Bryan Magee skriver om Mahler og Wagner i en bok jeg leste i påsken. Magee var entusiastisk til begge komponister, og sørget for å hvert år innfinne seg i Bayreuth. (Heldig mann, med andre ord)
I boken nevner han Deryck Cooke, som jeg ikke kjente til, og hvordan han sørget for å tråle planeten på jakt etter skissene Mahler hadde skrevet til en 10. symfoni. Disse klarte han å samle, hvorpå han også forberedte en "performance version" av symfonien, som nå er den som fremføres.
Cooke var også Wagnerianer, i slik utstrekning at han kjente Wagners verk og liv inn og ut, i slik utstrekning at han i tilfeldige samtaler kunne beskrive i detalj hva Wagner hadde foretatt seg "på den og den dagen, fra morgen til kveld." Han var også en kilde til kontinuerlige overraskelser når han påpekte, selv for inngrodde med-Wagnerianere, hvordan komponisten brukte ørsmå sitater gjennom hele Ringen for å prefigurere kommende handling.
Cooke hadde tenkt å skrive en biografi om Wagner, og etter arbeidet med Mahlers 10. påbegynte han denne. Han var såvidt kommet i gang da han døde, 54 år gammel. Magee mener vi gikk glipp av et storverk.
Her er Deryck Cooke mens han analyserer Mahlers 10. for BBC:
https://www.youtube.com/watch?v=NqthgNuFF9Y
I påsken har jeg lyttet til Daniel Hardings fremførelse av samme, med Wiener Philharmoniker. Da han første gang dirigerte dem, i 2004, var det denne symfonien (rekonstruksjonen) han ba dem fremføre. Fra kommentaren til CDen: he (Harding) remembers asking some of the players for their initial response. The general consensus (once you had deleted the expletives) was that it was "a lot less weird than the Seventh!"
Symfonien er visstnok Mahlers utlegning av sin reaksjon på at Cosima hadde vært utro med arkitekten Walter Gropius. (Cooke arbeidet sammen med Berthold Goldsmith, Colin og David Matthews på rekonstruksjonen.)
I 1960 hadde man altså radioprogram på nesten to timer, der man analyserte en symfoni ...
