^Tja. Nå slipper man undre om fnysefråde er verdt å lese eller ei. Det er da noe.
|
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.970
- Antall liker
- 10.476
Noen ganger får jeg litt Odelsgutten fra Evenstad i tankene når jeg leser hva knotten lirer ut av seg.
Jeg synes denne kanalen er verdt å følge. Lettforklart og berører mange av de viktige temaene:
UUtgatt24668
Gjest
For å oversette det du mener med «det aller meste» så er dette i henhold til dagens konklusjon mellom 50-100%. Så vet vi ikke hva de øvrige faktorene er - hvis de finnes.
Så har vi forskere som mener vi har bedre tid enn de som rapporterer at ting går raskere enn antatt. Alt dette er av interesse.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.970
- Antall liker
- 10.476
^He-he.
I kveld går Klimarealistene med senket hode og det høres tunge sukk. "Vi har tapt Russland!"
Kremlin anerkjenner at global oppvarming er et problem og det vil kreve mottiltak. Man forsøker å se noen positive momenter, som at det er mulig at man får bedre jordbruksforhold (noe forskere er meget skeptiske til, forøvrig) og at man kan navigere i Arktis. Men ellers ser det dårlig ut. (Putin er enda ikke villig til å si at oppvarmingen er menneskeskapt. Det kommer).
Han sliter med byer som synker ned i permafrosten i nord.
https://www.theguardian.com/world/2...-plan-to-use-the-advantages-of-climate-change
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.843
- Antall liker
- 14.475
Jeg tror at når Norge en eller annen gang i fremtiden må begynne å stramme inn på statsbudsjettet så vil det bli kollektiv støtte for å borre etter olje i Lofoten og omegn så lenge kalkylene for det henger noenlunde på greip (dvs at det går med overskudd for A/S Norge). Folk flest i Norge har ikke den fjerneste anelse om i hvilket spektakulært tempo Norges offentlige utgifter har økt de siste par tiårene og viljen til kutt, selv små, er jeg rimelig sikker på er i området "neglisjerbare" til "ikke-eksisterende". Jeg er mye større tro på at arten Homo Sapiens, med nordmenn som passasjerer på første klasse, som den første mot bedre vitende iscenesetter sin egen desimasjon. Det er jo bare å lese på dette forum, det er side opp og side ned med alt av offentlige tjenester som har blitt sulteforet og motposten er liksom skatteletter på et par titalls milliarder kroner i året. I nominelle termer er det norske statsbudsjettet nesten tre ganger så høyt som for 20 år siden mens prisstigningen i samme tidsrom har vært i underkant av 50% så i reelle termer er offentlige utgifter doblet på 20 år. Dette er altså hva som oppfattes som offentlig armod i Norge og det skrikes Veldig Høyt etter mer offetnlige penger til ditten og datten. Vi husker vel alle hvor jævlig vi hadde det her i landet for 20 år siden.
Norge er olje- og gassdopet herfra til helvete og det er veldig, veldig vanskelig å se noe scenario der norske offentlige utgifter, og følgelig inntekter fra petroleumsvirksomhet kuttes drastisk så lenge et elektorat skal ha noe å si om saken.UUtgatt24668
Gjest
100% enig. Vi klarer det ikke i Norge - vi er alt for dopet på olje med myyyye skjult arbeidsledighet - og nå er landets «mest populære parti» - SP -på veg inn i regjeringslokalene med et ønske om å oljedope distriktet og nav ytterligere. Det beste vi kan gjøre er å donere penger til EU og brazil etc og i det minste bidra med gass i en mellomperiode for å erstatte kull.Dette er jo en god nyhet
https://e24.no/energi/i/kJLO7X/equinor-lo-og-nho-sammen-om-nytt-klimamaal-norsk-sokkel-skal-bli-utslippsfri
Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri
Klimadebatten er heftigere enn noen gang og oljenæringen blant dem som har fått et kraftig kritisk søkelys rettet mot seg. Ifølge VG/E24s opplysninger svarer nå oljenæringen, norske redere og LO med å love et saftig klimakutt.
OLJEGIGANT PÅ STRØM: Tirsdag åpner Equinor og partnerne formelt Johan Sverdrup-feltet, Norges nye oljegigant. Feltet er drevet med strøm fra land.
Mesteparten av CO₂-utslippene fra olje og gass kommer fra forbrenningen i biler, kraftverk og industri, men nå skal det tas et kjempeløft for å kutte alle utslipp fra utvinningen her i Norge.
Equinor, LO og NHO går nemlig mandag ut med et felles mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, målt mot 2005. I 2050 skal norsk oljeproduksjon være utslippsfri, ifølge VG/E24s opplysninger.
De får ros av Bellona-leder Frederic Hauge.
– Det var jaggu på tide, sier han.
Kuttplanene vil bli kjent gjennom to presentasjoner mandag formiddag, en med Equinor og en med partene i det såkalte Konkraft-samarbeidet, hvor LO og NHO er tungvekterne.
Equinor, Norges desidert største olje- og gasselskap, har bestemt seg for å ta nye grønne steg:
Ifølge VG/E24s opplysninger vil Equinor skjerpe sine klimakrav kraftig når de mandag legger frem sine nye klimaambisjoner for norsk sokkel.
Selskapet forplikter seg til en målsetting om 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 2005. De går også ut med en ambisjon om at produksjonen skal mot netto null innen 2050.
ANNONSØRINNHOLD
De sa opp godt betalte jobber for å starte for seg selv. Slik går gründerdrømmen.
De sa opp godt betalte jobber for å starte for seg selv. Slik går gründerdrømmen.
Man bruker begrepet «netto null» fordi det åpner for at man fortsatt kan ha noen utslipp, men at disse oppveies gjennom karbonfangst og -lagring.
40 prosent betyr at utslippene skal ned fra 13,5 millioner tonn CO₂ i 2005 til 8,1 millioner tonn i 2030. I 2018 var utslippene 13,9 millioner tonn.
Kuttene skal blant annet skje med mer elektrifisering og bruk av vindmøller der man ikke kan elektrifisere med strøm fra land.
Selv om utslippene i Norge med dette vil gå mye ned, så vil ikke utslippene globalt gjøre det samme. Gassen som man sparer med elektrifisering blir nemlig solgt videre som resten av gassen fra de aktuelle feltene.
Equinor ønsker ikke å kommentere saken til VG/E24 søndag.
LES OGSÅ
Oljeministeren bestiller ny strømstudie for norsk sokkel
Plattformer og offshoreskip
Det er ikke bare Equinor som altså kommer med store klimaløfter mandag. Det gjør også resten av oljenæringen og norske redere.
Planen er at Equinor skal være først ute med sin presentasjon mandag. Senere på dagen vil KonKraft legge frem sitt klimaveikart for norsk sokkel:
Der vil en samlet norsk olje- og gassindustri lanserer nye klimamål for 2030 og 2050 – de samme som Equinor.
Det er industriforeningene i Næringslivets Hovedorganisasjon: Norsk Olje og Gass og Norsk Industri, som sammen med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi, samt Norges Rederiforbund, går sammen for forplikte klimakutt-ambisjoner.
Når Rederiforbundet er med, så betyr det at også skipsfarten på norsk sokkel også skal kutte utslippene tilsvarende.
Industrien har også tidligere laget slike veikart hvor de har hatt mål for den totale effekten av de tiltakene som gjennomføres og hvor mye det gir av unngåtte og reduserte utslipp.
Men det er første gangen de har fastsatt en grense for de totale absolutte utslippene om ti år og i tillegg har fastsatt et mål om netto nullutslipp i 2050.
Bellona-leder Frederic Hauge sier det et historisk skifte.
– Det er veldig positivt at oljeindustrien endelig skjønner at de må ta klimagrep. Det var jaggu på tide. Hvis vi ser tilbake på den gangen Statoil og Frp kjempet mot elektrifisering, så viser dette at det har skjedd en stor holdningsendring, sier Bellona-lederen.
Positiv Støre
Industriens ambisjoner er ikke helt på nivå regjeringen og EU har lagt seg på:
De går inn for å skjerpe klimamålene og EU legger opp til å øke utslippsmålene fra 50 til 55 prosent kutt innen 2030.
Industrien har lagt seg på et nivå de mener de kan klare.
De åpner for å bli mer ambisiøse: De vil følge opp gjennom årlige gjennomganger og revurdere klimamålet for 2030 allerede i 2025.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er positiv til industrigigantenes initiativ.
– Dette er bra og nødvendig. I min tale til Arbeiderpartiets landsmøte i april i fjor var ett av mine hovedpoenger at vi i Norge skal sette som mål å få verdens første utslippsfrie sokkel. Det er gledelig at industrien tar tak i dette, sier han.
Han legger til:
– Selv om de utslippene fra olje og gass først og fremst kommer fra bruken, så utgjør utslippene fra produksjonen over en fjerdedel av de norske utslippene.
Han sier at å gjøre sokkelen utslippsfri vil bidra betydelig til å redusere de norske utslippene.
– Elektrifisering av sokkelen kan også bli et viktig bidrag i å bygge bro inn i en mer fornybar fremtid. Utvikling av havvind og et kraftnett i Nordsjøen kan legge grunnlaget for at vi i Norge kan selge energi til Europa også i det lange løp, sier Støre.
ELDARS KLIMALØFT: Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor har iverksatt en kraftig strategiendring i oljegiganten, som innebærer milliardinvesteringer i havvind, solenergi, karbonfangst og elektrifisering. Selskapet driver likevel i all hovedsak med olje og gass.
Vidar Ruud / NTB scanpix
Slik kuttes utslippene
Olje- og gassplattformer drives tradisjonelt av gasskraftverk i form av store gassturbiner om bord på plattformene. Disse slipper ut store mengder CO₂, men er også en relativt enkel måte å få nok kraftforsyning på feltene.
Mange av feltene trenger nemlig ikke bare store mengder strøm, de trenger også ofte store mengder varme i prosessanleggene sine. Denne varmen hentes da fra overskuddsvarmen i turbinene.
Men flere felt på norsk sokkel er allerede elektrifisert, enten fra start eller i etterkant. Et eksempel er Valhall-feltet til Aker BP og Goliat-feltet til Vår Energi som på 2010-tallet fikk installert det som var verdens lengste sjøkabler.
Ved elektrifisering kan man heller sende gassen man ellers hadde brukt i turbiner på plattformen videre i rørledningene og ut til andre kunder. Dermed kan selskapene få salgsinntekter fra gassen, i tillegg til at de sparer store drifts- og vedlikeholdskostander med gassturbinene.
Nettoutslippene blir også de samme globalt, fordi noen andre brenner gassen utenfor Norge.
Nå jobbes det med elektrifisering av en rekke felt og den ferske oljeministeren, Sylvi Listhaug, bestilte nylig en oppdatert elektrifiseringsstudie.
I oktober ble det klart at seks nye felt skal kobles på strømmen som er lagt ut til Johan Sverdrup-feltet. I tillegg jobbes det med flere andre prosjekter for å se på muligheten for å elektrifisere felt som Draugen og landanlegg som Melkøya.
Equinor gjennomgår hele porteføljen sin av felt for å se på mulighetene for mer elektrifisering.
Der hvor plattformene er for langt unna land, skal det brukes vindkraft til produksjonen der ute i havet fremfor en kabel fra land.
Et eksempel på dette er Hywind Tampen-prosjektet som blant annet skal bidra til å elektrifisere Gullfaks-feltet.
LES OGSÅ
Staten går glipp av avgiftskroner: Så mye kan oljebransjen spare på CO₂-kutt
Flere klimasatsinger
Flere av de store internasjonale oljeselskapene har pågående satsinger innenfor fornybar energi.
Equinor er en av selskapene som har gått tyngst ut med satsingen sin på fornybar energi og klimakutt. Selskapet investerer blant annet i solenergi gjennom eierskapet sitt i Scatec Solar, men selskapet er mest kjent for sin store satsing på havvind.
I tillegg til utslippskuttene har Equinor i tillegg store ambisjoner for å bidra til å fange og lagre CO₂, for å bidra til at Parisavtalens mål kan nås.
Selskapet har blant annet alliert seg med Shell og Total for å få til lagring av CO₂ i brønner på norsk sokkel, der den første testbrønnen i Northern Lights-prosjektet ble boret i fjor høst ved Troll-feltet.
I tillegg vil selskapet utvide sin satsing på havvind.
Equinor har et mål om at 15 til 20 prosent av alle investeringene skal gå til fornybar energi i 2030, men allerede i fjor ble det klart at man ser ut til å nå målet raskere enn antatt.
^God og god. Produksjon står for 2% av utslippene fra olje og gass som tas opp, siden de jo skal brukes. Før kjempet oljeindustrien mot miljøorganisasjoner som forlangte elektrifisering, nå er det oljeindustrien som vil dette. Utviklingen går altfor fort nå og verdenssamfunnet som vi har tenkt å eksportere til vil være uinteresserte i dette salgsargumentet.
Det eneste EU vil lytte til, som NOG har kommet med i senere år, er planene om å produsere hydrogen vha naturgass, men da kun dersom man evner å fange CO2 og lagre karbon, helt ut. Og så må dette selvsagt bli regningssvarende, hvilket det enda ikke er.Jeg tipper norsk sokkel er utslippsfri ca 2040. Innen den tid har man også fått kontroll på hele kjeden for store deler av produksjonen. Det blir mindre oljeproduksjon uansett men antagelig klarer vi å holde på gassen. Dvs at gassen blir sendt til anlegg (gasskraftverk) med CCS. Kan vi sende gass til Europa kan vi sende CO2 tilbake og injisere det tilbake. Det vil også komme krav til nullutslipp ifra petrokjemianlegg og rafferinering.
https://e24.no/energi/i/awdLjO/solberg-vil-utrede-elektrifisering-av-melkoeya-mongstad-og-kaarstoe
De fleste oljeselskapene har forstått at det er fremtiden da olje til transport vil gå betydelig ned.
Equinors og Norges problem er enkelt å forstå.
1. Man forsøker å gjøre utslipp forbundet med produksjon til et argument, men det er tvilsomt om norsk produksjon er så ren som man nå påstår at den er. Derfor nå et ønske om total elektrifisering, som man hittil har vært motstander av. Årsaken til at norske utslipp ikke har falt er nettopp utslipp som følge av vår olje- og gassproduksjon.
2. Nå merker verden dramatiske konsekvenser av fortsatt bruk av fossil energi. Man kommer til å strupe bruken, ved innføring av avgifter, rasjonering, økte priser, osv. Faktoren "elektrifisering av sokkelen" blir en bagatell i det store bildet. Vår produksjon er langt dyrere enn den i land der olje og gass er lettere tilgjengelig og kostnad for utvinning vil være utslagsgivende, ikke hvorvidt Equinor får fellesskapet med på å sende elektrisitet ut til plattformene, i stedet for at den brukes på fastland eller selges til Europa.
3. Om ti år blir du skult på, stygt, om du går inn for å selge noe som forbruker fossil energi. Leverandører av fossil energi kommer til å stå i rettssaler, verden over, og forsøke å unngå enorme erstatningsutbetalinger.
Og dette vet man på SMK, selvsagt.Når etterspørselen går ned, ryker de dyreste feltene først. Vi har mer billige ressurser tilgjengelig enn vi kan brenne av. Å bygge ut "i iskanten" kan få Helge Lunds sløseri med utenlandsinvesteringer til å fremstå som monopolpenger i sammenligning, uavhengig av hva eksperten Sylvi Listhaug måtte mene.
Den problemstillingen er det veldig mange som ikke forstår.
Vi må lete etter olje overalt fordi vi trenger pengene og verden trenger olje. Har inntrykk av at noen tror at Norge skal selge olje uansett oljepris.......
Tror fremtidige oljeutvinningsplaner vil stå overfor utfordringer.
Storbritannias utslipp, etter to uker, tilsvarer årsutslippet til alle afrikanske nasjoner.
https://www.theguardian.com/environ...bon-emissions-overtake-africa-two-weeks-oxfam
"Earth! We have a problem."
Du får lese artikkelen du linker til en gang til så finner du kanskje hvor du har bommet! Fasiten er omtrent 1/20 av det du har postet
Då er det opplese og vedteke; Meterologisk institutt har erkjent at klimaet har endra seg. 1.4 grader varmare og 10-20 færre vinterdagar i året. Dei siste 30 åra, som definerer klima.
Nå blir det mange rabiate innlegg i nettavisene rundt om...
Man kan jo mistenke en viss karma i virksomhet når det gjelder Australia.
"They kind of did it to themselves."
Film: m.9gag.com/gag/ao5xgR2?
Omfanget.
www.abcnews.go.com/International/us-map-examine-scale-massive-australia-wildfires/story?i
Liten tvil om at brannen i Australia er en stor katastrofe. Imidlertid lurer jeg litt på hvor skjelden slike branner egentlig er. Jeg har bodd i Australia og "bushfires" er et kjent begrep. Jeg er tilbøyelig til å tro at slike store branner ikke er så skjelden, men at dette for 200 år siden bare ville brent til det stoppet. Og alle som har vært i Australia vet hvor stort og tynt befolket dette landet er, så jeg synes ikke det høres urimelig ut at halve landet kan brenne ned nærmest uten at noen har lagt merke til det.
Er det noen som faktisk vet dette? Er dette egentlig ekstraordinært?Basert på hvor lite brannvesen di har så virker det som de normalt lar de fleste bush fires brenne ut. De har ikke hatt kapasitet til å håndtere det vi har sett nå iallefall. Mangel på både utstyr og folk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Bushfires_in_Australia
Climate change
See also: Climate change in Australia
A 2006 report by the Bushfire CRC acknowledges the complexity of climate predictions pointing out "Much of [Australia's] vegetation has a complex evolutionary and dependent relationship with fire. Fire has been part of these environments for tens of thousands of years and much native flora and fauna remains dependent on it in various ways."[18]
However, Australia’s climate has warmed by more than one degree Celsius over the past century, causing an increase in the frequency and intensity of heat waves and droughts.[19] Eight of Australia's ten warmest years on record have occurred since 2005.[20] A study in 2018 conducted at Melbourne University found that the major droughts of the late 20th century and early 21st century in southern Australia are "likely without precedent over the past 400 years".[21] Across the country, the average summer temperatures have increased leading to record breaking hot weather, [22] with the early summer of 2019 the hottest on record.[23]
Heatwaves and droughts dry out the undergrowth and create conditions that increase the risk of bushfires. This has got worse in the last 30 years.[24] Since the mid-1990s, southeast Australia has experienced a 15% decline in late autumn and early winter rainfall and a 25% decline in average rainfall in April and May. Rainfall for January to August 2019 was the lowest on record in the Southern Downs (Queensland) and Northern Tablelands (New South Wales) with some areas 77% below the longterm average.[25]
More than a decade ago the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) concluded that ongoing anthropogenic climate change was virtually certain to increase in intensity and frequency of fires in Australia – a conclusion that has been endorsed in numerous reports since.[19] In November 2019, the Australian Climate Council published a report titled This is Not Normal[26] which also found the catastrophic bushfire conditions affecting NSW and Queensland in late 2019 have been aggravated by climate change.[27] According to Nerilie Abram writing in Scientific American "the link between the current extremes and anthropogenic climate change is scientifically undisputable".[19Erna
Solberg: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé
Å legge ned oljenæringen vil være en massiv overføring av inntekter fra Norge til andre land, sier statsminister Erna Solberg. (H).
Statsminister Erna Solberg på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum onsdag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
– Parisavtalen er basert på at utslipp telles der utslippene faktisk skjer. Likevel tar noen til orde for en styrt avvikling av norsk petroleumsnæring, selv om norsk produksjon altså lett kan erstattes av andre. Et slikt grep vil innebære en massiv overføring av inntekter fra Norge til andre land, med i beste fall minimal klimaeffekt, sa Solberg i sin åpningstale.
– Jeg ser av meningsmålinger at de fleste har forstått at dette er en ganske dårlig idé, fortsatte hun foran en forsamling på om lag 1.300 mennesker, deriblant eliten i politikk og næringsliv.
Beholder rammebetingelsene
Tema for årets NHO-konferanse er hvordan Norge skal bygge opp nye, bærekraftige næringer som gir arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten og samtidig løser klimautfordringen.
Statsministeren åpnet imidlertid konferansen med en støtteerklæring til norsk oljeutvinning og trakk fram både åpningen av det nye, store Johan Sverdrup-feltet og Equinors planer om elektrifisering av sokkelen.
– Slike investeringer forutsetter stabile rammebetingelser, understreket hun.
Solberg skjøt også ned SVs idé om å ta initiativ til en avtale mellom produsentland om en styrt avvikling. Hun påpekte at dette vil åpne for nye kamper og forhandlinger, og viste til at det var krevende nok å bli enige om Parisavtalen.
– Verden har ikke tid til mer forhandlinger. Vi må nå handle, ikke fortsette å forhandle, sa Solberg.
Hun la til at Norges politikk må være å støtte Parisavtalen slik den er utformet.
– Alt annet ville være uansvarlig, fortsatte hun.
SV: Olje må bli liggende i bakken
SV står for sin del fast på at verden må gjøre mer enn det Parisavtalen legger opp til.
– Verden står foran en dyp klimakrise. Utslippskuttene som er lovet i Parisavtalen, er langt fra nok til å redde oss fra denne. Derfor trengs nye initiativ og ny handling for å få ned utslippene, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
– Norge kan gå foran og la olje bli liggende i bakken, fastholder han.
– Det grønne skiftet er her
Statsministeren vedgikk at oljeproduksjonen vil gå ned i Norge, både fordi det er mindre olje å finne og hente opp, og fordi etterspørselen etter råvaren vil bli mindre på grunn av nettopp Parisavtalen.
Equinor har anslått at produksjonen vil halveres innen 2050.
Men den oljealderen kan forlenges, ifølge Solberg. Hun trakk spesielt fram muligheten for å produsere hydrogen av naturgass, på en slik måte at CO2-en skilles ut og pumpes ned igjen under havbunnen ved hjelp av fangst og lagring av CO2, såkalt CCS.
Solberg hadde følgende svar til dem som etterlyser det grønne skiftet:
– Men kjære venner: Det grønne skiftet skjer nå. For å si som britene pleier å si det: Wake up and smell the coffee.
Det er litt vanskelig å finne gode tall.
Også omtaler man gjerne regioner og ikke "Australia" som helhet slik vi gjør:
Vil tro denne har riktige data:
https://ro.uow.edu.au/cgi/viewcontent.cgi?article=1003&context=scipapers
Data finner man på side 339 og utover:
Hvis vi tar utgangspunkt i denne artikkelen (godt mulig det finnes andre tall)
https://www.theguardian.com/austral...es-of-land-burned-in-nsw-this-bushfire-season
Så sier den:
Total area burned across NSW, Victoria, Queensland, South Australia, Western Australia and Tasmania is 8.4m hectares – an area larger than Scotland
Også ser Australia omtrent slik ut:
Altså - totalt 8,4 millioner hektar brent i hele Australia.
Men brannene i 74/75 var nok betydelig verre:
Northern Territory 45 millioner ha
Queensland 7,3 millioner ha
NSW 4,5 millioner ha (Som da er litt mindre enn dagens 4,9 mil- altså en rekord!) Men der brant det også over 4 millioner i 1951/52
South Australia 16 millioner ha
Western Australia 29 millioner ha
Det er mulig jeg ikke har fått med meg alt som brenner nå - men ut ifra den oversikten i linken - så brant det opp i overkant av 100 millioner hektar i sesongen 1974/75 som er i overkant av 10 ganger mer enn det som har brent opp i så langt i 2019/2020. Men - det er trolig rekord i distriktet New South Wales.Sist redigert:UUtgatt24668
Gjest
Det er vel slik som med alle enkelthendelser. Hvis brannen gjentar seg i større omfang / hyppighet i årene framover så er det en trend som beviser global oppvarming.
Finsk gjennombrudd. Lyttet til et program om dette i går.
Litt av utfordringen er at vi ikke har så veldig mye data å sammenligne med.
Fra artikkelen lenger opp:
Price added that Australia only had “good records” for area burned as far back as 1970, and that other written records only go back as far as European colonisation.
Dette gjelder jo veldig mange av klimaparametrene. Før vi fikk satelitter - så er det veldig lite data fra steder det ikke bor mye folk.
Dette er utrolig spennende! Jeg har en venn som jobber med dette og fortalte meg om dette for noen dager siden. Det beskrives som "3D-printing" av kjøtt der bestanddelene ikke er plast, men levende celler. Man trenger derfor ikke tenke på fiskefor, men næring til cellekulturene. Ingen forurensning og fisk som både er sunnere og enklere fremstilt. Jeg forsto at fisk er først ute da dette har en mye enklere struktur. Deretter står nok storfe for tur og dersom teknologien er vellykket vil vi nok oppleve et paradigmeskifte.Sist redigert:SSlubbert
Gjest
Senterpartiet får nok stoppet det.
Australia sin vegetasjon er tilpassa brannar, i større grad enn andre vegetasjonstypar, det ser vi mellom anna av ekalyptustreet, som har vorte eksportert til m.a. Portugal, der brannane har vorte større, vanskelegare å kontrollere og hyppigare enn i tidlegare tider. Dei største trea veks høgre enn der brannane går, og stammane er tilpassa svært store temperaturpåkjenningar, berre treet er høgt nok.
Men det er nok ekstraordinært det vi er vitne til no. Ei forklaring kan vere at dei "normale" brannane har minka sterkt i omfang, slik at det er meir brennbart materiale no enn normalt. Når vi så får slike "superbrannar", brenn dei langt meir ukontrollert, tek større tre, som normalt veks høgre enn brannfelta, og dessutan brenn ikkje berre det over jorda, men også sjølve jordsmonnet. Temperaturauke er også registrert (ikkje berre her heime), og ved temperaturar på 40 - 50 grader er faren langt større for brann enn når vi er nede på 30 varmegrader og mindre.
Brannsesongen begynner tidligere, varer lenger, er mer intens og inntreffer i områder som tidligere var definert som regnskog, der det ikke kunne brenne, men hvor det nå er høyst brennbart, pga langvarig tørke.
I tillegg er nasjonal snittemperatur økt såpass at man måtte modifisere fargeskalaen for temperaturer i værmeldingen, noen år tilbake. Snittemperaturen har fortsatt å øke etterpå.
https://www.smh.com.au/environment/...stralia-turns-deep-purple-20130108-2ce33.html
Det australske datasettet for meteorologisk statistikk begynner i 1910. Det var altså ikke varmere og tørrere dengang.
https://en.wikipedia.org/wiki/Climate_of_Australia
Det er litt vanskelig å holde styr på alle disse nye rekordene. Varmeste gjennomsnittstemepratur for et døgn, varmeste snitt for hele Australia, snitt for sommeren, også lokale rekorder osv.
Så vidt jeg kan skjønne er temperaturrekorden for Australia fortsatt 50,7 grader satt i 1960.
Det har vært varmt i Australia før:
The most powerful heatwave in the history of south-eastern Australia occurred in January 1939. Adelaide (46.1 °C on the 12th), Melbourne (45.6 °C on the 13th) and Sydney (45.3 °C on the 14th) all had record-high temperatures during this period, as did many other central district areas in New South Wales, Victoria and South Australia. The record number of consecutive days in Melbourne over 40 °C is five, with Brisbane and Sydney each having two.
Marble Bar achieved 160 consecutive days above 37.8 °C (100.0 °F) in 1923–24. Nyang had an average maximum of 44.8 °C for the months of February 1998 and January 2005, an Australian record.UUtgatt24668
Gjest
Dere fokuserer på enkeltår. Jeg fant denne artikkelen om trenden. Litt gammel, men ser ting litt ut fra fugleperspektiv.
https://www.climatechangeinaustrali.../australian-climate-change/australian-trends/
Ihht IPCC er det vel «ekstremt sannsynlig» at 50-100% dette skyldes CO2 utslipp. Vi vet ikke helt hva de 0-50% er av naturlige årsaker er. Det skulle jeg gjerne visst mer om. Med tanke på hvor mye de store havmassene fungerer som en regulator / forsinker på flere tusen år ved historiske klimahendelser - så sliter jeg med å logisk forstå hvordan dagens CO2 utslipp kan ha en så stor effekt. Det er kanskje der mine spørsmål og nysgjerrighet ligger.Sist redigert av en moderator:
Ser at Fela ikke har korrigert dette.
Artikkelen referer til briter og ikke Storbrittania.
Så på 2 uker har en brite like store utslipp - som snittet er i Afrika pr år. Britene slipper altså ut ca 25 ganger mer.
Men - nå er det jo bare 66 millioner briter - mens det bor ca 1,3 MRD mennesker i Afrika. Så da blir tallet til fela 20 gnager for høyt.
Det blir ganske tydelig at fokuset alltid skal være at vi i vesten har skylden.
Artikkelen oppgir at britene slipper ut 8,3 tonn - hvor det tallet kommer fra er litt uklart. Tallene jeg finner er rundt 5,5. Men en veldig fin utvikling.
https://knoema.com/atlas/United-Kingdom/CO2-emissions-per-capita
https://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC?locations=GB
Mens feks Kina (som aldri blir nevnt) - vel snart passer 8 tonn/år. Og ikke har like fin utvikling. De har forøvrig litt flere innbyggere enn Afrika også - så påstanden til fela hadde stemt med god margin for Kina, men var altså en overdrivelses med 20 ganger for UK:
https://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC?locations=CN-TH
Nå skrev jeg litt om mitt standpunkt for noen sider siden, men jeg er litt lei av at alt vær uten om det normale skal lages til ekstremvær, og det konstrueres rekorder som ikke har vært brukt før for å skape et inntrykk av alt verden går under.
Ja, det er selvsagt en skikkelgi varmebølge i australia nå og det brenner mye. Men det har altså vært brannsesonger før hvor det har brent 10 ganger så stort areal.
Og det har vært varmere før - både høyere makstemperatur, høyere snitt temperaturer. Men - siden vær har en del tilfeldigheter i seg så settes det selvsagt hele tiden noen nye rekorder.
Hvordan hadde avisene sett ut om dette hadde skjedd nå og ikke for 100 år siden.
Marble Bar achieved 160 consecutive days above 37.8 °C (100.0 °F) in 1923–24.UUtgatt24668
Gjest
^ Ja leste ditt standpunkt og sier meg enig i mye av det. Avisoppslag og dommedag likeså. Lek med tall og overdrivelser - også enig. Men, uansett overdrivelser og hysteri - trenden er der og den øker. Hadde det uansett vært brann i Australia - sannsynligvis - kanskje i mindre omfang.
Patetisk, OMF.
Trenden i Australia er entydig. At de har måttet utvide fargespekteret for temperaturangivelse, pga vedvarende høye temperaturer, sier alt.
Se tidligere i tråden.
Planeten koker. Og Australias snittemperstur og tørke har nådd illevarslende nivået. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…