Kåte 66 - Klonen angriper

[leifen]

Hm.. Har Slarssen rømt tro? Eller er han kidnappet av Nord-Koreanske myndigheter?

 

[gormj]

Kinesiske myndigheter! De frykter sammenbrudd i økonomien når slarssens produkt kommer på markedet. Et annet rykte på byen er at han venter på en kondis.

 

[slarssen]

Ryktene stemmer, dog Amerikanske Myndigheter har levert en ny kondensator til B+ som møtte en noe brå død idet jeg fyrte opp strømforsyninga med begge lastene på den ene kanalen istedet for en last på hver. Da fikk den stakkars JJ kondisen smake ca. 750V DC og det ble litt vel hardt for den.

Idag har jeg montert ny kondis å nå står PSU på benken her å koser seg med noen lyspærer og trives bra.

Imorgen håper jeg på tid til å fyre opp signalchassis også da Brynjar har vært så hyggelig å hjelpe meg med ett nytt rør så da har jeg 4 KT66 igjen også Alt vel med andre ord.

Bortsett fra at HTPCn krasja brutalt idag, så hvis den ikke begynner å oppføre seg pent snart så må jeg trekke frem CDspillern når jeg skal spille av lyd over anlegget...

Thanks, A

Er det noen som har testet følgende teknikk for å triodekoble tetroder eller pentoder?


Det er altså en diode i serie med gitteret, som, ifølge en side jeg fant, skal forsikre at skjermgitteret/beam-platene ikke skal lede noen AC strøm vekk fra anodene og dermed linearisere triode-koblingen.

Jeg har sett dette blitt gjort på enkelte forsterkere, og husker vagt at det var en større debatt om dette på DIYaudio forum, men har aldri lest noen komme med direkte erfaringer. Noen av her på sentralen som har testa det? Det er jo en svært enkel modifisering så dette må jeg jo nesten teste ut.

Her er en referanse til en kar som skriver blant annet om dette (kapittel 2 midt på siden):

http://oestex.com/tubes/triode.htm

- slarssen

Ramlet over dette her:
http://t-linespeakers.org/tubes/triode-trick.html
http://www.diyaudio.com/forums/tubes-valves/96649-triode-trick.html

Takk for de der Andreas. Det der gleder jeg meg til å teste ut.

- Slarssen

 

[slarssen]

Da har jeg omsider fått fyrt opp forsterkern! DC målinger forteller at ting kommer opp som forventet mtp. anodespenninger og strømmer. 460V blankt på B+, 305V på B+ til driver, og 295V til inngangsrør.

Har ikke testa den ut i anlegget ennå, har kun målt litt og testet med noen gamle små høyttalere. Med inngangene kortsluttet glimrer støy og susing med sitt fravær heldigvis. En liten 100Hz buzzing er hørbar i HT, men dette har kun med jordinga å gjøre. Mer om dette senere. Ole Brum, det jævla svinet, har heldigvis ikke funnet veien hit ennå

Som Jane opplevde så har jeg også litt problemer med mine KT66. To av rørene viser tydelig glødende flekker på anodene. Dagens KT66 har tydeligvis problemer når de presses hardt. Dette er jo ett problem i seg selv, men jeg blir uansett å kjøre en liten stund med disse, og så får jeg heller vurdere å gå direkte over til KT88/6550.

Videre når jeg kobler en kilde til inngangene (som i praksis kobler sammen høyre og venstre kanal jord) så får jeg en liten jordsløyfe som er hørbart i HT. Dette må jeg definitivt få orden på før lytting.

Et bilde av jordingen slik den står nå:


Det jeg opplever er at alt av den buzzzinga forsvinner totalt når jeg kobler sammen signal-jord for høyre og venstre kanal. Jeg har likevel en jordsløyfe som kommer når jeg kobler til en kilde. Denne forsvinner forhåpentligvis etter ytterligere eksperimentering med chassisjord og signaljord.

Litt målinger rundt omkring med scop viser at den er stabil også. Her et lite bilde av utgangen som driver 8ohm med en 1khz firkantpuls:


Rippel og B+ oppstart:



KT66 Gitter og Katode som viser katodefeedbackens virkning:


Til slutt har jeg litt eksperimentering å gjøre med anodechoken til driveren. Her vises en firkantpuls på anoden til den ene halvdelen av 6SN7. Har litt overshoot som kommer av resonanser i choken. Dette vil kreve litt eksperimentering med koblinga av de seks uavhengige viklingene til LL1660PP.


Konlusjonen så langt er dette er ett knall utgangspunkt, og jeg er sikker på at med litt eksperimentering og fikling vil få bukt på de småtingene jeg har nevnt over. Yes!

- slarssen

 

[slarssen]

Bilde av glødende anoder:


- slarssen

 

[VegardW]

Endelig!
dette har jeg ventet på
Scoopet ditt hva er det ?
gleder meg til lytterapporter.
Med tanke på trådens tittel er det kanskje ikke så rart at rørene rødmer
(det var da faen til frøken rør.ska det være et 13e1 å leke med kanskje ?)
pøs på med testresultater og forklaringer

 

[BerntJ]

Gratulerer med et sluttresultat der det meste ser ut til å fungere. Mange ( meg selv inkludert ) her opplevd både oscillasjon, motorboating eller støy når strømmen blir skrudd på.
Når det gjelder dagens rør contra de "fra igår" er dagens som oftest ikke like robuste som NOS rør og det lønner seg å beregne lavere anodetap enn maximum.
Som regel setter jeg forsterkere jeg sjekker til 240 Volt inn dersom dette er mulig. Dette hjelper som regel på for høy anodespenning. Dersom du har mulighet kan du prøve dette for å dempe anodespenningen.
VH. Bernt.

 

[andreas]

Jeg tror ikke du kommer til å finne ut av de problemene. Tipper de ikke lar seg løse i det hele tatt. Det er best at jeg bare setter meg på flyet, tar taxi til deg og får med meg ampen tilbake til Tromsø. Så kan den bare være her hos meg, bo her og få et godt hjem selv om den ikke ble helt perfekt. Du er selvsagt velkommen til å foreslå endringer jeg kan prøve ut for å løse de "store" problemene, men det kommer nok ikke til å nytte noe særlig. Bare begynne å legge denne ampen bak deg, glem hele prosjektet og prøv å gjøre dette med jording litt bedre neste gang! Kommer gjerne i morgen om du er hjemma da.

 

[leifen]

Nei dette blir nok aldri bra.. Men for å spare Andreas for den lange turen, så kan jeg lagre den for deg i
ei ledig hylle jeg har i stereobenken.

Bor nært også vet du. Du kan jo komme og se på den av og til, mens du mimrer over hva som gikk galt... ;D ;D

 

[Audiomix]

Bilde av glødende anoder:


- slarssen

Det er kanskje ikke anodene som gløder ???
Gratulerer med flott forsterker

 

[slarssen]

@vega65: Scopet er ett UTD2102 fra Uni-T. 2400,- fra eBay. Skrev litt om det i den Oscilloscop tråden. Ja disse Billington Gold (er plutselig om de er russiske eller kinesiske) later til å være ganske så frøken. Meget tynn i glasset (lettknuselig ) i forhold til andre liknende rør jeg har.

Tipper 13E1 tåler litt mer en disse ja

@BerntJ: Takker! Ja jeg var mentalt forberedt på både det ene og det andre, så jeg er litt lettet egentlig, selv om litt tuning gjenstår så er jo bare det litt gøy og glærerikt. Jeg driver å leser meg litt opp på alternative KT66 istedet for disse fra BG, og JJ sin versjon virker tiltalende. Skal lese litt mer om forskjellige varianter i helga og vurdere om jeg skal prøve ett nytt par KT66 eller om jeg skal hoppe rett på KT88/6550.

Leifen var så grei å låne meg ett solid parti med KT88 som ser ut til å være Electro Harmonix (merket McIntosh).Skal leke litt med disse fremover å se hva de byr på.

@Andreas: Kaffen er klar, og jeg har sen sixpack i kjøleskapet, så bare kom å hent forsterkeren når tid som helst

@Leifen: Takker for utlån av KT88! Helt ypperlig å teste med uten å frykte spontan anodenedsmelning. Litt annet kaliber på disse en de puslete KT66 fra Billington.

@Audiomix: Jo, bildet viser nok ikke helt nøyaktig, men det gløder mest der anodeplatene er festet i støttestengene som går på hver side. Jeg kan også se på innsiden og der hvor platene møtes, i skjøten, så samles det ei tynn stripe med meget intenst blått lys, samt mange pittesmå glødende hotspots... Egentlig rart at de gløder der når jeg tenker meg om. Tror du det er noe annet enn for høy effekt i anoden?

- slarssen

 

[BerntJ]

Jeg sammenlignet databladet til KT66 og KT88 og det er vel fullt mulig å konvertere til KT88 ( evt. 6550 ( som jeg ikke har prøvd ))
med litt ombygging. KT88 tåler 40 Watt anodetap og trekker bare ca. 0,3 Ampere mer strøm til gløding hvert rør. Anodetapet er rundt 10 Watt mer enn KT66. Når rørene du idag bruker blir "solbrent" ved normalt arbeidspunkt tror jeg ikke de kommer til å bli gamle uansett.
http://frank.pocnet.net/sheets/126/k/KT66.pdf
http://frank.pocnet.net/sheets/084/k/KT88.pdf
Om en ser på Triodekopling i Push Pull er begge rør anbefalt 4K anodemotstand på trafoen ved høy spenning. Strømmen i KT88 kan bli høyere så du må sjekke om utgangstrafoen tåler dette. Katodemotstanden må tilpasses et arbeidspunkt som trafoen tåler. Som regel er ikke dette et problem med gode trafoer. Du har bygd en forsterker som i utgangspunktet gir rundt 15 Watt og med KT88 burde du kunne få litt mer med 460 Volt. Om trafoene tåler dette.
Som jeg har skrevet mange ganger før liker jeg Svetlana KT88 godt og disse finnes i forskjellige fargekoder som forteller om strømmen i røret. Mine er merket med en gul prikk og er vel midt i laget. 70 mA strøm og gm på 7 på disse, ifølge de små merkelappene fra Motron. VH. Bernt

 

[slarssen]

Bernt,
kjempeflott oppsummering du kommer med, helt i tråd med det jeg har funnet selv. Jeg sitt nå å skriver mens 4x KT88 sitter i ampen og testkjøres. Ingen glødende flekker å spore her. Følgende måledata kan observeres med KT88 i kretsen:

Ua = 416V
Ia = 69.2mA
Vg= 44.3V
Pa= 29.5W

Gløden ligger 0.05V lavere på 6.05Vac med KT88 sammenliknet med KT66. Ia er litt høyere enn med KT66 men dette går helt fin med disse trafoene, som forøvrig er 6.5ka-a. Takk for tipset av Svetlana KT88, de er jo ganske rimelige også.

Mens jeg tester forsterkerens varmeutvikling 'long term' så gjorde jeg også noen kjappe måplinger med lydkortet mitt. Brukte Audiotester og mitt EMU0202 i 192k/24bit og kjørte FFT rett på utgangene. Blå kanal i grafen er en kortsluttet inngangskanal på lydkortet som referanse.

Høyre kanal:

Venstre kanal:


Disse grafene viser støygulvet til forsterkeren, og nivåene av 50 og 100Hz er tydelige. Dette korresponderer til nivåer i HT som kun er hørbare med øret ca. 10cm fra HT. -65-70dBFS (FS=2Vrms) er ikke helt så lavt som jeg hadde forventet, så jeg har lyst å prøve å redusere dette ytterligere.

100Hz er jo rett og slett rippel fra B+. Hvilket trinn som denne rippelen 'slipper igjennom' skal sjekkes. Videre har jeg jo litt 50Hz også, og dette tror jeg rett og slett kommer via inngangsrøret. Kanskje ett humpot er på sin plass hvis jeg vil få vekk dette?

Venstre kanal har også noe mere støy og brum generelt, og ett par harmoniske av 100Hz rippelet. Undres hvorfor, så dette må også sees litt på. Ellers er alt av støykomponenter under 100dB, noe som jeg er godt fornøyd med!

Jeg har fjernet NTC motstandene og kobla stjernejorpunkt i PSU chassi for hver kanal rett til ett felles punkt som går til nettjord.

- slarssen

 

[Mbare]

Wow. Skjønne det blir helgetur til Trondheim i juni. 8) Gratulere, må være jævli godt å få den opp og å ha såpass "lite" problemer (ikke hør på Andreas, han er bare sjalu - men han har den fordelen at han ville ikke hørt verken støy eller brum i anlegget sitt gjennom all støyen fra ungan og kjerringa). Hvis du kvitte deg med 50Hz og 100Hz-støyen er jo et støygulv på under 100Db helt greit, vil eg meine.

 

[BerntJ]

Jeg ville nok helst hatt 6,2 eller 6,3 Volt på glødingen til utgangsrørene da det er denne som frigjør elektroner som kan gå i røret.
Men neppe noe å miste nattesøvnen for da du er godt innenfor 10 %.
Det henger litt 100 Hz igjen etter likerettingen. Ut fra skjemaet på poweret har du en 47 Ohms motstand etter choken. Første kondis etter likeretteren er bare 3,3 micro. Må nok innrømme at jeg sov i timen når forklaringen på disse ble gitt, men det er mulig et simuleringsprogram har plukket disse ut. Jeg bruker helst rørlikerettere der en må ta hensyn til første ladekondensator, men med dioder må jeg nok innrømme at jeg ikke skjønner den lave verdien på 3,3 micro.
Er enig at 50 Hz kan komme fra inngangsrøret, men du har også endel induktive komponenter som kan plukke opp magnetfelter.
Et humpot er fort gjort å prøve. Men DC gløding er kanskje enda bedre?
Regner med at spenningen Vg er spenningen på katoden? VH. Bernt.

 

[OAlex]

Noen har sett og hørt.

 

[Audiomix]

Jeg burde sjekket, men spør først:
Hvis du har fixed bias (justerbar), kan du redusere brum i utgangstrinnet ved å justere bias optimalt mht dette.
Kan være en del å hente.
Mulig du har gjort dette. Mulig du har auto bias.
Jeg pleier å si det slik:
100Hz kommer fra for dårlig filtrering.
50Hz kommer fra mindre enn optimal oppbygging.
Det ordner seg etter hvert. De siste detaljene tar mest tid.

 

[leifen]

Begynner nesten å lure på om Slarssen har puttet fingrene i høyspentforsyningen i denne boksen sin..

 

[andreas]

Til slutt har jeg litt eksperimentering å gjøre med anodechoken til driveren. Her vises en firkantpuls på anoden til den ene halvdelen av 6SN7. Har litt overshoot som kommer av resonanser i choken. Dette vil kreve litt eksperimentering med koblinga av de seks uavhengige viklingene til LL1660PP.
Kunne det være en ide å sende en epost til Per Lundahl om saken? Kanskje han har noen tips.

 

[slarssen]

Jeg ville nok helst hatt 6,2 eller 6,3 Volt på glødingen til utgangsrørene da det er denne som frigjør elektroner som kan gå i røret.
Men neppe noe å miste nattesøvnen for da du er godt innenfor 10 %.
Det henger litt 100 Hz igjen etter likerettingen. Ut fra skjemaet på poweret har du en 47 Ohms motstand etter choken. Første kondis etter likeretteren er bare 3,3 micro. Må nok innrømme at jeg sov i timen når forklaringen på disse ble gitt, men det er mulig et simuleringsprogram har plukket disse ut. Jeg bruker helst rørlikerettere der en må ta hensyn til første ladekondensator, men med dioder må jeg nok innrømme at jeg ikke skjønner den lave verdien på 3,3 micro.
Er enig at 50 Hz kan komme fra inngangsrøret, men du har også endel induktive komponenter som kan plukke opp magnetfelter.
Et humpot er fort gjort å prøve. Men DC gløding er kanskje enda bedre?
Regner med at spenningen Vg er spenningen på katoden? VH. Bernt.

Jo, det er ikke helt optimalt med 6.05V på glød, men egentlig lite å gjøre med det. På den positive siden så har kanskje smårørene iallefall litt lengre levetid?

Må presisere at dette er uten global feedback tilkoblet. Uansett så skal det være mulig å få det betraktelig bedre før feedback implementeres så jeg driver å tester litt frem og tilbake her for å se hva jeg finner.

Du har nok sett på et gammelt skjema, min feil. Jeg har krydret denne tråden med en drøss av forskjellige skjemaer. Nyeste og gjeldende skjema for power er på side 9 nå. Jeg kjører fullverdig choke-input med 0.1uF etter likeretter, 8H choke og 250+80uF kondisbank.

Har ikke fått testet humpot ennå. Glød er hevet til ca. 40V DC (tappet fra KT66 katodemotstand, igjennom en 1M motstand) for å ikke bryte max glød-katode spenning. Vil ett humpot fortsatt duge i en slik løsning, med wiper koblet til +40Vdc?

DC glød er mildt sagt en utfordring mtp litt over 4A glødestrøm, men ikke umulig. Men det er jo helt klart feigt . Både glød og anodechoke prøvde jeg å ta forhåndsregler mot både utstrålt og innstrålte felt.

Noen har sett og hørt.

Hehe, bra bilde!

Jeg burde sjekket, men spør først:
Hvis du har fixed bias (justerbar), kan du redusere brum i utgangstrinnet ved å justere bias optimalt mht dette.
Kan være en del å hente.
Mulig du har gjort dette. Mulig du har auto bias.
Jeg pleier å si det slik:
100Hz kommer fra for dårlig filtrering.
50Hz kommer fra mindre enn optimal oppbygging.
Det ordner seg etter hvert. De siste detaljene tar mest tid.

Kjører autobias med felles katodemotstand. 100Hz på B+ har jeg helt klart mye av, omlag 640mVp-p. Men jeg synes det er litt rart at dette til tross kommer igjennom. Usikker på hvor det slipper igjennom også, så her kommer jeg tilbake med målinger når jeg har mer.

Etter min mening så kan 50Hz endten komme fra inngangsørets gløding (har ikke global feedback ei heller avkoblet katodemotstand på inngangsøret) eller en form for intern jordsløyfe. Jeg heller mot det første. Målinger kommer.

Helt klart denne siste biten som krever endel prøving og feiling for å få på plass. Dette til tross, hverken 100Hz eller 50Hz er spesielt hørbart i HT, og det er jo bra i utgangspunktet. Selv om det er irriterende da jeg brukte mye tid på å planlegge jordingen og oppbygningen, og systemet mitt burde være ifølge 'boka' etter min mening... Grrr...

- slarssen

 

[Audiomix]

Jeg regner med at du har riktig strøm i den trafoen. Forsøk med litt belastning over hver av viklingene. Du ser fort i hvilken retning det drar.
Da jeg bygde min forsterker var resultatet i første omgang for lav effekt og for mye brum. At den også oscillerte er ikke så mye å nevne. Positiv feedback gir slike effekter.
Jeg så at det var en mulighet for at brum kunne plukkes opp av komponenter. Skjerming viste seg å ha null effekt. Altså ingen grunn til å mistenke at brum kom inn som innstråling.
Som nevnt reduserte jeg en del ved å optimalisere rørstrømmen.
En del ble også tatt ved å endre / forbedre alle jorforbindelser.
Hvert enkelt grep ga liten effekt. Tilsammen utgjorde de ganske mye.
Derfor er det viktig å kunne måle disse små forbedringene. Hver for seg er de knapt hørbare.
Rør kan også være en kilde til brum.

 

[slarssen]

Er det powertrafo du tenker på om har riktig strøm? Eller anodechoken? Veldig gode poeng du kommer med her, spesielt dette med at rør i seg selv kan brumme. Det hadde jeg glemt litt.

Appropo å endre jord og jordforbinelser; jeg har nå gjort to ting; flytta koblingen mellom '0V-signaljord' og nettjord fra powerchassis og opp til signalchassis. Det andre jeg gjorde var å bytte fra 6J5GT til 6P5GT på inngangen, som har litt over halvparten i µ. Se følgende nye måling på utgangen:


Både 50Hz og 100Hz er kraftig redusert!

Her er en måling fra rett på anoden til 6P5GT:


Tydelig at 50Hz'n dominerer og blir forsterket opp videre herfra, dog, bare med litt over 10dB, noe som jeg ikke helt får til å korrespondere med gain i de respektive stegene videre. Nuvel.

- slarssen

 

[Audiomix]

Det var anodetrafoen / choken i drivertrinnet jeg siktet til.
At brum ser ut til å forsterkes med en annen faktor enn signalet gir ganske klart en pekepinn om hvor den oppstår. Sånn ca i hvert fall.
Hvis du har et utvalg rør, er det bare å prøve seg fram. Det er ikke sikkert at det mest støysvake er det med best lyd vet du.
Nå må jeg ut for å se hvor sola befinner seg.............i Bergen.

 

[Mbare]

Har hørt noen rykter om at ting har skjedd siden sist oppdatering. Dog kan det jo hende jeg er feilinformert.

 

[Audiomix]

Har hørt noen rykter om at ting har skjedd siden sist oppdatering. Dog kan det jo hende jeg er feilinformert.

Det var vel kryptisk dette ???

 

[BerntJ]

Et triks som brukes med hell ( ? ) i gitarforsterkere er å likerette glødespenningen til inngangsrøret der signalet er minst. 6 Volt AC likerettet må dempes litt til 6,3 Volt DC. For og bakdeler med dette, men det burde virke på Hifi også. Det har også skjedd det motsatte ( innenfor hifi ) da noen likerettet glødespenningen til utgangsrørene uten å dempe den så de fikk rundt 7 volt DC, noe høyt. Den brant også utgangstrafoene og det sier vel litt om design.
Choke input supply er teoretisk best på høyspenningen, men om strømtrekket er nogenlunde konstant ( høy klasse A drift ) er jo strømmen nogenlunde konstant... 100 Hz ripple er lettere å fjerne med CLC supplies.
KT rørene tåler 150 Volt mellom katode og gløding så det er ikke nødvending å bruke +40 Volt såvidt jeg ser det.
Men jeg har tatt feil før. Det var i 1989 da jeg bare kjøpte 2 Mullard E88CC for 60,- stk...VH. Bernt.

 

[slarssen]

Har hørt noen rykter om at ting har skjedd siden sist oppdatering. Dog kan det jo hende jeg er feilinformert.

Har hørt noen rykter om at ting har skjedd siden sist oppdatering. Dog kan det jo hende jeg er feilinformert.

Det var vel kryptisk dette ???

Hehe, etter ei helg med storbesøk av Andreas og Mbare så fikk vi brukt litt tid på å måle og analysere situasjonen rundt jordingen, og andre ting. Vi har også fått lytta på den. 8)

Målingene viste et litt foruroligende bilde, helt i starten; Over 3kHz hadde jeg krafig forvregning! Dette gjorde utslag i en meget deformert sinus. Etter å ha snust litt rundt med scop viste det seg å være generert av drivertrinnet. Anodechoken LL1660 så ut til å skape en stor faseforsyvning (rundt 40 grader på det værste) mellom fasene ut av driver. Etter litt eksperimentering med koblingen av LL1660 så klarte vi å få redusert denne betraktelig, og har vel nå slått oss midlertidig til ro med at den duger så langt.

Kommer tilbake med grafer og målinger etterhvert. Lyden sålangt har omsider kommet på ett nivå som absolutt er lovende. Jeg har nå implementert 8dB global feedback, som ser ut til å kunne fungere lydmessig også. Nå venter jeg (igjen) på nye utgangsrør før jeg setter igang med iherdig innspilling slik at jeg etterhvert kan skape meg ett mer troverdig inntrykk av hvordan den låter. Valget ble SED6550 =C=.

Til slutt en liten oppsummering;

Utgangseffekt målt rett før synlig klipping med KT66, uten gNFB: 13.7W ved 1kHz OG ved 20Hz i 8ohm 8)
Støygulv uten gNFB er -90dBV, hovedsaklig bestående av 50Hz / 100Hz.


1kHz firkant med gNFB tilkoblet:



Jeg er forøvrig interessert i anbefalninger av 6SN7 rør. Duger f.eks. dagens Electro Harmonix, eller nyprod. Tungsol, eller finnes det fortsatt rimelige NOS alternativer. Har sett endel GE 6SN7GTB på eBay for ikke alt for avskrekkende priser.

Et triks som brukes med hell ( ? ) i gitarforsterkere er å likerette glødespenningen til inngangsrøret der signalet er minst. 6 Volt AC likerettet må dempes litt til 6,3 Volt DC. For og bakdeler med dette, men det burde virke på Hifi også. Det har også skjedd det motsatte ( innenfor hifi ) da noen likerettet glødespenningen til utgangsrørene uten å dempe den så de fikk rundt 7 volt DC, noe høyt. Den brant også utgangstrafoene og det sier vel litt om design.
Choke input supply er teoretisk best på høyspenningen, men om strømtrekket er nogenlunde konstant ( høy klasse A drift ) er jo strømmen nogenlunde konstant... 100 Hz ripple er lettere å fjerne med CLC supplies.
KT rørene tåler 150 Volt mellom katode og gløding så det er ikke nødvending å bruke +40 Volt såvidt jeg ser det.
Men jeg har tatt feil før. Det var i 1989 da jeg bare kjøpte 2 Mullard E88CC for 60,- stk...VH. Bernt.

Intressant ide med å gløde kun inngangsrøret på DC. Da slipper jeg jo flere ampere i likeretting... virkelig en smart løsning.

+40V gløde potensial er hovedsaklig tiltenkt 6SN7 driver røret da dette har omtrent 90-100V påkatodene, som er farlig nært Vk-h spesifikasjonene.

Du har ikke et diger lager med Mullard 6SN7 liggende også, for 60,- kanskje?

- Slarssen

 

[BerntJ]

Dårlig med 6SN7 fra Mullard. I alle fall for den prisen.
Da jeg testet disse var det som vanlig Sylvania som ofte kom ut med lys klang og ( Ekte ) Tung-sol som var mørk og fyldig. Jeg fant noen 8SN7GTB som var innenfor rekkevidde økonomisk. Måtte øke glødespenningen litt, da.
GE 6SN7GTB var foretrukket av Herb Reichert i "flesh and Blood", men disse maler med ganske bred pensel, synes jeg. Det var vel det han likte med dem.
http://www.enjoythemusic.com/magazine/equipment/0801/fleshandblood.htm
Et annet rør som har topcap er 6F8G. Elektrisk lik en vanlig 6SN7GT, men bare halve effekten av GTB. RCA er vel greit der, men har vel ikke fått testet dem ennå. VH. Bernt

 

[andreas]

Selv en velvoksen røramp blir liten i baksetet på Mbares limo. Kanskje kåte 66 rett og slett var litt nervøs når den skulle ut på tur med tre velvoksne gutter?

Mer nervøs ble den kanskje når den med magen opp ble undersøkt i alle forsterkertrinn:

 

[andreas]

Og ikke uten grunn! Her er det noe riktig muffins:

Ikke riktig så ille på neste undersøkelse, men langt fra godt nok når man er avlet frem av Slarssen!

 

[andreas]

Her bærer det rett hjem til operasjonsbordet. Slarssen viser ingen nåde. Her skal det loddes om.

Operasjonen viser seg å være komplisert. Gutta nordfra som nesten uten forvarsel dundret inn døra fredag ettermiddag legger seg ut med konstruktøren og det debatteres heftig.

 

[Audiomix]

Litt OT:
1: Vær forsiktig med slike beist plassert i et skinnsete. Gnager fort hull dersom undelaget (veien) ikke er helt plan.
2: Ikke legg deg ut med konstruktører. De vet alltid best ;D

 

[andreas]

De rødglødende anodene ble knapt ofret oppmerksomhet under operasjonen.


Nye koblinger på anodechoken prøves ut. En fasefeil her og der er det mulig å få bukt med. Spørsmålet er bare hvilken av de saatans mange koblingsalternativene som skal prøves ut.

 

[andreas]

Til slutt kom det enedlig deilige toner trillende ut.


Takk for en veldig bra helg til Slarrsen og Mbare!

 

[andreas]

2: Ikke legg deg ut med konstruktører. De vet alltid best ;D

Nei, det har jeg lært nå. Prøvde sånn helt forsiktig å foreslå et diff-koblet inngangstrinn men da brummet denne konstruktøren kraftig i skjegget! ;D.

 

[slarssen]

Jeg regner med at du har riktig strøm i den trafoen. Forsøk med litt belastning over hver av viklingene. Du ser fort i hvilken retning det drar.
Da jeg bygde min forsterker var resultatet i første omgang for lav effekt og for mye brum. At den også oscillerte er ikke så mye å nevne. Positiv feedback gir slike effekter.
Jeg så at det var en mulighet for at brum kunne plukkes opp av komponenter. Skjerming viste seg å ha null effekt. Altså ingen grunn til å mistenke at brum kom inn som innstråling.
Som nevnt reduserte jeg en del ved å optimalisere rørstrømmen.
En del ble også tatt ved å endre / forbedre alle jorforbindelser.
Hvert enkelt grep ga liten effekt. Tilsammen utgjorde de ganske mye.
Derfor er det viktig å kunne måle disse små forbedringene. Hver for seg er de knapt hørbare.
Rør kan også være en kilde til brum.

Jeg trodde først at det kunne være den som plukka opp støy, men som du sier, så var forklaringen en annen. Strømmen igjennom trafoen er innenfor spesisfikasjonene, og siden den kjøres som last i et differentsial trinn så kanseleres også DC strømmene. Kjører nå ca. 7.5mA igjennom hver vikling. Alle viklingene er nå i serie, så den eneste belastningen som trafoen (og røret) ser er jo KT66 gitter og gittermotstander. Disse hadde Jane satt til omtrent halvparten av det jeg bruker her, nettopp av den grunn at den litt lavere lasten utjevnet forskjellene mellom halvdelene.

Når det gjelder brummen og ripplet så var dette en kombinasjon av rør-støy og jording. Jeg oppdaget også at kanalseperasjonen var ganske horribel på ett tidspunkt. Dette viste seg å være kobling som oppstod mellom inngangsrørene der de står på topp plata! En jordet metalskjerm over rørene fjerna ganske mye brum/buzz og forbedret kanalseperasjonen betraktelig. Ganske interessant egentlig, men slik de står der så vil de jo antakeligvis oppføre seg som to rimelig perfekte impedans-matchede antenner... Noe å tenke på hvis man vurderer å bruke ett dobbelt trioderør delt mellom kanalene i en stereoforsterker...

Har fått lytta endel timer nå, og med KT66 så spiller det veldig lovende. Det største ankepunktet er en litt påtrengende hardhet, i øvre mellomtone og lavere diskant området. Jeg har målt forvregning med litt enkle instrumenter, og ser at THD øker ca. 10dB ved ca. 5-6k og oppover (kommer antakeligvis fra drivertrinnet, eventuelt pga. feedbacken). Undres om ikke denne hardheten kommer fra denne forvregningen.

Ser man bort fra dette så spiller forsterkeren med ett flott og stort lydbilde. Stereoperspektivet er tydelig og veldefinert, og forsterkeren spiller homogent over frekvensfløyene synes jeg. Tonalt ligger den antageligvis litt på den varme/bløte siden, med fokus på selve tonene og utklingingen istedet for sylskarpe anslag og attakk. Ingen frekvensområder stikker seg ut. Microdetaljer er ikke helt på plasse ennå. Som Bernt kalte det, så vil jeg si den maler med brede strøk slik den spiller nå, men etter en tids innspilling så har jeg kanskje smådetaljer på plass også

Nå bruker jeg Russiske 6H8C, OTK merkede driver rør. Gudene vet hvor de ligger i landet, lydmessig. Alle av totalt 10x rør måler iallefall veldig jevnt på DC parametre pluss at de virker ganske robuste og presise rent mekanisk sett.

- Slarssen

 

[slarssen]

De rødglødende anodene ble knapt ofret oppmerksomhet under operasjonen.


Nye koblinger på anodechoken prøves ut. En fasefeil her og der er det mulig å få bukt med. Spørsmålet er bare hvilken av de saatans mange koblingsalternativene som skal prøves ut.

Takker for kule bilder, A! Ingen rødglødende anoder nå lengre; Jeg har fått 6550 8)




- Slarssen

 

[VegardW]

Grattis med lyd .følger godt med.mye å lære av projektet ditt.vedr kopling av ll jern om du trenger noen inputs:mail aquablue v/ Benny Glass.Han har ganske god oversikt over kopling av ll jern.

mvh V

 

[Audiomix]

De rødglødende anodene ble knapt ofret oppmerksomhet under operasjonen.
Ingen rødglødende anoder nå lengre; Jeg har fått 6550 8)
- Slarssen

Vet du hvorfor de glødet?
Var anodetapet vel høyt (det må ha vært det) eller var noe litt ute av kontroll.

 

[slarssen]

De rødglødende anodene ble knapt ofret oppmerksomhet under operasjonen.
Ingen rødglødende anoder nå lengre; Jeg har fått 6550 8)
- Slarssen

Vet du hvorfor de glødet?
Var anodetapet vel høyt (det må ha vært det) eller var noe litt ute av kontroll.

Ja, anodetapet er ca. 0.5W under maksimalt tillatt anodetap, som er 27W når de er triodekoblede. Har en liten plan å kanskje prøve å redusere B+ å se hvor langt ned jeg må før jeg kan kjøre KT66 kontinuerlig. Bruker nå 6550 som tåler 35-40W i triodemodus og disse har ikke antydning til glødende anoder.

Grattis med lyd .følger godt med.mye å lære av projektet ditt.vedr kopling av ll jern om du trenger noen inputs:mail aquablue v/ Benny Glass.Han har ganske god oversikt over kopling av ll jern.

mvh V

Takk for tipset, V. Valget med å bruke LL1660 som anodechoke er muligens ikke det beste, kan det se ut som. Jeg har fortsatt mellom 20-30 grader med faseforsyvning mellom halvdelene i drivertrinnet rundt 7k. Faseforsyvning i ett differentsielt trinn vil øke forvregningen direkte, så all fokus nå for tiden går til å se etter løsning på dette. Jeg fikk ikke helt til å få fram denne oppførselen i simuleringer heller, så jeg får støtte meg til fagpersoner på denne

- slarssen