Klasse D og rør-pre
- Trådstarter Sniff
- Startdato
Hei igjen kikket på skjemaet og ser at du valgte rørlikeretting. Jeg leste et sted at det som taler imot denne likeretterløsningen er høy statisk indre motstand i røret.Desverre skrev ikke MJ noe om hvorfor det er en ulempe.Heller ikke noe om hvor stor ulempen er i meter og mil.Jeg vet at du helt sikkert har gjort et bevisst valg her, og at det følgelig er en eller flere fordeler du inkasserer med denne løsningen, sett i forhold til likeretterdioder , spørsmålet er hva?
mvh vegard
mvh vegard
Siden strømmen som trekkes er rimelig konstant har indre motstand veldig liten betydning. Jeg bruker også CLCRC-filter (og ultrapath) slik at høy rp i likeretteren heller ikke har noen betydning for evt transienter (vi snakker her om lave effekter i forhold til f eks et slutt-trinn).
Det som tradisjonelt innkasseres med en rørlikeretter er mindre switchestøy. I tillegg gir det en myk oppstart av høyspenten.
Men for å være ærlig så har det mest med feel good faktoren å gjøre. En faktor som ikke skal undervurderes. ;D
Jan E Veiset
Det som tradisjonelt innkasseres med en rørlikeretter er mindre switchestøy. I tillegg gir det en myk oppstart av høyspenten.
Men for å være ærlig så har det mest med feel good faktoren å gjøre. En faktor som ikke skal undervurderes. ;D
Jan E Veiset
Nå har jeg skudd fast bunnplatene på forsterkeren (det er ikke alle konstruksjonene jeg har som kan si det samme). Som det går frem av bildet vil denne preampen mate noen klasse D Midgard blokker.
Det vesle jeg har lyttet til denne comboen forteller meg at dette er dynamitt, Midgard sin absolutte kontroll i bassen pluss noe rørmagi fra en trafobasert preamp (med sin karakteristiske 2rd harmoniske forvrengning, selv om den er forholdsvis lav) forteller meg at dette ikke bør være noe jeg skal gå og skjemme meg over. I mine ører låter det rimelig perfekt.
Lyttingen er gjort med NOS Phillips Miniwatt i preampen, Midgard Audio Oberon 4.1 og Klipsch RF5. En veldig hyggelig opplevelse med andre ord.
Jan E Veiset
Det vesle jeg har lyttet til denne comboen forteller meg at dette er dynamitt, Midgard sin absolutte kontroll i bassen pluss noe rørmagi fra en trafobasert preamp (med sin karakteristiske 2rd harmoniske forvrengning, selv om den er forholdsvis lav) forteller meg at dette ikke bør være noe jeg skal gå og skjemme meg over. I mine ører låter det rimelig perfekt.
Lyttingen er gjort med NOS Phillips Miniwatt i preampen, Midgard Audio Oberon 4.1 og Klipsch RF5. En veldig hyggelig opplevelse med andre ord.
Jan E Veiset
L
Ludo
Gjest
Rett og slett tøft - artig å se hvordan ny og gammel teknologi kan kombineres til å bli meget bra ;D
Hvordan er det med det de kaller 'utklinging'? At cymbalen klirrer helt ut, at pianoet holder tonen helt til den dør naturlig osv. Oppleves dette som perfekt? Grunnen til at jeg spør er at Kl D har jo fått kritikk på dette området og det stemmer med mine egne erfaringer også når man sammenligner direkte med transistor/rør-trinn. Håper ikke dette blir en hva-er-best greie, men bare interessant å høre hva du synes om det. At Kl D har stålkontroll i bunnen er det jo ingen tvil om
Hvordan er det med det de kaller 'utklinging'? At cymbalen klirrer helt ut, at pianoet holder tonen helt til den dør naturlig osv. Oppleves dette som perfekt? Grunnen til at jeg spør er at Kl D har jo fått kritikk på dette området og det stemmer med mine egne erfaringer også når man sammenligner direkte med transistor/rør-trinn. Håper ikke dette blir en hva-er-best greie, men bare interessant å høre hva du synes om det. At Kl D har stålkontroll i bunnen er det jo ingen tvil om
For å si det som det er så vet jeg ikke Ludo. Jeg har ikke hatt denne kombinasjonen lenge nok til å fortelle noe presist om lydbildet. Jeg sitter og hører på den nå og det jeg hører føles bra, men på den annen side så har jeg spilt rimelig høyt, jeg vil tippe rundt 105dB i snitt.Ludo skrev:Hvordan er det med det de kaller 'utklinging'? At cymbalen klirrer helt ut, at pianoet holder tonen helt til den dør naturlig osv. Oppleves dette som perfekt? Grunnen til at jeg spør er at Kl D har jo fått kritikk på dette området og det stemmer med mine egne erfaringer også når man sammenligner direkte med transistor/rør-trinn. Håper ikke dette blir en hva-er-best greie, men bare interessant å høre hva du synes om det. At Kl D har stålkontroll i bunnen er det jo ingen tvil om
Jeg kommer tilbake til lytteintrykk når jeg har hørt på dette en stund.(en stund i denne sammenheng vil vel si en uke eller to)
Jan E Veiset
Trodde jeg hadde postet noen innlegg her om rørlikerettere og om den ferdige preen, men den gang ei. Uansett ser det ut som en flott forsterker, Jan! Skulle gjerne ha tilbrakt noen timer i lytterommet ditt en gang. Begynner å bli litt å leke seg med der. Ser frem til flere lytteinntrykk.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Jo mer jeg titter på denne, desto mer får jeg lyst på en slik. Det ser jo helt uproblematisk ut å legge på en "prosessorinngang" på den også, slik at den kan bypasse volumpotmeteret og brukes som ren ubalansert til balansert-buffer mellom surroundreceiver og effekttrinn.
Fristende!
Edit: For å ta det med alternativ strømforsyning litt videre: Hva er det som kreves av strøm/spenningstilførsel til pre-kretsene (altså sett fra høyre side av preampen)? Tenker på å bygge denne, men å gå for solid state i strømforsyningen.
Fristende!
Edit: For å ta det med alternativ strømforsyning litt videre: Hva er det som kreves av strøm/spenningstilførsel til pre-kretsene (altså sett fra høyre side av preampen)? Tenker på å bygge denne, men å gå for solid state i strømforsyningen.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Har du skjema for den strømforsyningen du har benyttet? Har liten erfaring med strømforsyninger for pre, så det hadde vært interessant å se hvordan den er satt sammen, spesielt filterløsningen for høyspenningen...
Er glødingen for pre-rørene løst med en egen trafo, eller er det egen vikling på den kundespesifiserte trafoen? Er strømtrekket du indikerer for hhv. gløding og høyspent for stereo eller mono?
Er glødingen for pre-rørene løst med en egen trafo, eller er det egen vikling på den kundespesifiserte trafoen? Er strømtrekket du indikerer for hhv. gløding og høyspent for stereo eller mono?
Hvordan er frekvensgang og faseforløp på denne?
Frekvensgang ved Vout=1Vrms er 10Hz-110kHz (+0/-1dB) målt med intern last på 1200 ohm. Målingene er gjort med volumkontrollen i posisjon ca kl 10 og level-kontrollene i posisjon 0dB.
Fasedistorsjonen har jeg ikke dokumentert, men siden frekvensgang og fase henger sammen så kan du sikker danne deg et bilde.
Jan E Veiset
Fasedistorsjonen har jeg ikke dokumentert, men siden frekvensgang og fase henger sammen så kan du sikker danne deg et bilde.
Jan E Veiset
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Jeg har nå med janes hyggelige velvilje denne konstruksjonen på hjemlån, og må si at jeg er imponert over godt håndverk og design. Han har sendt med 3 ulike EL-84 rør, og jeg må si at alle spiller bra, og likevel med helt klare forskjeller. Det viser jo igjen hvor viktig matching er. Hadde jeg fått låne den med bare et rørsett, så hadde jeg kanskje avskrevet hele konstruksjonen. Nå er jeg mer eller mindre frelst, og lurer på hvordan jeg best kan realisere en barnevennlig versjon av denne med prosessorinngang (det med prosessorinngang er jo ikke noe problem, da. )
Vurderer jo å forenkle med solid state i strømforsyningen, men innser jo at strømforsyning for rørpre ikke er min sterke side. Noen som har gode sider hvor slikt er realisert? Det er jo snakk om helt andre spenninger enn ved solid-state pre.
Jeg må bare kose meg litt mer med lyden i denne, og innse at nøytralitet ikke er alt i musikkgjengivelse. Ett av rørsettene låt omtrent som det vanlige oppsettet mitt, der en Arcam AVR300 gjør jobb som pre. Men selv om dette er ganske så nøytralt, så er mangler det litt engasjement og mangler en tanke kropp. Det fikset et av rørsettene svært så bra, med mer kropp og ikke minst full bredde, dybde og høyde i lydbildet (holografi) på en måte jeg ikke har hørt før i mitt oppsett. Vurderer å poste samlede lytteinntrykk, men vil at jane selv skal få lese dem først (har sendt dem på PM). Moro er det uansett, og for meg virker det absolutt som ICEpower-blokkene har godt av ekte fullbalansert signal på inngangen. Mer følger...
)Vurderer jo å forenkle med solid state i strømforsyningen, men innser jo at strømforsyning for rørpre ikke er min sterke side. Noen som har gode sider hvor slikt er realisert? Det er jo snakk om helt andre spenninger enn ved solid-state pre.
Jeg må bare kose meg litt mer med lyden i denne, og innse at nøytralitet ikke er alt i musikkgjengivelse. Ett av rørsettene låt omtrent som det vanlige oppsettet mitt, der en Arcam AVR300 gjør jobb som pre. Men selv om dette er ganske så nøytralt, så er mangler det litt engasjement og mangler en tanke kropp. Det fikset et av rørsettene svært så bra, med mer kropp og ikke minst full bredde, dybde og høyde i lydbildet (holografi) på en måte jeg ikke har hørt før i mitt oppsett. Vurderer å poste samlede lytteinntrykk, men vil at jane selv skal få lese dem først (har sendt dem på PM). Moro er det uansett, og for meg virker det absolutt som ICEpower-blokkene har godt av ekte fullbalansert signal på inngangen. Mer følger...
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Nå har jane lest lytteinntrykkene. Han hadde ingen korrigeringer, så jeg velger å gjengi det jeg skrev her:
Nå har jeg fått lyttet litt mer. Ang. brum, så synes jeg den kommer tilbake hver gang jeg bytter rør, og det kan virke som om det forsvinner litt gradvis når rørene blir varmere, og blir omtrent helt borte.
Jeg lyttet litt initielt til Electro-harmonix-rørene. Basert på hva jeg opplevde av forskjeller fra mitt vanlige oppsett (med Arcam AVR300 som pre), så valgte jeg følgende låter for litt testing (CD-utgivelse i parentes):
* Dire Straits - Private Investigations (Love Over Gold, 1982)
* Bo Kaspers Orkester - Ett & noll (Hittills, 1999)
* Ahmad Jamal - Cheek to Cheek (Ahmad's Blues, 1994, innspilt i 1958)
* Kristin Asbjørnsen - Trying to Get Home (Wayfaring Stranger, 2006)
* Leonard Cohen - Alexandra Leaving (The Essential ... , 2002, innspilt i 2001)
* Tord Gustavsen Trio - Graceful Touch (Changing Places, 2003)
Volumknappen sto urørt gjennom hele seansen.
Begynte den seriøse lyttingen med Electro-harmonix (EH):
Private Investigations er kanskje det testsporet jeg har hatt med meg lengst. Her er det små detaljer jeg kjenner meget godt. På dette sporet syntes jeg EH låt meget godt. God driv og ingen av detaljene var dårligere gjengitt enn jeg var vant til. Eneste var at transienter av og til kunne mangle litt snert, selv om dynamikken var god og at man manglet litt metall i symbalene. Men ellers en god opplevelse.
Samme gjaldt for Bo Kaspers Orkester. Men her skjedde noe av det jeg mente å høre initielt, nemlig en avrunding av anslag på piano. Tonene klinger riktig ut, men anslaget blir udefinert.
Ahmad Jamals opptak er et live klubb-opptak, og det slår meg at det låter godt, men litt avrundet i kantene også her. Det er akkurat som et bilde der alle fargene er korrekte, men konturene litt utflytende. Instrumentene er lette å identifisere, men ikke 100% til stede, for å si det slik. Det gjør også lydbildet litt flatt.
Trying to Get Home er en kraftfull låt, og med EH blir det litt stressende. Det er akkurat som alt males med en utflytende, bred pensel og flyter litt i hverandre.
Alexandra Leaving er en vakker duett, men mikset slik at kvinne- og mannsvokal er nesten helt oppå hverandre. Med EH er begge plassert midt i lydbildet, og vanskelig å plassere dem fra hverandre. Men vakkert, likevel.
Tord Gustavsen Trio avslører igjen det utflytende anslaget på pianoet, og jeg synes også at det kanskje er litt lite "harmonisk klang" (i mangel av et bedre uttrykk).
Neste kandidat er JJ Electronic (JJ):
Jeg noterer meg at det er mer synlig glød i dette røret enn EH når ampen slås på. Lekkert.
Allerede på Private Investigations blir det klart at anslagene er mer presise, både på perkusjon og gitar. Det er også mer "indre detaljer" i musikkinstrumentene. Men samtidig er det akkurat som om det blir spinklere. Det kan komme av at det evt er litt lavere gain med dette røret, men jeg slår meg ikke helt til ro med det. Det er akkurat som det mangler litt kropp både i vokal og andre instrumenter.
Ett & noll blir mye finere detaljert, og instrumenter plasseres stødigere i lydbildet. Det er også mer korrekt anslag på pianoet.
Med Ahmad Jamals klubbopptak blir det helt klart at det er mer presisjon i pianoet. Her har JJ en klar styrke framfor EH, og siden hele opptaket i utgangspunktet har mengder av kropp og varme så blir ikke dette spinkelt.
Kristin Asbjørsen er med JJ slett ikke stressende lenger, og det er flott hvordan detaljene folder lydbildet ut i en bredde langt utenfor høyttalerne.
På Alexandra Leaving er det fortsatt tett mellom vokalistene, men nå er det helt klart at Leonard er til venstre, og "dama" til høyre. Man kan også ane at hun er litt lavere enn ham. Vakkert!
Med Tord Gustavsen Trio låter det også nydelig og detaljert, men også her er det litt spinkelt. Jeg foretrekker likevel de fint tegnede detaljene til JJ framfor den lett utflytende, brede penselen til EH.
Siste rør ut er Siemens (SI):
Dette har også en vakker glød i røret. Selvfølgelig uvesentlig i forhold til lyden, men deilig likevel.
O hildrande du! På Private Investigations er kroppen tilbake i fullt monn, og nå synes jeg også det er klart at det er en klar dynamikkforskjell som ikke bare kan tilskrives nivåmatching. Her er det også fullt opp av detaljer, selv om kanskje JJ-røret kanskje hadde enda en tanke mer mikrodetaljer. Men JJ sakker helt akterut når det gjelder dynamikk og klangbalanse.
På Ett & noll er det også klart at selv om det låt bra med JJ, så gir SI-røret Bo Kasper brystkassen tilbake.
På Ahmad Jamals opptak skjer det en liten åpenbaring. Her blir det dybde i lokalet. Innspillingen har noen små "forstyrrelser" i form av klirring i glass og bestikk, og det er nå helt tydelig at disse ikke befinner seg på scenen sammen med instrumentene. Her får man rett og slett en ekstra dimensjon i forhold til tidligere.
Samme dybde i lydbildet blir det med Kristin Asbjørnsen, og det er en kraft i musikken som hverken EH eller JJ maktet å formidle på samme måte.
Med SI er kanskje Leonard og dama en tanke tettere sammen igjen, men samtidig er det nå en klarere klangforskjell mellom de to vokalene som gjør dem enklere å skille fra hverandre enn det var meg EH og JJ.
På Tord Gustavsen Trio er det ikke bare bredde og dybde, men også klart at vi har en høydedimensjon. Nå er det forskjell i halsen og kroppen på ståbassen og det er mer kropp også i pianoet.
Om SI-rørene vil jeg si at det er nesten 100% perfekt i forhold til min smak, og vi har fått mye mer kropp enn med standardoppsettet mitt, som til tider kan låte en tanke sterilt. Om ampen eller oppsettet er helt nøytralt med SI-røret vet jeg ikke. Det kan nesten virke som det tilføres litt dynamikk og det er kanskje en varmere klangbalanse enn det helt nøytrale. Men det gjør ingenting, for det låter organisk og engasjerende. Det er vel ingen tvil om at SI-røret er min favoritt av disse tre. Er det noe som savnes, så er det kanskje følelsen av at penselen igjen ble en tanke bredere igjen enn med de fine mikrodetaljene til JJ-røret. Likevel er fordelene til SI såpass klare at jeg ikke er i tvil om hva jeg foretrekker i mitt oppsett.
Lydkjeden består av Marantz DV-6001, denne BO-spesifikke rørpreen, Midgard Oberon 6.1 og BEL 2.5 mkI. All lyd kablet med Supra-kabler.
Moro så langt. Skal la SI-rørene stå i litt til, tenkte jeg, for det låt utrolig flott med de rørene i mitt oppsett. Fikk lyst til å høre mer musikk i kveld, jeg.
Nå har jeg fått lyttet litt mer. Ang. brum, så synes jeg den kommer tilbake hver gang jeg bytter rør, og det kan virke som om det forsvinner litt gradvis når rørene blir varmere, og blir omtrent helt borte.
Jeg lyttet litt initielt til Electro-harmonix-rørene. Basert på hva jeg opplevde av forskjeller fra mitt vanlige oppsett (med Arcam AVR300 som pre), så valgte jeg følgende låter for litt testing (CD-utgivelse i parentes):
* Dire Straits - Private Investigations (Love Over Gold, 1982)
* Bo Kaspers Orkester - Ett & noll (Hittills, 1999)
* Ahmad Jamal - Cheek to Cheek (Ahmad's Blues, 1994, innspilt i 1958)
* Kristin Asbjørnsen - Trying to Get Home (Wayfaring Stranger, 2006)
* Leonard Cohen - Alexandra Leaving (The Essential ... , 2002, innspilt i 2001)
* Tord Gustavsen Trio - Graceful Touch (Changing Places, 2003)
Volumknappen sto urørt gjennom hele seansen.
Begynte den seriøse lyttingen med Electro-harmonix (EH):
Private Investigations er kanskje det testsporet jeg har hatt med meg lengst. Her er det små detaljer jeg kjenner meget godt. På dette sporet syntes jeg EH låt meget godt. God driv og ingen av detaljene var dårligere gjengitt enn jeg var vant til. Eneste var at transienter av og til kunne mangle litt snert, selv om dynamikken var god og at man manglet litt metall i symbalene. Men ellers en god opplevelse.
Samme gjaldt for Bo Kaspers Orkester. Men her skjedde noe av det jeg mente å høre initielt, nemlig en avrunding av anslag på piano. Tonene klinger riktig ut, men anslaget blir udefinert.
Ahmad Jamals opptak er et live klubb-opptak, og det slår meg at det låter godt, men litt avrundet i kantene også her. Det er akkurat som et bilde der alle fargene er korrekte, men konturene litt utflytende. Instrumentene er lette å identifisere, men ikke 100% til stede, for å si det slik. Det gjør også lydbildet litt flatt.
Trying to Get Home er en kraftfull låt, og med EH blir det litt stressende. Det er akkurat som alt males med en utflytende, bred pensel og flyter litt i hverandre.
Alexandra Leaving er en vakker duett, men mikset slik at kvinne- og mannsvokal er nesten helt oppå hverandre. Med EH er begge plassert midt i lydbildet, og vanskelig å plassere dem fra hverandre. Men vakkert, likevel.
Tord Gustavsen Trio avslører igjen det utflytende anslaget på pianoet, og jeg synes også at det kanskje er litt lite "harmonisk klang" (i mangel av et bedre uttrykk).
Neste kandidat er JJ Electronic (JJ):
Jeg noterer meg at det er mer synlig glød i dette røret enn EH når ampen slås på. Lekkert.
Allerede på Private Investigations blir det klart at anslagene er mer presise, både på perkusjon og gitar. Det er også mer "indre detaljer" i musikkinstrumentene. Men samtidig er det akkurat som om det blir spinklere. Det kan komme av at det evt er litt lavere gain med dette røret, men jeg slår meg ikke helt til ro med det. Det er akkurat som det mangler litt kropp både i vokal og andre instrumenter.
Ett & noll blir mye finere detaljert, og instrumenter plasseres stødigere i lydbildet. Det er også mer korrekt anslag på pianoet.
Med Ahmad Jamals klubbopptak blir det helt klart at det er mer presisjon i pianoet. Her har JJ en klar styrke framfor EH, og siden hele opptaket i utgangspunktet har mengder av kropp og varme så blir ikke dette spinkelt.
Kristin Asbjørsen er med JJ slett ikke stressende lenger, og det er flott hvordan detaljene folder lydbildet ut i en bredde langt utenfor høyttalerne.
På Alexandra Leaving er det fortsatt tett mellom vokalistene, men nå er det helt klart at Leonard er til venstre, og "dama" til høyre. Man kan også ane at hun er litt lavere enn ham. Vakkert!
Med Tord Gustavsen Trio låter det også nydelig og detaljert, men også her er det litt spinkelt. Jeg foretrekker likevel de fint tegnede detaljene til JJ framfor den lett utflytende, brede penselen til EH.
Siste rør ut er Siemens (SI):
Dette har også en vakker glød i røret. Selvfølgelig uvesentlig i forhold til lyden, men deilig likevel.
O hildrande du! På Private Investigations er kroppen tilbake i fullt monn, og nå synes jeg også det er klart at det er en klar dynamikkforskjell som ikke bare kan tilskrives nivåmatching. Her er det også fullt opp av detaljer, selv om kanskje JJ-røret kanskje hadde enda en tanke mer mikrodetaljer. Men JJ sakker helt akterut når det gjelder dynamikk og klangbalanse.
På Ett & noll er det også klart at selv om det låt bra med JJ, så gir SI-røret Bo Kasper brystkassen tilbake.
På Ahmad Jamals opptak skjer det en liten åpenbaring. Her blir det dybde i lokalet. Innspillingen har noen små "forstyrrelser" i form av klirring i glass og bestikk, og det er nå helt tydelig at disse ikke befinner seg på scenen sammen med instrumentene. Her får man rett og slett en ekstra dimensjon i forhold til tidligere.
Samme dybde i lydbildet blir det med Kristin Asbjørnsen, og det er en kraft i musikken som hverken EH eller JJ maktet å formidle på samme måte.
Med SI er kanskje Leonard og dama en tanke tettere sammen igjen, men samtidig er det nå en klarere klangforskjell mellom de to vokalene som gjør dem enklere å skille fra hverandre enn det var meg EH og JJ.
På Tord Gustavsen Trio er det ikke bare bredde og dybde, men også klart at vi har en høydedimensjon. Nå er det forskjell i halsen og kroppen på ståbassen og det er mer kropp også i pianoet.
Om SI-rørene vil jeg si at det er nesten 100% perfekt i forhold til min smak, og vi har fått mye mer kropp enn med standardoppsettet mitt, som til tider kan låte en tanke sterilt. Om ampen eller oppsettet er helt nøytralt med SI-røret vet jeg ikke. Det kan nesten virke som det tilføres litt dynamikk og det er kanskje en varmere klangbalanse enn det helt nøytrale. Men det gjør ingenting, for det låter organisk og engasjerende. Det er vel ingen tvil om at SI-røret er min favoritt av disse tre. Er det noe som savnes, så er det kanskje følelsen av at penselen igjen ble en tanke bredere igjen enn med de fine mikrodetaljene til JJ-røret. Likevel er fordelene til SI såpass klare at jeg ikke er i tvil om hva jeg foretrekker i mitt oppsett.
Lydkjeden består av Marantz DV-6001, denne BO-spesifikke rørpreen, Midgard Oberon 6.1 og BEL 2.5 mkI. All lyd kablet med Supra-kabler.
Moro så langt. Skal la SI-rørene stå i litt til, tenkte jeg, for det låt utrolig flott med de rørene i mitt oppsett. Fikk lyst til å høre mer musikk i kveld, jeg.
Vedlegg
På hvilket grunnlag trekker du konklusjonen at det du får gjennom Arcamen er mer nøytralt enn det du får gjennom rørpreen?roffe skrev:
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Kun ut fra at jeg har hørt Arcam i flere ulike oppsett, der Arcam ikke har noen særpreget signatur i noen spesiell retning, samt at rør regnes for å farge mer enn solid state.Snickers-is skrev:
Men det er jo andre ledd i kjeden som farger signalet også, ikke minst høyttalerne. Debatten bør jo gå på om lyden ut i rommet er nøytral, ikke det signalet som kommer ut av preampen.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Hadde ikke ment å starte en nøytralitetsdebatt, egentlig.Snickers-is skrev:
Meningen med å poste mine lytteinntrykk var å formidle en subjektiv opplevelse i mitt oppsett, og kanskje si noe om relative forskjeller mellom rørene. Forskjellen til en objektiv nøytralitet var ikke helt tilsiktet. I den grad noe er beskrevet som nøytralt i mine ovenstående innlegg, så er det min oppfattelse av nøytralt som ligger til grunn.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Hentet sett med hhv. Mullard- og Golden Dragon-rør på posten i dag, siden jane har vært så vennlig å sende dem til meg. Har så vidt lyttet til dem tilsammen et par timer i dag. For å ta konklusjonen først, så liker jeg faktisk Golden Dragon (GD) bedre enn Mullard (MU), men Siemens (SI) holder fortsatt favorittplassen hos meg.
GD har nok en mer nøytral klangbalanse enn SI, og har en flott detaljeringsevne. Men SI vinner fortsatt på en dynamisk og åpen tilstedeværelse som ingen av de andre rørene matcher i mitt oppsett. MU har jeg jo lest mye fint om, og også disse rørene virker nøytrale og detaljerte, men det føles som de faktisk viker en tanke tilbake for GD i transientdynamikk. Likevel synes jeg nok det er vanskelig å skille GD og MU, og jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart det i en blindtest. Det er også mindre opplevde forskjeller mellom SI, GD og MU enn mellom SI, JJ og EH.
Når det gjelder nøytralitet, så har jeg forsøkt å bruke janes rørpre som single end->balansert buffer mellom Arcam AVR300 og effekttrinn. Og selv da bevares inntrykkene av rørenes lydsignatur og mine preferanser. Det virker altså som introduksjonen av Arcam AVR300 i lydkjeden ikke medfører hørbar farging av lyden, og jeg holder derfor fast ved mitt inntrykk av den som klangmessig 'nøytral'. Når det er sagt, så synes jeg nok at detaljeringen blir en tanke klarere uten AVR300 i signalkjeden. Det understreker jo at "keep it simple"-strategien har noe for seg ved å holde antall ledd i lydkjeden nede.
Uansett er jeg godt fornøyd med ytelsene til denne preampen, og jeg vil ihverfall si at med Golden Dragon og Siemens så forbedrer den lydbildet i mitt oppsett. Nå er det bare å finne ut hvilke designvalg jeg skal gå for. Ser for meg solid state strømforsyning, prosessorinngang og muligens fjernstyrt volumkontroll. Vi får se hva som skjer. Tid til DIY er det jo heller ikke overflod av, men dette er såpass spennende at jeg regner med at det blir realisert...
GD har nok en mer nøytral klangbalanse enn SI, og har en flott detaljeringsevne. Men SI vinner fortsatt på en dynamisk og åpen tilstedeværelse som ingen av de andre rørene matcher i mitt oppsett. MU har jeg jo lest mye fint om, og også disse rørene virker nøytrale og detaljerte, men det føles som de faktisk viker en tanke tilbake for GD i transientdynamikk. Likevel synes jeg nok det er vanskelig å skille GD og MU, og jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart det i en blindtest. Det er også mindre opplevde forskjeller mellom SI, GD og MU enn mellom SI, JJ og EH.
Når det gjelder nøytralitet, så har jeg forsøkt å bruke janes rørpre som single end->balansert buffer mellom Arcam AVR300 og effekttrinn. Og selv da bevares inntrykkene av rørenes lydsignatur og mine preferanser. Det virker altså som introduksjonen av Arcam AVR300 i lydkjeden ikke medfører hørbar farging av lyden, og jeg holder derfor fast ved mitt inntrykk av den som klangmessig 'nøytral'. Når det er sagt, så synes jeg nok at detaljeringen blir en tanke klarere uten AVR300 i signalkjeden. Det understreker jo at "keep it simple"-strategien har noe for seg ved å holde antall ledd i lydkjeden nede.
Uansett er jeg godt fornøyd med ytelsene til denne preampen, og jeg vil ihverfall si at med Golden Dragon og Siemens så forbedrer den lydbildet i mitt oppsett. Nå er det bare å finne ut hvilke designvalg jeg skal gå for. Ser for meg solid state strømforsyning, prosessorinngang og muligens fjernstyrt volumkontroll. Vi får se hva som skjer.
Tid til DIY er det jo heller ikke overflod av, men dette er såpass spennende at jeg regner med at det blir realisert...
R
Rojoh
Gjest
Interessant det du rapporterer her, Roffe. En slik rørbuffer åpner opp for mange spennende variasjoner i det å sette sammen et anlegg. Tenker kanskje da spesielt på muligheten til å bruke noe slikt sammen med aktive høyttalere som ofte har inngangsimpedans på rundt 10Kohm som vel også er nær samme inng.imp på ICE-modulene.
Jeg erfarer også som du at de forskjellige rørutgavene gir såpass forskjellig klang(balanse), at man kan få tiltet lyden på plass (innenfor visse grenser). Har opplevd at ulike rør foretrekkes alt etter hvilket øvrig utstyr som brukes.
Mvh. Johan
Jeg erfarer også som du at de forskjellige rørutgavene gir såpass forskjellig klang(balanse), at man kan få tiltet lyden på plass (innenfor visse grenser). Har opplevd at ulike rør foretrekkes alt etter hvilket øvrig utstyr som brukes.
Mvh. Johan
En ting jeg har lurt på med denne tråden. Hvorfor er ikke 300B benyttet i stedet for EL84? Sikkert en god forklaring, men jeg er ingen rørekspert. Jeg ser for meg at den enkle triodenkretsen skulle gitt minst like godt resultat, samtidig som den lavere effekten kunne gjøre at man nesten bare kunne bruke en standard effektforsterer, eventuelt en trafo med dobbelt så mange primærviklinger.
Muligens ville det betinget at du trenger høyere hvilestrøm og en annen linjetrafo som kan håndtere denne hvilestrømmen. En annen utfordringen ville være glødingen. Siden 300B er en direkteglødet triode (DHT) kan det ikke være mye rippel på katoden når vi snakker om signal på linjenivå. En annen ting er at 300B har rimelig lav forsterkning (mu=4) slik at total forsterkning sammen med en 4:1 step down ville blitt under 0dBSnickers-is skrev:
Jan E Veiset
Gode argumenter der Jane. Imidlertid ser jeg for meg at dersom vi får ut 8W av en slik, og den er i stand til å drive en høyttaler så skulle den også fint klare å drive en effektforsterker med en høyohmig last med en 2:1-trafo eller liknende... eller?
Når det gjelder power så er det fristende å tenke SMPS her. Da kan man få regulert rippelfri spenning også til glødingen. Med en elektronisk volumregulering styrt av en fjernkontroll, display for volum og inngangsvalg, samt rørene pent pakket inni et kabinett blir jo dette et ganske kult produkt for den som vil ha noe relativt praktisk, men som allikevel ønsker seg tweakingmulighetene da.
Når det gjelder power så er det fristende å tenke SMPS her. Da kan man få regulert rippelfri spenning også til glødingen. Med en elektronisk volumregulering styrt av en fjernkontroll, display for volum og inngangsvalg, samt rørene pent pakket inni et kabinett blir jo dette et ganske kult produkt for den som vil ha noe relativt praktisk, men som allikevel ønsker seg tweakingmulighetene da.
Det kunne vært en ide. SMPS vil sikkert egne seg godt til gløding. Det finnes også SMPS-kretser som gir høyspenning (enn om noe begrenset strøm). Blant annet har Relcom en serie høyspent DC/DC-konvertere: http://www.recom-international.com/pdf/innoline/Rxx-100A_Rxx-150A.pdfSnickers-is skrev:
Men hvordan dette vil fungere i praksis i rørkretser aner jeg ikke. Det kunne vært moro og prøvd en gang...
Jan E Veiset
Eg prøvde nokre slike av liknande type (frå Elfa) som gav 30V ut. Eg seriekopla utgangen på tre stk og parallellkopla inngangen slik at eg fekk 90V DC ut ved 4.5V frå batteri inn. Koplinga fungerte.
MEN: dei var nokså dyre, tok 200mA frå batteriet ubelasta og høgspenninga støya kraftig. Eg måtte til med drossel og div. kondensatorar + skjerming før eg fekk det til eit akseptabelt nivå. Tanken var å ha det til berbart rørutstyr, men eg konkluderte med at dette var eit ikkje særleg vellykka prosjekt!
MEN: dei var nokså dyre, tok 200mA frå batteriet ubelasta og høgspenninga støya kraftig. Eg måtte til med drossel og div. kondensatorar + skjerming før eg fekk det til eit akseptabelt nivå. Tanken var å ha det til berbart rørutstyr, men eg konkluderte med at dette var eit ikkje særleg vellykka prosjekt!
- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Blir alltid like imponert over din evne til å utvikle og gjennomføre prosjekter Jan.
Gratulerer med nok et fint håndtverk.
Gratulerer med nok et fint håndtverk.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Ja, det er en fin konstruksjon jane har satt sammen. Jeg synes egentlig den fortjener et skikkelig navn. Har du et, jane?
Jeg lurer også på en liten ting til: Er det mulig å få single-ended UTGANG fra denne konstruksjonen også? Tenker først og fremst på konstruksjonens fleksibilitet ved at man kan bytte til andre effekttrinn som kanskje ikke er balanserte uten å samtidig måtte oppgradere preampen... Dette er ikke noe must, men likevel en interessant tanke, synes jeg.
Jeg lurer også på en liten ting til: Er det mulig å få single-ended UTGANG fra denne konstruksjonen også? Tenker først og fremst på konstruksjonens fleksibilitet ved at man kan bytte til andre effekttrinn som kanskje ikke er balanserte uten å samtidig måtte oppgradere preampen... Dette er ikke noe must, men likevel en interessant tanke, synes jeg.
Det er mottakeren (slutt-trinnet) som avgjør om koblingen blir ballansert eller ei. Hvis denne har balansert inngang blir oppsettet ballansert, har slutt-trinnet uballansert (single ended) inngang blir også overføringen uballansert.roffe skrev:
Så, med en overgang (XLR->RCA) hvor den negative fasen av signalet og jord kobles sammen har man en single ended overføring. (På samme måte som signalet fra en dynamisk mikrofon enten kan overføres ballansert ved å føre frem begge fasene fra svingespolen i tillegg til jord/skjerm, eller ved å koble en av fasene til jord og overføre signalet uballansert.)
Navn, nei, selv har jeg bare omtalt denne som BO-preamp. Det er et ordspill som henviser til både Balanced Output og at den i mitt tilfelle skal brukes sammen med slutt-trinn som inneholder B&O-teknologi.roffe skrev:Jeg synes egentlig den fortjener et skikkelig navn. Har du et, jane?
Jan E Veiset
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Takk for godt svar, jane. Moro at man også kan bruke BO-preampen til å fore effekttrinn med vanlige RCA-innganger.
Hva med HOPP?
High Output Power Preamp?
;D
High Output Power Preamp?
;D
Da har jeg fått en kort audiens av BO-preen i eget oppsett. Vi har da lyttet til følgende utstyr:
Capri prototyp.
PM250 (Gamle forgjengeren til Oberon 4.1).
Linn Unidisc SC
Behringer 8024 EQ (korrigerer for noen småting som ikke er gjort i filteret på denne utgaven).
kabler ;D
Preen er da satt inn mellom EQ og PM for å blant annet få gevinsten av den solide utgangsbufferen.
For det første vil jeg si at det er interessant at man kan putte inn en pre som man praktisk talt ikke hører. Når det er sagt så er noen av rørene mer "hørbare" enn andre, og det er utvilsomt hørbare forskjeller på en del av disse rørene. Jeg skal ta det kort siden Roffe sitter og tvinner tommeltotter ved siden av meg her:
JJ Electronic:
Nøytralt som pokker. Dynamisk til de grader uten at jeg opplever at det legger til eller trekker i fra noe (jeg opplever utgangspunktet som svært dynamisk). Preen gir liksom ingen signatur fra seg med dette røret og det gir på ingen måte noen følelse av at det er et dynamisk tak tilstede.
Electro-Harmonix:
Dette røret oppleves som litt mindre dynamisk. Forskjellene er ikke dramatiske men det kan virke noe sløret i øver mellomtone uten at det nødvendig vis innebærer at dette området ikke er like "tilstede" som med JJ.
Siemens:
Disse rørene opplever jeg som alt for fete. Her kveles noe av dynamikken av at det tilføres noe nedover som jeg ikke føler jeg trenger i utgangspunktet. Røret gjør ikke noe feil i seg selv, men det er sånn at det frister litt å gå bort og dra ned en anelse fra nedre mellomtone og nedover.
Golden Dragon:
Disse rørene oppleves som nøytrale, dog med en anelse tilbakelent øvre mellomtone. Jeg opplever også at de kan være litt "spake" i den dypeste bassen. Det er trøkk nedover, men den dype gode bassen kommer ikke frem på samme måte som hos de andre rørene.
Mullard:
Dette røret låter på mange måter veldig likt GD, men her er den dypeste bassen på plass også.
Jeg opplever det ikke slik at noen av rørene, kanskje med unntak av Siemens, farger lyden såpass mye at det blir påfallende. For eksempel ville jeg nok hatt store problemer med å skille JJ og EH med noen timers mellomrom. Vi skal sette inn JJ en siste gang før vi pakker ned preen så jeg har kanskje noe å legge til, men slik jeg oppfatter det plasserer nok Mullard og JJ seg som favorittene i mitt oppsett.
Jeg må også legge til at så langt er lyttingen bare gjort med 2 låter fra "Swing when you're winning", noe som gir et ganske magert grunnlag for å kartlegge et rørs totale egenskaper. Ingen form for blindtest eller liknende er gjort, men Roffe holdt tett om rørenes karrakterer på forhånd og jeg husket ingen ting av det han skrev fra tidligere så jeg var temmelig uten bias.
Capri prototyp.
PM250 (Gamle forgjengeren til Oberon 4.1).
Linn Unidisc SC
Behringer 8024 EQ (korrigerer for noen småting som ikke er gjort i filteret på denne utgaven).
kabler ;D
Preen er da satt inn mellom EQ og PM for å blant annet få gevinsten av den solide utgangsbufferen.
For det første vil jeg si at det er interessant at man kan putte inn en pre som man praktisk talt ikke hører. Når det er sagt så er noen av rørene mer "hørbare" enn andre, og det er utvilsomt hørbare forskjeller på en del av disse rørene. Jeg skal ta det kort siden Roffe sitter og tvinner tommeltotter ved siden av meg her:
JJ Electronic:
Nøytralt som pokker. Dynamisk til de grader uten at jeg opplever at det legger til eller trekker i fra noe (jeg opplever utgangspunktet som svært dynamisk). Preen gir liksom ingen signatur fra seg med dette røret og det gir på ingen måte noen følelse av at det er et dynamisk tak tilstede.
Electro-Harmonix:
Dette røret oppleves som litt mindre dynamisk. Forskjellene er ikke dramatiske men det kan virke noe sløret i øver mellomtone uten at det nødvendig vis innebærer at dette området ikke er like "tilstede" som med JJ.
Siemens:
Disse rørene opplever jeg som alt for fete. Her kveles noe av dynamikken av at det tilføres noe nedover som jeg ikke føler jeg trenger i utgangspunktet. Røret gjør ikke noe feil i seg selv, men det er sånn at det frister litt å gå bort og dra ned en anelse fra nedre mellomtone og nedover.
Golden Dragon:
Disse rørene oppleves som nøytrale, dog med en anelse tilbakelent øvre mellomtone. Jeg opplever også at de kan være litt "spake" i den dypeste bassen. Det er trøkk nedover, men den dype gode bassen kommer ikke frem på samme måte som hos de andre rørene.
Mullard:
Dette røret låter på mange måter veldig likt GD, men her er den dypeste bassen på plass også.
Jeg opplever det ikke slik at noen av rørene, kanskje med unntak av Siemens, farger lyden såpass mye at det blir påfallende. For eksempel ville jeg nok hatt store problemer med å skille JJ og EH med noen timers mellomrom. Vi skal sette inn JJ en siste gang før vi pakker ned preen så jeg har kanskje noe å legge til, men slik jeg oppfatter det plasserer nok Mullard og JJ seg som favorittene i mitt oppsett.
Jeg må også legge til at så langt er lyttingen bare gjort med 2 låter fra "Swing when you're winning", noe som gir et ganske magert grunnlag for å kartlegge et rørs totale egenskaper. Ingen form for blindtest eller liknende er gjort, men Roffe holdt tett om rørenes karrakterer på forhånd og jeg husket ingen ting av det han skrev fra tidligere så jeg var temmelig uten bias.
Da var siste byttesekvens utført. Denne gangen med "Night on bald mountain". Innspilling av Telarc (Kunzel/Cincinnati). Det ble nå først spilt på Mullard. Så kom JJ på plass igjen og det hele stilte seg litt annerledes:
Mullard: Ting sitter som et skudd og er liksom bare slik de skal være. Ingen ting å bemerke, annet enn at det er gøy og engasjerende til de grader.
JJ electronic: Nå ble de en anelse slanke i mellomtonen. Det manglet liksom noe og engasjementet våknet ikke på samme måte. Bassen var der, men mellomtonen får et slankt tilsnitt som ikke falt positivt inn i totalsynergien.
Så ut med hele preen og samme låta: Dette låter i mine ører fullstendig som med Mullard. Det kan vel bare sies å være en knakende god attest både til Mullard rør og til Janes konstruksjon. Nøytralt og dynamisk til tusen.
Mullard: Ting sitter som et skudd og er liksom bare slik de skal være. Ingen ting å bemerke, annet enn at det er gøy og engasjerende til de grader.
JJ electronic: Nå ble de en anelse slanke i mellomtonen. Det manglet liksom noe og engasjementet våknet ikke på samme måte. Bassen var der, men mellomtonen får et slankt tilsnitt som ikke falt positivt inn i totalsynergien.
Så ut med hele preen og samme låta: Dette låter i mine ører fullstendig som med Mullard. Det kan vel bare sies å være en knakende god attest både til Mullard rør og til Janes konstruksjon. Nøytralt og dynamisk til tusen.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Det vi opplevde hos Snickers-is viser jo i forhold til det jeg opplevde i mitt eget oppsett at det å velge rør er et spørsmål om matching med resten av anlegget. Og det er kanskje dette som er det aller mest spennende med rørkonstruksjoner etter min mening, nemlig at man kan tweake lyden på en så enkel måte. Skulle jeg f.eks. bytte til en annen kilde (f.eks. en ny DAC), med en annen lydsignatur, så er sjansen ganske stor for at man med en rørpre som dette vil kunne tilpasse lyden til en bortimot perfekt match bare ved å bytte rør.
Det kan se ut fra Snicker-is' lytteinntrykk og mine at vi er uenige, men det han rapporterer stemmer ganske godt med det jeg opplevde hjemme hos ham. At f.eks. Siemens-røret var himmelen hjemme hos meg, mens det dro lydbildet over i det alt for fete og tunge hos Snickers-is er helt naturlig i forhold til hvordan disse anleggene spiller i utgangspunktet (uten BO-preamp).
Noe av det mest imponerende er likevel hvordan denne konstruksjonen ikke slører lydbildet på noen som helst måte. Det oppleves altså ikke som forringende at BO-prampen settes inn i et anlegg, det er kun snakk om forskjeller i rørenes lydsignatur, og noen av rørene er temmelig nøytrale. Jeg må si at jeg opplever det som en generell forbedring at man har en impedanstilpasset, balansert kilde inn i Oberon-blokkene. Jeg har ihvertfall planer om å bygge noe over denne lesten utstyrt med prosessorinngang, slik at den kan brukes i et oppsett sammen med hjemmekinoutstyr, men også som en ren pre for musikkavspilling i stereo.
Det kan se ut fra Snicker-is' lytteinntrykk og mine at vi er uenige, men det han rapporterer stemmer ganske godt med det jeg opplevde hjemme hos ham. At f.eks. Siemens-røret var himmelen hjemme hos meg, mens det dro lydbildet over i det alt for fete og tunge hos Snickers-is er helt naturlig i forhold til hvordan disse anleggene spiller i utgangspunktet (uten BO-preamp).
Noe av det mest imponerende er likevel hvordan denne konstruksjonen ikke slører lydbildet på noen som helst måte. Det oppleves altså ikke som forringende at BO-prampen settes inn i et anlegg, det er kun snakk om forskjeller i rørenes lydsignatur, og noen av rørene er temmelig nøytrale. Jeg må si at jeg opplever det som en generell forbedring at man har en impedanstilpasset, balansert kilde inn i Oberon-blokkene. Jeg har ihvertfall planer om å bygge noe over denne lesten utstyrt med prosessorinngang, slik at den kan brukes i et oppsett sammen med hjemmekinoutstyr, men også som en ren pre for musikkavspilling i stereo.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
BO-preamp variant på trappene
Har drevet de siste kveldene med å sette opp lister over deler til en versjon av BO preamp som har følgende variasjoner fra janes original:
* Prosessorinngang med egen nivåjustering (sannsynligvis inne i kabinettet)
* Switching mellom RCA-utgang og XLR-utgang
* Ett kabinett med indre skillevegger for PSU (antatt ytre mål: 17"x10"x3" + evt. front og føtter)
* Solid state (diodebasert) likeretting og enklere PSU-trafo (fra Hammond)
* Alle rør og trafoer på innsiden av kabinettet (på grunn av barnesikring)
Det kan se ut som en grunnversjon kan bygges for rundt 5500 kroner i deler, litt avhengig av internkabler, skruer og finish, som bare anslagsvis er anslått til ca. 300kr i den summen. Jeg kommer nok til å legge på litt for en pen front, alternative komponenter for tweaking etc. og havner fort godt over 6k kr.
Det er som jane tidligere har nevnt utgangstrafoene fra Sowter som drar av gårde prismessig. Det blir fort rundt 2500kr for to trafoer med frakt, MVA etc.
Når delene begynner å komme, så tror jeg at jeg poster det i en egen byggetråd. Ville bare si i fra her at jeg er såpass imponert over denne konstruksjonen, og ikke minst dens tilpasningsdyktighet (ved å tweake lydsignatur med ulike rørfabrikater) at jeg vil bygge meg en egen variant. Takk så langt til jane for et flott design og masse hjelp via PM for å legge grunnlaget for de ovennevnte tilpasningene.
Har drevet de siste kveldene med å sette opp lister over deler til en versjon av BO preamp som har følgende variasjoner fra janes original:
* Prosessorinngang med egen nivåjustering (sannsynligvis inne i kabinettet)
* Switching mellom RCA-utgang og XLR-utgang
* Ett kabinett med indre skillevegger for PSU (antatt ytre mål: 17"x10"x3" + evt. front og føtter)
* Solid state (diodebasert) likeretting og enklere PSU-trafo (fra Hammond)
* Alle rør og trafoer på innsiden av kabinettet (på grunn av barnesikring)
Det kan se ut som en grunnversjon kan bygges for rundt 5500 kroner i deler, litt avhengig av internkabler, skruer og finish, som bare anslagsvis er anslått til ca. 300kr i den summen. Jeg kommer nok til å legge på litt for en pen front, alternative komponenter for tweaking etc. og havner fort godt over 6k kr.
Det er som jane tidligere har nevnt utgangstrafoene fra Sowter som drar av gårde prismessig. Det blir fort rundt 2500kr for to trafoer med frakt, MVA etc.
Når delene begynner å komme, så tror jeg at jeg poster det i en egen byggetråd. Ville bare si i fra her at jeg er såpass imponert over denne konstruksjonen, og ikke minst dens tilpasningsdyktighet (ved å tweake lydsignatur med ulike rørfabrikater) at jeg vil bygge meg en egen variant. Takk så langt til jane for et flott design og masse hjelp via PM for å legge grunnlaget for de ovennevnte tilpasningene.