En 4 kvadratmillimeters kabel er omtrent 2.2mm i diameter. Til sammenligning er en 40 kvadratmillimeters kabel omtrent 7.1 mm i diameter. Selvfølgelig er det mye, men ikke umulig mye... Men solid core er det neppe....Ja men lederne kan ikke ha vært 40 kvadrat! det er mye! Ellers er alt ok.
Plutselig så selv jeg det ;DJa men lederne kan ikke ha vært 40 kvadrat! det er mye! Ellers er alt ok.
;DTakk igjen, der har vi en bedre forklaring
Da ville dem som ikke har lest om strømpropagasjon falt av lasset allerede der, 
Hulk!
Men takk for informasjonen
Vet du forresten med det samme noe om hvilken hastighet supersonisk lyd har?
??? Skin-effekt er et bølgefenomen og skyldes elektromagnetisk (selv)induksjon. Et elektrisk felt følges av et magnetisk felt som er transverst på det selv. Ved høye frekvenser vil det magnetiske feltet motinduserte strømmer som fører til reduksjon av netto strømtetthet i sentrum av lederen. Jo høyere frekvenser, jo mer motinduksjon og strømtransporten vil i større og større grad kun kunne gå i overflaten. Dette gjør at resistansen i en leder øker ved høye frekvenser. Det er et bølgefenomen, ikke et partikkelfenomen. Skindybden er en betegnelse på hvor langt fra overflaten strømtettheten er redusert med en faktor e (naturlig logaritme) ved den gitte frekvensen. Jo mer magnetiserbart ledermaterialet er (høyere selvinduksjon), jo mindre er skindybden.Heri ligger også forklaringen på hvorfor "skin-effekten" er å se bort fra i HiFi sammenheng
To fluer i en smekk
http://www.audioholics.com/techtips/audioprinciples/interconnects/SkinEffect_Cables.htmJa, jeg vet jo det
Spørsmålet var om du vet om litteratur som understøtter påstanden
Hva ville skje om ikke det magnetiske feltet som følger det elektriske kommer utenfor kabelen? Er det riktig att en leder vibrerer når det går strømsignaler i den? Har innstråling fra vår forurensete eter eller elektromagnetiske kilder betydning?
Hvor mye energi du må tilføre for å bevege basselementet avhenger av hvor efektiv motor du har (magnetfelt og spole).Har man en kabel som er for tynn, så er der ikke plass til å få alle elektronene gjennom. Dem der er mest av er basselektronene, fordi det kreves mer kraft å sette et tungt basselement i svingning enn et lett lite diskant element.
Når basselementet ikke får all strømmen det behøver evner det heller ikke å komme helt ut eller inn i sin svingning. Da blir bassen grumsete.
Men har vi stort nok kvadrat OG god nok kontakt i begge ender til å få hele signalet igjennom, så er det alt som behøves.
For å lage en metafor vil jeg sammenligne det hele med trafikk. Veien en kabelen. Trafikken er elektronene som kjører på veien. Lastebiler og busser blir å sammenligne med bass signaler, biler blir mellomtone, og motorsykler blir diskant.
Hvis man spiller lavt er det få elektroner som kjører på veien. Alle kan uforhindret holde sitt tempo.
Man behøver ikke mange filer, for det er tilstrekkelig plass til de som er der.
Men om trafikken skulle øke blir de største kjøretøyene først hindret. Deretter havner bilene i køer og blir forhidret fra å holde farten de ønsker, og øker trafikken enda mer så er det kanskje bare motorsykler som kan komme relativt uhindret frem.
Da må man bygge ny vei med flere filer (kjøpe kabler av større kvadrat).
Man kan jo gjerne bygge veien i fineste sort marmor og koste på den milliarder av kroner, men det gjør den ikke mer farbar. Bare finere å se på.
Morgentrafikken inn til Oslo er å sammenligne med for tynt kvadrat på kabelen.
Om man bygget denne i fineste marmor, ville ikke det løse trafikkproblemene.
Det eneste som kan virke er å bygge flere filer. Men om man bygget 400 filer i hver retning så ville man egentlig bygge mer vei enn nødvendig.
Har man råd til det, så hvorfor ikke, bare at det er ikke strengt tatt nødvendig for at trafikken skal flyte problemfritt.
Noen mennseker i samfunnet ville nok også protestere på at det ble brukt for mye penger til det ene formålet, som kunne gått til andre viktige prosjekter.
På samme måte protesterer også mennesker mot vanvittig sløsing i kabelvalg til et stereoanlegg.
Men selgeren av disse kablene vil alltid bruke flere superlativer for hvorfor man bare må ha det. Han tjener mer penger jo flere filer han klarer å lokke folk til å kjøpe. Og han tjener jo enda mere om han klarer å selge gull og glitter og kalle det nødvendig, for at kabelen skal kunne flytte elektronene bedre. Men alt han gjør er å lure kjøperen til å tro han trenger det (kanskje en hard påstand som jeg skal trekke delvis tilbake, for det er mulig at selgeren ikke vet bedre og er blitt lurt selv).
Så enkelt og så vanskelig.
Det kalles fysikk når man lærer om det på skolen, aldeles ikke mystikk.
Mystikk er for de religiøse, man kan tro at det er bedre og da kan det kanskje oppleves som bedre. Og er man sterk nok i troen så kan kanskje all slags dyrere kabler låte bedre. Men da er det ikke lenger virkelig hva som kommer inn i øret man hører, det er snarere heller hva man ønsker å tro at kommer inn i øret som bestemmer hvor gode kablene er.
Et signal er jo bare en elektrisk(elektronisk) versjon av de svingningene øret vårt kan oppfatte. Vi bruker en mikrofon for å omsette svingninger i luften til en kopi som kan lagres på et magnetisk bånd eller plate. Vi kan lage en digital versjon og lagre den på en CD plate.
Men det er altså kun en elektrisk versjon av måten luftmolekyler svinger på når de kommer seg inn i øret vårt. Signalet svinger mellom pluss og minus i den hastighet pr. sekund som luftmolekylene i den virkelige verden gjør.
En forsterkers oppgave er å ta et slikt svakt signal, og lage det større uten å forandre på selve svingningene.
Kablene skal kunne forflytte signalet fra forsterkeren til høyttalerene.
Mener jeg
Det tror jeg ikke er mulig såfremt det går strøm.
Nei, eller rettere sagt ekstremt lite. To parallelle ledere med 50.000 volt mellom seg og én cm imellom vil trekke på hverandre tilsvarende et par newton eller så. Å få lederen til å vibrere ville krevet et betydelig energitap og dessuten gitt betydelig oppvarming, noe som ikke skjer i en god leder som kobber. Energitapet i en kabel er gitt av resistansen og det lille tapet man har går stort sett rett til varme. Energitap grunnet vibrasjoner er helt neglisjerbart.
I lavimpedante overføringer (les: høyttalerkabler) nei, fordi strålingen ikke har nok energi til å sette opp noen spenning over en så "tung last". I høyimpedante overføringer og noder kan man ha et støyproblem, om det er så i ditt anlegg finner du jo best ut av ved å høre (etter støy).
Gjør man ikke det? Hvis godt jordet blokkerer en skjerm fullstendig mot alle bølgelengder som er større enn største åpning i skjermen (tommelfingerregel). Du skal ganske høyt opp i frekvens før noe slipper gjennom en vanlig nettingskjerm som man har i en coax. Godt elektronikkdesign er etter min erfaring mye viktigere for å hindre støyproblemer enn skjerming av kabler. Jeg bruker helt uskjermede kabler, men elektronikken er godt designet og jeg har overhodet ikke noe støyproblem.
Det går ikke an å anvende mekanikk på partikkelnivå. Det siste er mer nærliggende. Enkelt sagt: Som vann vil renne fra et høyt punkt mot et lavere, vil strøm renne fra et høyt potensial mot et lavere. Som du har et gravitasjonsfelt med retning nedover (fra høyt mot lavt punkt), har du et elektrisk felt i retning fra høyt mot lavt potensial. Å se på det som en elv er kanskje den mest nærliggende visualiseringen, det er jo en grunn til at det kalles strøm. I en god leder er væsken tyntflytende og flyter lett (mye strøm for lite påtrykk), i et dielektrikum er det is.
Er vel det motsatte av krystaller, dvs ingen "ordnet" atomstruktur.
Det de fleste mener når de snakker om "bra" dielektrikum er lav permittivitet, som gir lav kapasitans. PFTE (teflon) er vel det anvendbare materialet som har lavest permittivitet. Imidlertid er det vanskelig å argumentere for at dette har noe å si for audio, da det skal ganske mye strøkapasitans til for å påvirke frekvensgangen i audioområdet. Det finnes også faktorer som linearitet og polariseringstap, men det er ikke noe jeg kjenner til i detalj.
Anbefaler fortsatt boka jeg linket til i forrige post, den er lettlest og lærerik.
Det er klart, likevel skal man skape en bølge lik den som oppstår når man kaster en sten i vann. (Vann er i prinsippet likt luft, bare ca.1700 ganger komprimert).
Strøm er å sammenligne med erter i et sugerør?
