OMF
Æresmedlem
Gidder ikke kverulering - men dette var vel ikke helt riktig var det?At det er nettopp vekst som brukes som den eneste reelle målestokk for hvor vellykket et land eller et firma er.
Gidder ikke kverulering - men dette var vel ikke helt riktig var det?At det er nettopp vekst som brukes som den eneste reelle målestokk for hvor vellykket et land eller et firma er.
Ingen vekst i forbruk, snarere tvert i mot.Igjen - fint ord - hva betyr det?
Pr innbygger, globalt eller pr land.Ingen vekst i forbruk, snarere tvert i mot.
Store spørsmål det her. Poenget er at vi her på jorda forbruker mer enn det jorda bærer. Og da må de som forbruker mye redusere sitt forbruk for at de fattige skal kunne bruke litt mer. Og CCS har jeg liten tro på. Skal det monne må det skaleres opp til et helt urealistisk nivå,. Klimaendringene kommer, det er bare å holde seg fast. Naturkrisen er langt viktigere å fokusere på.Pr innbygger, globalt eller pr land.
Kan et land med fallende befolkning, ha økt forbruk pr innbygger?
Kan et land med økende befolkning få økte forbruk totalt?
Skal fattige land heller ikke få lov til å ha vekst i forbruket?
Hva om prisen på en vare går opp - kan man da få økt forbruk så lenge mengdekonsument er likt?
Hva om man gjør tiltak for å forhindre de negative sidene ved forbruket - hvis vi tenker kun på CO2. KAn man få økt forbruk, dersom man gjør CCS på det økte forbruket?
Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan du ser for deg at et slikt system skal fungere.
Gidder ikke kverulering - men dette var vel ikke helt riktig var det?
Ja, og store spørsmål har sjelden veldig enkle svar.Store spørsmål det her. Poenget er at vi her på jorda forbruker mer enn det jorda bærer. Og da må de som forbruker mye redusere sitt forbruk for at de fattige skal kunne bruke litt mer.
Du glemte noe i sitatet - har korrigert overAt vekst er "den eneste reelle målestokken for hvor vellykket et land eller et firma er. " er åpenbart ikke det samme som at "jo større vekst, jo mer vellykket", slik du velger å tolke det når du later som du har bevist noe og vunnet argumentet.
Du glemte noe i sitatet - har korrigert over
Hvordan skal det tolkes da?
Vi som har langt mer enn det vi trenger kan redusere forbruket vesentlig. Men det er det ikke mange som ser for seg.Ja, og store spørsmål har sjelden veldig enkle svar.
Globalt BNP var i 2017 119 547 milliarder dollar - så kan man dele det tallet på 8 MRD - da får man snaut 15 000 USD pr pers. Dette er det alt forbruk - også det som forbrukes av det offentlige til deg (veier/skoler/sykehus.
Jeg tror du må lette på AAP og AFP i så fall.
Ja, men jeg er litt usikker på om du skjønner hva det innebærer. Joda, det blir litt mindre hytte, Porche og biff, men det monner ikke noe særlig.Vi som har langt mer enn det vi trenger kan redusere forbruket vesentlig. Men det er det ikke mange som ser for seg.
Etter å ha kommet opp med en plausibel plan på hvordan kutte egen families forbruk med 40 %, noe som sikkert lar seg gjøre, så kan man også tenke over den politiske utfordringen med å tvinge igjennom et slikt program for alle andre. Selv om man greide å få et flertall for noe slikt ville det utløse konflikt og protest av hittil ukjent omfang. Bare tenk over hvor mange arbeidsplasser som må bort som konsekvens av 40 % kutt i forbruk.Skal du kutte 40% i Norge - så må du ta vekk i overkant av 1500 MRD i forbruk hvert eneste år. Hvordan vil du gjøre det?
Ja, og som jeg editerte inn - vi ligger fortsatt skyhøyt over bærekraftig forbruk. Jeg antar solidariteten stopper ved AFP.Etter å ha kommet opp med en plausibel plan på hvordan kutte egen families forbruk med 40 %, noe som sikkert lar seg gjøre, så kan man også tenke over den politiske utfordringen med å tvinge igjennom et slikt program for alle andre. Selv om man greide å få et flertall for noe slikt ville det utløse konflikt og protest av hittil ukjent omfang. Bare tenk over hvor mange arbeidsplasser som må bort som konsekvens av 40 % kutt i forbruk.
Det reduserer ikke forbruk, men inndrar bare kjøpekraft. Det er velkjent at offentlig pengebruk har en større multiplikatoreffekt i økonomien enn privat pengebruk, siden private sparer en del av inntektene sine. Offentlig konsum i 2020 er ca 905 milliarder. For å redusere forbruk med 40 % kan ikke offentlig konsum øke når privat konsum kuttes, men helst reduseres proporsjonalt.Vi tredobler formueskatten - dobler toppskatten, +++ - da har vi 100 MRD i økte skatter - bare 1400 MRD igjen.
I mai 2020 var fastlands-BNP i Norge ca 6 prosent lavere enn i februar 2020 og vi så jo hvor morro den lille reduksjonen var.Å kutte privat konsum med en tredjedel (ca 500 milliarder), offentlig forbruk med en tredjedel (ca 300 milliarder) og importen av varer og tjenester med ca halvparten (ca 550 milliarder) begynner å nærme seg. Det vil redusere BNP med 1350 milliarder.
Sist økonomien var i nærheten av en slik kontraksjon må ha vært under Svartedauen. Det der skjer bare ikke i noe tenkelig politisk scenarie.
Jepp, det er smått surrealistisk å høre på. I samme sak var det nevnt som et klimatiltak å fly sjøfly fremfor å ta helikopter til hytta i samme gate.Fabelaktig fri for noen som helst bakkekontakt, som alltid.
Så Erna er heller ikke på ballen – utad. I lukket krets vet hun naturligvis hvor alvorlig det forholder seg. Men i likhet med de overbeviste klimaprotestantene over (og mange flere), har hun ikke tatt inn forskjellen mellom Real Zero og Net Zero reduksjon i utslipp. Sistnevnte er fiffige regnskapsøvelser, med antatte fremtidige reduksjoner og mange løfter; førstnevnte er faktisk og målbar reduksjon. Det har vi ikke fått til, det får vi ikke til og følgelig må vi begynne å vurdere hvordan vi skal forholde oss til fullstendig endrede livsbetingelser.– Vi har selvfølgelig en krise, med så store klimautslipp, men klimakrisen kommer til å bli enda større i årene fremover. Derfor bør vi vente med å bruke de største ordene med en gang. Men om vi ikke får gjort noe, vil dette bli en stor, alvorlig krise for hele verden.
Vi har kuttet så det monner, det skal jeg love deg. Mer informasjon rundt meg og min familie er ikke nødvendig å skrive her.Ja, men jeg er litt usikker på om du skjønner hva det innebærer. Joda, det blir litt mindre hytte, Porche og biff, men det monner ikke noe særlig.
Du kan jo ta deg selv og din nære familie. Se på hva dere bruker - og ta med kostnadene av helsetjenester, barnehage, skole, politi, forsvar, veier, biblioteker - så kan du kutte 40% av dette. Hva kutter du?
Man kan selvsagt si at vi skal kun kutte det som er overfloden, men det er ikke så lett å få til og det monner ikke noe særlig. Skal du kutte 40% i Norge - så må du ta vekk i overkant av 1500 MRD i forbruk hvert eneste år. Hvordan vil du gjøre det?
edit: Og hvis vi hadde kuttet BNP med 40% - så er vi fortsatt nesten 3 ganger så høyt som snittet i dag - som du sier er for høyt. Så -er det ikke bedre å finne teknologiske løsnigner!
Joda, men jeg tror faktisk ikke at det monner noe særlig. Det er vel poenget mitt.Vi har kuttet så det monner, det skal jeg love deg. Mer informasjon rundt meg og min familie er ikke nødvendig å skrive her.
De fleste vurderer størrelsen på sine ofre i forhold til hvor man kom fra. Det er jo derfor Hagen sikkert genuint tenker å ha ytt sin skjerv ved å bytte ut helikopter med sjøfly og bytte ut deler av sin private bilpark til elektriske biler.Hvis man skal fordele dagens "pengebruk" jevnt over hele jordens befolkning, så må du kutte forbruket 75-80%. Det tror jeg ikke du har gjort. Og da bruker vi konstant befolkning, øker befolkningenen, må kuttene bli større.
He he, joda - men jeg synes det er litt interessant å avdekke hvor langt "solidariteten/viljen" faktisk går.De fleste vurderer størrelsen på sine ofre i forhold til hvor man kom fra. Det er jo derfor Hagen sikkert genuint tenker å ha ytt sin skjerv ved å bytte ut helikopter med sjøfly og bytte ut deler av sin private bilpark til elektriske biler.
Jeg finner det også til en viss grad urimelig at ansvaret skal pålegges en hver, det må komme fra felles, internasjonale avtaler, som (dessverre) vil medføre en del upopulære tiltak. Sprøsmålet er om arten menneske er villige til å akseptere slike pålegg, eller om Darwin og naturkreftene må ta kampen, til syvende og sist. Det er ingen tvil om hvem som vinner, men en god del av oss vil ikke tro det, og blir nødt til å ble med på løpet, hele veien inn.He he, joda - men jeg synes det er litt interessant å avdekke hvor langt "solidariteten/viljen" faktisk går.
Jeg synes debatten ofte er iblandet en god dæsj moralisme - hvor det argumenteres med at vi må kutte vårt forbruk/utslipp - men altså ikke i et omfang som på noen som helst måte vil løse problemet. Det er mer en form for botsøvelse. Altså vi skal kutte forbruket med 20%(For å ta et tall) for vi er alle i samme båt, men det er åpenbart greit at vi fortsatt forbruker 4 ganger så mye som globalt snitt. osv osv.
Husker du egentlig hva Thatcher sa om klima på 1980- og -90-tallet?Alle peker jo på hverandre foreløpig og mener at de skal starte. Kapitalkreftene og teknologiskutvikling skal løse problemene, helst uten at det svir for noen. Problemet er at naturen venter ikke, fysikken og kjemien ruller avgårde enten vi vil eller ikke. Vi skulle begynt for 40 år siden, da hadde dette gått greit. Istedet kom Reagan, Thatcher og nyliberalismen. Resten er historie...
Jeg tror det er lettere å poste på internett at man har tatt ned sitt forbruk, enn å gjennomføre det i praksis.Ellers har jeg stor respekt for dem som velger å ta ned sitt eget (over)forbruk, men jeg er dessverre redd det ikke gjør så mye annen nytte enn å skape en bedre samvittighet hos den det gjelder. I seg selv ingen dum idé, det heller!
Thatcher huskes vel heller ikke som kullindustriens varmeste forkjemper, egentlig.At kullkraftverk poppet opp over alt på 70-tallet og utover var vel også i ikke ubetydelig grad grunnet sterk motstand mot kjernekraftverk. Nå diskuteres det i EU om atomkrat skal stemples grønn. Nå er det forsåvidt en hel del man kan si om atomkraft, men det ble i alle fall mye CO2 av alternativet.
Markedet kommer ikke til å ta tegninga skikkelig før vi har globale og universelle co2 skatter som monner. F.eks. en ikke alt for langsiktig ambisjon om ca 400-500 dollar pr tonn co2, for deretter å bli justert i takt med et bredt utvalg av nye studier. Det øverste nivået for anslag på globale samfunnsøkonomiske kostnader av co2 var inntil nylig ca 415 dollar pr tonn, mens det nå har kommet nye studier som tegner over 3 000 dollar pr tonn. https://en.wikipedia.org/wiki/Social_cost_of_carbon Slik verden ser ut å utvikle seg så tror jeg ikke vi bør være forsiktige i anslagene for de samfunnsøkonomiske kostnadene av utslippene. Jeg tror også det er utslippspotensialet som bør skattes, framfor faktiske utslipp, så får en heller ha fradrag/pant når det er ugjendrivelig vist at produktet ikke gikk til forbrenning e.l.Asbjørn: synes du Thatcher gjennomførte en miljøvennlig politikk? Man hadde kunnskapen, men de siste 40 årene har hatt globalisert kapitalisme som sitt fremste kjennetegn. Reagan skrudde ned solceller på det hvite hus. Exxon og de andre oljeselskapene (som satt på overraskende nøyaktig kunnskap om global oppvarming, som vi nå vet) tok tegninga og kjøpte oljeobbyister for pengene.
Slik jeg ser det skal vi nå reparere utslipp og bøte på problemer som stort sett de siste 40 år har gitt oss. Du er sikkert ikke enig, men ser du overhode tegn på at Markedet skjønner tegninga og begynner å reagere i en slik skala og med et tempo som gjør en forskjell? Du har jo selv sett kurvene over utviklingen.
Baksiden av den globale markedsliberalismen er at utslippene har gått rett til værs samtidig som økonomisk og sosial ulikhet, arbeidsledighet og generell frustrasjon har økt de aller fleste steder (kanskje unntatt i Kina, som tidlig skjønte at det gjelder å vinne dette spillet). Ikke akkurat et godt utgangspunkt for en global dugnad for klimaet.
Du har mye rett der, dessverre. Konservative så nok tegningen ganske tidlig og så også viktigheten av å bevare, men på det tidspunktet var det nok mye viktigere for oljelobbyen å kunne fortsette som før enn det var for alle andre å endre noe. Kristin Clemet beskrev en gang politisk innflytelse som produktet av hvor mange som mener noe og hvor intenst de mener det. Det ble med dette blaffet av miljøbevissthet på 1980-90-tallet, og deretter vant fossillobbyen opinionen og beslutningstakerne i 30-40 år med argumenter som «klimaforskerne regner feil!» Det var de 30-40 årene vi ikke hadde råd til å miste.Tynne greier, Asbjørn. Thatcher har jeg selv vist til mange ganger, i foredrag og ellers. Som et eksempel på at vitenskapen og konsekvensene en gang ble omfavnet av konservative partiledere.
Det ble med ordene. En kvinne som uttalte med tyngde at "There is no such thing as society" kunne man ikke forvente skulle gjennomføre.
Minner om George Herbert Walker Bush som i 1988, før Thatcher, sa: "Those who think we are powerless to do anything about the greenhouse effect forget about the 'White House effect."
Den uteble.
Konservative partier har vært lydhøre for argumentene til både fossilindustri og annet næringsliv som var motstandere av en omlegging til renere energikilder. Og årsaken til at det ble satset på kullkraftverk var ikke motstanden mot atomkraftverk, Weld. Det skyldtes at det var sinnssykt dyrt å bygge atomkraftverk, at ingen private var villige til å investere i dem, at virksomhetene som bygde dem gjorde det på basis av fullsubsidiering fra myndighetene og at det også var umulig å forsikre atomkraftverk, spesielt etter Three Mile Island ulykken.