Klassisk; hva hører du på nå?

[awe]

En gullgruve for dybde i tolkningene og det mest utsøkte klaverspillet noensinne.

De legendariske opptakene av Ravel og Rachmaninov her burde være kjente, men hele boksen er aldeles ypperlig. To lyriske stykker av Grieg som får alle andre pianister til å blekne, for eksempel.

Forsiden:

 

[Steinar_Lund]

Skal lese litt i den medfølgende store boka før jeg kaster meg ut i det - i mellomtiden går det en nesten-sviske på Tivolien her på kontoret før bunkersen entres med kaffe & tilltugg, swedish style...

Husker jeg prøvde meg på Flight of the Bumblebee på trombone for en mannsalder ++ siden, brakk nesten armen

Siste kuttet på denne CD'en for øvrig. En god natt ønskes alle klassikerfans out there!

Vis vedlegget 329570​

Du fikk ikke nyseanfall med påfølgende latterkrampe da, slik som i Spike Jones' versjon?

 

[Steinar_Lund]

De er nå fine, da, de polovetsiske dansene. Sitter spikret hos meg siden min far kom hjem fra Oslo-tur på 70-tallet og skrytte av at han hadde kjøpt plater av han glupe i Kontrapunkt. Det var Hilveg hos Norsk Musikkforlag som solgte Bernstein og NYP på LP.

Her foregår et lite selvstudium på Mahlers 6. symfoni.
Begynte med Boulez og Wienerne. Det hørtes ikke videre wienersk ut, må jeg si. Men brukbart som studiemateriell. Så Bertini, godkjent varme og engasjement der.
Så Karajan fra 70-tallsboksen. Begynte litt ordinært, men der kan du si det løsnet skikkelig utover. Det river i seilene.
Vis vedlegget 328268

Bernstein og Solti i Mahler-hylla ble forbigått denne gangen, da materialet begynner å sitte. Har tenkt å nynne forsiktig med når Boston SO spiller i RAH.

Og så fikk jeg beskjed av en kar at jeg måtte ha Abbado i Mahler. Må jo ha det litt pent også.

Kan jeg få lov til å kjette litt? Sissel Kyrkjebø har laget en innspilling - Prince Igor - som jeg synes er aldeles nydelig. Riktignok er det en slags rapper med, som roter det til litegrann, men det glemmer man fort når Sissel setter i gang.

 

[berxter]

Å huff da... (til Steinar).
Et par invensjoner av JSB (og 2. partitaen): Janine Jansen.

INgen huff her...

B

 

[Steinar_Lund]

Å huff da... (til Steinar).
Et par invensjoner av JSB (og 2. partitaen): Janine Jansen.
Vis vedlegget 329650

INgen huff her...

B

Ja da, jeg er klar over det, men hun synger jo vakkert da.

Janine Jansen, var det ikke hun som opptrådte på Last Night of the Proms og spilte sammen med dirigenten, Sakari Orami på fiolin? En riktig så underholdende finne.

 

[berxter]

Fikk lyst til å høre Beethovens klaverkonserter igjen (etter å ha hørt nok en amputert sak på nrk Klassisk).
Først ut er Kempff med nr 1

Så umiddelbart Schoonderwoerd med nr 2:

Og jeg kjenner på meg at det blir samme mann og hans kammermusikalske tilnærming som får gjøre nr 3 og "nr6"/ op 61a også. 4-ern og 5-ern hopper jeg over, da de blir altfor ofte spilt chez Berxter.

B

 

[ottone]

..... Beethovens klaverkonserter igjen
.......... 4-ern og 5-ern hopper jeg over, da de blir altfor ofte spilt chez Berxter.

B

Objection, your honor. Disse kan da ikke spilles for mye?

Nåvel, her har jeg vært ute og funnet gull på vinyl igjen.
Fra bunken plukker vi

Du verden for en Lucia, Maria Callas. Skrekk og fryd. Jeg trenger noe å kjøle og varme meg på etter den.

 

[berxter]

Manze har også gitt ut en Eroica:

Jeg hadde vel egentlig håpet at han. som HIPper, ville ha gjort en slank og kjapp HIP 3'er, men han har ikke tatt opp hansken til Savall og Grossmann. Det kunne han vel forsåvidt ikke heller, med gutta fra Helsingborg som partnere.
Kjempefin teknisk fra HM, og den bør være på lista for de som vil ha en uHIP versjon.

Forresten, jeg rippet med bærbaren med MediaMonkey, og metadataene fra freedb må få en tur gjennom mp3tag; han som la inn disse hadde en fascinasjon for ALLCAPS.

B

 

[Gunzi]

Lislevand har fått med seg bl.a Bjørn Kjellemyr, det gir morsomme resultater.
Det overrasker meg at han ikke er større her hjemme, ute er han jo en av de store instrumentalistene innen tidligmusikk.

 

[Steinar_Lund]

Lislevand har fått med seg bl.a Bjørn Kjellemyr, det gir morsomme resultater.
Det overrasker meg at han ikke er større her hjemme, ute er han jo en av de store instrumentalistene innen tidligmusikk.

Vis vedlegget 330142

Spennende. Den er bestilt. Takk for tipset, Gunzi!

 

[emotikon]

MÅ ha, G!!

Her har jeg hatt en dag i Verdis verden. Og joda, jeg kunne streamet eller funnet frem den stooore Verdi-boksen med finfine operainnspillinger fra DECCA, på CD - men opera liker jeg rett og slett best på vinyl.

Først måtte jeg sjekke om jeg husket denne innspillingen;
Nabucco
Gobbi, Suliotis, Cava etc - Vienna opera orch/chor - Gardelli
Decca ffss 1965

Jepp, husker den deilige klangen og følelsen de fikk til med ffss. Ikke borte vekk musikalsk heller denne gjengen. Gobbi hadde "det".


Simon Boccanegra
Gobbi, Christoff, De Los Angeles etc. - Rome Opera orch/chor - Santini
EMI 1958

Altså en yngre Gobbi på settet.


Så var det tilbake til deilig Decca ffss;
Un Ballo In Maschera
Tebaldi, Pavarotti, Milnes Resnik, Donath - Chor/Orch Accademia Nazionale di Santa Secilia, Rome - Bartoletti
Decca ffss 1971

Her er det bla. fantastiske offstage-partier. Lekkert produsert. Pavarotti var ikke så verst han....


Rekker kanskje en opera til i kveld, nå som jeg slipper å gå ut mellom hver plate....

 

[Steinar_Lund]

Har du rukket å danne deg noen mening om denne boksen, ottone?
Jeg har nettopp lest en strålende anmeldelse i Gramophone av Beethovens Pastoralesymfoni og Egmont-ouverture med Tennstedt og det samme orkesteret. Så derfor ble jeg litt interessert.

Men før jeg dasher ut en mengde kroner for å feire de titusener av kinesere som har bursdag idag, kunne jeg som sagt ha lyst til å høre hva du mener om denne samlingen

Edit: Sjekket med amazon.uk, MDT og Presto, og det virker som sistnevnte er det gunstigste.

Da har Steinar, med sin viljestyrke av kautsjuk, gitt etter for sitt indre press, og bestilt denne boksen. Fra Presto Classical. Han gleder seg!

Det kan du trygt gjøre.
Jeg lirer ikke av meg noe som kan minne om en anmeldelse, for det kan jeg ikke gå god for midt i en sommer som er en eneste stor arbeidsøkt.
Men Tennstedt i Mahler har allerede gjort inntrykk, det kan jeg slå fast, i 1 og 6. Har ikke analysert, men er midt i en Mahler-stim og opplevelsen er god.

Det holder lenge for meg.

I dag dukket det opp en fet pakke fra Presto Classical. I den pakken var det en fet, svart, tykk boks som det bl.a. sto Mahler og Klaus Tennstedt på. Og oppi der igjen lå det 16 svarte, fete, sjofle og deilige cd'er som det sto det samme på.
Disse er jeg nå i ferd med å rippe. Det tar sin tid, for "taggingen" er ikke all verden, og det gjelder å ha tungen rett i munnen, for at de enkelte cd'ene ikke skal spre seg i vilden sky i iTunes-biblioteket.

 

[awe]

Også jeg har fått Mahler i posten i dag, nemlig siste boks i Maazels siste syklus. Symfoniene 7, 8 og 9 med Philharmonia Orchestra på Signum. Seks cd'er, takk, for dette er en reise gjennom Mahlers partiturer der alt får rom til å klinge, puste og tas inn. De første seks symfoniene er allerede fortært, med sterk, åndelig virkning. Den syvende i kveld: kompromissløs, klar som vann, skjebnetung inntil det morbide, dynamisk og med bunnløs tyngde - uten noen gang å tykne til. De kompliserte og paradoksale doble trådene i denne musikken fremtrer fritt og ubeskåret - til gjensidig berikelse.

Bedre Mahler er aldri kommet fra England, etter mitt hode. Jeg har i hus og har lyttet oppmerksomt til syklusene til Tennstedt, Rattle og Gergiev. Berømte innspillinger med storheter som Klemperer, Barbirolli, Solti og Bernstein m.fl. likeså. Alle disse har mye å gi den Mahler-hungrige, men Philharmonia/Maazel er så stort, dypt, mangfoldig,vakkert og vellydende at både hjerte og forstand må fylles til begrene flyter ganske over.

 

[Steinar_Lund]

Jeg synes det er flott med anbefalinger av innspillinger med Lorin Maazel. Jeg har inntrykk av at han har fått litt ufortjent hard medfart av kritikerne. For eksempel sto det i en bok skrevet av bl.a. Erling Sandmo, at han ikke vanligvis var noen helt blant kritikerne. For ikke å snakke om det Norman Lebrecht skrev om ham i boken "The Maestro Myth". Men når hadde Lebrecht noe positivt å si om noen?
Takk for tipset, awe! Nedlasting fra Presto er i gang!

 

[berxter]

Jeg er glad i felemusikk. Ikke stor og komplisert musikk dette, men ålreit å låne øre til.

B

 

[awe]

Hvis en med alderens begynnende fylde skulle ha blitt litt visere i sin aparte, klassisk-musikkoholiske tilværelse, måtte det kanskje bestå i tre samtidige, mentale bevegelser, Steinar:
1. Stol på egen smak.
2. La andre få ha sin smak.
3. Kunnskap, innsikt og inspirasjon kommer ofte utenfra, reflektert smak kommer alltid innenfra.

En god kritiker kan gjøre vår søken etter det smakfulle lettere, men selve smakingen må vi finne ut av selv. Først komponisten, så utøveren, deretter musikkelskeren og til slutt kritikeren. Det er rangordningen, slik jeg ser det.

 

[Gunzi]

Er nok litt på tidligmusikk-kjøret i varmen.
Når det er 33c ute er det bare å slå på airconditionen, fyre opp ferieanlegget og finne noe som passer hjerterytmen.
Dette er et mor&datter prosjekt, riktig lekkert, for varmt til å beskrive ytterligere - men med mye godlyd.

 

[emotikon]

Du har det riktig jæ...bra der nede G. Unner deg det, virkelig

Her ble det en liten Verdi-sak til, på natten;
Otello
Del Monaco, Tebaldi, Protti, Corena, Krause etc. - Vienna Philharm. Orch./ Vienna state opera Chor/ Vienna Grosstadtkinderchor. - Karajan
DECCA ffss 1961

BTW; awe - er fullstendig enig ang. #16496
Tror nok at en vesentlig årsak til at vi ikke "er i krig" med hverandre her inne på klassiskasylet, nettopp ligger i det du skriver der.

B; du drar sannelig frem mye intr. - må sjekkes ut.

 

[awe]

Ser at du finner Verdi i sort gull fra 50-, 60- og 70-tallet, emotikon. Ganske uslåelige greier.

 

[Hardingfele]

Opera fra dengang plateselskapene sloss om å lage topputgivelser kan ikke bli feil. Er blitt inspirert av emotikon til å la det gjalle.
At Verdi ble vant til å bli båret tilbake til hotellet på gullstol etter premierer sier sitt om hans begavelse.

Her ble det også Nabucco med Tito Gabbi.

 

[erato]

At Verdi ble vant til å bli båret tilbake til hotellet på gullstol etter premierer sier sitt om hans begavelse.

Men også minst like mye om det italienske statsbyggingsprosjekt på den tid. Justin Bieber blir også"båret på gullstol" - jeg har ingen problemer med Verdis geni, men liten tro på at geni kan vurderes ut fra slike fakter.

 

[Hardingfele]

Entusiasme er proporsjonal med avstanden fra Nordpolen. Surmagethet er ofte en konstant.

 

[emotikon]

Ser at du finner Verdi i sort gull fra 50-, 60- og 70-tallet, emotikon. Ganske uslåelige greier.

Joda, jeg har jo komplett Verdi på CD, men mangler enda noen på vinyl - har 14 innspillinger av dem på vinyl, fra disse tidsepokene du nevner. Noen av dem har jeg flere innspillinger av. (men ingen duplikater)
Må ha litt å styre med om en 15 års tid..... så derfor håper jeg at det kommer flere operabokser i hyllene etterhvert, også av diverse komponister.
For fem år siden, var opera noe jeg ikke lyttet noe særlig på, men nå - når jeg blir lyttelei, setter jeg på en eller to rett som det er - gjerne fra forskjellige tidsepoker.

 

[Steinar_Lund]

Hvis en med alderens begynnende fylde skulle ha blitt litt visere i sin aparte, klassisk-musikkoholiske tilværelse, måtte det kanskje bestå i tre samtidige, mentale bevegelser, Steinar:
1. Stol på egen smak.
2. La andre få ha sin smak.
3. Kunnskap, innsikt og inspirasjon kommer ofte utenfra, reflektert smak kommer alltid innenfra.

En god kritiker kan gjøre vår søken etter det smakfulle lettere, men selve smakingen må vi finne ut av selv. Først komponisten, så utøveren, deretter musikkelskeren og til slutt kritikeren. Det er rangordningen, slik jeg ser det.

Det er de samme prinsippene jeg også følger, awe. Det være seg musikk, litteratur, film osv. Jeg innrømmer gjerne at jeg ofte følger Gramophone's anbefalinger. Da gjelder det ofte musikk jeg kjenner fra før, hvor selve fremførelsen får god omtale. Men også musikk som er ukjent for meg, hvor anmeldelsen gjør meg interessert.

I min verden finnes det ikke dårlig musikk. At det er noe jeg personlig ikke liker, betyr ikke at musikken er dårlig. Dårlige fremførelser, derimot, er noe annet.

 

[awe]

Ser at du finner Verdi i sort gull fra 50-, 60- og 70-tallet, emotikon. Ganske uslåelige greier.

Joda, jeg har jo komplett Verdi på CD, men mangler enda noen på vinyl - har 14 innspillinger av dem på vinyl, fra disse tidsepokene du nevner. Noen av dem har jeg flere innspillinger av. (men ingen duplikater)
Må ha litt å styre med om en 15 års tid..... så derfor håper jeg at det kommer flere operabokser i hyllene etterhvert, også av diverse komponister.
For fem år siden, var opera noe jeg ikke lyttet noe særlig på, men nå - når jeg blir lyttelei, setter jeg på en eller to rett som det er - gjerne fra forskjellige tidsepoker.

Det er noe med kombinasjonen av sangerne den gangen og måten vinyl gjengir stemmer på. For meg er dette en så vesentlig del av den musikalske opplevelsesdimensjonen at jeg (atter en gang) har ordnet med mer hylleplass. Nye kasser med vinyl vil komme.

Jeg er på ingen måte dogmatisk rundt dette, og ønsker ikke å postulere noe som helst om hva som er best. Det er og blir en individuell sak. Så sent som i dag bestilte jeg en haug med cd-bokser, og lar selvfølgelig musikkinteressen styre innkjøpene.

 

[erato]

Entusiasme er proporsjonal med avstanden fra Nordpolen. Surmagethet er ofte en konstant.

Gjerne det (i 35 grader C er jeg relativt langt fra Nordpolen akkurat nå), men om du leser litt italiensk historie så gir det et perspektiv på Verdis rolle og verk som det er mulig å lære litt av. Jeg liker å sette ting i perspektiv. Entusiasmen for Verdi som person var ikke utelukkende musikalsk begrunnet for å si det sånn, og det kan vel være greit å være klar over at entusiasme og kvalitet ikke nødvendigvis er veldig korrellert, selv om det nok er det i dette tilfelle, som jeg vel også påpekte.

 

[ottone]

Ferien begynner her idag, og entusiasmen er på klart stigende.
Godt bunkret opp med musikkmateriale i vinterværet. Jeg deler gleden over opera på vinyl, stemmer og instrumenter klinger levende og varmt på de mange fine innspillingene på dette formatet. Nå har det vært investert en størrelsesorden over på avspillingsutstyr for vinyl i forhold til CD her, så det skulle bare mangle. Men likevel, det er noe ekstra med å bla opp disse flotte operaboksene med de fine (les: lesbare) tekstheftene og bildene.
Her skal det spilles fra disse:

Litt spent på kvaliteten på denne Decca Ace of Diamonds, da det er et re-issue av en innspilling fra 1955. Ser det skrives at denne serien brukte originale stampers hos Decca selv og det virker jo lovende.

 

[awe]

As I write these words I have just finished listening to a recording of the performance of Mahler's 9th Symphony given by the Philharmonia with the late Lorin Maazel at the Royal Festival Hall during the Mahler cycle given in 2011-12. It has left me with an indelible impression of the "Maazel effect". Huge, broad tempos that stretch the possibilities of orchestral sostenuto but elicit playing of superhuman power. Middle movements with irony, beauty and savagery in equal measure.
Maazel was not a conductor that anyone ignored.
His technical mastery of the physical gestures that are the subtle means of communicating with an orchestra were honed over decades by an analytical mind of extraordinary acuity. There will never be another baton to match it. His technique was also an insight into his musical priorities, his obsessions and his passions. He loved clarity, articulation and precision both in tempo and rhythm. When you add that to the famous depth of sound he encouraged from orchestras then you have a marvellous combination. These qualities are all there whenever and whatever he was conducting. As a composer himself he was constantly aware of the conductor's responsibilities - he was looking after the composer's intentions and over the long years of his career he had memorised every note and every detail of every score he conducted. During rehearsals he would often comment on the composer's intentions and also express unconcealed and unreserved admiration for certain passages or even whole pieces once he'd concluded a rehearsal. I will never forget the end of the Finale of Mahler's colossal Third Symphony at the dress rehearsal in the Royal Festival Hall. The huge sonority finally subsided, Maazel himself looked wrung out. (It was only 1pm and we had to do the whole thing again in a few hours). Then, in a rather subdued and resigned tone and with the famous shake of the head (which generally signified approval), he said "...have you any idea of the creative energy it must have taken to write this piece?" Genuine resect and admiration for the composer. There was real passion there but Maazel's conducting came from a highly disciplined foundation that believed in giving good clear information to enable the orchestra to play the music to the best of their ability. It's unfashionable now, it's super controlled and can appear to be cool and unemotional, but when he was on his best form the focus and concentration were electrifying. Lorin Maazel didn't throw himself around on the podium because he was too busy conducting an orchestra.
I will miss him.
Robin O'Neill
Principal Bassoonist, Philharmonia Orchestra

Sitatet er hentet fra Philharmonias hjemmeside. I takknemlighet over dette orkesterets fenomenale spill i Maazels Mahler-syklus fra 2011, som jeg nå har vært vel gjennom, er det fint å slippe en av musikerne til. Messingblåserne er ganske utrolige mange steder i disse innspillingene.

 

[emotikon]

Takk for fint sitat. Alltid moro og lese og høre historier fra innsiden.

Jepp, for meg er jo Mahler en av messing-gutta.
Men; kremt...bassoon.....kremt....

Da skal jeg bare plukke en til, så er det natta og nesten musikkfri i en uke...

 

[otare]

Entusiasme er proporsjonal med avstanden fra Nordpolen. Surmagethet er ofte en konstant.

Gjerne det (i 35 grader C er jeg relativt langt fra Nordpolen akkurat nå), men om du leser litt italiensk historie så gir det et perspektiv på Verdis rolle og verk som det er mulig å lære litt av. Jeg liker å sette ting i perspektiv. Entusiasmen for Verdi som person var ikke utelukkende musikalsk begrunnet for å si det sånn, og det kan vel være greit å være klar over at entusiasme og kvalitet ikke nødvendigvis er veldig korrellert, selv om det nok er det i dette tilfelle, som jeg vel også påpekte.

Vittor Emmanuel Ré D'Italia - eller VERDI som det ble sagt på den tiden...

 

[Steinar_Lund]

Og jeg som trodde Giuseppe Verdi betød noe i retning av Josef Grønn...

 

[ottone]

Josef Grønn? Var det han som vanket med tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett?
Trodde det var Mozart, jeg.

 

[ottone]

Avsporing i agurktiden kan føre til ny kunnskap.
Det var visst ikke Mozart likevel, bare jeg som følte det sånn i oppveksten.
Da har vi plutselig en link mellom Verdi og salig Bror Axel Söderlundh. Ikke verst. For det var vel han?

 

[awe]

Jeg har alltid lurt på om de tantene der hadde befatning med denslags.

 

[Steinar_Lund]

Hehe. Fra en av tidenes største operakomponister til en gjeng svenske tanter. Nesten uten omveier. Herlig!

 

[ottone]

Små omveier er ikke til å unngå av og til.
Jeg kunne ikke la være å google etter musikken fra tantene på TV. Det ble vist på norsk TV i 1969, året jeg begynte på skolen, og det jeg husker best er at jeg likte musikken. I årene etterpå fikk jeg det for meg at det var Mozart, jeg var liksom ikke i tvil om det og siden har ikke temaet dukket opp før nå.
Når jeg søker finner jeg bare at Elsa Beskow sine tanter ble filmatisert i 1947, godt dokumentert svensk filmhistorie siden det var Sveriges første i Techicolor. Musikk til filmen var komponert av Bror Axel Söderlundh.
Men jeg vet ikke om det vi så på TV var den gamle filmen, lurer om det var en egen TV-produksjon, og etter å ha hørt gjennom noe av Söderlunds musikk, og klipp fra tantene på youtube, kommer jeg til at det kan være noe gammelt likevel. Mozart, Haydn, eller en av deres samtidige. Mye med blåsere, syns å huske at fløyte var framtredende.
https://www.youtube.com/watch?v=-akXAs42KYI
Noen som kan identifisere musikken i dette klippet?

 

[Steinar_Lund]

Små omveier er ikke til å unngå av og til.
Jeg kunne ikke la være å google etter musikken fra tantene på TV. Det ble vist på norsk TV i 1969, året jeg begynte på skolen, og det jeg husker best er at jeg likte musikken. I årene etterpå fikk jeg det for meg at det var Mozart, jeg var liksom ikke i tvil om det og siden har ikke temaet dukket opp før nå.
Når jeg søker finner jeg bare at Elsa Beskow sine tanter ble filmatisert i 1947, godt dokumentert svensk filmhistorie siden det var Sveriges første i Techicolor. Musikk til filmen var komponert av Bror Axel Söderlundh.
Men jeg vet ikke om det vi så på TV var den gamle filmen, lurer om det var en egen TV-produksjon, og etter å ha hørt gjennom noe av Söderlunds musikk, og klipp fra tantene på youtube, kommer jeg til at det kan være noe gammelt likevel. Mozart, Haydn, eller en av deres samtidige. Mye med blåsere, syns å huske at fløyte var framtredende.
https://www.youtube.com/watch?v=-akXAs42KYI
Noen som kan identifisere musikken i dette klippet?

Jeg fant en link til noe som kalles TV-film, og som visstnok er fra 1968. Tant Grön, tant Brun och tant Gredelin (1968)

Der står det selvsagt ikke noe om musikken så vidt jeg kan se , men kanskje litt mer googling kan gi noen resultater?

Det er jo litt gøy, dette da!

 

[ottone]

Helt i tantenes ånd spiller vi litt Haydn

 

[Sluket]

Spilte igjennom "Siegfried" fra Karajan's store operaboks i natt, ikke samme intensitet og dynamikk i tempi bl.a. som i favorittopptaket fra The Met med James Levine.
Der er det mer drama og nesten jazzaktig bakfot som kler musikken veldig godt. Karajan er mer på rutebuss-kjøret; holde tiden, bli ferdig på schedule osv. Litt mye teatralsk ved et par av karakterene også i forhold til min smak. Særlig innledningen hvor Mime smir..

 

[berxter]

Musikk av bl a Dall'Abaco fra denne fine 6-cdboksen fra Warner:

Ukjent for meg helt til nå, og det samme gjelder Koseluch og Cannabich.

B