Ja, bortsett fra å måle hvor lang en kabel er så har jeg dristet meg til å måle lydsignaturer i kabler. Hva som er forskjell og hvorfor. Alt sett fra et rent teknisk syn.
Hvilke kabler kan man forvente hva av?
Jeg har delt opp i to hovedkategorier, og forklarer hvorfor litt senere: Tykke kabler og tynne kabler. Differansen blir målt mellom forsterkerens utgang og høyttalerens inngang. Siden det har blitt nevnt at to kabler kan gi forskjellige arbeidsbetingelser for forsterkeren, blir også to forskjellig kabler koblet til samme utgang og fordelt til to like høyttalere. For sikkerhets skyld blir kablene byttet om og testet på nytt.
Målesignalet er en positiv puls med 22,5uS varighet. Denne type puls er i stand til å trigge alle tenkelige frekvenser under 22050Hz og også trigge/avsløre alle mulige avvik i tid og frekvens innenfor 0Hz - 22050Hz, samt at pulsens enkelhet gjør det mulig å få et visuellt inntrykk av alle mulige forvrengninger.
Tykke kabler:
Bortsett fra at disse kan være vanskelig å koble opp, uten formontert spade eller banan, er det forsvinnende lite forskjell mellom kabler med tverrsnitt 1,5mm2 - 6mm2. Kabler som er testet er bl.a en hjemmelaget tvunnet 2,5mm2 lakkisolert solid core mot flatkabel og Europris-kabel. Målinger viser ingen forskjell i signalet fra den forlater forsterkeren til den møter opp på høyttaleren. Det som imidlertid blir registrert, og som er ganske tydelig, er at signalet ut fra forsterkeren endres bittelitt når kablen tilkobles høyttalerterminalene. Denne endringen er identisk på alle de tykke kablene som er testet inkl. 9m lampettledningen på 0,75mm2. Det er altså høyttaleren i seg selv som last som endrer forsterkerens arbeidsbetingelser, og ikke kabelen.
Siden signalet er det samme ved forsterkerens utgang og høyttalerinngangen, betyr det at høyttaleren har nøyaktig de samme arbeidsbetingelsene som om kabelen ikke var der, og følgelig heller ingen avvik/endring i lydsignaturen (Naturligvis).
Tynne kabler:
Bortsett fra at også disse kan være vanskelig å få til å sitte fast i skruterminaler, er det forsvinnende lite forskjell mellom 0,75mm2 - 0,25mm2. Så ble en 3 meter hårtynn 0,01mm2 tvunnet lakkisolert kobberkabel målt. Denne måler en svak fasedreining samt en litt økende demping fra ca. 10kHz og oppover. Maks demping ved målesignalets høyeste frekvens på 22050Hz, med en demping på ca. 7dB, men store avvik ble registrert i hele frekvensregistret, samt en forsinkelse på ca 2uS ved 22050Hz. Denne tynne kablen avslørte skineffekten en kabel har. I forsterkeren sitter en klasse D modul med svingefrekvens på ca. 500kHz. Denne frekvensen blir aldri 100% filtrert vekk og kommer derfor ut på forsterkerutgangen - i svært moderat størrelse vel og merke. Uansett, denne frekvensen ble dempet ca 6dB i forhold til 2,5mm2 tvunnet lakkisolert solid core. Målingen ble foretatt etter at signalstyrken ble kompensert for å få samme nivå ved høyttalerterminalen som den tykke kablen. Det ble da målt 0 i testsignalets amplidude, men 6dB tap i den syltynne kabelen ved 500kHz signalet. Så helt klart et bevis for at skineffekten spiller en større rolle på syltynne kabler kontra tykke kabler.
Hva jeg konkluderer, i all enkelhet, er at kablens egenskaper skyldes hovedsaklig høyttalerens egenskaper. Altså, kan en kabel låte forskjellig på forskjellige høyttalere, og på forskjellig øvrig utstyr, men at den største gevinsten ligger i matching mellom forsterker og høyttaler - om ikke de helt megastore forskjellene så i hvert fall litt.
For øvrig er det viktig å poengtere er at forskjellene mellom tykkere kabler enn 0,25mm2 i praksis ikke er tilstede.
Dette er ikke myntet på en lengere kabeldiskusjon, men kun et innlegg ut i fra praktiske målinger på forskjellige kabler, observert med falkeblikk for å finne de minste feil - som for øvrig ble funnet i den tynneste kabelen med over 10 Ohm indre motstand.
Bilder vil bli lagt ut forhåpentligvis i løpet av kort tid.
Mvh.
Vidar
