K
knutinh
Gjest
Tidligere president, Nobels fredsprisvinner og demokrat, Jimmy Carter slipper nå en ny bok : "Our Endangered Values: America's Moral Crisis"
Jeg fant et fint intervju av ham:
http://www.prospect.org/web/page.ww?section=root&name=ViewWeb&articleId=7572
"Republicans have been extremely successful at connecting religion and values to issues like the fight against terrorism, abortion, and gay rights. Democrats have been far less adept at infusing our issues -- compassion, help for the poor, social justice -- with any sense of religious commitment or moral imperative. Why do you think that is?
When I was younger, almost all Baptists were strongly committed on a theological basis to the separation of church and state. It was only 25 years ago when there began to be a melding of the Republican Party with fundamentalist Christianity, particularly with the Southern Baptist Convention. This is a fairly new development, and I think it was brought about by the abandonment of some of the basic principles of Christianity.
First of all, we worship the prince of peace, not war. And those of us who have advocated for the resolution of international conflict in a peaceful fashion are looked upon as being unpatriotic, branded that way by right-wing religious groups, the Bush administration, and other Republicans.
Secondly, Christ was committed to compassion for the most destitute, poor, needy, and forgotten people in our society. Today there is a stark difference [between conservative ideology and Christian teaching] because most of the people most strongly committed to the Republican philosophy have adopted the proposition that help for the rich is the best way to help even poor people (by letting some of the financial benefits drip down to those most deeply in need). I would say there has been a schism drawn -- on theology and practical politics and economics between the two groups."
Hvorfor er det slik i USA (og tildels i Norge) at det å være mot krig, for opplyst tankegang og løsnings-orientert er å være upatriotisk, "lefty", vinglete, og alle mulige andre negative stempler, mens det å være for væpnet løsning er å være "handlekraftig"? Ren fornuft tilsier jo at forskjellige problemer krever forskjellige løsninger og at det å alltid være for væpnet løsning er like fornuftig eller ufornuftig som det å være mot krig for enhver pris?
Spørsmålet burde ikke være om man er feig ved å være mot krig i Irak, men om krig var det mest fornuftige man kunne gjøre. Nå vil folk være uenige i hvorvidt det var en fornuftig handling, men man har flyttet debatten over på et objektivt plan. I stedet tyr man altså til å debattere hverandres personlige karakter.
Hvorfor er høyresida den som får mest oppslutning fra de kristne og samtidig tilsynelatende veldig opptatt av gammel-testamentlige verdier som "øye for øye, tann for tann", hevntanker og andre "stamme-samfunn-liknende" ideologier, mens verdier som står sterkt i det nye testamente er tonet veldig ned? Er ikke de fleste kristne i Norge og USA protestanter og derfor mest bundet til N.T. ?
Hva er vekslings-raten mellom hvite fostre og voksne arabere? Jeg går ut ifra den er ganske høy siden man kan argumentere heftig mot abort mens man er mer enn villig til å slippe noen bomber mot (potensielt) sivile mål i midt-østen.
Hvordan kan man hevde sin egen moralske overlegenhet samtidig som ens egne soldater banker muslimske smågutter helseløs gang på gang? Eller torturerer "antatte terrorister" uten advokat eller dom i utenlandske fangeleirer som røde kors ikke får inspisere?
Hvor er "det gode eksempelet" som skal lede allierte og fiender til et bedre samfunn hvor individuelle rettigheter er satt i spissen, demokrati og handel foregår i fred og fordragelighet og hele verden er preget av "pax amerikana"?
Om det skulle være slik at alle som meg tar feil og Bush faktisk mot formodning har en fornuftig plan og organisert tanke-virksomhet bak maska, så må det likevel framstå som et paradoks at store deler av den siviliserte verden (utenom englands lederskap, høyre-ekstreme krefter og noen øyer i stillehavet) stiller seg negativ til amerikanske verdier og lederskap for lang tid framover. Hvis nå Løkken og andre her har rett og Bush faktisk har avverget en eller flere større terror-aksjoner. Hvordan påvirkes verdens stabilitet og potensiale for fred og fordragelighet av at USA-kritikk har spredt seg fra noen rabiate og kraftløse Rv/Sv-raddiser til store deler av det politiske fargespekteret?
-k
Jeg fant et fint intervju av ham:
http://www.prospect.org/web/page.ww?section=root&name=ViewWeb&articleId=7572
"Republicans have been extremely successful at connecting religion and values to issues like the fight against terrorism, abortion, and gay rights. Democrats have been far less adept at infusing our issues -- compassion, help for the poor, social justice -- with any sense of religious commitment or moral imperative. Why do you think that is?
When I was younger, almost all Baptists were strongly committed on a theological basis to the separation of church and state. It was only 25 years ago when there began to be a melding of the Republican Party with fundamentalist Christianity, particularly with the Southern Baptist Convention. This is a fairly new development, and I think it was brought about by the abandonment of some of the basic principles of Christianity.
First of all, we worship the prince of peace, not war. And those of us who have advocated for the resolution of international conflict in a peaceful fashion are looked upon as being unpatriotic, branded that way by right-wing religious groups, the Bush administration, and other Republicans.
Secondly, Christ was committed to compassion for the most destitute, poor, needy, and forgotten people in our society. Today there is a stark difference [between conservative ideology and Christian teaching] because most of the people most strongly committed to the Republican philosophy have adopted the proposition that help for the rich is the best way to help even poor people (by letting some of the financial benefits drip down to those most deeply in need). I would say there has been a schism drawn -- on theology and practical politics and economics between the two groups."
Hvorfor er det slik i USA (og tildels i Norge) at det å være mot krig, for opplyst tankegang og løsnings-orientert er å være upatriotisk, "lefty", vinglete, og alle mulige andre negative stempler, mens det å være for væpnet løsning er å være "handlekraftig"? Ren fornuft tilsier jo at forskjellige problemer krever forskjellige løsninger og at det å alltid være for væpnet løsning er like fornuftig eller ufornuftig som det å være mot krig for enhver pris?
Spørsmålet burde ikke være om man er feig ved å være mot krig i Irak, men om krig var det mest fornuftige man kunne gjøre. Nå vil folk være uenige i hvorvidt det var en fornuftig handling, men man har flyttet debatten over på et objektivt plan. I stedet tyr man altså til å debattere hverandres personlige karakter.
Hvorfor er høyresida den som får mest oppslutning fra de kristne og samtidig tilsynelatende veldig opptatt av gammel-testamentlige verdier som "øye for øye, tann for tann", hevntanker og andre "stamme-samfunn-liknende" ideologier, mens verdier som står sterkt i det nye testamente er tonet veldig ned? Er ikke de fleste kristne i Norge og USA protestanter og derfor mest bundet til N.T. ?
Hva er vekslings-raten mellom hvite fostre og voksne arabere? Jeg går ut ifra den er ganske høy siden man kan argumentere heftig mot abort mens man er mer enn villig til å slippe noen bomber mot (potensielt) sivile mål i midt-østen.
Hvordan kan man hevde sin egen moralske overlegenhet samtidig som ens egne soldater banker muslimske smågutter helseløs gang på gang? Eller torturerer "antatte terrorister" uten advokat eller dom i utenlandske fangeleirer som røde kors ikke får inspisere?
Hvor er "det gode eksempelet" som skal lede allierte og fiender til et bedre samfunn hvor individuelle rettigheter er satt i spissen, demokrati og handel foregår i fred og fordragelighet og hele verden er preget av "pax amerikana"?
Om det skulle være slik at alle som meg tar feil og Bush faktisk mot formodning har en fornuftig plan og organisert tanke-virksomhet bak maska, så må det likevel framstå som et paradoks at store deler av den siviliserte verden (utenom englands lederskap, høyre-ekstreme krefter og noen øyer i stillehavet) stiller seg negativ til amerikanske verdier og lederskap for lang tid framover. Hvis nå Løkken og andre her har rett og Bush faktisk har avverget en eller flere større terror-aksjoner. Hvordan påvirkes verdens stabilitet og potensiale for fred og fordragelighet av at USA-kritikk har spredt seg fra noen rabiate og kraftløse Rv/Sv-raddiser til store deler av det politiske fargespekteret?
-k