studiemateriale fra askøy budstikke?
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Har du glemt at Eplehagen forandret seg og stadig forandrer seg grunnet degenerering opp gjennom generasjonene ? Adam og Eva rotet det til desverre, osso rotes det ennu mer til etter det....bare ikke gi skaperen skylda for det.HHardingfele
Gjest
HHardingfele
Gjest
Du tjener inn investeringen i paneler på tre år, om du setter opp 17kvm i Larvik. Deretter kjører du «gratis». (Ny rapport fra Klimastiftelsen).
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 788
HHardingfele
Gjest
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
De som driver med slikt har vel påpekt at den usedvanlig milde vinteren i år har temmelig lite med klimaendringer å gjøre men svært mye med den nord-atlantiske oscillasjonen å gjøre (den er i positiv fase som gir mild vinter over hele Europa). Det ville sikkert vært litt kaldere uten klimaendringer, men mildt ville det vært åkke som. Da svigers kjøpte hytte på fjellet tidlig på 90-tallet var det et par-tre vintere på rad det ikke var skiføre i Østmarka. Da var også denne kraftig positiv. Så mye som du leser om klima antar jeg at dette er kjent materie for deg? Det har jo endatil stått i VG.
https://en.wikipedia.org/wiki/North_Atlantic_oscillation
A permanent low-pressure system over Iceland (the Icelandic Low) and a permanent high-pressure system over the Azores (the Azores High) control the direction and strength of westerly winds into Europe. The relative strengths and positions of these systems vary from year to year and this variation is known as the NAO. A large difference in the pressure at the two stations (a high index year, denoted NAO+) leads to increased westerlies and, consequently, cool summers and mild and wet winters in Central Europe and its Atlantic facade. In contrast, if the index is low (NAO-), westerlies are suppressed, northern European areas suffer cold dry winters and storms track southwards toward the Mediterranean Sea. This brings increased storm activity and rainfall to southern Europe and North Africa.HHardingfele
Gjest
De som driver med slikt ser hvor trenden går når det gjelder Årstiden formerly known as Winter.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
Det er jo en annen sak. Vinteren i år er ikke mild pga klimaendringer, men av en annen grunn. Det var poenget. Jeg dropper nok alpeturen min i år for første gang på svært lenge. Det er bøtter og spann av snø, men det blir svært mildt ganske ofte så da er ikke føret det helt store og nå er vinteren snart over uansett så oddsene blir ikke bedre fremover for stabilt kaldt vær.
Siden dette er klimatråden så er det kanskje klimadelen som er mest aktuell. (Side 38 i rapporten)
Kullkraft er soleklar versting
Så er det vel tre andre store bidragsytere:
Olje & Gass
Sement/Stål
Kjøttproduksjon.
Men, det som er litt interessant med denne rapporten er at den tar for seg forholdet mellom verdiskapning og "skade/utslipp". Altså samme temaet som jeg nevnte litt lengre opp - og rapporten viser i grunn det jeg påpekte....i forhold til vår rikdom - så dukker ikke Vest Europa opp så mange ganger på den listen.
Tar man alle faktorene så er hele listen på side 28.
Vest Europe dukker opp første på 39. plass med kull kraft. Deretter på 82 plass - igjen med kullkraft. Og noen ganger til hlet på slutten med naturgass og jern/metall.
Kan du linke til den beregnigen. I Bergen er det ikke lønnsomt i det hele tatt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
Høres merkelig ut synest jeg.
Om du har normal kjørelengde pr. år (12.000 km) og har en elbil med passe lavt forbruk (150Wh/km) så trenger du 1800kWh elektrisk energi i året. Kjøpt fra nettet vil dette koste ca 5400 kroner, noe mer om vi tar høyde for et visst tap i ladeprosessen. Man får vel neppe 17 kvadrat solceller ferdig installert til rundt 5-6.000 regner jeg med? Om man gjør all jobben selv ser regnestykket annerledes, men en relevant håndverker skal fort ha 600 kroner timen og oppover for å gjøre jobben og det går fort noen timer. Får vel noe støtte fra ENOVA men 3 års tilbakebetalingstid høres vel optimistisk ut.Sist redigert:HHardingfele
Gjest
Elbilen – drevet av solceller fra eget garasjetak – er det mest håndgripelige eksempelet på trusselen mot oljeselskapenes forretningsmodell.
Med strømmen fra et solcelleanlegg i garasjetakstørrelse – til omkring 50 000 kroner – kan en elbil i Nissan Leaf-klassen kjøre omkring 15 000 km i året med solinnstrålingen i Larvik. Med solforholdene i Nice kan bilen gå 22 000 km og i Marbella over 25 000 km. Solcellene på garasjetaket vil produsere ca. 3 000 kWh i Larvik, 4 500 kWh i Nice og omkring 6 000 kWh i Marbella.
Med 15 000 km i årlig kjørelengde, 15 kroner literen for bensin og alternativet er en halvgammel bil som bruker 0,75 liter per mil, vil regnestykket gå i pluss etter snaut tre år. De neste 20 årene er drivstoffkostnadene for elbilen null kroner. Investeringen på omkring 50 000 kroner vil gi familiens elbil utslippsfritt drivstoff i 20–25 år – og i Marbella holder det med solstrømmen fra et garasjetak til to biler.
I transportsektoren har oljesektoren hatt monopol siden forbrenningsmotoren gjorde sitt inntog.
Elbilen – drevet med fornybar energi – endrer dette. Den billige fornybare energien blir derfor en trussel mot oljeselskapenes forretningsmodell. Skal oljen kunne konkurrere etter hvert som elbilene tar stadig større deler av markedet, så må den være billig. Analysen «Wells, Wires and Wheels»2 fra BNP Paribas viser at oljen må ned til en pris på 10-20 dollar fatet for å kunne levere transportkilometer like rimelig.
Årsaken er at elmotoren er så mye mer effektiv enn forbrenningsmotoren.
I tillegg kommer ifølge BNP Paribas fordeler som nullutslipp og renere luft, med helse- gevinster som bonus. Elektrisitet er også enklere å distribuere – og solenergi er ikke utsatt for den samme prisvolatiliteten som olje. Har du installert solceller på garasjetaket, så vet du hva det vil koste å lade elbi- len din.
Hva betyr dette teknologiske skiftet fra oljeselskapenes ståsted?
1 Et solcelleanlegg på 17 m , tilsvarer 3,2 kWp, investeringskostnad ca. 4500 euro. Kilde: Otovo
2 https://docfinder.bnpparibas-am.com/api/files/1094E5B9-2FAA-47A3-805D-EF65EAD09A7F
PDF - Verden trenger energitjenester, ikke olje og gass: https://klimastiftelsen.no/wp-content/uploads/2020/02/NK_notat_1_2020.pdfSSlubbert
Gjest
Noen som vil bytte en pose epler mot en pose pærer?
Og et bedre eksempel på hvorfor vi trenger handel med utlandet (rent generelt) og strømkabler til utlandet mer spesielt kan man vanskelig tenke seg. Hvorfor teppebomber ikke spanjolene de ubefolkede, flate og forblåste slettene i Estremadura med kraft som de kan selge til utlandet?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
Det der er et av de mer meningsløse regnestykkene jeg har sett. For det første må det investeres i en elbil, for det andre kan strømmen kjøpes fra nettet om man nå har eller kjøper seg en elbil så noe solcelleanlegg er ikke påkrevet, for det tredje er det ikke slik at all lading skjer hjemme og for det fjerde er det også noe som heter kapitalkost og alternativ avkastning på den initielle investeringen.
Hvis man regner en snittpris på strøm i Larvik på 1 krone (som nok er litt høyt - all den tid mesteparten produseres om sommerne når prisen er lav) så sparer man altså 3000,- i strøm for en investering på 50 000,-.
Det regner man altså ikke hjem på 3 år - Du skal ha veldig rentekost og veldikehold på dette om du i det hele tatt skal regne det hjem.
Men det kommer seg.....dette er jo lønnsomt de fleste steder i verden. Teknologien løser snart mye av problemet for oss.
1800kwh koster da ikke 5400,- kroner ? Det er en vannvittig kilowattpris... såvidt jeg har oversikt over så koster strøm og nettleie rundt omrking 1 krone for kilowatten.....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
Over 3 år.HHardingfele
Gjest
Det må også kjøpes en fossilbil ... såfremt man ikke lager seg en Olabil.
Sintef og Otovo likte regnestykket til Anders Bjartnes, som kvalitetssikret det før det ble presentert for et større utvalg Equinorfolk, stortingspolitikere, o.a. i morgentimene i dag. Equinorfløyen var noe opprørt over hvor dette bar.
Et slide jeg avfotograferte under møtet.
Om man er interessert i underlige regnestykker bør man kikke litt på hva Equinor tror man skal få for olje og gass i 2050, som skal forsvare norske utvinningskostnader.
Greit å lese denne:
https://www.dn.no/innlegg/koronaviruset/okonomi/transport/innlegg-koronaviruset-gir-et-varsko-for-norsk-okonomi/2-1-763571
I mange av de store feltene i Midtøsten kan man lønnsomt pumpe opp oljen med en pris på mindre enn ti dollar fattet. Når elbilen, elbussen og elfergen kutter i verdens oljekonsum, så er det ikke disse feltene som kommer til å slutte å produsere. Det blir heller de dyre feltene i Nordsjøen, Norskehavet og særlig langt nord i Barentshavet. Felt som er under planlegging og under oppbygging vil være spesielt utsatt for prisfall. Og høyrisiko leteaktivitet, som bestemmer fremtidig produksjon, er ofte det første som blir kuttet.
Jeg tenker vel at lønnsomheten til solceller bør vurderes opp i mot å kjøpre strømmen fra nettleverandøren din og ikke hva du potensielt kan spare ved å bruke strømmen til å steke hjemmebakte brød sammenlignet med å kjøpe nystekte brød på bensinstasjon.
Otovo gjør mye rett med posisjoner og markedsføring og jeg tror nok de lykkes bedre i utlandet enn i Norge. Det er fortsatt for dyrt i Norge med fagarbeidere som skal innstalere - men for de som kjøpe gjennom ulike importfirma og sette opp selv så begynner det jo å bli lønnsomt.
Man ser selvsgat det man har lyst på - men tror ikke Equinor er så veldig bekymret for norsk bilpart. Det ble vel solgt 80 millioner biler med forbrennningsmotor i fjor.
Produksjonskostnaden på Sverdrup er vel ca 4 dollar -resten er fortjeneste nå som feltet står der.
Men jeg er enig i at vi av økonomiske årsaker ikke bør bygge ut nye felter hvor det ikke er svært god lønnsomhet.HHardingfele
Gjest
Oljeprisen raser i disse dager når etterspørselen synker med 3-4 millioner fat av en daglig produksjon på ca. 100 millioner.
Når vi vet at det går 60-70 millioner fat olje til transport så skal det ikke så store endringer til før etterspørselen vil falle fremover uavhengig av virussykdommer. Elektrifisering av bilparken er bare en liten del av det som skjer, kraftig utbygging av jernbane, fortsatt sentralisering og ikke minst CO2 avgifter som gjør transport dyrere.
Nå som feltet står der ja. Sunk cost kan man ikke gjøre noe med. Men å drive leteboring i iskanten under arktiske forhold i felt som i beste fall kan begynne å produsere om 10 år og som deretter må produsere i ytterlige 20 for å tjene inn investeringen, til en høyst usikker oljepris som vi vet bare vil gå en vei med mindre det smeller skikkelig og langvarig i Midtøsten (noe amerikanerne aldri kommer til å tillate), virker på meg som å spille russisk rulett med 3-4 kuler i kammeret og statens (= våre) penger som innsats.
Det går jo an å gjøre to ting samtidig.
Det er altså ikke mangel på elektrisk kraft som hindrer omlegging til elbil - så hvis Equinor gjennomfører dette - så blir det kutt i tillegg til elbilene - det burde jo være en bra ting, selv om man er i mot oljeproduksjon generellt.HHardingfele
Gjest
Er vel ingen her som påstår at man ikke skal "høste" fra eksisterende plattformer. Kom en pr-byrå omskrivning av datofesting for overgang i dag, fra Barth Eide: Vi skal ikke sette sluttdato for norsk oljeutvinning, men startdato for et nytt industrieventyr innen fornybart. (For tiden er det grått og grønt hydrogen som er yndlingene, samt ammoniakk. Det siste er interessant).
Alle ser hvor det bærer, nå handler det om å gjennomføre overgangen uten at noen blir sittende igjen med svarteper. Ille nok med de 800 milliardene som Lund hjalp til med å sløse bort.
Forfatteren Aage Storm Borchgrevink innledet. Han har skrevet boken Giganten (om Statoil/Equinor). Han fortalte at han hadde lagt opp boken etter mønster av Buddenbrooks, som en slektsroman.
Først har man gründeren, den som etablerer familiens muligheter. Arve Johnsen.
Så kommer neste generasjon, den som gjør familien respektabel. Harald Norvik.
Og så kommer tredje generasjon. "Da går det til helvete." Helge Lund.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
Om man synest det regnestykket er en fornuftig illustrasjon på lønnsomheten ved en solcelleinstallasjon bør man tenke seg lenge og grundig om. Om man, etter å ha gjort det, fortsatt kommer til samme konklusjon, bør man muligens vurdere å finne seg noe annet å drive med.
For å ta det mest opplagte først: Det kobler en generisk energibærer (elektrisitet) levert av solceller til et spesifikt bruksområde (elbil). De to har ingen ting med hverandre å gjøre - solcellen og elbilen, altså - noe som burde være ganske åpenbart. Man kan like gjerne si at varmtvannsberederen drives av solcelleanlegget og elbilen lades fra nettet. Det er, som nevnt, fullt mulig å ha elbil uten å ha solcelleanlegg og man kan ha solcelleanlegg uten å ha elbil. Å ha elbil blir ikke rimeligere av om man har et solcelleanlegg. Det påvirker kun den totale strømregningen til en husholdning, og alle bruker mye mer enn hva 17 kvadrat solcellepaneler kan levere Lønnsomheten eller mangel på sådan er invariant for eksistensen av en elbil. Man kunne i teorien ha et solcelleanlegg som har som eneste funksjon å lade elbilen og ikke er koblet på nettet, men da ville mye generert energi gå til spille siden anlegget kun ville ha en funksjon når bilen er plugget i og trenger lading.
Resonnementet kunne strengt tatt sluttet her.
For det andre er, gitt energieffektiviteten og den relative prisen på elektisk energi vs fossil energi i Norge energikostnaden ved et elbihold nesten neglisjerbar. Det er snakk om i størrelsesorden et par-tre tusenlapper i året ekstra på strømregningen for de fleste om man kjøper energien sin fra nettet. Dette endres ikke av om man installerer 17 kvadrat solceller på garasjen. Å kjøpe elbli øker det totale konsumet av elektrisk energi for en husholdning alt annet like. Spørsmålet er kun hva som er den rimeligste måten å skaffe seg denne ekstra lasten på. Det samme ville resonnementet vært om man vurderte å bygge et bad, bygge på huset eller gjøre noe annet som øker det totale behovet for elektrisk energi,
Lønnsomheten av å kjøre elbil i Norge kommer ikke av at man kan sette solceller på garasjetaket. Den kommer fra lavere veiavgift, lavere løpende energikostnader, sannsynligvis mindre serviceutgifter over tid og rabatt på ymse bompenger, ferger og evt parkering. Dette endres heller ikke av om man har solceller på garasjetaket eller ikke.
De må enten mene at å betale ca 50k for 17 kvadrat solceller et gitt sted i landet er lønnsomt hensyntatt relevante livsløpskostnader inkl kapitalkost ved anlegget, løpende kostnader ved å hente samme mengde energi ut fra nettet osv. Eller om det ikke er det. Om man har elbil er uvesentlig for konklusjonen.
Får vi se et regnestykke som kobler lønnsomheten av varmepumpe til elbil snart?
Det eneste som endrer regnestykket er om man hadde fått tunge subsidier for å installere solcelleanlegg spesifikt for å lade elbil. Da ville elbilen vært relevant, ellers er den bare en distraksjon.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
^ bortsett fra at vi ikke har EU-miks i norsk kraftforsyning som er en bærebjelke inresonnementet hans. Norge importerer ikke nesten 60% kraft fra utlandet. Tallet er ca pluss minus null. Ergo kjører Norge på vannkraft.
...og sånn kommer det til å forbli en god stund fremover, siden det virker politisk umulig å bygge nye overføringskabler til Skottland. Det vil være overskudd av fornybar kraft på Nordpool i overskuelig fremtid.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.321
- Antall liker
- 14.923
I 2019 var eksempelvis 95 prosent vannkraft og resten likt fordelt på vind og varmekraftverk. Vi importerte ca 8TWh og eksportere ca 18. Altså ganske langt fra åmimportere nesten 60 prosent kull osv. Fyren har ikke riktig fortegn en gang. Det er fysisk umulig for Norge å importere eller eksportere 60% av elkraften. Ikke nok kapasitet. Om alle kablene stod på full pupp enveiskjørt er år
Ville det være mulig å importere (eller eksportere) halvparten sånn ca men det skjer selvsagt aldri i praksis. Rekorden er import av 20TWh eller noe slikt, eller rundt 15 prosent av totalen. I snitt over tid er Norge netto eksportør.
Does not compute.SSlubbert
Gjest
Kjøtt er kjøtt: Kortreist mat betyr lite for klimaet. - forskning.no
Norges klimautslipp. Det er mye støy om det nye målet om 50% kutt den siste tiden. Når jeg ser på denne så er det nok ikke så ille så det høres ut som. Med elektrifiseringa av norsk sokkel og krav til elektrifisering av nye felt så kan klarer man å kutte 90% innen 2030. Dvs 12.8 ton nedgang der. I transport tror jeg også på 90% kutt i.e 8.2 tonn redusering her. Vi klarer å bytte ut mange biler og lastebiler på de neste 10 åra. I industrien med CSS så klarer man også å ta bort 4-5 ton eller kanskje mer. Klarer vi 20-30% i luftransport så er vi der med under 25 M tonn pr år. Vi bør også bygge opp en industri for co2 air removal https://www.climeworks.com/co2-removal/ Den kan jo bygges ut til å å rense feks 5 Mton pr år. Vi burde oppgradere vannkraftene som kan gi en 30% økning som vi kan selge til europa. Det er mange muligheter.Nok et oljeselskap med ambisiøs klimaplan: Slik vil Eni kutte utslippene
Etter at oljeselskaper som Repsol, BP og Equinor har skjerpet sine klimamål, kommer også Eni med en plan: Selskapet vil kutte nettoutslippene sine med 80 prosent innen 2050.
Eni-sjef Claudio Descalzi
For å nå målene sine vil Eni blant annet trappe ned andelen olje i produksjonen til fordel for gass etter 2025, i tillegg til å bygge ut store mengder fornybar energi, verne skog og drive fangst og lagring av CO₂.
Selskapet kommer med målet sitt etter at en rekke andre oljeselskaper i det siste har varslet nye og skjerpede klimamål.
Bransjen tar disse grepene etter at mange institusjonelle investorer har flyktet ut av fossile investeringer og inn i grønne fond som investerer i antatt bærekraftige bransjer, og etter at flere banker har varslet tøffere krav for å finansiere fossilprosjekter.
Selskapenes grep skal bidra til å sikre dem legitimitet til å drive videre i en periode hvor verden tar grep for å nå målene i Parisavtalen om klima fra 2015.
LES OGSÅ
Oljefondets nedsalg i kull drøyer: – Det er helt håpløst
Eni vil også skifte om på ledelsen for å nå målene sine. Mål om bærekraft (ESG) skal heretter ha en vekt på 35 prosent når ledelsen får fastsatt sine incentiver, som bonuser eller tildeling av aksjer.
Selskapet skal i tillegg vurdere sitt medlemskap i ulike bransjeorganisasjoner. Britiske BP varslet denne uken at selskapet forlater tre bransjeorganisasjoner som ikke er på linje med selskapets klimamål.
Slik vil Eni kutte
Enis mål er å redusere selskapets netto utslipp av klimagasser med 80 prosent innen 2050. Dette målet inkluderer også utslippene knyttet til kundenes bruk av olje og gass (omtales som Scope 3, etter metodologien fra Greenhouse Gas Protocol).
Selskapet vil fange og lagre CO₂ for rundt 10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år innen 2050, for å sikre det de selv omtaler som «bærekraftig gassproduksjon»
Eni vil verne skog som tilsvarer utslippskutt på 30 millioner tonn CO₂ innen 2050
Selskapet vil øke sin kapasitet innen fornybar energi til 55.000 megawatt innen 2050. Innen 2025 skal selskapet ha bygget ut 5.000 megawatt kapasitet, noe som krever investeringer på 2,6 milliarder euro
Europeiske raffinerier skal konverteres til bioanlegg, og skal produsere hydrogen og gjenvinne avfall
Eni vil øke den samlede olje- og gassproduksjonen med 3,5 prosent i året frem til 2025, men deretter skal oljeproduksjonen nedover
LES PÅ E24+ (FOR ABONNENTER)
Dette gjør de grønne fondene i møte med coronaviruset
Gassproduksjon vil stå for 60 prosent av selskapets produksjon i 2030 og 85 prosent i 2050, ifølge Eni-sjef Claudio Descalzi. Gass slipper ut mindre CO2 ved bruk enn olje og kull.
– Produksjonen av olje og gass er forventet å nå et platå i 2025, fulgt av en fleksibel nedgang i årene etter, hovedsakelig for oljekomponenten. Resultatet vil være en mer balansert og integrert portefølje som er sterkere på grunn av sin tilpasningsevne og konkurransedyktige belønning av aksjonærene, sier Descalzi.
Citi kaller Enis grep for «modige», ifølge nyhetsbyrået Dow Jones. Selskapet kan levere en avkastning på over 20 prosent på sin olje- og gassvirksomhet, og Citi mener at selskapet trenger å vise investorene at de kan levere like gode tall for alternativ virksomhet.
Derfor setter bransjen klimamål
Direktør for klima og miljø Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass sier det er en anerkjennelse av klimautfordringen at flere olje- og energiselskaper nå tar grep og setter seg konkrete mål for utslippskutt i produksjonen og for teknologiutvikling som CO₂-fangst og -lagring.
– Faktorer som selvfølgelig spiller en rolle er Parisavtalen, forventninger om strammere klimareguleringer, krav fra investorer om vurderinger av klimarisiko i porteføljen og klimastrategi i selskapet og politikere og samfunn som er tydelige på at det må mer og kraftigere aksjon til for å redusere utslipp så raskt som mulig, sier Blindheim til E24.
LES OGSÅ
Surfere jubler etter flere års kamp mot Equinor i Australia
Hun påpeker at olje- og gassbransjen har mye kunnskap som kan brukes til å utvikle lavutslippsteknologi, og at aktørene samarbeider om dette i arenaer som Oil and gas Climate Initiative (OGCI). Hun sier at det vil ta tid å øke andelen fornybar energi i energimiksen, og at det finnes mye industri som ikke kan skifte til strøm, og trenger løsninger som for eksempel hydrogen og CO2-fangst og lagring.
– Å dekarbonisere naturgass ved å lage hydrogen og lagre CO2-en som fjernes fra gassen og tiltak som CO2-fangst og lagring på industri er utvikling som denne bransjen kan bidra betydelig med å få fart i, og kan bidra til dype utslippskutt raskere, sier Blindheim.
Disse har tatt klimagrep
Dette er noen av de andre olje- og gasselskapene som har tatt nye klimagrep det siste året:
Repsol setter mål om nullutslipp i 2050: – Equinor må endre sine planer
Equinor vil redusere utslippene fra sine norske felt til ned mot null i 2050, og redusere karbonintensiteten sin ved hjelp av blant annet vindkraft og tiltak som skogplanting, og ved å telle med CO₂ fra europeisk industri som Equinor skal lagre
BP la nylig frem plan om netto nullutslipp i 2050 -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…