|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Fordi jeg måtte holde meg hjemme i går så jeg denne i stedet for is- og bunadreportasjene:
Hovedscenen: Hovedscenen: Magiske øyeblikk i musikken - NRK TV
Et magisk øyeblikk i musikkhistorien; Beethovens fiolinkonsert i 1984, med Anne Sophie Mutter som solist og Herbert von Karajan som dirigent.
tv.nrk.no
Kjekk. Visste ikke at innspillingen eksisterte. Har genserplaten fra seks år tidligere, fin å sammenlikne med.
Eg har denne, men det er så lenge sidan eg spelte den, så det trengs nok ei oppfrisking. Nigel har eg på fleire plater og han er jo frisk.
Mutters video med Karajan låter friskt, men jeg synes man også bør høre Mutters protegé Vilde Frang i op. 61. Mange Å, kult!-øyeblikk i den innspillingen, og så er den koplet med Stravinsky også.
Vilde Frang; Beethoven, Stravinsky
Classical and Neoclassical masterpieces enthrall in readings of great immediacy
www.thestrad.com
Frøken Frang og op. 61 er strømmet flere ganger etter at Otare anbefalte den, at hun spiller Stravinsky i tillegg er en dobbelt prikk over ï ´en.
Vi er heldige vi som finner glede i klassisk musikk med så mange dyktige utøvere, og variasjoner over komposisjoner.
Fortsetter med denne.
Det fantes en tid da Kristi Himmelfartsdag betydde noe for noen. Det høres ihvertfall sånn på musikken.
Jeg har vent meg til å foretrekke Herreweghe i dette repertoaret. Det skyldes delvis franske Harmonia Mundi.
Før vi går til ro, og siden flere holdt på med Beethovens fiolinkonsert.
En av mine favoritter er, merkelig nok, fremdeles Zehetmair med Frans Brüggen på Philips
Klarer alltid en runde til med dette friske konsertopptaket fra Vredenburg i Utrecht, før arbeidslivet melder seg.Sist redigert:
Har fått verkeleg sans for Chiaroscuro Qt i Haydn, friskare enn mange andre. Siste (via Spotify).
Denne snurrer nå
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.256
- Antall liker
- 1.663
Det har etter hvert blitt noen stykker av disse Reflexe-utgivelser fra Emi i samlingen. Som oftest til ingen penge og i fantastisk/uspilt stand. Det meste fra denne serien er i tillegg musikk, som nesten aldri høres i andre kanaler heller. Attpåtil er de jeg selv er så heldig å eie, utrolig gode innspillinger med referanselyd i rillene.
SteenJa, jeg har som tidligere nevnt de 7 første settene (42 LPer til sammen). Det ble vel spilt inn 10 sett tror jeg. Den LPen du viser til finnes i sett nr. 2
Oversikt:
EMI Reflexe CD discography
EMI’s period instruments series. EMI Reflexe started out, in the early 1970s, as one of EMI-Electrola’s (EMI’s German branch) series for early music on period instrument, under th…discophage.com
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.256
- Antall liker
- 1.663
Vi har nok litt forskjellig måte å lytte på . Har ikke hørt den du refererer til, men jeg opplever ofte Norrington som litt av en petimeter. Veldig partiturtro og klokketro på metronom. Må få hørt 8'eren.
Steen
Jeg tror jeg liker Norrington fordi han klarer å få fram det jeg oppfatter som Beethovens barske humor. Klart, han var pariturtro nok til å gjøre den tyrkiske marsjen i finalen på 9eren i halv fart. Overfortolkning av Beethovens kråketær må man anta. Men jeg liker godt når metronommerkene til LvB følges så noenlunde. Ta for eksempel 6eren. Det er fint med Böhm, men forfriskende lett med Karajan '62.Sist redigert:
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.256
- Antall liker
- 1.663
En klok mann sa engang, at man ikke burde høre på god musikk med partituret i hånden, og normalt gjør jeg slettes ikke det. Det er dog ikke å stikke under en stol, at mine suverent største lytteopplevelser, sjeldent er de som harmonerer med hva komponisten har notert. Benjamin Zander hadde en lærerik tilnærmelse til dette, og fortalte ofte på en "attåt-CD", hvorfor han gjorde sånt og slik. En annen favoritt, Klemperer, ga åpenbart jevnt over faen i hva komponisten hadde skrevet, og mente likevel at han dirigerte det som sto.
Steen
Jeg har truffet Norrington en gang, han gjorde et langt pre-concert intervju/foredrag på Proms før han spilte Mahler i Royal Albert Hall med sitt tyske spesialorkester. Det var en selsom opplevelse, så sært og forvrengt at jeg aldri har hatt lyst til å låne øre til hans "tolkninger" etterpå. Der har du meg og Norrington. David Hurwitz kan man like eller hate, men han setter ord på Norrington for meg.
I serien "Lancaster samler stadig Beethovens fiolinkonsert på vinyl", har vi i aften kommet til Iona Brown og herr Marriner.
Førstnevnte var også innom det Norske kammermusikk orkester, og ble senere utnevnt til Ridder av første orden av Kong Olav for innsatsen, har jeg lest meg til.
Selv jukset jeg meg til svømmeknappen på 25 meter på barneskolen ved å gå på dypet, i mangel av tilstrekkelige svømmeferdigheter. Så det er sikkert en god grunn til at jeg musikalsk sett gjør meg best ved platespilleren, hvor prestasjoner måles i sikker plassering av nålen ved avspilling.
Fortsatt fiolinkonserter, samme format, dog andre komponister. Omslagsbildet er også flott i sin enkelhet synes jeg, innspilling fra 1978 på blå Sopraphon.
Det er noe eget med disse fiolinkonsertene synes jeg, og sannsynligvis et utall av dem også som jeg ikke har rukket å komme over enda. Hvilke konserter faller i smak og anbefales av trådens traktører?Shostakovich selvfølgelig.
Jeg liker også Dvořák og Nielsen. Og Samuel Barber selvfølgelig. Og Saint-Saëns nr. 3. Of Franz Joseph Clement (han som bestilte fiolinkonserten til Beethoven). Og Brahms og Tchaikovsky. Josef Bohuslav Foerster har også 2 flotte fiolinkonserter. Glazunov. Khatchaturian. Korngold. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…