Jeg holder på med denne:
Til tross for elendige "noise cancelling" hörlurar er det godt hørbart at dette er bra. Jeg har jo "imprinted" på Karajan/ Tebaldi/ Bergonzi/ Simionato, så denne får det til å "kveppe" litt her og der (når de puster annerledes, velger en ørliten annen intonasjon, sklir litt på tonene, ingen bitteliten tapespleis når koret kommer inn på Ritorna vincitor osv
) . Nå får jammen snekkerne få ut fingeren, så jeg får koblet opp igjen! Klarer bare en scene eller to av gangen slik det er.
Jeg liker Kaufmann, jeg, og han fremstår vel fysisk som litt mer heroisk enn den lille kulerunde Bergonzi... Ingen forkleinelse for Bergonzi, han var visst en kjempefin kar med flott stemme!
Anbefales!
EDIT: Jeg savner MacNeil som Amonasro... Tezier er grei nok, men MacNeil var beskere.
EDIT 2: Og jeg hører jo at jeg i 40 år har gnålt på ting herfra med helt feil tekst oppe i hodet. Vel, Roald Dahls "My Uncle Oswald" hadde vel hele operaen i minnet, og trallet på den i tide og utide. Forresten en merkelig, artig bok - ingenlunde en barnebok. Episoden med Haakon VII var grotesk...
EDIT 3: Og der tok jeg en liten pause i Nil-scenen, for å fornye kjennskapen til
Gobbi med Callas og Serafin. Nåh! Selv MacNeil blir smågutt der gitt. Non sei mia figlia- dei faraoni tu sei la schiava! Dærsken.
(Sa noen stream of consciousness?)