Hei!
Fint at du kan ta mine meninger med et smil!
Jeg regner ikke med å få deg på bedre tanker, du er jo religiøs?
Jeg vil her benytte anledningen til å klargjøre (på sikkert en ikke helt godt formulert måte) mitt syn på hvordan jeg ville reagere på en trussel fra (enhver) annen person,organisasjon og eventuelt fremmed stasmakt.
Jeg ville uansett forsvart meg mot vold og angrep i den grad jeg evnet, og selvfølgelig ville dette også ha dreid seg om min familie (egen (kone og barn) om jeg hadde, og også mor,bror, o.l.
Dette ville jeg også ha gjort kollektivt for Norge helt uavhengig om hvem "fienden" skulle være.
Dette ser jeg som selvklart, men det kan være en liten nyanseforskjell på hvorvidt en kan ha et snev av forståelse for overgrep utenfra og det og likevel forsvare seg.
Dersom Norge mot formodning skulle invadere NordSverige (suspekt men et tenkt eksempel) fordi våre ledere mener det er av nødvendighet og dette er en ledelse som jeg ikke har vært med å velge.
Så ville jeg selv om jeg var uenig i hva Norge som land foretok seg, beskytte mine nærmeste mot fare/trusler fra (i dette suspekt tenkte tilfelle) svensker.
Dette har noe med seg selv (og familie) nærmest å gjøre og er helt naturlig.
Jeg ville jo ikke "frivillig" ha tatt med meg familien ut fra "gjemmestedet" og sagt til de svenske "motstandsfolka (geriljaen ;D )
ja, vi er norske og vi innrømmer vår skyld og har stor forståelse for at dere nå ønsker å likvidere oss og ønsker dere lykke til i "frigjøringskampen" som vi helt klart mener vi alle i Norge er skyld i.
Før vi blir skutt, så vil jeg gjerne be om unskyldning, for det vår ledelse har gjort som jeg ikke er enig i, men som jeg er en del av i og med at jeg er norsk. Unnskyld! Nå kan dere likvidere oss.
Mvh.KW