- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
Vet du egentlig hva et flaxlodd er?Ved du egentlig hva en opsjon er?
Vet du egentlig hva et flaxlodd er?Ved du egentlig hva en opsjon er?
Blir lite diskusjon uten engasjementJeg mente ikke å kritisere deg for å delta, men lurte på hvorfor noen engasjerer seg så mye i hvorvidt investorer sløser med sine penger eller ikke.
Er det bedre at Røkke kjøper en ny italienskprodusert yacht enn at han deler ut bonuser til hardarbeidende sjefer?
Hvis det var nei til at staten skal regulere private firmas lederlønninger, så mange takk.
Det virker på meg som om behovet for helsetjenester er uendelig. Mao, uansett hvor mange milliarder vi bevilger, hvor stor prosentandel av BNP eller arbeidstimer som går med til helse, så vil det uansett være for lite.
Poenget må være å bruke de pengene vi velger å bruker rett. At bygging av sykehus settes ut på anbud og går til "rett" leverandør. At samme kvalitet på helsetjenestene fås overalt i landet og for hvem som helst. At ingen dør etter å ha blitt nektet behandling, og at ingen går i en helsekø og venter på en relativt billig operasjon i lang tid mens de koster samfunnet mer enn operasjonen i trygd.
-k
Det jeg siktet til var at naturresursene som sorterer inn, innenfor og under landet Norges grenser i prinsippet tilhører alle nordmenn.Ønsker virkelig ikke å egle meg innpå deg, men jeg er litt forvirret: Når du skriver at "det er egentlig våre penger" , hva mener du da?
Skal jeg forstå deg dithen at egentlig er all verdiskapning i Norge eid av oss alle, skriv den norske stat, og at den samme staten skal fordele pengene etter forgodtbefinnende, eller er det naturressursene altså olje, fisk, vannkraft osv. du tenker på?
mvh
Hva med å svare på spørsmålet fra BT?Vet du egentlig hva et flaxlodd er?
I forhold til hva?Kan jeg slenge inn et spørsmål vedrørende arbeidsgiver/eieransvaret kontra arbeidstakeransvaret. Hva mener dere om det?
Er du sikker på det? Eierskap, både privat og offentlig, i forhold til naturressurser er noe av det jeg er mest i tvil om i forhold til kapitalismen slik vi kjenner den. På mange måter er naturressurser et globalt gode (både geografisk og i forhold til tid), og fordelingen av disse i forhold til folk og fe kan (avhengig av vinkling) virke tilfeldig. Er det rett at den Norge slik det har utviklet seg etter 1814 skal ha eiendomsrett over restene av planter og dyr som døde på et annet kontinent for noen milioner år siden? På den andre siden så synes jeg alternativne til offentlig/privat eierskap til de samme naturressursene like vanskelig å få et klart bilde av / standpunkt til.Det jeg siktet til var at naturresursene som sorterer inn, innenfor og under landet Norges grenser i prinsippet tilhører alle nordmenn. ...
Skatt er et morsomt tema, spesielt om noen kommer til villfarelsen å blande inn moral og «rettferdighet» i vendingene. Det må nesten være en premie til førstemann som klarer å forene skatt med «rettferdighet».... Det at generasjoner før oss har arbeidet OG BETALT SKATT har lagt grunnlaget for å kunne tjene penger også i dag. ...
Er det noe spesielt du sikter til ?... Det at noen plutselig kan komme på en snedig måte å ta til seg enorme verdier, fordi politikerene har gjort en dårlig jobb, mener jeg er feil. ...
Nahhh, så forskjellige er vi ikke. De fleste av oss er noen late, egoistiske, selvhevdende men likefult sosiale dyr. Kommunismen vil aldri «fungere» fordi den undertrykker sentrale mekansimer hos mennesket som driver oss framover. Forøvrig har kommunisme vist seg å ha en evne til å gå hånd i hånd med forkvaklede diktaturer.... Jeg vet jo også at mennesker er forskjellige, og at et ideelt kommunistisk styresett derfor ikke ville fungert. ...
Av og till så lurer jeg på om dette er sosialdemokratiets svøpe. Des bedre offentlig sikkerhets nett som bygges opp, des større blir våre forventninger (krav) til at det offentlige skal ta seg av gud og hverman, des større blir vår individuelle likegyldighet til som vi ikke kjenner og som havner litt på siden av samfunnet, des større spillerom har vi til å dyrke vår individualitet og vår egosentrisme etc.... Saken er den at det går altfor langt i motsatt retning, grådigheten bare øker, og de fleste ser ut til å ønske mer grådighet. Det jeg poengterer er at vi ikke må glemme alle de som av en eller annen grunn ikke har like store evner til å tenke bare på seg selv. Det er ikke riktig å støte dem ut av samfunnet, for senere å kalle dem white trash, bare fordi vi skal fremelske grådigheten
Jeg er enig i at naturressurser er et spesialtilfelle.Det jeg siktet til var at naturresursene som sorterer inn, innenfor og under landet Norges grenser i prinsippet tilhører alle nordmenn.
Rimi-Hagen har tjent penger fordi vi har latt ham det. Hvorfor har vi latt ham det? Fordi det gir arbeidsplasser, verdiskapning, skatteinntekter etc. Hva gir vi ham tilbake? Muligheten til å tjene penger i et velorganisert og trygt samfunn. Det er en byttehandel hvor begge parter utnytter den andre. Vil du ikke si at samfunnet utnytter kapasiteten til grundere som jobber 18timersdager i 10 år når vi krever skatt for gevinsten når firmaet endelig går med overskudd?Men siden du nevner verdiskapning.
Jeg blir litt pissed når jeg feks. hører at Rimi Hagen truer med å flytte til utlandet fordi han ikke vil betale skatt til Norge (han må gjerne flytte hvor han vil for min del, men når han kommer med trusler for å få lavere skatt selv reagerer jeg).
Grunnen til at han kan tjene pengene sine er jo at han bruker samfunnet for å tjene penger. Veiene hadde vi ikke hatt uten at noen bygget dem, altså uten skatter ingen fellesgoder. Det at generasjoner før oss har arbeidet OG BETALT SKATT har lagt grunnlaget for å kunne tjene penger også i dag. Det meste av telenettet er bygget opp på skattepenger, elektrisitetsnettet også, hele vår infrastruktur. Fellesskapet har bygget opp dette, og dermed skal jo også felleskapet få goder av det, ikke bare noen få griske mennesker...
Det at noen plutselig kan komme på en snedig måte å ta til seg enorme verdier, fordi politikerene har gjort en dårlig jobb, mener jeg er feil.
Litt upresist.Kan jeg slenge inn et spørsmål vedrørende arbeidsgiver/eieransvaret kontra arbeidstakeransvaret. Hva mener dere om det?
Dette varierer fra kultur til kultur og hvilken kontrakt man eksplisitt eller implisitt tegner.Som arbeidsgiver/eier hvilket ansvar ligger der??
1) Jeg tror Norge er et usedvanlig vanskelig land å bli rik i. Start et firma engang, så skal du få se hva jeg mener.Det jeg siktet til var at naturresursene som sorterer inn, innenfor og under landet Norges grenser i prinsippet tilhører alle nordmenn.
Men siden du nevner verdiskapning.
Jeg blir litt ”pissed” når jeg feks. hører at Rimi Hagen truer med å flytte til utlandet fordi han ikke vil betale skatt til Norge (han må gjerne flytte hvor han vil for min del, men når han kommer med trusler for å få lavere skatt selv reagerer jeg).
Grunnen til at han kan tjene pengene sine er jo at han bruker samfunnet for å tjene penger. Veiene hadde vi ikke hatt uten at noen bygget dem, altså uten skatter ingen fellesgoder. Det at generasjoner før oss har arbeidet OG BETALT SKATT har lagt grunnlaget for å kunne tjene penger også i dag. Det meste av telenettet er bygget opp på skattepenger, elektrisitetsnettet også, hele vår infrastruktur. Fellesskapet har bygget opp dette, og dermed skal jo også felleskapet få goder av det, ikke bare noen få griske mennesker...
Det at noen plutselig kan komme på en snedig måte å ta til seg enorme verdier, fordi politikerene har gjort en dårlig jobb, mener jeg er feil.
Jeg vet jo også at mennesker er forskjellige, og at et ideelt kommunistisk styresett derfor ikke ville fungert. Saken er den at det går altfor langt i motsatt retning, grådigheten bare øker, og de fleste ser ut til å ønske mer grådighet. Det jeg poengterer er at vi ikke må glemme alle de som av en eller annen grunn ikke har like store evner til å tenke bare på seg selv. Det er ikke riktig å støte dem ut av samfunnet, for senere å kalle dem ”white trash”, bare fordi vi skal fremelske grådigheten
Enig i mye. Men har det ikke blitt mer og mer slik, at vi har fått to typer arbeidsgivere. På den ene siden den mer tradisjonelle, som investerer i bedriften, tenker langsiktig, og i tillegg til (selvsagt) å sørge for en god egeninntekt, også ser det som sin oppgave å tilby en økonomisk og sosial trygg arbeidsplass. Mens det i nyere tid har kommet til arbeidsgiverere som stiller større raskere og høyere krav til inntjening. For å høyne bunnlinja, medfører det kanskje mindre sosiale goder, mer presset arbeidskraft pg.a færre ansatte osv. (Veldig typisk for serviceyrker) Er det misunnelse i samfunnet, når de som tjener lite, og som kanskje kjenner arbeidspresset størst, vil ha en større del av kaka de er med på å skape?Dette varierer fra kultur til kultur og hvilken kontrakt man eksplisitt eller implisitt tegner.
I japan har det tradisjonelt vært slik at arbeidsgiver tok seg av ikke bare ansatte men også familien deres livet ut - samtidig har ansatte hatt enorm lojalitet til firmaet.
I vesten og europa har vel lojaliteten begge veier vært lavere. Jeg ser på arbeidsgivers ansvar som primært å holde seg innenfor lover og regler, og å oppføre seg på en slik måte at man unngår negativ publisitet eller rykter.
Utenom dette er det klart at det er et tillitsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som gjør at man kan sitte på jobb sent og tidlig når det gjelder. Å se at kolleger med problemer av forskjellig art (alkohol, samlivsbrudd, etc) blir håndtert skikkelig og at de som bidrar mest får credits for dette betyr mye for mitt bilde av og lojalitet til arbeidsgiver. Men den viktigste drivkraften er å ha det spennende på jobb og at nære kolleger og leder oppfattes som ok personer.
-k
1) Hva mener du med nyfattig?1. Det blir flere rike i landet samtidig som det blir flere nyfattige.
2. Da bør også de rike betale skatt.
3. Bare staten greide å samle og drive tele effektivt. Det samme skjedde med NSB.
4. Det er gode grunner for å ha el nett og leveranse på off hender.
5, Det er tverrpolitisk enighet om oljefondet. Meningen er å sikre fremtiden, i stedet for forbruk nå - med de konsekvenser det ville ha. Levestandarden er jo allerede rekordhøy.
det tror jeg at du har rett i. Jeg har også hatt ymse sommerjobber og deltidsjobber. Dette har gitt meg erfaringer med yrker og arbeidsgivere jeg aldri ville ha jobbet i fast - men erfaringen er grei å ha. Som så mange andre steder så lønner det seg å være mobil. Hvis tilstrekkelig mange flinke folk slutter hos slike arbeidsgivere så vil de etterhvert få problemer, og må balansere betingelsene opp mot det å få jobben gjort.Enig i mye. Men har det ikke blitt mer og mer slik, at vi har fått to typer arbeidsgivere. På den ene siden den mer tradisjonelle, som investerer i bedriften, tenker langsiktig, og i tillegg til (selvsagt) å sørge for en god egeninntekt, også ser det som sin oppgave å tilby en økonomisk og sosial trygg arbeidsplass. Mens det i nyere tid har kommet til arbeidsgiverere som stiller større raskere og høyere krav til inntjening. For å høyne bunnlinja, medfører det kanskje mindre sosiale goder, mer presset arbeidskraft pg.a færre ansatte osv. (Veldig typisk for serviceyrker)
Nei, men jeg mener at når Røkke greier å bli milliardær med de forutsetningene som han hadde så nytter det ikke å skylde på samfunnet for at man vasker kopper til luselønn. Røkke har kommet dit han har kommet fordi ingen andre har fyllt opp plassen han tok opp (og muligens pga noe tvilsom virksomhet tidlig i karrieren). Hvis du velger å jobbe på fiskebåt for Røkke og være ferdig med jobben når du legger til kai så sier du samtidig villig ifra deg potensialet som røkke så.Er det misunnelse i samfunnet, når de som tjener lite,
og som kanskje kjenner arbeidspresset størst, vil ha en større del av kaka de er med på å skape?
Butikk hører med på lista mi over ting jeg hverken egner meg for eller har lyst til å bruke livet påHer snakker vi en butikkjede som nå går inn i sin viktigste måned i året, tror dere de har topp motiverte butikkansatte som er klare til å yte max i julestria? ( med x antall sure møkkakunder)
1. Nyfattige er en betegnelse på de som har blitt fattige i vesten etter den politiske dreining mot høyre som ble startet av Thatcher.1) Hva mener du med nyfattig?
2) De rike betaler skatt. Din oppfatning er at de ikke betaler nok skatt.
3) Tull. Det fantes mange land hvor telenett og jernbaner ble eid av private selskaper.
4) Hvilke? Det offentlige har vist seg å være de grådigste eierne av alle. De fleste offentlig eide selskapene må hanke over nesten 100% av overskuddet til eierne sine. Det blir ikke mye igjen til investeringer da.
5) Hvor mange milliarder av oljefondet ble brukt til å saldere statsbudsjettet i år, sa du?
6) Vet du hva en opsjon er?
mvh
1. Nyfattige er en betegnelse på de som har blitt fattige i vesten etter den politiske dreining mot høyre som ble startet av Thatcher.
2. Har du ikke hørt om nullskatteytere?
3. Les historien.
4. Ja, desverre.
5. Har jeg sagt noe om det?
6. Ja
3) Skal google litt.3. Kan anbefale den to-binds jernbanehistorien som kom ut i fjor. Husker ikke forfatter og navn, men den bør være lett å finne.
5. Hva mener du?
6. Opsjoner blir ikke bedre av at ansatte kan ta del i det. Et altfor tilfeldig resultatmål.
Mvh
Men hvem skal avgjøre det? Stortinget, Se&Hørs lesere eller eierne selv? Hva blir det neste, "powerpoint er en altfor overfladisk måte å presentere resultater på, heretter er bare overhead tillatt"?6. Opsjoner blir ikke bedre av at ansatte kan ta del i det. Et altfor tilfeldig resultatmål.
Også her må jeg innrømme at jeg er litt splittet. På den ene side så synes jeg det er forstemmende hvor mange uteliggere det er særlig i Oslo (jeg skal ikke ta opp temaet om importerte tiggere, jeg kjenner på meg at jeg blir litt for fort brun og frynsete i kantene av det temaet). På den andre siden så mener jeg det er grenser for hvor mye ressurser samfunnet skal bruke på å «tvinge» folk inn i et A4-liv, et liv som mest sannsynlig ikke er «riktig» for mange av dem det evt. skulle gjelde. Jeg er også sterkt motstander av den kosmetiske ryddingen av det offentlige rom som herser med uteliggere, narkomane og andre folk på livets skyggeside.1. Nyfattige er en betegnelse på de som har blitt fattige i vesten etter den politiske dreining mot høyre som ble startet av Thatcher.
Når man skal gjøre misslykkede forsøk på å lage et såkalt «rettferdig» skattesystem, som ivaretar alle hensyn, så ender man ofte opp med en komplisert suppe hvor «normale» folk ofte betaler mer enn de behøver og «rikingene» som har råd til skattejurister betaler mindre enn de «burde». Forøvrig så tror jeg ikke det reelt sett er så mange nullskatteytere i gjen i dette landet. I forhold til problemstillingen så burde man kanskje også se på hvor mange «normale» skatteytere disse rikingene sysselsetter?2. Har du ikke hørt om nullskatteytere?
Hvilken historie? I forhold til infrastrukturen til jernbane og tele (foruten strømnettet) så er jeg langt på vei enig i at hele eller deler av dette muligens er bedre forvaltet i form av offentlig eie. I forhold til tjenesteyting og tjenesteutvikling derimot er konkurranse på disse områdene helt klart et gode. Både Telenor og NSB har blitt mer effektive des større avstand fra statsforvaltningen de har fått (ift. eierskap). Begge selskaper har også fått en helt annen tilnærming til produktutvikling og behandling av kunderelasjoner. Savner du kanskje 1,5 års ventetid på installasjon av telefon?3. Les historien.
I valget mellom en staten som en grådig eier vs. staten som en slapp eier, så foretrekker jeg definitivt staten som en grådig eier. Det er litt for mange begredelige historier om staten som en slapp, impoten og «idealistisk» eier, som er interessert i for mange andre hensyn enn avkastning på kapital. Det kan forøvrig også sies mye rart om staten som en grådig eier. Allt i allt så må jeg si at, gitt statlig eierskap i kommersielle virksomheter, så tror jeg statens eierskap har stort behov for å bli utfordret av private eierinteresser. Det finnes selvfølgelig statlige selskaper som av virksomhetens karakter antagelig ikke bør ha noe særlig innslag av private eiere, men det er spesialtilfeller (statnett for eksempel).4. Ja, desverre. ...
Bare en liten ekspressinnføring i hva en kjøps-opsjon i denne sammenhengen er: Det er en avtale som gir den ene parten rett (ikke plikt) til å kjøpe aksjer fra den andre parten til en forhåndsdefinert kurs på ett eller annet bestemt eller ubestemt tidspunkt i framtiden. Verdien av en opsjon avhenger av forholde mellom avtalt pris i opsjonen og faktisk/forventet aksjekurs på innløsningstidspunktet (verdiberegningen er litt komliserte ift. opsjoner med «ubestemt» innløsningstidspunkt).Men hvem skal avgjøre det? Stortinget, Se&Hørs lesere eller eierne selv? Hva blir det neste, "powerpoint er en altfor overfladisk måte å presentere resultater på, heretter er bare overhead tillatt"?
Jeg er helt enig i at opsjoner koblet direkte til aksjepris sannsynligvis er et dårlig mål på ledernes ytelse i firmaer hvor mange eksterne faktorer er viktige - som oljebransjen. Samtidig kan man sikkert fjerne noe av denne følsomheten ved å utdele bonuser/opsjoner som funksjon av den relative aksjeutviklingen sammenlignet med andre firma i samme marked. Altså om dette firmaet gjør det spesielt bra eller dårlig sammenlignet med andre tilsvarende firma.
Ellers finnes det uendelig mange andre varianter hvor temaet er det samme : "dette skal du måles på. Gjør du det godt får du masse penger, gjør du det ikke får du mindre penger". For enkelte bedrifter er dette antall ansatte (jo færre jo bedre), P/E eller hva det heter, resultat, etc.
Jeg er ingen økonom og det er heller ikke de fleste nordmenn. Derfor føler jeg meg trygg på at eierene enten selv har eller tilknytter seg nødvendig ekspertise for å drive fornuftig. Hvis de ikke gjør det så er det strengt tatt deres penger...
-k
Bingo! Det eneste du glemte, var at det i USA har utviklet seg en ukultur med å tilbakedatere tidspunktet på opsjonen, slik at den fikk maks uttelling. I Norge ville vel dette vært vanskelig, jeg mener at ASAer ihvertfall må oppgi opsjonsavtaler som en del av informasjonen de plikter å gi til Oslo Børs.Bare en liten ekspressinnføring i hva en kjøps-opsjon i denne sammenhengen er: Det er en avtale som gir den ene parten rett (ikke plikt) til å kjøpe aksjer fra den andre parten til en forhåndsdefinert kurs på ett eller annet bestemt eller ubestemt tidspunkt i framtiden. Verdien av en opsjon avhenger av forholde mellom avtalt pris i opsjonen og faktisk/forventet aksjekurs på innløsningstidspunktet (verdiberegningen er litt komliserte ift. opsjoner med «ubestemt» innløsningstidspunkt).
«Feilen» som ofte gjøres ved opsjonsavtaler (dvs i mine øyne) er at det litt for ofte har litt forhøy verdi på tidspunktet for avtaleinngåelse, slik at de får mer karakter av å være ordinær lønn (med mindre ledelse/selskapet driter på draget), enn å være en form for bonus. Dersom forventningsverdien av opsjonen på tidspunktet for avtaleinngåelse er null, og opsjonen har en passe tidshorisont, så vil den virke som premie til selskapets ledelse for at selskapet utvikler seg bedre enn forventet (og i mine øyne så bør det være poenget). Ulempen med opsjoner er at de potensielt sett kan invitere ledelsen i selskapene til å gjøre børs-kurssensitive operasjoner på bestemte tidspunkt i forhold til innløsningstidspunktet for opsjonene, som ikke nødvendigvis gavner eierne.
mvh
KJ
Riktig. Skal opplyses i notene.Bingo! Det eneste du glemte, var at det i USA har utviklet seg en ukultur med å tilbakedatere tidspunktet på opsjonen, slik at den fikk maks uttelling. I Norge ville vel dette vært vanskelig, jeg mener at ASAer ihvertfall må oppgi opsjonsavtaler som en del av informasjonen de plikter å gi til Oslo Børs.
mvh
Ja, 28% i motsetning til 51,3 (?)% som lønn. Samtidig sparte bedriften arbeidsgiveravgift.KJ:
Grunnen til at man fikk opsjoner var vel et sært smutthull som gjorde at utdelling av variabel lønn kom heldigere ut i skatteetaten hvis den ble gitt i form av aksjer.
-k
Jeg var et øyeblikk i tvil, jf. «opsjoner koblet direkte til aksjepris», ettersom en kjøps-opsjon nødvendigvis er knyttet til aksjekurs.KJ:
Jeg mener at jeg vet hva opsjoner er.
Det er min erfaring at man skal være ualminnelig klok for å bli klokere av det som står i pressen. Det største problemet er at journalister flest ikke vet hva de skriver om. Det neste problemet er at journalister flest skriver til et publikum jeg ikke gjenkjenner. Utfordringen blir ikke mindre når man en skjelden gang ramler over en journalist som vet hva han skriver om, og kanskje til og med får meg til å tro at jeg er inkludert i målgruppen. Men dette er litt O.t.... Når dette omtales i pressen og dagligtale så sammenfattes gjerne grunnlønn, resultatlønn, bonuser og opsjoner i samme vending: "En person kan umulig være verdt mer enn en million". ...
Jeg forstår godt hvordan du ble i tvil etter å ha lest detJeg var et øyeblikk i tvil, jf. «opsjoner koblet direkte til aksjepris», ettersom en kjøps-opsjon nødvendigvis er knyttet til aksjekurs.
Du er selvfølgelig inne på noe når det gjelder retten til å eie. Det er imidlertid definisjonen vi sitter på pr. i dag. Samtidig vet vi jo at om et atomkraftverk smelter ned i Russland så påvirker det oss og vår fauna, noe som dermed burde tilsi at vi også skulle ha noe å si om de ville bygge mange flere.Er du sikker på det? Eierskap, både privat og offentlig, i forhold til naturressurser er noe av det jeg er mest i tvil om i forhold til kapitalismen slik vi kjenner den. På mange måter er naturressurser et globalt gode (både geografisk og i forhold til tid), og fordelingen av disse i forhold til folk og fe kan (avhengig av vinkling) virke tilfeldig. Er det rett at den Norge slik det har utviklet seg etter 1814 skal ha eiendomsrett over restene av planter og dyr som døde på et annet kontinent for noen milioner år siden? På den andre siden så synes jeg alternativne til offentlig/privat eierskap til de samme naturressursene like vanskelig å få et klart bilde av / standpunkt til.
Skatt er nok vanskelig å forstå, men tenk deg et worst case scenario, at du plutselig skulle bli syk, ikke kunne arbeide mer... og samtidig gikk banken din konkurs og huset ditt brant ned. Staten ville ikke garantere for oppsparte midler, som den gjør i dag. Du ville for det første sulte, og du ville være avhengig av andre for ikke å fryse ihjel om vinteren.Skatt er et morsomt tema, spesielt om noen kommer til villfarelsen å blande inn moral og «rettferdighet» i vendingene. Det må nesten være en premie til førstemann som klarer å forene skatt med «rettferdighet».
Selvsagt. Høyre vil at kapitalistene skal få mest mulig av verdiene, venstresiden vil at verdiene skal fordeles over befolkningen (sånn grovt sett). Det at vi stadig skifter politisk styring, gjør at reglene for hvordan ting skal foregå stadig endres. Hver gang en endring foretas, gjøres det utifra hensikter om et utfall i den retning som styrende regjering står for. Men det som viser seg er at det stadig dukker opp smutthull som kapitalistene benytter seg av, for alt hva de kan. De vet jo at så snart smutthullene oppdages, så tettes de, dermed blir det viktig å grafse til seg mest mulig på kortest mulig tid.Er det noe spesielt du sikter til ?
Det sies jo at inni er vi like... likevel, der finnes mennesker som vil drepe for noen hundrelapper, og der finnes dem som aldri ville ta livet av en flue engang. Jeg har selv sett brødre og søstere bli uvenner for livet i arveoppgjør. Joda, vi er nok mer forskjellige enn mange liker å troNahhh, så forskjellige er vi ikke. De fleste av oss er noen late, egoistiske, selvhevdende men likefult sosiale dyr. Kommunismen vil aldri «fungere» fordi den undertrykker sentrale mekansimer hos mennesket som driver oss framover. Forøvrig har kommunisme vist seg å ha en evne til å gå hånd i hånd med forkvaklede diktaturer.
Du kan så si... man bygger opp systemer for å hjelpe og inkludere, og så ser det ut for at alle bare jager etter å bli bedre (rikere) enn sin neste. Men samtidig, er det ikke nettopp derfor vi behøver lover og regler? For å påse at alle kan bli inkludert og få en rettferdig behandling?Av og till så lurer jeg på om dette er sosialdemokratiets svøpe. Des bedre offentlig sikkerhets nett som bygges opp, des større blir våre forventninger (krav) til at det offentlige skal ta seg av gud og hverman, des større blir vår individuelle likegyldighet til som vi ikke kjenner og som havner litt på siden av samfunnet, des større spillerom har vi til å dyrke vår individualitet og vår egosentrisme etc.
mvh
KJ
Hysj, andre kan finne på å si det samme om norske fiskeressurser, oljereserver, fossekraft og mineralforekomster etc.... Samtidig vet vi jo at om et atomkraftverk smelter ned i Russland så påvirker det oss og vår fauna, noe som dermed burde tilsi at vi også skulle ha noe å si om de ville bygge mange flere. ...
«Heldig vis» eier staten de norske oljereservene, og utvinningsrettighetene beskattes hardt, slik at vesentlige deler av nettoformuen tilfaller det norske felleskapet, jf. oljefondet, i tilleg til sysselsettingsvirkingene av oljeindustrien. Uten at jeg har noen kompetanse på området så har jeg stor tiltro til at norske myndigheter på dette området i hovedsak gjør en svært så god jobb.Uansett så gjør privat eierskap av oljereservene det at et ytterst lite fåtall av innbyggerne både i Norge og verden får ta del i rikdommen det medfører. ...
Joda, bare ikke utvikle illusjonen om et «rettferdig» skattesystem for langt. Når alle gode hensyn er tatt så sitter skattejuristene å gnir seg i hendene. Når kjøpte du sist en skattejurist for å pynte litt på selvangivelsen?Skatt er nok vanskelig å forstå, men tenk deg et worst case scenario, at du plutselig skulle bli syk, ikke kunne arbeide mer... og samtidig gikk banken din konkurs og huset ditt brant ned. Staten ville ikke garantere for oppsparte midler, som den gjør i dag. Du ville for det første sulte, og du ville være avhengig av andre for ikke å fryse ihjel om vinteren. Men, siden noen betaler skatt, vil du i Norge kunne leve videre, fordi skatter som betales inn kommer alle tilgode.
Smutthullene oppstår kanskje i større grad fordi alle hensyn skal ivaretas, og «allt skal prioriteres», uavhengig av politisk farge på stasministeren. Dessuten lever vi i en erkjennelse av at den mobile kapitalen ikke kan beskattes særlig hardt, mens den betydelig mindre mobile arbeidskraften kan beskattes vesentlig mer. Dermed oppstår en flora av delings- og definisjonsproblemer som gir uklarheter og inkonsistente forhold. Dersom man kan akseptere at rettferdighet og skatt nødvendig vis ikke hører sammen, så kan man redusere smutthullene.Selvsagt. Høyre vil at kapitalistene skal få mest mulig av verdiene, venstresiden vil at verdiene skal fordeles over befolkningen (sånn grovt sett). Det at vi stadig skifter politisk styring, gjør at reglene for hvordan ting skal foregå stadig endres. Hver gang en endring foretas, gjøres det utifra hensikter om et utfall i den retning som styrende regjering står for. Men det som viser seg er at det stadig dukker opp smutthull som kapitalistene benytter seg av, for alt hva de kan. De vet jo at så snart smutthullene oppdages, så tettes de, dermed blir det viktig å grafse til seg mest mulig på kortest mulig tid.
Jo vi mennesker er ofte forunderlige. Selv prøver jeg å ikke ta det gode i mennesker for gitt, og heller bli positivt overasket litt oftere.Det sies jo at inni er vi like... likevel, der finnes mennesker som vil drepe for noen hundrelapper, og der finnes dem som aldri ville ta livet av en flue engang. Jeg har selv sett brødre og søstere bli uvenner for livet i arveoppgjør. Joda, vi er nok mer forskjellige enn mange liker å tro
Det er grenser for hvor lang vi kommer med lover og regler med manglende oppfølging (jeg er forøvrig «motstander» av lover uten sanksjoner, papirtigre har vi nok av). Den dagen vi kan omgås resten av verden og møte alle problemer med at «det er statens sitt ansvar», så blir vi nødvendig vis veldig selvsentrerte og navlebeskuende.Du kan så si... man bygger opp systemer for å hjelpe og inkludere, og så ser det ut for at alle bare jager etter å bli bedre enn sin neste. Men samtidig, er det ikke nettopp derfor vi behøver lover og regler? For å påse at alle kan bli inkludert og få en rettferdig behandling?