Yo-Yo Ma, Mazel og NYPhil, streamet over nettet, tilgjengelig en stund til - All Dvorak Evening.
Jeg lyttet til Cello-konserten. Meget interessant. Ofte spiller orkesteret ned til instrumentet, dvs. at det demper seg, noe som kan være et problem, spesielt gitt de mange duettene mellom cello og fløyte som kan bli hengende som noe som skjer på siden av orkesteret. Når orkesteret tas ned, som man gjerne gjør i konserter med solo-instrument, så forsvinner åpenbart mange av de dramatiske mulighetene i dette kjente cellostykket. Orkesteret skal jo kommentere dialogen mellom fløyte og cello, med schwung.
For i denne versjonen er det store kontraster, og Ma legger spillet på et nivå der orkesteret virkelig kan utfolde seg, og både medvirke og motvirke celloen.
Meget spennende hvordan Mazel venter med å åpne lyden til 2. sats - og hvor paukene kommer inn som jeg aldri har hørt dem før, jeg mistenker av den grunn som er nevnt ovenfor. De fleste cellister har simpelthen ikke instrumentfähigkeit til å kunne matche en slik orkestervelde - det har Ma.
Prisen for at Ma skal kunne tillate orkesteret å virkelig gi av seg selv er at han må produsere lyd mange, mange dB over det som er vanlig i stykket. Men hans beherskelse av dynamikken, fra lett til tung er slik at du ikke merker det, med unntak av et par steder der hans venstre hånds fingres arbeid med strengene plutselig høres -- men det passer faktisk inn der dette kommer.
Jeg har aldri hørt så flotte fløyte-cello duetter før, i dette stykket, ei heller merket meg forvarslene til samme i 1. sats slik man gjør her.
Avslutningen av 3. sats er ren bravur fra Mas side.
Tilgjengelig i RealPlayer, streames over nettet, god lydkvalitet.
Link til RealPlayer stream:
http://nyphil.streamguys.us/ramgen/nyphil/NYP_20080306.rm
Link til opplysninger om fremføringen.
http://nyphil.org/attend/broadcasts/index.cfm?page=broadcastDetail&broadcastKey=157
Tilgjengelig frem til 21. mars. Cello konserten begynner på ca. 20:30 minutter.
Ma har forøvrig gått ned i vekt og råtrent, og det er denne nyvunne styrken han bruker for å gi oss denne nytolkningen av en gjennomspilt cellofavoritt.
