Hva man finner når man roter litt rundt i samlingen. Det er lenge siden jeg har hørt Matteuspasjonen med Klemperer og Philharmonia, kor og orkester.
Schwarzkopf, Fischer-Dieskau, Pears - det holder i lange baner for meg. Men det spørs om ikke tre cd-er er litt optimistisk å gå igang med så sent på kvelden. Det er noe som normalt passer bedre et par timer tidligere. Det får holde med den første for denne gang.
Siden jeg har vært mye opptatt av HIP de siste tyve årene, så føles det forfriskende å høre dette storslåtte verket i en pre-HIP fra 1961.
Dimensjonene kler den klassisistiske tolkningen veldig fint, som jeg må innrømme at messer ofte gjør. Ikke at jeg foretrekker det, men det er et friskt pust å høre sangere som Fischer-Dieskau fremføre noe som normalt synges på en helt annen måte i dag.