Klassisk; hva hører du på nå?

[otare]

Jeg skulle gjerne vært ute på en sykkeltur - nydelig vær og fin temperatur - men en kraftig forkalkning i høyre skulder gjør høyre arm ubrukelig med sterke smerter når jeg beveger den (vanskelig nok å skrive på tastaturet - kan f.eks. ikke bruke mus), så da blir det musikk. Så langt i dag:

WIlms skrev flott musikk. Ikke helt Beethoven, men veldig flott. Jeg har nå 4 av symfoniene hans på CD (1, 4, 6 og 7), og det er musikk jeg gjerne hører igjen.

 

[otare]

Og nå Brahms fra Busch-boksen. Jeg har sjelden (aldri) hørt Brahms strykekvartetter spilt med slik innlevelse. Jeg har ofte syntes at Brahms' strykekvartetter er litt kjedelige, men ikke når Busch-kvartetten spiller dem. Opptak fra 1949 - strålende lyd.

 

[erato]

Nå har jeg hørt alt fra denne Busch-boksen - bortsett fra Brandenburgerkonsertene - og synes det er referansestandard på alt. Schumanns sonate nr 1 med Busch/Serkin feks er outstanding. Kanskje den mest vellykkede CD boksen jeg noensinne har kjøpt og hvor ingen CDer har vært en plikt å sette på. Flere av de har vært spilt to ganger på langs også.

 

[awe]

Busch-boksen fortjener alle de godord den kan få. Disse tolkningene har vært referansepunkter for utøvere, kritikere og entusiaster gjennom generasjoner, og det er storveies å få dem samlet og lett tilgjengelige for alle. Lydkvaliteten er ingen hindring.

 

[otare]

Men ikke sett på Brandenburgkonsertene først. Da får du helt feil inntrykk, for det er ikke mye å skryte av.

 

[awe]

Bach og Busch er innhentet av tidens tann. I Brandenburgkonsertene er jeg helt betatt av Dunedin Consort. Ja, i alt annet de har gjort av Bach også. Disse skottene kan mer, vil mer og tør mer enn de aller fleste.

 

[erato]

Synes forså vidt Savall våger så det holder i en av mine favorittversjoner:

Ellers deler jeg din begeistring for skottene. Deres Messias og Acis & Galatea er absolutt top notch.

 

[erato]

Men ikke sett på Brandenburgkonsertene først. Da får du helt feil inntrykk, for det er ikke mye å skryte av.

Det som er å skryte av er at de i det hele tatt oppførte de i en tid da de var seriøst underspilt, og om det ble spilt, var det med 100 manns symfoniorkester. De har nok ikke tålt tidens tann tror jeg nok, men det er få andre områder hvor historisk forståelse, instrument og spilleteknikk har utviklet seg like mye som for barokken. I følge de som har greie på det er de en åpenbaring i forhold til det som var praksis på den tiden. En annen sak er jo også at kammermusikk står seg særdeles mye bedre til den tidsopptakstekniske begrensninger enn større ensembler. Får sette meg ned og høre på de en dag.

 

[awe]

Savall er helt klart en toppkandidat i Brandenburgkonsertene. Klangrike og atmosfæriske opptak med stor frihet i uttrykket. Og de gyver på med tøffe tempi og full satsing mht. dynamikk. Mer av opptaksrom og live-følelse i produksjonen enn hos Dunedin. SACD her (Alia Vox) som i Linns utgivelser med Dunedin, der sistnevnte nok har et knepent overtak når det gjelder klarhet og fokus- nesten så musikerne er til å ta og føle på.

De som vil, kan jo for moro sjekke mot f.eks. Furtwängler (Youtube, anno 1950), eller Klemperer eller Boult for den saks skyld. Det har vært en revolusjon i vår levetid (vi, de unge gamle) hva angår fremføringspraksis.

 

[Steinar_Lund]

Hos Presto finner jeg to Savaller:

Førstnevnte er en dobbel hybrid SACD til NOK 107 for nedlasting, og sistnevnte er en CD til NOK 239 for nedlasting. Begge i 16/44.1.

Er det samme innspilling?

 

[erato]

Ja. Savall sine utgivelser på Astree er senere overtatt og gjenutgitt på hans eget Alia Vox.

 

[Steinar_Lund]

Ok takk.

 

[666]

Hører på Nyttårskonserten fra 2016.
Nydelig musikk.
Kan helt klart nytes i shorts og sandaler.
Lasse

 

[666]

I dag fikk jeg 40 Lp plater i posten. (kun klassisk musikk) Veldig hyggelig selger.
Stor takk til deg.
De siste 40 årene har jeg hørt på det meste, men alt for lite klassisk.
Nå skal jeg bruke de kommende årene til å sette meg inn
i den sjangeren.
Siden jeg ikke har en vanlig jobb kan jeg bruke all den tid jeg måtte ønske til dette.
Jeg må si jeg gleder meg.
Jeg bryr meg mer om musikken en om lydkvaliteten.
Tror neppe det var særlig til high end i 1860 årene når
Georges Bizet skrev musikk som verst.
Uansett her skal det læres og ikke minst høres.
Lasse

 

[erato]

Bra for deg og en flott oppdagelsesreise du har foran deg. Her lyttes det på Bruno Madernas Requiem:

 

[awe]

Du går ikke tomhendt fra det prosjektet, 666. Fint å lese om platekjøp og satsing.

Jeg har hørt en del Mozart uten snev av romantikk i fremførelsen de siste dagene. Brautigam, Willens og Die Kölner Akademie har spilt inn de fleste klaverkonsertene på BIS, og det er den beste HIP-serien jeg har vært borti. 100% gjennomfort i stil og uttrykk, uten historistiske nykker og poengterte tolkninger med friskt blikk på denne litteraturen.

Dette er svært forskjellig fra Perahia eller Brendel. En annen klangverden med vesentlig forskjellige uttrykksmidler. Noen avskyr (Hurwitz, Mozart: Piano concertos Nos. 24 & 25?Brautigam SACD - Classics Today), noen advarer, noen utforsker og atter andre begeistres. MDT kjører gode tilbud for tiden, og jeg anbefaler en prøvelytt.

 

[berxter]

OOh, awe. Mer Brautigam som jeg må ha! Stakkels lommebok.

Jeg husker ikke hvem av d'herrer som anbefalte den jeg hører på nå, men jeg takker og bukker:

B

 

[erato]

Meg. Værsågod. Hyggelig at andre enn meg hører på franske chansons, et vidunderlig og rikt repertoar.

 

[ottone]

Jeg samler på innspillinger av Mozart KV361 Gran Partita
Det verket jeg har flest CDer av, vet ikke hvor mange.
Dagens post gav meg denne SACDen fra Linn, skal spilles nå etter solnedgang.

Jada, tipset kom fra Gramophone, men jeg er takknemlig for det.
En av mine absolutte favoritter, dette største av alle instrumentalverk fra Mozarts hånd. Verd et livslangt studium.

 

[erato]

Nå Randall Thompsons Requiem. En klassiker i det amerikanske repertoaret. Flott innspilling så langt:

 

[666]

Ja jeg har startet min klassiske reise. Spennende ser det ut som.
Som en start kjøpte jeg 40 st diverse samleplater.
Alle er ganske gamle og det liker jeg. Før det ble komprimerte digital press på vinyl.
De fleste er nå vasket og klare for platespilleren.
Den her har jeg hørt i gjennom 2 ganger.
Mozart symfoni no 40 i G minor K.550 er helt utrolig bra.
Skal bli artig å se hvem som blir min favoritt komponist.
Jeg liker glad og lettbeint musikk.
Lasse

 

[Steinar_Lund]

Ja jeg har startet min klassiske reise. Spennende ser det ut som.
Som en start kjøpte jeg 40 st diverse samleplater.
Alle er ganske gamle og det liker jeg. Før det ble komprimerte digital press på vinyl.
De fleste er nå vasket og klare for platespilleren.
Den her har jeg hørt i gjennom 2 ganger.
Mozart symfoni no 40 i G minor K.550 er helt utrolig bra.
Skal bli artig å se hvem som blir min favoritt komponist.
Jeg liker glad og lettbeint musikk.
Lasse
Vis vedlegget 380705

Artig! Hold oss orientert.

Hvem spiller på Mozart 40?

 

[awe]

Carl Nielsens 6. symfoni har en hedersplass i min musiske adelskalender. I komponistens siste verk i sjangeren, med den ironiske tittelen Sinfonia semplice, ytrer han seg både om noe - med distanse (om egen utvikling, moderne musikk osv.), og i noe - tilstander som er selvkritiske, humoristiske, morbide (plutselig hjerteattakk mens han arbeidet med dette verket) osv. Det er en collage av ujålete, upretensiøse og ærlige bilder fra virkeligheten på godt og vondt, slik han forsøkte å komme til rette med den i årene 1924 til -25. Som 60-åring kunne han se linjer og sammenhenger i liv og virke, seks år før det store uret sluttet å gå.

Vi er bortskjemte med gode innspillinger av Nielsens symfonier. Kort etter Dacapos kraftfulle syklus med NYPO og Gilbert, får vi et nordisk, mer lyrisk og intimt alternativ fra Stockholm filharmoniske og Oramo på BIS. Begge er overmåte flotte, men i den sjette vinner Stockholm over New York for min del. Uansett, den sjette er den minst spilte av de seks, og målet nå er ganske enkelt å minne om den.

 

[ottone]

Takk, awe, for gode og nyttige ord om Nielsen og disse innspillingene.
Jeg har hatt Nielsen på "arbeidslista" en stund, har spilt gjennom og satt pris på Sir Colin med LSO, og har stående Blomstedt med San Fransisco og har hatt lyst på boksen Paavo Berglund.
Dine forslag er kanskje i en annen retning, og det kan være en berikelse for vår opplevelse av Nielsen, som mange opplever som litt vanskelig tilgjengelig.
-Jeg var nesten sjokkert over å høre kvalifiserte venner og bekjente beskrive Nielsen som meningsløs og usammenhengende etter en konsert her i høst, der jeg var riktig så oppløftet da jeg gikk ut fra salen. Tror det var symfoni nr.4. Så forskjellige kan vi være, og det minner meg om uenigheter vi har hatt om Bruckner. Akkurat den er overstått, men Nielsen henger litt fast fremdeles.

 

[awe]

Takk selv, ottone. Carl Nielsens musikk har alltid hatt høy inngangsterskel, men vel innenfor gjør den livet rikere. Det er nesten som med trening: Man hverken løfter mye eller løper fort på første trening, men litt utholdenhet i anstrengelsene gir stor uttelling. Banalt, men sant.

Danskene behandlet ham på mange måter dårlig. Svenskene var åpnere og mer mottakelige. Jeg tror Berglunds innspillinger av symfoniene med de kongelig danske på RCA fra rundt 1990 har gjort mye godt for hans anseelse. Jeg fikk den boksen av danske venner, og det var min døråpner. Vi lyttet, leste og diskuterte de mørkere sidene ved dansk kultur: det infame, nedlatende og nasjonalistisk konservative. Og så lå veien åpen for kammermusikk, opera, annen orkestermusikk og korsang.

Nå ser jeg Berglunds klassikere fås for under hundrelappen:

Det kan vi trygt kalle et godt kjøp.

 

[berxter]

Jeg ser at jeg kun har Blomstedt fullstendig, og noe Järvi (4, 6). Ettersom kronasjene ikke sitter løst, må jeg spørre om hvorvidt Berglund vil være et løft? Den eneste symfonien jeg egentlig har et positivt forhold til er Det Uudslukkelige...

B

 

[666]

Akkurat nå hører jeg på Arve Tellefsen sin plate Pan fra 1988.
Meget bra lydkvalitet på den skiva.
Lasse

 

[awe]

Jeg ser at jeg kun har Blomstedt fullstendig, og noe Järvi (4, 6). Ettersom kronasjene ikke sitter løst, må jeg spørre om hvorvidt Berglund vil være et løft? Den eneste symfonien jeg egentlig har et positivt forhold til er Det Uudslukkelige...

B

Hvis du har den første syklusen med Blomstedt (det danske radiosymfoniorkesteret, EMI, 70-tallet), er forskjellen til Berglund mindre enn om du har San Francisco-innspillingene på Decca fra sent 80-tall.

Blomstedt, med sitt svenske opphav, har jo delvis bygd sin strålende amerikanske del av karrieren på nordisk musikk. Som Sibelius og Grieg, låter Nielsen i San Francisco stort og imponerende. For noen år siden kjøpte jeg EMI-innspillingene på brukt vinyl, og ble tatt med mer på innsiden av musikken, syntes jeg. Svakere teknisk på alle vis, men likevel. Nå, dette er såre subjektivt, og Blomstedt i SF er skikkelig flotte saker. Akkurat like subjektivt finner jeg Berglund mer inderlig enn Blomstedt.

Kanskje er jeg også farvet av mange strålende opplevelser med nordiske orkestre i nordisk musikk de siste par årene. Det begynte med finske orkestre i Sibelius, og det ville nesten ingen ende ta på treffsikkerheten i uttrykket.

 

[berxter]

Jeg ser at jeg kun har Blomstedt fullstendig, og noe Järvi (4, 6). Ettersom kronasjene ikke sitter løst, må jeg spørre om hvorvidt Berglund vil være et løft? Den eneste symfonien jeg egentlig har et positivt forhold til er Det Uudslukkelige...

B

Hvis du har den første syklusen med Blomstedt (det danske radiosymfoniorkesteret, EMI, 70-tallet), er forskjellen til Berglund mindre enn om du har San Francisco-innspillingene på Decca fra sent 80-tall.

Blomstedt, med sitt svenske opphav, har jo delvis bygd sin strålende amerikanske del av karrieren på nordisk musikk. Som Sibelius og Grieg, låter Nielsen i San Francisco stort og imponerende. For noen år siden kjøpte jeg EMI-innspillingene på brukt vinyl, og ble tatt med mer på innsiden av musikken, syntes jeg. Svakere teknisk på alle vis, men likevel. Nå, dette er såre subjektivt, og Blomstedt i SF er skikkelig flotte saker. Akkurat like subjektivt finner jeg Berglund mer inderlig enn Blomstedt.

Kanskje er jeg også farvet av mange strålende opplevelser med nordiske orkestre i nordisk musikk de siste par årene. Det begynte med finske orkestre i Sibelius, og det ville nesten ingen ende ta på treffsikkerheten i uttrykket.

San Francisco er det som ligger her.
Takk for innsikten; du får som alltid til å peke på det sentrale.

B

 

[Steen]

Ettersom Sibelius har vert gjenganger her i det siste, synes jeg det er behørig å nevne en av vore samtidige komponister, som dessverre ikke er alt for tilgjengelig (ikke musikalsk, men softwaremessig). Hans 8.ende symfoni er tilegnet nettopp Sibelius.
Ringsakeroperaen hadde gleden for fem år siden å ha verdenspremiere på hans opera "I cancelliraadens dager", og med 10 fullsatte forestillinger og invitasjon til DNO, må det vel sies å være en sukses. Hans symfonier (4, 5 og 8 på tuben) er tonale og lett tilgjengelige (musikalsk) og er absolutt å anbefale.
Steen

 

[Tor S]

Hei

Med tanke på Hovedscenen TVs 2 timer lange minnemarkering av Yehudi Menuhin i går, 15. mai, fant jeg fram denne lp'n fra platehylla i dag tidlig.

Det var et flott program som portretterte en flott 80-åring. Han ville vært 100 år i år.

Wilhelm Furtwängler ble nevnt, og her er de sammen.
Jeg er usikker når denne konserten ble innspilt, men kan det være 1953??

 

[Steinar_Lund]

I anledning dagen:

Dette albumet inneholder mye fint, bl.a. min favorittinnspilling av Valdresmarsj.

 

[awe]

Deccas Haydn 107 Symphonien er nå tilgjengelig. Vil du ha Haydns symfonier komplett, er dette det beste alternativet. For meg er det så enkelt som det, hverken fordi det er komplett eller den første syklusen på periodeinstrumenter, men fordi musiseringen er så flott tvers igjennom.

Både Brüggen og Hogwood døde i 2014. Begge var topp utøvere, musikkvitere og fødte orkesterledere som kunne inspirere og opplyse. Jeg hører til dem som synes Brüggen var aller best i Haydn. Enten han leder Orchestra of the Age of Enlightenment i Sturm und Drang-symfoniene eller Orchestra of the Eighteenth Century i de siste 18 symfoniene, treffer han på tempo, uttrykk og frasering. Sammenlign med hvem du vil, gå tilbake og opplev hvordan han finner balansen på alle viktige parametre hver gang. Musikken kommer ut naturlig, fritt og ladet med karakter.

 

[berxter]

Litt Bartók i kveld:

Hmm, det aner meg at jeg har nevnt den før, men pytt, det er nå i alle fall det jeg hører på nå. Bartók er kanskje ikke den lettest tilgjengelige komponisten, men det er verdt umaken.

B

 

[otare]

Vagn Holmboes bratsjkonsert:

Har blitt litt mye dansk musikk i det siste grunnet Dacapo-salget på europadisc.co.uk.
Holmboe, Riisager, Langgaard...

 

[erato]

Flott plate det der. Og denne likte jeg om mulig enda bedre:

 

[otare]

Salget (20%) går jo til 30/5...

 

[erato]

Apropos dansk musikk på Dacapo: Sitter nå og hører på Paul Klenaus stort anlagte, 8-satsige (!) symfoni nr 9 (90 minutter):

Koncert: Klenaus 9. symfoni – Critique

 

[Hardingfele]

Om norske myndigheters forfølgelse av og sabotasje mot Kirsten Flagstad.

Myndighetenes overgrep mot Kirsten Flagstad - Aftenposten

 

[otare]

Lukas Foss' kantate "The song of songs". Fra denne boksen: