Klasse A, AB eller kanskje D..?

[eddie1]

Hvis stabilitet og driftsikkerhet betyr noe så velger man IKKE klasse D.
Med svitsjing både i power og utganger, og spenning i power mellom 311 og 400volt, og moderne SMD tekonologi så blir man nok kjent med servicemannen før eller senere. Forhåpentligvis før fem år gått......

Som min gamle norsklærer ville sagt: -grei ut om (emnet) og forklar (i enkle vendinger og tydelige avsnitt)!

Uff, jeg skal forsøke.
Men det er helt tydelig at det er mange eksperter her som har lest seg opp på teori, men tydeligvis ikke har så mye praktisk erfaring.
Jeg er bare en fyr som har ekstremt mye praksis, 26 år med service, men overhodet ikke så sterk i teorien som enkelte her.
Vi får se om de førstnevnte korsfester meg......
Isåfall får de bare gjøre det, jeg har erfart det jeg har erfart.

I alle år har poweret i ting og tang vært en kovensjonell trafo som transformerer spenning NED, likeretterdioder eller bru, og store glattekondensatorer.
Enkelt og greit.
På åttitallet kom de første switch mode power supply`es. De første apparatene som fikk dette var TV`er og VHS.

I switch mode power supplys blir nettspenningen likerettet direkte og glattet ut med en lytt, typisk 100uF / 400volt.
Det vil si at du får ei drivspenning i poweret på 220volt X kvaderatrota av 2 = 311 volt (et vanlig tastatur er elendig til matematiske ting)
Vi får alså ei drivspenning på 311 DC volt i power.
På 2000 tallet forplantet denne utviklinga seg audiobransjen. En stor "gammeldags" konvensjonell trafo koster jo litt penger og da var det billigere å kjøre switch mode, selv om du får en svitsjefrekvens på ca 40 k.hz i apparatet. Skulle det nå signalet hører du det ikke uansett sa de
Men, i de senere år er 311 volt heller ikke nok...
Enkelte produsenter "pumper opp" DRIVSPENNINGA i poweret til 400volt DC ved hjelp av en "pumpekrets". Også kjører de på en svitsjeic og hakker dette opp via en mosfet-transistor og en liten switch mode trafo slik at det kommer en fornuftig spenning ut på andre siden av trafoen. Der kjører de på en schottkydiode og en lytt, foreks. 220 uF / 63volt.
Jeg trenger vel ikke å nevne at de fleste komponenter er SMD. For de som ikke vet hva det er så er det slike komponeneter du finner på ett hovedkort til datamaskin. Overflatemontert og smått som faen. Tåler lite effekt.
Med 400 volt DC drivspenning og en svitsjefrekvens på ca 40k.hz så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at noe kan ryke.
Å når (ikke hvis) noe ryker så er alle komponenter rundt omkring SMD som tåler lite strømmer og effekt. Med ei drivspenning på 400volt så blir det nettopp IKKE det.
Det blir store strømmer. Og dermed så ryker komponent etter komponent, som dominobrikker, kanskje printet også svies og TIL SLUTT blir strømmen så stor at sikringa ryker.
Det var poweret.
I klasse D svitsjes det også i utganger. Signalet blir modulert til PWM. Mosfeter leder og stenger i ei h........ fart. Blir det feil av sånt? JA, tru meg. Klasse D tar sprengte utganger til en ny dimensjon.

Pluss at lytter rundt omkring i ampen er selvfølgelig SMD.
Disse har en ESR som er kjempehøy før de blir montert på kortet og kapasitansen deretter.
Da blir det rippel på drivspenninger. Og det liker elektronikk dårlig.

Ser at noen nevner DP6.12 i tråden.
Det er en noe helt annet, kvalitet på komponenter og design er i en annen liga, en annen verden......

Var det en litt bedre forklaring? Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forklare det bedre.
Vil du bli på fornavn med servicemannen, kjøp klasse D.

Hehe here we go! Klasse D er fremtiden og man kan tweake, skru, kødde som man vil! Det kan låte som rør, klasse A eller hva faen en vil. Driftsikkert og stabilt

 

[sirop]

Er ikke Naim klasse-b?

 

[Asbjørn]

For hva det er verdt: Mine klasse D-forsterkere (Hypex UcD) har vært stabile og driftssikre i 7-8 år. Overdimensjonerte lineære strømforsyninger kan ha noe med det å gjøre, men det er mye som ikke er SMD på de forsterkerkortene også:

 

[Bx]

Hvis stabilitet og driftsikkerhet betyr noe så velger man IKKE klasse D.
Med svitsjing både i power og utganger, og spenning i power mellom 311 og 400volt, og moderne SMD tekonologi så blir man nok kjent med servicemannen før eller senere. Forhåpentligvis før fem år gått......

Som min gamle norsklærer ville sagt: -grei ut om (emnet) og forklar (i enkle vendinger og tydelige avsnitt)!

Uff, jeg skal forsøke.
Men det er helt tydelig at det er mange eksperter her som har lest seg opp på teori, men tydeligvis ikke har så mye praktisk erfaring.
Jeg er bare en fyr som har ekstremt mye praksis, 26 år med service, men overhodet ikke så sterk i teorien som enkelte her.
Vi får se om de førstnevnte korsfester meg......
Isåfall får de bare gjøre det, jeg har erfart det jeg har erfart.

I alle år har poweret i ting og tang vært en kovensjonell trafo som transformerer spenning NED, likeretterdioder eller bru, og store glattekondensatorer.
Enkelt og greit.
På åttitallet kom de første switch mode power supply`es. De første apparatene som fikk dette var TV`er og VHS.

I switch mode power supplys blir nettspenningen likerettet direkte og glattet ut med en lytt, typisk 100uF / 400volt.
Det vil si at du får ei drivspenning i poweret på 220volt X kvaderatrota av 2 = 311 volt (et vanlig tastatur er elendig til matematiske ting)
Vi får alså ei drivspenning på 311 DC volt i power.
På 2000 tallet forplantet denne utviklinga seg audiobransjen. En stor "gammeldags" konvensjonell trafo koster jo litt penger og da var det billigere å kjøre switch mode, selv om du får en svitsjefrekvens på ca 40 k.hz i apparatet. Skulle det nå signalet hører du det ikke uansett sa de
Men, i de senere år er 311 volt heller ikke nok...
Enkelte produsenter "pumper opp" DRIVSPENNINGA i poweret til 400volt DC ved hjelp av en "pumpekrets". Også kjører de på en svitsjeic og hakker dette opp via en mosfet-transistor og en liten switch mode trafo slik at det kommer en fornuftig spenning ut på andre siden av trafoen. Der kjører de på en schottkydiode og en lytt, foreks. 220 uF / 63volt.
Jeg trenger vel ikke å nevne at de fleste komponenter er SMD. For de som ikke vet hva det er så er det slike komponeneter du finner på ett hovedkort til datamaskin. Overflatemontert og smått som faen. Tåler lite effekt.
Med 400 volt DC drivspenning og en svitsjefrekvens på ca 40k.hz så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at noe kan ryke.
Å når (ikke hvis) noe ryker så er alle komponenter rundt omkring SMD som tåler lite strømmer og effekt. Med ei drivspenning på 400volt så blir det nettopp IKKE det.
Det blir store strømmer. Og dermed så ryker komponent etter komponent, som dominobrikker, kanskje printet også svies og TIL SLUTT blir strømmen så stor at sikringa ryker.
Det var poweret.
I klasse D svitsjes det også i utganger. Signalet blir modulert til PWM. Mosfeter leder og stenger i ei h........ fart. Blir det feil av sånt? JA, tru meg. Klasse D tar sprengte utganger til en ny dimensjon.

Pluss at lytter rundt omkring i ampen er selvfølgelig SMD.
Disse har en ESR som er kjempehøy før de blir montert på kortet og kapasitansen deretter.
Da blir det rippel på drivspenninger. Og det liker elektronikk dårlig.

Ser at noen nevner DP6.12 i tråden.
Det er en noe helt annet, kvalitet på komponenter og design er i en annen liga, en annen verden......

Var det en litt bedre forklaring? Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forklare det bedre.
Vil du bli på fornavn med servicemannen, kjøp klasse D.

Det var jeg som nevnte 6.12. Det du skriver om klasse D vs denne er ikke i tråd med min erfaring.

Jeg tror det blir helt feil å generalisere ut fra forsterkertype. Det går an å gjøre alle klasser bra og dårlig...

Mine ICEPower baserte forsterkere har vært i bruk i ca 10 år. De har stort sett vært påslått kontinuerlig de siste 6 årene. Mulig de var påslått de første 4 også. Det husker jeg ikke. Men forsterkeren har vært helt problemfri i alle år.

Jeg er enig i at byggekvaliteten i 6.12 er suveren. Men den er ikke mer suveren enn at den holdt på å antenne huset ved en anledning, da soft start releet hadde streiket. Jeg kjente tilfeldigvis lukten av brent elektronikk tidlig en morgen før alle forlot huset. Da måtte jeg selvsagt ta en telefon til Leiv Ernstsen for å finne ut om dette var noe jeg kunne reparere selv. Så jeg er på fornavn med feil person her....

 

[RJEL]

Yes, feil blir det på alt, også DP.
Når det gjelder DP så er vel slow starten eneste "svakheten". Svakhet og svakhet fru blom. jeg har sett svakheter som er mere graverende en DP sin slow start. Når er en 6.12 produsert? 94,95 eller 96?
Det begynner å bli 20 år siden.
Så en og annen motstand eller rele i slowstarten tar kveld er rimelig.
Sannsynligvis mye lengre enn noen "SMD Swith mode power, klasse d utgang" kommer til å vare.

Skulle du noen gang se skjemaet til en DP amp, og har forståelse for elektronikk, så vil du fort skjønne hvor genial oppbygninga er.
Ulikt alle andre HAI-FAI amper. Ja nesten som å bannes i HAI-FAI kirka.
Alikevel låter det så forbannet bra.

Men jeg gidder ikke å diskutere dette. Det vil bestandig være en fyr som har vært heldig og hatt ting og tang i "100 år" uten å ha vært plaget.
Bra for han....
Jeg jobber i bransjen, har jobbet med dette i 26 år og fører statestikk på hva som kommer inn på service. Og de som vil er hjertelig velkommen til å se hvilke produkter som står på verkstedet mitt til enhver tid. Det er ikke DP for å si det sånn.......

 

[RL69]

Jeg jobber i bransjen, har jobbet med dette i 26 år og fører statestikk på hva som kommer inn på service.

Hvorfor ikke bare presentere statistikken her på sentralen?
Det kunne jo vert bra for de som vurdere kjøp av forsterkere.

MVH
KOL69

 

[RL69]

Er ikke Naim klasse-b?

Quad kjører vel også klasse-b med sitt "current dumping"-greie, men med en liten klasse-a som de har slengt på.

MVH
KOL69

 

[RJEL]

Jeg jobber i bransjen, har jobbet med dette i 26 år og fører statestikk på hva som kommer inn på service.

Hvorfor ikke bare presentere statistikken her på sentralen?
Det kunne jo vert bra for de som vurdere kjøp av forsterkere.

MVH
KOL69

Aldri i livet.....
Kan jo hende jeg blir saksøkt.
Har gått altfor langt allerede.

 

[RL69]

Kan jo hende jeg blir saksøkt.

Tvilsomt! Tror ikke de som presentere feil/mangler/reparasjoner på f.eks biler blir saksøkt. Der er det jo snakk om en langt større industri enn vår sære hifi-greie.

MVH
KOL69

 

[torem]

Jeg skal ikke blande meg inn her, og jeg vet ikke hvilke data RJEL sitter på, men jeg kan være enig med RJEL i at det kanskje like greit å la den type statistikk ligge. RJEL kan sikkert heller gi noen "drypp" innimellom hvis han føler for det.

 

[Final]

@BX. Den softstart kretsen som tok kvelden og branntilløpet du forteller om. Skjedde dette mens forsterkeren var påslått eller avslått?

Final

 

[RJEL]

Tipper det skjedde når brukeren slo ampen på.
Slowstart er utkoblet under drift, (rele innkoblet ) og selvfølgelig utkoblet når ampen avslått.
Med andre ord bruker var tilstede og det skal vel mye til om huset skulle brenne ned vil jeg tru.
Dessutten er det sikringer som går når ting og tang begynner å dra mye strøm. Og det gjør det når det "brenner".
Også ryker sikringen, strømmen går til 0 og "brannen" slukker.

 

[Final]

Takk for tilbakemelding. Min A1S står stort sett på 24/7 foruten om sommeren og ved reiser. Softstart kretsen brukes derfor ikke så mye. Forsterkeren har max lufting og iflg LE kan den godt stå på over tid.

Final

 

[Bx]

Tipper det skjedde når brukeren slo ampen på.
Slowstart er utkoblet under drift, (rele innkoblet ) og selvfølgelig utkoblet når ampen avslått.
Med andre ord bruker var tilstede og det skal vel mye til om huset skulle brenne ned vil jeg tru.
Dessutten er det sikringer som går når ting og tang begynner å dra mye strøm. Og det gjør det når det "brenner".
Også ryker sikringen, strømmen går til 0 og "brannen" slukker.

"Bruker" - dvs jeg - kjente lukten av svidd elektronikk en morgen da hele familien var på vei ut av huset. Forsterkeren hadde minimum vært påslått i 8 -10 timer. Trolig dreide det seg om dager og uker ettersom jeg pleide å ha den på 24/7. På ett eller annet tidspunkt har releet streiket og strømmen har deretter blitt ledet gjennom den 10 ohms motstanden som skal gjøre softstarten soft.

Det du sier om sikringer, strøm og brann er farlige holdninger og det rene idioti.

Noe av poenget med en softstart er at sikringen ikke skal gå. Så den går ikke - selv om releet konker. Når releet svikter så blir det varmeutvikling i softstart-motstanden. I sin ytterste konsekvens kan dette få alvorlige følger. Sikringene i sikrings-skapet gjør intet fra eller til i en sånn situasjon. Hus brenner ned stadig vekk på grunn av defekt elektronikk. En sikring kan ryke ryke når kretsen drar fra 2,2 kW og oppover (10 ampere og 220V). Men det kreves ikke mange watt for å utvikle antennelig varme. Hvis du skal leke fagmann så må du forstå såpass!

Akkurat nå vet jeg ikke hva som provoserer meg mest - at du bagatelliserer det jeg har erfart eller at du oppgir deg for å være fagmann.

 

[Bx]

@BX. Den softstart kretsen som tok kvelden og branntilløpet du forteller om. Skjedde dette mens forsterkeren var påslått eller avslått?

Final

Som du sikkert har lest allerede, så er jeg ganske sikker på at den hadde vært påslått lenge da det begynte å lukte svidd. Sannsynligvis hadde jeg brukt forsterkren kvelden i forveien uten å merke noe som helst, hverken på lyd, lukt eller varme. Jeg hadde som deg forsterkeren påslått stort sett hele tiden.

Du burde bytte softstartreleene i god tid før forsterkerne er 10 år. Ingen vits i å gamble med hus, familie og noe av det beste forsterkeriet som er lagd.

 

[Final]

Ser den. Er det noen verksteder i Oslo som du anbefaler så send gjerne et PM.

Final

 

[HeadMan]

Skræmmanes læsing !
Hær diskuteres bokstava som om det skulle være forskjellige religiona. Eller på en ainna måte kjøreopplevelse avhengig av hvilken leverandør det er på bilens hjullagre. En forsterker består enda av flere dela enn ett utgangstrinn. Klasse a med eller uten global tilbakekopling, symmetrisk, komplementær kvasi komplementær inngangstrinn bla bla bla like så finnes flere tilnærminger til pwm og alle gir forskjellige premisser for konstruksjonen.

Å diskuter bokstava på denne måte e i mitt syn like vettugt som å diskuter bananbøy!
Løkka tel !

Rjel og Bx kutt dem kjedelige diskusjonen om hvilke feiltyper man kan forvente vvs hvilke som oppstår, har dokker reparert nok gammalt skrap så ser dok mange varianta.