskonsert for filmen "Night Of The Living Dead"… filmvisning naturligvis (NOTLD), scene der tørrisen lå tungt mellom kroppsdeler, gravstøtter, og zombiesminket band (the Tranceplants). Hører vel strengt tatt inn under "Jeg var på konsert for over tjue år siden" tråden.
mvh e
Joda, tror faktisk Argento og Romero var ganske gode kompiser i sin tid, og hvis jeg husker rett var det Argento som redigerte ned Dawn Of The Dead til en av versjonene som ble vist på kino. Muligens den europeiske versjonen som bare heter 'Zombi'. Men er mulig jeg husker litt feil angående detaljene her, er tross alt en del år siden jeg var hardcore skrekkfilmfantast.
Night Of The Living Dead fikk jeg liksom aldri taket på, men første gangen jeg så Dawn Of The Dead, så var det et til da ubestridt høydepunkt innen splatter, gore, og dommedagsvisjoner. Den filmen er etter min mening en klassiker og et mesterverk helt på tvers av sjangere. Oppfølgeren Day Of The Dead er også bra, men ikke i samme divisjon som DOTD.
En hedersmann endelig i Norge
I kveld var det fest på lille Buckleys, en skitbillig sådan. For selveste Patrick Sweany gjestet hovedstaden, for første gang var han i kongeriket, og det kosta hele 150 kroner å oppleve det. Med fullt band! Midt i sentrum, et steinkast unna Stortinget. Rare greier, jeg betalte da mer enn det for artister av mindre vesentlighet for 30 år sida.
Men først skulle hovedmannen fra Halden Electric, Anders Svendsen, entre scenen.
Sammen med en kar på keybords ble det levert et sett så bra at man kunne være fristet til å gå før hovedattraksjonen. Har jo gjort det flere ganger før. Helt til man kom på hvem som faktisk skulle komme da. Bra man iblant får noen klare øyeblikk i den begynnende gammelmannsglømska.
Jeg fikk faktisk gåsehud av haldenserne flere ganger. Sangen var flott, og soundet de to klarte å få fram, imponerte langt inni ryggmargen. Den gitareffekten. Var det ikke akustisk gitar da? Måtte nesten lure. Halden Electric må sjekkes ut, det er bra sikkert. Dette ble en ikke jule-, men påskepresang. Av den fine typen.
Men Sweany da, for en fyr. Og hvilket band.
Tror Vibeke fra Rootsy ønsket velkommen til 40 publikummere (maks det) for å overvære den store artist. Flaut på vegne av fedrelandet, men desto mer eksklusivt for oss. Easy peasy å sette seg ned med et par bayerøl på første benk da.
Sweany lot seg ikke affisere av liten arena og enda mindre oppmøte. For han ga virkelig jernet, og perlene kom på løpende bånd. Selvfølgelig kom It's spiritual tidlig, og at det hele ble avrunda med Every Night Every Day, var meget passende (begge fra den siste skiva). Underveis fikk vi en oppvisning i bruk av dynamikk. For det var tidvis gnistrende gitarspilling (sologitaristen så ut som om en nerd som ikke hadde sett dagslys siden barnehagen), tromminga var tøff og vokalen kunne være som besatt et øyeblikk. Samtidig fryktelig vár og lavmælt i neste, eller i påfølgende sang. Og for en klang den mannen har i stemmen! Så mye soul men også punk, likevel var det blues det hele var. På hans helt spesielle måte. Den innlevelsen, så kraftfull. Midtveis tok han Deep Water helt alene, jaget bandet, og brukte hele seg og sin elektriske gitar og bare levde sangen. Ståpelsen var blitt permanent, fra da av måtte jakka være på permanent. Sweany sto fram som en gigant blant smågutter. At han kalte bandet for "my boys" var det ingen som lea på øyelokka for, det var som det skulle være, bare.
Etter ca 75 minutter var det slutt. En handshake og takk for showet og undring over ingen medbrakt vinyl tilslutt. Too heavy, sier den ultrasympatiske fyren. Jaja, har da allerede den siste på det formatet uansett, tenkte jeg og vandret lykkelig hjemover.
Trondhjemmere kan glede seg.
Takk for den, er jo slik at store opplevelser skriver seg selv da.
En av min ungdoms (mange) helter stakk av alle steder innom den søvnige lille byen jeg har flyttet til i Nederland. Fischer Z, eller nærmere bestemt John Watts. Han plasseres visst i båsen art-rock/new wave. Art-rock, kanskje for det han snekrer sammen litt video som står godt til musikken, og new wave basert på tidsepoken han "tok av". For meg er dette bare helstøpt og velklingende popmusikk. Skulle selvfølgelig fått han med meg for en bøtte med år siden, men ble likevel positivt overrasket. Selvfølgelig litt sliten i pelsen, men overraskende vital og med en stemme som har holdt seg fantastisk godt (sammenlignet med mange andre som venter litt med å kaste inn håndkleet). Alt i alt en skikkelig hyggestund. Enda bedre ble det av at min sønn på 15 år hang seg med. Det var hans første klubbkonsert, den eneste riktige plassen for gode musikkopplevelser!Vedlegg
Jo.
Jeg hørte på Red House Painters på 90-tallet, gav ham litt opp på 2000-tallet (alt var fint og kjedelig), men oppdaget Benji og Perils from the Sea i vinter (mannen er jo i sitt livs form nå).
Det ble ganske raskt dårlig stemning på Rockefeller når en stakkars kar tok bilde med blitz før første låt. Kozelek kjefta litt ("What the fuck are you doing taking pictures of me tuning up?!"). Så begynte han å plukke på klærne til en annen kar, og når noen begynte å klage på mengden med klang tilta han litt.
For meg ødela mengden reverb/klang ødela denne konserten mer enn den dårlige stemningen. Har hørt på noen av live-platen og han bruker en del klang, men live-epen som følger med Benji cden har veldig lite klang og er helt sjukt bra så jeg hadde høye forventninger.
Forventet en del morsom prat og hetsing fra Kozelek på scenen, noe vi fikk, men det spesielle var at publikum ikke tolererte det denne kvelden. Mange gikk og de som gikk, gikk ikke stille i døra.
"Mark, I have something to say. You're a sad, pathetic, lonely old man and we're leaving!" - og det var etter 3-4 låter (før noen begynte å klage på mengden klang.)
Men noen var også mer høflig "Mark, sorry, but I have to ask. Is it intentional with so much reverb?"
Mark: "What the fuck, why are you asking me these questions, do you perform for a living? Do you?!" - lang tirade
Veldig rar stemning og Kozelek var såpass provoserende at det var umulig å holde kjeft. Tydelig at han ville ha en reaksjon fra publikum, men var aldri fornøyd med reaksjonen han fikk. Destruktiv oppførsel.
Synd med all klangen for det var den som ødela den nærheten og den selvutleverende knausgårdske holdningen i tekstene hans de siste to årene.
Resultatet er at madamen har banna all spilling av Kozelek i stua. Orker ikke høre på han "sutrekoppen".
Kozelek tok visstnok også for seg Erlend Øye i Bergen kvelden før "King of In-convenience!" - ja, Kozelek er morsom!
Wergeland: leser det som du ikke var på konsert, men en litt sær performance forestilling (som nesten all performance er)
Forøvrig, i serien konserter jeg ikke var på, så spilte Patrick Sweany på Trondheims minste scene i går til 220 kr billetten, mens jeg var på crawl kurs i pirbadet..
150,- i Oslo
Syntes faktisk det var for billig, ikke var det særlig merch å kjøpe heller.
Tok igjen litt på ølinntaket. For ikke å gå hjem med følelsen av å ha stjælt noe.
Jeg var klar over prisforskjellen; øl er dyrt i bartebyen også, ikke rart dere går på flere konserter og kjøper flere plater; her oppe går jeg omtrent konkurs bare ved å opprettholde væskebalansen.. (men hadde planlagt å gå på konserten, når jeg levde i trua på at den var på onsdag..)
Tjah... Over 80 kroner halvliteren er nå ikkje akkurat Rema1000 pris da
Fristet til konsert i kveld, men er det sedvanlige hælvettet med å få seg en barnevakt.
Så pass. Lenge siden jeg har vært på Garage nå. Sist var ikke ølprisen så ille. Men man får vel fortsatt 0,5 liter i halvliteren?
Tjah... Over 80 kroner halvliteren er nå ikkje akkurat Rema1000 pris da
Fristet til konsert i kveld, men er det sedvanlige hælvettet med å få seg en barnevakt.
Gjør nok ikkje det, gitt. Var på Nick Lowe onsdag og gav 65,- sølvpenger for et lite glass øl. Evt har hendene mine vokst noe jævli
Så pass. Lenge siden jeg har vært på Garage nå. Sist var ikke ølprisen så ille. Men man får vel fortsatt 0,5 liter i halvliteren?
Tjah... Over 80 kroner halvliteren er nå ikkje akkurat Rema1000 pris da
Fristet til konsert i kveld, men er det sedvanlige hælvettet med å få seg en barnevakt. Men mener det må ha vært 0,4 ja. Kan umulig ha vært 0,5.Hei!
Tom McRea i Ælvespeilet i Porsgrunn alene på scenen fredag kveld. Lite kjent for meg, men en absolutt god opplevelse. Spiller på Høvleriet i Haugesund i dag lørdag 26. april. Vel verdt å ta med seg.
mvh Olav E. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…