For å begynne et sted, så kan jeg si så mye som at disse klonene er noen fremragende musikkformidlere… De har selvfølgelig sine begrensninger både når det gjelder dypbass og lydnivå, men i et normalt stort lytterom (15-20kvadrat), disker de opp med en svært sammenhengende og realistisk lydscene. De låter som fysisk mye større høyttalere, men har en besnærende evne til å forsvinne i lydbildet og gi en svært tredimensjonal opplevelse med instrumenter og artister godt plassert på sine respektive plasser.
Jeg opplevde de i original utførelse som friske og imponerende høyttalere, men bestemte meg raskt for å forsøke å forløse en lyd fra dem som passet bedre med egne preferanser. Første steg ble å bytte alle delefilterkomponenter til typer av bedre kvalitet (Mundorf, trådviklede motstander, luftspoler), samt at jeg fulgte Gravesens siste revisjon av filteret.
Etter å ha justert litt frem og tilbake endte jeg opp med å dempe de 1db i diskanten i forhold til ProAc's filter (ikke 3db slik Gravesen hadde gjort i sitt) dette ga en funklende og kildeklar topp, men uten hint av hardhet eller sibilanter. De spiller nå med en fløyelsmyk og glatt diskant.
Mellomtonen har en glød og tilstedeværelse som gjør at stemmer virker naturlige og til tider sender grøss nedover ryggen (på gode, nære opptak). Resonanser og klang fra gitarkasser, kontrabass og piano, gir instrumentene en helt egen evne til å manifesteres nesten ”fysisk” i rommet.
Bassen som i utgangspunktet virket svært imponerende, opplevde jeg etter hvert som noe resonant og ”pløsete”, men den ble tørr, stram og nøyaktig ved å dekke innsiden av kassen med ”eggekartong-skum”, samt å fylle det resterende volumet i kassen med Acoustilux dempe ull. (Ullen dro jeg litt fra hverandre slik at den ble nokså luftig.) Etter å ha dempet kabinettet slik, oppleves faktisk bassen som dypere, noe som muligens har en sammenheng med en reduksjon av den opprinnelige ”festkulen” i bassen..?
De oppleves nå nokså avslørende på det som står foran i kjeden, og kan således virke en smule utfordrende i forhold til totalbudsjettet… (selv om høyttaleren i seg selv er svært rimelig, må en nok regne med å bruke noen kroner på kilde og forsterker.) På samme vis er de ganske kresne på hvor de plasseres. Det er definitivt ingen ”bokhylle-høyttaler”, men en høyttaler som profiterer sterkt på en plassering godt ut i rommet (70-80cm til bakvegg) på tunge solide stands. (imidlertid fungerte Epos sine ”open frames” også svært godt).
Det har vært en svært givende og lærerik prosess å få høyttalerne slik de er nå, og disse blir nok i mitt eie for fremtiden. Solgte det ene paret mitt til en kamerat som er strålende fornøyd… Han bi-amper med to stk. Cambridge blokker (4x75w) og har en Technics SL1210 mkII som kilde… også i mine ører, et svært vellydende oppsett…