Kanskje jeg vil ha en gitar selv også?

[Asbjørn]

Denne tingen er jo sterkt inspirert av høyttalerbygging, så resonansfrekvensene kan også justeres ved å stappe litt skumplast i ett eller flere av bassrefleksrørene. Med de to korteste rørene stuffet og bare det lengste åpent ble det ikke så verst. Skal gjøre en bedre måling og poste en graf etterhvert.

I mellomtiden, Capo di tutti i capi, også kjent som Octapus blant venner:

Poenget med denne er at jeg kan sette de åpne strengene til hvilke toner og akkorder som helst uten å endre på grepene eller plasseringen av toner andre steder på halsen. Uten capo er de åpne strengene Bb1 D2 Gb2 Bb2 D3 Gb3 Bb3 D4, men her er de satt til C2 F2 G2 C3 F3 G3 C4 F4. Det blir en Csus4-akkord om jeg teller riktig, men poenget er å kunne ha F og G tilgjengelig på åpne strenger for basslinjer og akkorder i C-dur og A-moll.

Hvis jeg spiller en melodilinje med akkorder på bånd 10-13 går det å plukke en A2 på åttende streng, bånd 11, men hvis basslinjen fortsetter nedover til G2 og F2 blir fingrene for korte. Det går definitivt ikke å gripe F2 på streng 8 bånd 7 samtidig med at man spiller melodinoter oppe ved bånd 10-13 på streng 1-4. Capoen løser det, jfr statuen av Evert Taube med tre armer tidligere i tråden. Dette er den ekstra venstrehånden.

Dessuten, hvis man spiller Chet Atkins/Merle Travis-type fingerpickin' med tre akkorder, alternating bass og palm muting, så er det servert. Ved å sette capoen til D3 på streng 4 (dvs åpen streng) kan man spille C/G, F/C og G/D på åpne strenger. Power chord med rot og kvint for akkordene rot, kvart og kvint. Her i C-dur, men skyver man capoen litt oppover får man Db, D, osv. Komplett fingermønster for alternerende basslinje i hvilken som helst toneart er da dette:

Dingsen er lagd av messingstenger og -skruer fra Bauhaus, litt kapprester av rosentre fra gripebrettet, litt selvklebende filt etter høyttalerprosjektet og noen M3-skruer fra skuffen. Etterhvert skal jeg skifte til messingskruer. Mulig jeg også skal skifte til gummipads, siden treklossene er såpass harde at tonen ringer hørbart mer enn hvis jeg griper den med en finger.

Her trodde jeg forresten at jeg hadde funnet på noe originalt, men det viste seg selvsagt at noen hadde tenkt også den tanken før:

http://www.sternercapo.se/Capomuseum/Strap/Elastic/elastic.htm
https://www.worthpoint.com/worthopedia/varichord-multi-fret-capo-allowing-270799897

Min versjon ser kanskje mer ut som noe som hører hjemme på en gitar, heller enn noe som har rømt fra et messingblåseinstrument?

 

[4-string]

Jøss, dette var et tøft prosjekt! Jeg ville umiddelbart gått meg vill på en 8-strenger, men det åpner sikker for mange spennende muligheter for den som vil investere litt tid. [emoji1303]

 

[na_X]

Denne ble utrolig fin Asbjørn!
Jeg stussa litt til å starte med med et så bredt gripebrett, men jeg skjønner det nå når det ble såpass mange strenger.

 

[Asbjørn]

Takk! Den er mye lettere å spille på enn det ser ut til. Prikkene i gripebrettet markerer tonen C, så det er navigasjonsmerker nok til å ikke gå seg vill. Alle dur-akkorder er eksakt like, uansett hvor på gripebrettet, og alle moll-akkorder er like. Om man vil gjøre akkordene til septimer er det bare å legge på en finger til. Man kan spille en akkordrekke som feks I-V-vi-IV-I, dvs C-G-am-F-C i C-dur med eksakt to grep, ett for dur og ett for moll. Man flytter bare litt på venstrelabben. Hvis man i stedet vil transponere til f eks Eb-dur og spille Eb-Bb-cbm-Ab-Eb i stedet er det samme grep, bare litt forskjøvet. Med capoen kan man sette de åpne strengene til hva man vil, f eks Bb, Eb, Ab for Eb-dur (eller -moll) og forenkle fingermønsteret for de akkordene, evt frigjøre fingre til jazzy utvidede akkorder. En minor blues i Eb med bbm7-akkorden forankret på åpen åttendestreng blir nokså mørke greier.

 

[oen]

Jeg er utrolig imponert av all kunnskap du besitter om teknikk, teknisk teori, instrumenterer, materialer, produksjonsteknikk og mye mere.

Du er en av de som løfter dette forumet til noe som er hvert og følge med på.

 

[Asbjørn]

Da er den i boks også.

Kasse av 7 mm kryssfinér jeg hadde liggende, innredning av isopor kledd med rester av velour fra det gamle prosjektet med akustiske absorbenter og rester av skum fra høyttalerprosjektet. Kassen er malt med Tre Stjerner gulvmaling. Håndtak som på en Marshall-forsterker. Den er jo elektrisk. Gitaren sitter som støpt i kassen uten slark noen vei.

 

[Laban MK3]

Rå sprekt last opp en liten demo da Asbjørn , trenger ikke ta av bare plukke litt hadde hvert gøy hørt lyden av vidunderet
Ampen på siden av kassa hva er det for noe rart ?

Mvh

 

[Asbjørn]

Nåja, det var å lære seg å spille på den også. Tror ikke jeg skal plage dere med opptak riktig ennå. Men den låter ikke så verst. Prøver meg på et pianoarrangement av Vårsøg, men det er foreløpig mest som å spille piano med en finger på hver hånd.

Ampen er en Yamaha THR5A. Genial liten sak. Orange lysdioder bak grillen for å gi rørlyd. https://www.gitarhuset.no/produkter...amaha/yamaha-thr5a-thr5ah-gthr5ah-p0000061934

 

[W.Sand]

"Ampen er en Yamaha THR5A. Genial liten sak. Orange lysdioder bak grillen for å gi rørlyd".
Genialt ja, det skal jo ikke mer til

 

[Asbjørn]

Resten fikser den i DSP.

Selv om det bare er fake, er det litt kult å se de orange lysene fade opp når man slår den på. Det ser ganske troverdig ut.

https://acousticguitar.com/yamaha-thr5a-review/
https://www.guitar-muse.com/review-yamahas-thr5a-almost-great-little-amp-7926

Jeg har ingen problemer med å anbefale THR-serien som kompakt øvingsforsterker.

 

[ptb]

^ Testet et par varianter av den i fjor høst - og det er jo forsåvidt en morsom liten sak. Ankepunktet mitt ligger på høyttalerne. Det blir litt "spedt" for min del. Men, da finnes jo alltids alternativet i THR100 og et separat kabinett.
Røremuleringer begynner å bli forholdsvis bra. Det ser man jo eksempelvis i sammenlikninger og omtale av Fenders nye Tone Master.

 

[Asbjørn]

Ja, det er et godt stykke fra 2x3" minihøyttalere til en 4x12" cab, så denne er kun til stillferdig husbruk. For min del er det opplagte alternativet å plugge den i en Line6 Pod og en ledig inngang på anlegget. Det funker også, men er litt overkill.

Den akustiske lyden av gitaren ble såpass bra at det er ikke så ofte jeg plugger den inn. Highlander-pickupen med innebygget klasse A-forsterker spiser batterier. Det blir hørbar forvrengning så snart batterispenningen begynner å droppe. Jeg kjøpte et par oppladbare og har alltid ett nyladet klart til bruk, men det er litt fiklete å bytte batteri i pickupen også. Strømforsyningen er i en separat pedal-aktig boks, og jeg må skru opp fire små skruer for å komme til batteriet. Litt mer tungvint enn ideelt.

 

[parafinoksen]

Imponerende arbeid, Asbjørn. Du verden. Både ferdigheter og tålmodighet.

 

[vidarje]

Artig video til inspirasjon for din neste gitar

 

[Asbjørn]

Til videoklippet over: På en måte har min også "squiggly frets", selv om de er rette. Både nut og saddle er frest ut med intonasjon, så effekten er den samme som å flytte hele strengen litt oppover eller nedover og gjøre den litt kortere eller lengre, alt ettersom. Det er rent geometrisk det samme som å bare ha kompensasjon i den ene enden for å justere lengden på strengen, og så flytte alle båndene for den ene strengen for å få riktige intervaller. Legg merke til at nut og "zero fret" er rette på gitaren i videoklippet, mens båndene er kompenserte. Det ville blitt litt vanskelig å bende til de båndene med nebbtangen min, så jeg gjorde det med fresen i stedet.

Jeg forsøker fortsatt å lære meg å spille på denne. Det er nok en god stund til det blir lagt ut noen lydopptak, men dette er virkelig en fascinerende dings. Det er opplagt at den er en jazzer. Det er lett nok å spille enkle akkorder og akkordrekker som G-Em-C-D-G eller tilsvarende i hvilken som helst toneart. Det er ingen "vanskelige" tonearter eller grep, og det er ikke nødvendig å pugge en hel bok med ulike grep. Det er samme grep for C-Am-F-G-C som for G-Em-C-D-G, ett dur-grep og ett moll-grep, bare litt forskjøvet på gripebrettet. Man tenker akkordrekker i generaliserte romertall, I-vi-IV-V-I, ikke i latinske bokstaver, og forsøker å huske et referansepunkt på gripebrettet som akkordene sirkulerer rundt.

Men det var da jeg prøvde å spille akkordene langs kvintsirkelen som jazz-infiserte septimer at jeg ble sittende og gape. Det er f eks EbM7-AbM7-Dm7b5-Gm7-Cm7-Fm7-Bb7-EbM7. På denne gitaren er alt det der eksakt fire grep tilsammen for alle tonearter. Forskjellen mellom grepene er bare at man flytter en finger for å skille mellom liten og stor ters (moll/dur-akkord), og flytter en annen finger for å skille mellom liten og stor septim (dominant/major septim). Hvis man absolutt vil spille dim-akkorden får man også lee litt på en tredje finger for flytte kvinten ett bånd. Resten er bare et spørsmål om å sikte seg inn på riktig tone som rot, og der har man jazz-akkorden sin. Det er også litt kult å kunne spille kvintsirkelen så dypt som med Bb2 (116 Hz) som rot, og så gå en oktav ned til Bb1 på åpen streng som avslutning.

Så jeg lagde et lite herbarium av jazz-akkorder for denne, alt sammen på fire strenger og flyttbart over hele gripebrettet. I diagrammene nedenfor er kolonnene merket "Root", "Third", "Fifth" og "Seventh" tonene i akkorden, plassert på hvilke som helst fire strenger ved siden av hverandre. Hver rad er et bånd. De orange feltene viser fingerplasseringen og hvilken funksjon hver tone har i den akkorden. Mye jazz er bare de tre første grepene til venstre, ii-V-I, med litt kruseduller på. Kvintsirkelen i dur eller moll er de fire første grepene i litt ulik rekkefølge, uansett toneart. Med hele første kolonne har man også harmonier i moll. Lengre ute i listen bor bossa nova og Jimi Hendrix-akkorder. That's (almost) all, folks.

I tillegg er det tre inversjoner av hver akkord, alt etter hvilken tone man velger å legge som bass. De finner man her: http://www.keith.bromley.name/sitebuildercontent/sitebuilderfiles/M3_Guitar.pdf

Hvis man vil gjøre en dominant septim litt ekstra dominant, har man major ninth rett til høyre for minor seventh. Der kan man legge pekefingeren over i en barre og få minor seventh, major ninth og eventuelt også augmented eleventh bortover. Med bare nieren vil akkorden være f eks en C9 over fem strenger, og en C9aug11 over seks. Det er akkorder som dukker opp fra tid til annen, men man slipper jo opp for fingre til slutt.

Det er ingen store fordeler med dette gripebrettet hvis man skal spille til allsang ved leirbålet, annet enn at man kan transponere toneart der og da, men gripebrettet gjør mainstream jazz like enkelt som tre-greps punk. Og det var omtrent der jeg innså at den gamle jazzgitaristen Ralph Patt som oppfant dette i 1964 var et geni (og formodentlig ganske lat).

Ralph Patt - Wikipedia

en.wikipedia.org

The Major 3rd Tuning

ralphpatt.com

Patt studerte hos George Russell, og var visstnok redaktør/korrekturleser for boken hans. Ganske avanserte greier om modal jazz. Å improvisere i atonal tolvtonemusikk er et stykke forbi min horisont. (Det kan muligens låte så ille av og til når jeg spiller, men da er det helt utilsiktet.)

Lydian Chromatic Concept of Tonal Organization - Wikipedia

en.wikipedia.org

Jeg har selvsagt begynt å tenke på neste gitar. Den får nok ikke "squiggly frets", den heller, men det blir en stålstrenget tvillingsøster til denne. Magnetisk octacoil pickup og litt annen bracing av hensyn til heavy flatwound strenger for å ta jazz-genet helt ut. En humbucking octacoil som passer til en multiscale åttestrenger er ikke hyllevare noe sted jeg vet om, så den må også lages. Det er ikke så mye mer enn stemmeskruer og end pin jack som behøver å kjøpes inn i tillegg til rene materialer som treverk og magnettråd. Det blir ikke med det første, men det blir.

 

[Asbjørn]

Har øvd litt på «rhythm changes» de siste dagene og en jazz-infisert blues akkordrekke, bare som rytmegitar/komp uten å prøve å legge melodinotene oppå (ennå).

Rhythm changes - Wikipedia

en.wikipedia.org

Jazz Blues Chord Progressions - Shapes & Comping Examples

Learn 6 variations of the jazz blues progression going from the basic blues chords to modern variations like the bebop blues + many examples.

www.jazzguitar.be

En tanke slo meg når rhythm changes begynte å sitte: Django burde hatt en slik gitar. Med den venstrehånden hans ville alt vært mye enklere når alle de vanligste jazz-akkordene i alle tonearter er tilnærmet samme grep. Det er dessuten nesten selvforklarende logisk hva som er forskjellen på f eks en Maj7 eller en m7b5-akkord.

Den har litt fret buzz på femte streng. Det ser ut som saddle er litt for lav der, så den strengen begynner å dirre mot båndene før de andre når jeg setter action lavt. Jeg må lage en ny saddle og nut etterhvert både for å fikse det og for å treffe enda bedre med intonasjonen. Den ble OK, men ikke helt perfekt. Det er også noen småting i finishen som burde vært fikset. Men det er såpass gøy å spille på den at jeg har ikke fått meg til å plukke den ned for service. Har bare stilt action litt høyt, overhører litt buzz, og spiller ivei.

Junior sammenligner med sin Taylor T5z og mener jeg er unødvendig pirkete.

 

[skranglefant]

det er såpass gøy å spille på den at jeg har ikke fått meg til å plukke den ned for service. Har bare stilt action litt høyt, overhører litt buzz, og spiller ivei.
Junior sammenligner med sin Taylor T5z og mener jeg er unødvendig pirkete.

Sunnhetstegn, begge deler.
Well done

 

[Asbjørn]

Takk! Forresten, som man kanskje ser av bildet mater jeg pickupen fra en Mascot variabel batterieliminator. Slaktet et flatt 9V batteri, loddet ledning til baksiden av polene, og limte
stasen på en liten kloss av MDF som passer akkurat i batteriholderen. Justerte spenningen til 9V med multimeteret. Batteridrevet klasse A-forsterker er en litt krevende sak, selv som preamp inni gitaren.