Jeg var på konsert i dag/går!

[weld77]

Noen flere og bedre bilder her nå som den offisielle siden på Fjesboka har fått litt mer innhold.

Batushka

Abbath

 

[weld77]

Inferno, dag 2 (alle bilder er fra Infernos offisielle Fjesbok-side)

Jeg ankom midt i nest siste låt fra Blood Incarnation etter å ha konsumert en Kinn Vestkyst IPA som eneste(!) gjest på Tilt. Det kom riktig nok noen andre før jeg var ferdig med den ene ølen jeg tok der, men lett overrasket over at det var tomt der. De hadde ikke en gang metal-musikk på høyttalerene. Jeg hadde sjekket ut dagens første må på YouTube - Ponte del diavlo eller djevelns bro nede på John Dee. Italienske saker med kvinnlig frontfigur. Det var ganske kult det jeg hadde hørt på YouTube men sleve konserten gav meg ikke allverdens. Sikkert fordi bandet har to bassister og en gitarist, det er vel en uskreven regel mot slik? Tre trommiser er lov for det har King Crimoson. Men to bassister? WTF.

Så opp til Kylesa. Sludge-rock som i følge dama med stemmen og en av gitarene spillte sitt første show i Oslo i 2006(?). Kult nok, men ikke helt min greie.

Dagens første høydepunkt for min del kom etterpå, tilbake i kjelleren på John Dee. "Non est deus" (det finnes ingen gud eller noe slik antar jeg). Klassisk stemningsfull black metal. Teatralsk sceneoppsett. Hylevokal. Raskt. Fete riff. Alt man vil ha.

Så opp igjen til greske Septicflesh. Dette var hard, tungt, brutalt og dødlig presist. Fint eksempel på urkraften som skiller de ymse variantene av ekstremmetall fra det meste annet av konserter for min del. Det er et intensitetsnivå man ikke finner i andre sjangere.

Så tilbake til John Dee for Aethernus fra Bergen som jeg heller ikke ante noesomhelst om. Det var tøft nok, men husker ikke noe spesielt fra konserten hvilket indikerer at det ikke gjorde allverdens inntrykk. Innsatsen var det intet å si på og det ville muligens vært bedre om jeg hadde sjekket ut disse litt på forhånd. Slik som jeg er på Inferno så kommer jeg jo mye til blankt lerret og det er ikke akkurat den enkleste musikken som spilles disse dagene.

Kveldens siste konsert var med dagens headliner 1349 og det ble en stor skuffelse. Lyden var grusom, og da mener jeg grusom. Det var knappest mulig å høre hva de ulike instrumentene drev med utover bassen som var altfor høy. Gitaren var mikset lavt. Trommesettet var bare grøt. Vokalen grei nok. Generelt har lydkvaliteten vært svært god på hele festivalen så hva de og/eller teknikeren har gjort for å kuke det såpass til aner jeg ikke. Jeg gikk etter en halvtime da jeg ikke orket mer. I følge en betydelig mer bevandret fyr enn meg som bor i området og også var der så pleier de vaneligvis å ha to gitarister live mot kun en på denne konserten og den vanlige trommisen (Frost fra Satyricon) mente han også manglet. Det siste er jeg skeptisk til, han som satt bak trommesettet lignet mistenkelig mye på Frost men det var uansett knappest mulig å høre hva vedkommende drev med.

Edit,da var det blider fra 1349 også

 

[weld77]

Inferno, dag 3. For å si det først som sist. Unholy fuck.

Fredagen ble en liten nedtur for min del, men lørdag var noe helt annet. Møtte en kompis på Tilt for litt kjapp sladder og en oppvarmingsøl før det var klart for kveldens første konsert med Aura Noir. Klassisk trashmetal - type Slayer/Kreator med rå aggressjon. Ikke helt ukjente Rune "Blasphemer" Eriksen en av gutta her. God start på det som skulle bli ein framifrå kveld

Så ned til John Dee for Ambyssic. Symfonisk doom/deathmetall. Går tilbake på skespien til to basser fra i går, der var det også to bassister, men ene på kontrabass(!). Hadde hørt meg litt opp på forhånd og hadde relativt store forventninger som ble innfridd og litt til.

Det bygger seg opp mot høydepuntket alle vet kommer 23:30 men før det skal greske Rotting Christ på scenen. Pioneerer i den greske ekstremmetallscenen siden 90-tallet. Konserten var smått legendarisk, bandet var bunnsolid, plenty av scenekarisma som ikke her dagligdags i denne bransjen, publikum var helt med på notene og katalogen åpebart dyp og solid. Min kompis som er betydelig mer bevandret inne i faget enn meg omtalte det som nachspiel-varianten av bandet, da i betydningen at de spillte fra den mykere og mer fengende delen av katalogen sin. Men det var uansett tungt, tight og tøffere enn toget.

Nest siste ut var det fanske blackmetalbandet Seth i kjelleren. Temmelig klassisk blackmetal godt levert

Så klokken 2330 gikk Satyricon på scenen. Jeg kan aldri huske å ha vært på et så fullt Rockefeller før, det var åpebart at alt som kan krype og gå og har kommet seg innenfor dørene skulle få med seg dette. For de som eventuelt måtte være i tvil viste Satyricon hvorfor de er kongene på haugen. Bandet består formelt kun av Sigurd Wongraven (vokal/gitar) og Frost (trommer) men livemusikerene de har med seg er proffe til fingerspissene. Lyden krystallklar og perfekt balanse. Frost demonstrerte til fulle hvofor han regnes som en av de aller fremste trommeslagere innen denne sjangeren, Satyr selv hadde publikum i sin hule hånd og det ble endatil gjesteopptreden med Sivert Høyem på en låt. En postiv overraskelse var at det til tross for festival var full konsertlengde på settet og de holdt det gående i 90 intense minutter.

Skal oppdatere med bilder fra Saytricon når det blir lagt ut. Et lite fun fact i mellomtiden: Ungarske Attila Vörös, den andre live-gitaristen, har en ganske omfattende innføring i hvordan spille Pantera på gitar på YouTube. Legenden Zaak Wylde, som nå er gitarist i reinkarnasjonen av Pantera, oppga i et intervju disse videosnuttene på YouTube som den viktigste kilden til info da han skulle lære seg Pantera-reportoaret og ikke minst få det til å høre som opprinnelig Pantera.

Da fant jeg noen proffe bilder fra Satyricon på nett så here goes

 

[weld77]

Et lite intermezzo mens man gjør seg selv, ørene og leveren klar for nok en kveld med ekstremmetall. Dersom ens variant av konsertopplevelse er noe i retning av å høre på snart 70 år gamel syngedamer fra Nord-Norge så brude man kun for kulturkolorittens skyld en gang ta seg en tur på en konsert med et av de store navnene innen ekstremmetall. Energien på scenen og i lokalet er noe heeeelt annet enn hva man vil være vant med. Musikken er sjelden enhvers kopp te selv om en ubevandret turist, som delvis meg selv, greit hører hvorfor de store er størst og de gamle er eldst. Musikerene er gjennomgående ekstremt dyktige, det er kompliserte saker som skal spilles og det er - mener jeg - noe man må få med seg i alle fall en gang. Det er tross alt kanskje Norges største bidrag til verdens musikkarv.

Det er knappest mulig å ikke se at man vil bli revet med av det f.eks Rotting Christ eller Satyricon leverte fra hovedscenen på Rockefeller i går selv uten noe forhold til musikken eller sjangerene. I motsetning til hva man kanskje skulle tro så er dette også noen av de mest siviliserte konsertene man kan gå på - det er et rutinert publikum og selv om det blir liv så er det aldri noe tull. Og det er ingen som gir a flying fuck om hvordan man kler seg eller hva man nå ellers gjør. I går var det endatil en person i rød t-skjorte der

 

[Pedal]

Steve Hackett, Sentrum Scene i kveld 23. april 2025 (utsolgt)
Dette var svært bra! Mine høye forventninger ble innfridd, og vel så det. En av de 10 beste konsertene jeg har vært på.

Genesis var det første bandet jeg hadde alle platene med. Etter hvert også nesten alle soloalbumene, så dette er en katalog jeg har spilt utallige ganger.
Hackett hadde med seg 5 meget dyktige musikere, som alle hadde gjort hjemmeleksa si. De var tro mot originalen, samtidig som vi fikk litt improvisasjoner og justerte versjoner. Vokalisten var også ganske ganske tett på Gabriel sin stemme. Trommisen debuterte(!) i kveld. Han spilte ikke ulikt som Collins, kombinert med et herlig, ekstra trøkk i basstromma, som man ikke finner på Genesis sine studioalbum.

De åpnet med solomaterialet, og jobbet seg bakover i tid.

Første sett ble avsluttet med en episk versjon av Shadow Of The Hierophant fra Voyage of The Acolyte.

Etter pausen kom Genesis-settet som alle ventet på. Hackett kjenner sitt publikum. Først en Greatest Hits samling fra Lamb Lies Down, så et knippe favoritter, bla Suppers Ready, Firth of Fifth og brakavslutning med Los Endos.

Vi satt langt bak, oppe på galleriet, men lyden var overraskende god. Ingen stereoeffekt, men homogen klang, og dyp og fet bass, og ikke ubehagelig høyt. Klarte meg akkurat uten ørepropper.
De gikk på scenen presis 20.00 og spilte til 22.45, inklusiv en liten pause.

Virket som halve Hifisentralen var til stede (masse gubber med høyt hårfeste og kulemage).

Hackett var høfligheten selv. Litt small talk, men ellers konsentrerte han seg om gitarspillet, og flere utvidede solopartier. Ingen alderssvekkelse å høre fra denne 75-åringen(!).

 

[Antoine]

Verdensstjernen Hillary Hahn på konserthuset! For en presisjon! Wow ! Dvorak’s fiolinkonsert.