Kammermusikk og sang

[otare]

Det skrives så lite om sang og kammermusikk på forumet. Mye fokus på konserter og symfonisk musikk. Men hva med de mindre formene? Som dere sikkert ser på min sig. passer mine anlegg veldig godt for kammermusikk og sang (og det er ikke uten grunn - men jeg ønsker meg et sett Sonus Faber Stradivarius når jeg blir stor - det bør spille orkester så det holder). Noen innspill på musikk i disse genrene? Selv sitter jeg og hører på Peter Schreier i sanger av Beethoven akkurat nå. Schubert er jo den store giganten i denne formen, men disse opptakene fra Edel Klassik, gjort i Dresden i 1968-1970, og nå utgitt på Brilliant, er et brukbart innlegg for Beethoven. An die ferne Geliebte er fantastisk. Og Adelaide må være noe av det vakreste som er skrevet. Før har jeg bare hørt Fischer-Dieskau i dette repertoaret. Lyden på de gamle østtyske opptakene er utmerket - et funn til 99 kr. hos Aktiv Klassisk.

Når det gjelder kammermusikk er Schuberts klavertrioer noe av det mest fantastiske som er skrevet (etter min mening), uten forkleinelse for Beethovens strykekvartetter. Selv har jeg bare Shiff/Shiokawa/Pérenyi på Teldec i Schuberts trioer. Er det noen som har innspill på alternative innspillinger?

Jeg vet ikke hva det er med meg og Schubert - vi må være "soulmates". Uansett hva jeg setter på av Schubert blir jeg helt fortapt. Så er han også den best representerte i samlingen min (143 CDer).

 

[otare]

Erato har jo en forkjærlighet for Busch-kvartetten i Beethoven. Det kan jeg skjønne. Fantastiske kvartteter i strålende tolkninger.
Hvilke andre favoritter har forumet i kammermusikk?
Selv har jeg jo nevnt Schuberts klavertrioer. Hvilke andre favoritter finnes innen kammermusikkgenren?
Brahms fiolinsonater. (Pires, Amoyal)
Brahms klavertrioer. (Istomin, Stern, Rose)
Grieg fiolinsonater. (Kreisler, Rachmaninov)

Brahms er jo kongen når det gjelder kammermusikk. Har dere hørt strykekvintettene og strykeksekstettene?

Andre favoritter innen kammermusikk?
Selv hare jeg sansen for Mendelssohn og Schumanns strykekvartetter (i tillegg til Beethoven og Haydn selvfølgelig (maken til Haydns opus i strykekvartettgenren må man lete lenge etter).

Andre?

 

[awe]

Du vil finne en del innlegg i tidligere tråder, otare. Blir du lei av å bla, går det an å bruke søkemotoren. Happy hunting. Jeg tror noe av det kanskje kan være brukbart.

Det er alltid vakkert når noen snakker lidenskapelig om Schubert. Det er jeg gjerne med på. Han kan godt tåle selskap med hvem som helst i musikkens historie, enten det skulle være sanger (selvsagt), symfonier, klaversonater (dessverre ikke så selvsagt for mange) eller kammermusikk.

Vi er heldige som har en stor skattekiste å øse av når det gjelder kvalitetsinnspillinger. Fordi han delvis er et overgangsfenomen mellom klassisme og romantikk, er de interpretatoriske grepene mange og forskjellige. Det er viktig å ha alternative innspillinger av de sentrale verkene.

Jeg har ikke Teldec innspillingen du viser til. Et godt tips, forresten. Men jeg kjenner Schiff inngående fra Decca-innspillingene av sonatene, imprompti og moments musicaux. Han er en sann schubertianer. Den store b-dur trioen (D. 898) er et hovedverk. Der er min favoritt David Oistrakh Trio (der Lev Oborin var pianisten) på EMI (1958).

 

[kbwh]

Jeg har helt dilla på Hagenkvartetten i Mozart. Det er awes skyld.

Sang begrenser seg nesten kun til minner om Grolsch og lieder på Underwater Pub i Oslo. Men jeg har da en plate med Wunderlich.

 

[awe]

Schubert er selvsagt et godt sted for å starte et forhold til klassisk sang. Jeg har tidligere anbefalt "Goethe-lieder" med Matthias Goerne og Andreas Haeflinger på Decca.

Goethe tok etterhvert mer avstand til den romantiske bevegelsen i Tyskland, selv om han var med på å sette den i gang. Schubert er selvfølgelig viktig for romantikken i musikkhistorien, og han velger tekster av flere sentrale romantikere, f. eks. Heine, Rellstab og Müller, til sine sykuser.

Romantikken startet noen tiår før i litteraturen enn i musikken. Vil vi forstå denne bevegelsens ideinnhold, er tekstene i Schubert-lieder en helt ypperlig introduksjon. Tekstenes egenverdi er betraktelig, hvis en i det hele tatt kan utstå poesi.

 

[Handsoer]

Vel, her gjentar jeg meg selv, men denne kan ikke anbefales for ofte: Graham Johnson og et utsøkt utvalg av sangere har gitt ut alle Schubert's sanger på 37 cd'er.
Løp og kjøp.
Etpar av utgivelsene når bare 4 av 5 stjerner i anmeldelsene, men jamt over er det framførelser i referanseklassen som presenteres.

(Lyden er meget god.)

En skattekiste av de sjeldne:

The Hyperion Schubert Edition.

Nå holder Graham Johnson på med en komplett Shumann utgivelse. Den mannen er en engel.

mvh

 

[berxter]

Schubert er en av de komponistene jeg ikke er villig til å kompromisse med. Det betyr at en samlepakke på 37 cder ikke på noen måte er godt nok, og man bør lete grundig for å finne det ypperste; så kan en kjøpe samlepakken til slutt for å tilfredsstille komplettisten i seg. Schubert skrev 2 sangsykluser, utgiveren laget posthumt en "syklus"  til: Schwanengesang, slik at de fleste i dag sier at han skrev 3 sykli (?) user(?): Winterreise, die schöne Müllerin og Schwanengesang.
Winterreise: Dette er etter manges mening den aller største skrevet av en romantisk komponist, og markedet flommer over av både gode og mindre gode utgaver. Det er etter min mening 2 sangere du ikke kan være foruten: Fischer-Dieskau og Schreier. Hvilken du kjøper først avhenger av om du synes Schubert skal synges av baryton eller tenor. Først F-D: Han har spilt inn Winterreise flere ganger, det er vel  lett tilgjengelig 3 innspillinger: med Moore fra 1963 på EMI, og med Moore og Demus på DG noe senere. Man kan mene mye om F-D; mange mener han er for maniert og betoner hver enkeltnote og gir den en overdrevet betydning, men dette mener jeg er rett i dette repertoaret. Ingen gir Schubert den skjønnheten F-D kan tilføre. Jeg har disse 3 versjonene, og foretrekker marginalt den eldste, da den er hakket friskere, om det går an å kalle Winterreise frisk?
Schreier: Ingen kan tilføre Winterreise den samme "vånden", desperasjonen og fortvilelsen som Schreier gir den i liveinnspillingen med Richter på Philips fra 85. Hør på ham i "die Krähe" og du forstår øyeblikkelig hva jeg mener. Han er rå, fortvilt og livstrøtt. Stemmen hans er også trøtt og sliten, men det passer utmerket her. Winterreise har også blitt sunget inn av bass; Talvela på BIS, men det blir kanskje litt for "pent". En annen som gjorde den med bravur var Pears med Britten som pianist, og den er absolutt verdt å høre.
Die schöne Müllerin: F-D er også her uunngåelig, men i denne syklusen er det rom for en "penere" tokning slik at det er verdt bryet å lete fram til den gamle Wunderlichversjonen på DG. Andre gode: Pears/ Britten her også, og selvsagt Schreier. De nyere har jeg ikke lånt øre til så mye at jeg har kjøpt dem.
Schwanengesang: F-D (umm, kanskje jeg er opphengt i F-D? Det skyldes nok at jeg i ungdommen sang mye Schubert selv, og F-D var idealet for en barytonspire.)

Enkeltsanger/ antologier: Den walisiske superbarytonen Bryn Terfel ga ut en enkelcd som kalles An die Musik, og den kan ikke fullroses nok. Schubert skrev jo i ungdommen noen sanger basert på Johann Wolfgang Graf von Goethes dikt, deriblant S's kanskje mest kjente: Erlkönig. Denne lieden er nok over kanten i drama, patos og romantiske virkemidler, og f eks F-D gjør den pent og maniert. Terfel derimot tar den helt ut og vel så det. Den må høres, han er så perfekt at jeg blir sittende igjen med et bredt glis over at han tør agere så sprøyte gærn i en av den tyske romantikkens hovedlieder.

Så kan en kjøpe Hyperionsamlinga for å få med resten. Forresten; alle bør unne seg en lytt til F-Ds versjon av Auf dem Wasser zu singen! Det er vakkert.

Nuvel.

Bernt K

 

[otare]

Hyperion-serien er fantastisk bra. De har tatt seg tid til å gjøre det ordentlig. De har en fin blanding av etablerte og nye "up and coming" sangere. Og jeg liker den måten de har satt sammen hver CD rundt et tema (hvordan er det gjort i den 40-CD "billig-boksen" som er gitt ut? kronologisk?). Har selvfølgelig alle de 37 CDene. Samt Schreier og Fi-Di i sangsyklusene. Samt Fi-Di's 21 CD-boks på DG. Og Brigitte Fassbänders innspilling av Winterreise og Schwanengesang. Spennende å høre disse syklusene (det er vel egentlig bare en) sunget av en sopran.
Men min favoritt er Elly Amelings inspilling av "Gretchen am Spinnrade" akkompagnert av Dalton Baldwin på en gammel Philips LP.
Schreiers innspilling av syklusene (den med Andras Schiff på klaver) er tilgjengelig fra MDT på Decca Trio under 200 kroners grensen (£14,47)

 

[berxter]

Ja, for Ghus skyld, serien er kjempebra, men for enkeltlieder/ sykluser der det finnes nær perfekte opptak skylder alle seg selv å gå på jakt etter dem.
Denne f eks må dere slite ut av mine kalde, stive fingre:

Det er så nær perfekt jeg kan tenke meg ( F-D/ Moore i alle 3 syklusene fra 1963)

Bernt K

 

[kibsgard]

Ja, for Ghus skyld, serien er kjempebra, men for enkeltlieder/ sykluser der det finnes nær perfekte opptak skylder alle seg selv å gå på jakt etter dem.
Denne f eks må dere slite ut av mine kalde, stive fingre:

Det er så nær perfekt jeg kan tenke meg ( F-D/ Moore i alle 3 syklusene fra 1963)

Bernt K

Fins disse versjonene fra 1963 på CD? De frister absolutt. Jeg har klart å lokalisere Wintereise, men ikke de andre.

 

[berxter]

Ja si det, jeg ser på plata at Müllerin er copyrghted i 1962, de to andre i 63, men kan ikke garantert finne den, selv om denne: http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5669072.htm ser ut til å være rett, og denne:
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5675582.htm
være Schwanengesang. Jeg ville kjøpt dem, og kjøper dem faktisk, da LPene er velspilt.
Det ser kanskje ut som disse er 55-innspillingene...
Bernt K

 

[kibsgard]

Jeg ser at de har noen av disse på biblioteket i Oslo, så jeg starter med å låne dem der (samtidig kan jeg jo sjekke når de er innspilt).

 

[Handsoer]

I utgangspunktet er jeg enig med deg berxter, men Graham Johnson har ikke kompromisset.
Og som anbefaling til de som er ukjent med materialet er de selvskrevne.

Problemet er selvsagt at hans tilnærming ikke passer alle ører i alle sanger.
('You can't please all off the people all of the time' for å vri litt på det.)
Er selv stor fan av både Schwarzkopf og Fisher-Diskau, men litt av problemet her er at mye av det beste ikke er tilgjengelig.
Jeg har bla ikke funnet den versjonen av 'Mullerin' med Fischer-Diskau & Gerald Moore som regnes som den beste, mener at det skal være den tidligste innspillingen. men, men,

 

[berxter]

Vel, siden
- du er fan av Schwartzkopf og F-D
- denne tråden heter "kammermusikk og sang"
- jeg ikke synes den skal dø riktig enda
vil jeg slå et slag for Mahlers sanger. Jeg vet jeg har skrytt av denne i en annen tråd, men her får du både F-D, Schwartzkopf, Mahler og stort orkester:

(http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5672362.htm)(den finnes også med annet cover).
Dersom du også kjøper denne:

(http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5669812.htm)
har du/ dere en nær perfekt Mahler-Lied/ orkestersangsamling. Det som gjenstår er F-D i Kindertotenlieder, og det får du her:

(http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4635162.htm)
Ehmm... Kammermusikk er det ingenlunde, men sang ihvertfall.

Bernt K

 

[kbwh]

Jeg synes Underwater Pub bør utvide konseptet. Inn med hundre mann i stedet for det skarve rettoppognedpianoet. Parelius, tar du affære?

 

[otare]

Jeg har alle de der, berxter

Hvilke andre komponister har gode sangbidrag (med orkester eller klaver)? Og hvilke innspillinger anbefales?
Schumann og Maher er nevnt tidligere i tråden.
Hugo Wolf. Johannes Brahms. Richard Strauss. Shostakovitch. Mozart har noe (det finnes en utmerket plate med Barbara Bonney). Franskmennene - Debussy, Gounod, Fauré, Saint-Saëns. Mussorgsky.

Noen jeg har glemt (med vesentlige bidrag)?

Forslag til gode innspillinger?
Franskmennene får man godt belyst i Hyperions French song edition.
Hvilke favoritter har man i Wolf, Brahms og Strauss?

 

[nb]

I Strauss er det jo "Vier letzte Lieder" som gjelder, og da i innspillingen med Janowitz og Karajan som fås billig på DG. Ikke akkurat kammermusikk-komp der, men det glemmer man fort når damen synger "Im Abendrot". Mer vemodig vakkert er det vanskelig å gjøre det.

En liten sak jeg liker godt er Beethovens "Adelaine", eneste innspillingen jeg har er i en samleboks med Fritz Wunderlich, men den er såpass god at jeg ikke har akutt behov for flere.