Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • H

    Hardingfele

    Gjest
    God gjennomgang av kostnader forbundet med økende ekstremvær (seks ganger så mange ekstremhendelser nå). Hvem skal betale? Hvor mye skal man betale? Vil vi ha råd til å fortsette å betale?

    Kritikk av støtteordninger som gjør at folk fortsetter å bo i områder som er utsatte, fordi de får erstatning. Krav fra utviklingsland om at (over)utviklede land skal ta regningen for skadene de påføres. Garantert at store områder ikke vil kunne tegne forsikring (noe også Finans Norge har vært innom, pga langt større utbetalinger her i senere år).

    Bra for den som vil ha større innsikt i dette:

    https://www.bbc.co.uk/programmes/w3cstygv


    Contributors

    Stefan Dercon - professor of economic policy, Blavatnik School of Government, Oxford University. He's also chief economist at the UK Department of International Development.

    Cailin Birch - senior commodities analyst at the Economist Intelligence Unit

    Richard Dudley - CEO of the Global Broking Centre for the international insurance broker Aon

    Jamie White - director of research at the market-orientated Institute of Economic Affairs in London


    Skjermbilde 2018-07-02 kl. 11.36.25.jpg
     
    Sist redigert av en moderator:

    Daniel62

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.04.2014
    Innlegg
    2.548
    Antall liker
    788
    Det der var ikke bra. Men hvorfor står det 0 i volum?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.275
    Torget vurderinger
    1
    ....fremdeles et problem for bøndene, ikke for alle andre. Mange bønder har skjønt det en stund nå - det kommer til å bli ‘utfordrende’ etter hvert dette her. Men så lenge det ikke berører andre er dette ingenting å bry seg om.

    Når kan man forvente at klimaalvoret demrer for de kondisjonerte i glass og betong? Om 10 år? Om 20 år? Antakelig ikke før etter 2030 en gang, vegringsmekanismene er sterke, særlig hos beslutningstakerne. De er også de som sist merker problemene på egen kropp.

    Det er betegnende at selv om retningen er klarlagt for lenge siden så forbauses vitenskapen fremdeles av hvor fort det går nå. Vi ligger foran skjema til ny verdensrekord.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Det der var ikke bra. Men hvorfor står det 0 i volum?
    Man kan sette inn faktortall for kubikk på rundballen -- varierer litt med ulike maskiner. Men mange teller bare antallet rundballer, som her.

    2. slåtten ser grotesk ut i de områdene som er rammet av tørke. (Bedre i Møre og Romsdal og i deler av Trøndelag).

    Her jeg bor snakker bønder om å sende deler av besetningen avgårde til slakt. Vi er lovet minst ti dager til med klar blå himmel og sol. Vi får se.

    Problemet er de store utslagene fra år til år. I fjor var det god avling her, men enormt med nedbør andre steder, så mye at det ødela jorder. Nå er det betongtørke og kornstrå som er ti centimeter høye.

    Naboen - idealister som arbeider på gamlemåten:

    Skjermbilde 2018-07-02 kl. 20.48.46.jpg
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.275
    Torget vurderinger
    1
    Det der var ikke bra. Men hvorfor står det 0 i volum?
    Det er ikke ensartet fôrmengde i hverken en rundball eller ett lass surfôr. Kommer an på flere ting, bl.a innhold av vann og slåttetidspunkt i forhold til grasets utvikling. Det er derfor ingen omregningsfaktor horisontalt. Høyre kolonne (volum) er for ferdig ensilert masse i silo for de som konserverer fôret på den måten. Antall rundballer/lass er et enkelt sammenligningsgrunnlag mens innhøstingssesongen pågår. Den faktiske fôrmengden kan variere en god del innenfor dette, som sagt. Uansett har vedkommende bonde en ‘utfordring’ da førsteslåtten normalt skal utgjøre to tredjeparter av årsavlingen og samtidig ha best kvalitet. Se bort fra tredje og fjerdeslått. Vedkommende bor i et område av landet der det kun slås to ganger. Forøvrig kun få steder det tas noe særlig avling etter andreslått (=håslått, for den som har interesse av terminologien).

    Det er dårlige avlinger over hele Sør-Norge og Midt-Norge så her går det nok mot slakting av en større eller mindre del av buskapen i mange besetninger til høsten. Det vil være lite fôr å få kjøpt og det som er vil bli priset høyt.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.275
    Torget vurderinger
    1
    Samtidig ser vi hvor sårbart dagens jordbruk har blitt. Den grasbaserte husdyrproduksjonen er kjørt gjennom stordriftsfordelkverna gjennom tre tiår og ut kom det intensiv drift basert på mye kraftfôr og monokulturer på grasdelen basert på internasjonale arter lite tilpasset norske forhold og der de gjenlevende bønder har så store besetninger at de ikke tåler annet enn normalavlinger ++ hvert år. Beiting er det slutt på, dyrene luftes utenfor fjøsveggen noen timer de pålagte antall dager og kjøres ellers like intensivt som ellers i året. Så mens det er krise ute på jordene hos den gjenværende ‘superbonden’ står det enorme beiteressurser ubrukte rett bortenfor, ressurser som var i bruk den gang jordbruket var basert på et finmasket nettverk av bønder over hele landet som brukte alle gårdens ressurser, ikke bare de mest lettutnyttede.

    Den krisen vi har nå kan forebygges/avhjelpes, men det kommer ikke til å skje med det første, for det vil kreve en delvis reversering av den landbrukspolitikken som er ført de siste tiår. Det er det ingen vilje til foreløpig. Det vil antakelig tvinge seg fram en reversering når matkrisene slår inn, men det er ennå en del år til det skjer. Vi vil etterhvert måtte gi slipp på all soyaen fra Brasil og tåle at produktiviteten pr dyr går ned, både på melk, rødt og hvitt kjøtt. Beiteressursene vil bli tatt i bruk igjen og vi kan til og med oppleve at antall bønder øker (Adam Smith forby).

    Synd at ikke Svenn Arne Lie er hifiinteressert. Han hadde hatt mye å tilføre her.
     
    Sist redigert:
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Ja, Svenn Arne og gjengen rundt Alternativ Landbruksmelding har gjort mye for å forsøke å få myndigheter og landbruksorganisasjoner til å legge om. Som du skriver sitter det langt inne -- mye prestisje som kan tapes og store økonomiske interesser som styrer.

    Nå er det gått så langt at man bygger helårs sauefjøs der man skal kraftfôre krekene opp til slaktevekt og slippe å ta dem på utmarksbeite. Det er blitt et excelark-landbruk som er fristilt fra virkeligheten. Alt i vinter slet mange bønder fordi de ikke hadde nok fôr, pga at det tok lang tid før vinteren tok slutt. Bøndene forsøker å beregne så de skal slippe å kjøpe inn fôr, for å sikre litt overskudd. Pga fôrmangel her hjemme måtte man kjøpe fra Nederland og Ungarn. Men vi har ingen garanti for at vi kan gjøre det hvert år.

    Det er faktisk helt sant at Norge er på jumboplass i selvforsyning og vegetarlaks kan ikke redde oss. Det må tenkes radikalt annerledes i landbrukspolitikken, men det vil ikke skje før vi står midt i en langvarig krise. (Og da er det nok for sent).
     
    Sist redigert av en moderator:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.275
    Torget vurderinger
    1
    Vi har jo vært innom dette før og dessverre er landbruket politisk kampplass nr. 1 i Norge, her skal ideologiene barke sammen gang på gang. Det har vært enighet mellom Høyre og Arbeidepartiet siden Øyangens tid om retning på det hele og farten har også vært jevnt over høy. At næringen selv har protestert på det meste har bare blitt tatt til inntekt for at man var på rett vei. Det viktigste målet de siste tredve år har vært å få ned prisen på landbruksvarene og nivået på landbruksstøtten og det har man greidd. Fremover vil vi se at dette har hatt sin pris, både for landbruket og alle andre. Landet gror igjen mens kua gumler fôr fra Brasil og Nederland.

    Det finnes andre muligheter. Det alpine landbruket i Østerrike og Sveits har vist at lokal ressursutnyttelse både er forenlig med og en forutsetning for bærekraftig landbruk. Men det er ingen politisk vilje hos de tre største partiene i Norge til å se i den retningen foreløpig.
     

    Daniel62

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.04.2014
    Innlegg
    2.548
    Antall liker
    788
    Takk for gode svar. På tide å ringe noen som kan ringe en regnpåkaller. Sol har vi fått nok av for en stund.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Tror jeg har nevnt det tidligere, men én gang til: min datter arbeidet fem år i Hindu-Kush Himalaya, for en organisasjon stiftet av nasjonene som har territorium i fjellområdet. Hun reiste fritt mellom Kina, India, Pakistan, Nepal, Butan, osv.
    Jeg spurte henne om det var diskusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming der, med fornektelser av det slaget vi ser her hjemme.

    Hun svarte at slike diskusjoner hadde hun ikke sett spor av og hun hadde en forklaring: flertallet av dem som bor i området er fortsatt tett på primærnæringer, dvs at de er avhengige av hva som skjer med nedbør, tørke, sol, monsuner, flomperioder. De lever tett på disse endringene og livsbetingelsene er bundet til dem.

    Så vi teoretiserte at fornektelsene her i Europa og i USA kan skyldes at vi har isolert oss fra naturen. Vi går på supermarkedet, ikke til kjøkkenhagen eller markene. Vi bor i godt isolerte hus med termostat og rikelig med elektrisitet, ikke i primitive konstruksjoner som kan ødelegges i en storm. (Selv i Kathmandu har de daglig strømstans og leiligheten hennes hadde egen akkumulatorbank for reservestrøm).

    Derfor kan det være at vi altfor sent ser hva som skjer, her vi bor. Det er styrken i utslagene og ekstreme variasjoner som er problemet.

    I går ble grunnvannstanden i Abrahamsvoll i Trøndelag målt til det laveste for 1. juli siden 1969, da Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) startet sine målinger på stedet.

    Denne målestasjonen er langt fra alene om å være rekordtørr for årstida, opplyser hydrogeolog og seksjonssjef Hervé Colleuille i NVE til Dagbladet.

    - Flere steder i Norge er grunnvannstanden nå så lav at NVE anser det som starten av en tørkeperipode, sier Colleuille.
    - I Sør-Norge er det åtte målestasjoner som aldri før har hatt så lav grunnvannbestand den 1. juli, som i år, opplyser hydrogeologen.

    - Grunnvannstanden vil trolig fortsette å synke. Det kreves veldig mye nedbør for at den nå skal stige igjen, sier han.
    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 07.40.51.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jeg tror vi skal være glade for at ikke alle tolker ethvert væromslag som at dommedag er nær. Skal man forstå klimaendringene så er det en svært dårlig start om man fokuserer på gradestokken i dag og sammenligner med forrige fredag eller for 10 år siden, eller går en tur i blåbærskauen.

    Når enhver nedbør blir tolket som oversvømmelser, stigende vannstand, synkende øyer osv. og enhver godværsperiode som ørkenspredningens snare komme ... så blir det nøyaktig den samme logikken som denne karen prøvde seg på.

    snø.jpg

    Klimaendringene er helt reelle de, men man må ikke få panikk hver gang Vidar Theisen er på skjermen.
     

    AndersR

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.05.2011
    Innlegg
    5.271
    Antall liker
    4.081
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    I og med at han har vært død i seks år, så hadde jeg nok blitt litt bekymra om han hadde dukka opp igjen for å presentere morgendagens værmelding.

    Men vi kan jo tilby en reprise:
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Klimaendringene er helt reelle de, men man må ikke få panikk hver gang Vidar Theisen er på skjermen.
    Theisen gikk av med pensjon i 2001. Han er nå død.
    Det å registrere at noe inntreffer er ikke et tegn på panikk, Gjestemedlem, det er observasjon. Noen innbiller seg at Theisen fortsatt er i live, andre har registrert at så ikke er tilfelle.

    Du ligger langt etter.

    Dette handler om hva meteorologer, som Theisen, har advart om i lang tid: ekstremvær, større uforutsigbarhet, mer av alt i forhold til den stabilitet vi har nytt godt av.

    Og det faktum at i år ser det dårlig ut for både korn og grasfôr i betydelige deler av landet. Som en konsekvens av et værutslag man ikke har sett maken til. Varmeste mai på 100 år betyr ikke at det var enda varmere det året man begynte med landsdekkende målinger, men at det er den varmeste mai man har registrert.

    Sammen med de øvrige varmerekordene i senere år, i april/mai. Som igjen er knyttet til at vi har slått av luftavkjøleren i Arktis.

    https://www.aftenposten.no/norge/i/Eo9Agj/Varmeste-mai-pa-100-ar

    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 08.45.16.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jada, og i fjor var det den våteste sommeren på lenge. Synd det og, men av og til er ikke været det samme som i fjor og skal ikke tolkes som hverken det ene eller det andre. Hverken flod eller ørken, og kanskje 2019 blir det normaleste året siden 1957... vi får se eller spørre Snåsamannen.

    Klimaendringene som følge av global oppvarming skjer over en periode på mange mange tiår, den er reell men langsom. Om 40-50 er ganske snittemperaturen økt med en grad eller to alt avhengig av hvem som har beregnet prognosene. Selv i de aller mest pessimistiske skrekkseceariene så snakker vi om 4 grader rundt år 2100.

    våteste.jpg
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.275
    Torget vurderinger
    1
    Ikke har vi bare skrudd opp termostaten på varmeovnen, vi skrur på den hele tiden. Og litt fortere enn før også. Politikerne snakker og handler som om det ligger en likevekt å venter på baksiden av togradersmålet. La oss holde på som før til vi er ved togradersmålet (vi regner med at det tåler kloden og vi uten alt for store problemer) og deretter starter vi jobben med å redusere utslippene. Man overser/kjenner ikke til dynamikken i det hele, at oppvarmingen vil rulle og gå i mange tiår etter at man kanskje har fått ned utslippene. Det er ikke mulig å koble beslutningstakernes ignorans til annet enn en kollektiv kunnskapsløshet pluss distansering samt mangel på direktekontakt med natur, ref Hardingfeles innlegg over.

    På mange måter er våre ledere, de som skulle tatt tak i klimaproblemene på vegne av oss alle, de som er dårligst skikket til det. Avstanden til problemene er for store (grasrota, bønder og fattige merker dette først) og lederrollen i seg selv gjør at man ikke lett er selvkritisk nok til egen klimaignoranse. «Jeg er statsminister, ergo forstår jeg dette godt nok og jeg merker ikke mye til klimaproblemene, de får behørig stille seg i kø sammen med alle de andre samfunnssektorene» eller «jeg er leder for en milliardbedrift innen olje og gass og har kommet dit jeg er ved å ta gode avgjørelser og ha gode lederegenskaper. Det er ingenting som tilsier at jeg ikke forstår klima»
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Faren med å skrike ULV! ULV! hver gang man ser en lemmen, eller bare for "skape engasjement" er at ingen lenger tar en seriøst når man innimellom presenterer noe saklig og viktig.

    .. og jeg er nok redd vi må belage oss på at det skal være våre folkevalgte som også i fremtiden tar avgjørelser omkring landets politikk på forskjellige områder, selv om dette begynner å bli umoderne i deler av den yngre befolkningen.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    La denne oversikten inn tidligere.

    Den bør man virkelig ta inn og forsøke å forstå. Dette er månedssnitt i Arktis, over en periode på 40 år: 1979-2018.
    Årene rangeres fra kaldeste til varmeste månedsregistrering -- fra 40 til 1 -- og er fargekodet fra mørkeblå til mørkerød.

    Vi ser en klar trend og denne burde faktisk, for å bruke Gjestemedlems uttrykk, forårsake panikk. Det handler ikke om enkeltstående begivenheter, men om et enormt momentum som er i ferd med å bygges i klimaet.
    Som OddJ er innom skjer ikke stort. Dette er ikke å rope "ULV! ULV!" når man ser lemen, Gjestemedlem. Dette er monumentalt, epokegjørende, uten presedens, i historisk tid. At du ikke skjønner alvoret er ditt problem, ikke forskernes.

    "Herlig sommer, dere!"

    Arctic.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Det blir varmere men man må ikke miste all sans for proporsjoner. Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden har økt med ca 1,2 grader siden 1850.

    --

    TimeSeries2017.jpg
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Det blir varmere men man må ikke miste all sans for proporsjoner. Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden har økt med ca 1,2 grader siden 1850.

    --

    Vis vedlegget 499478
    Dette vet du ikke nok om, Gjestemedlem. Du bare flåser.

    Som OddJ er innom er togradersgrensen vilkårlig satt, den er ingen airbag for det moderne industrisamfunnet. Da terskelen ble satt var det i erkjennelse av at det var umulig å holde oppvarmingen under 1 grad i forhold til førindustriell snittemperatur. Her er advarselen som kom dengang, i 1990, om hva det betyr å overskride 1 grad. Vi er på vei mot 4-5 grader, minimum, dersom det ikke gjøres drastiske ting.

    Temperaturøkninger utover 1.0 grader Celsius kan føre til hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til utstrakte skader på økosystemet.
    Ta en kikk her: https://www.explainxkcd.com/wiki/index.php/1732:_Earth_Temperature_Timeline

    Start - flere kilometer is over Oslo, NY og Boston. 22.000 år tilbake.


    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 15.07.12.jpg

    Fremtiden vi er på vei mot - mange titalls meter vann over Oslo, NY og Boston.

    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 15.08.12.jpg
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Skal bli interessant å se når riksmedia oppdager krisen i landbruket og hvordan de dekker den.

    Situasjonsrapport. Dette er ikke "Ulv! Ulv!", deffemann. Det kan godt være at du blir klimaflyktning en dag.

    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 16.15.55.jpg

    Skjermbilde 2018-07-03 kl. 16.15.46.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Alternativ til massiv kraftforimport fra Brasil er kanskje denne:

    En magisk, glutenfri tryllestav.


    Ellers så har vi jo forbønnstelefonen fra de kristne på teletorget.
     
    • Liker
    Reaksjoner: PKG

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.865
    Antall liker
    9.806
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Det er dette som er skummelt og som ytterst få vil forstå, litt som diskusjonene rundt eksponensiell vekst når det gjelder økonomi, forbruk o.l.
    Se her;
    six_large_feedbacks.jpg
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    ^ Kan ikke trykke like på det, Terje, men det er en god oversikt. Og selv om jeg har sett (for) mange isbjørner på isflak er bildet likevel relevant. Før gikk isbjørnene fra Sibir til Nordpolen og tilbake, det har de måttet slutte med.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.865
    Antall liker
    9.806
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Det er viktig med en øl og god mat, ikke mye vi kan gjøre utenom det å stemme riktig, og prøve etter beste evne å leve mest mulig miljøvennlig. Ja, jeg vet at jeg burde spist alger og kortreist ugress, men da dør jeg heller:p. Er ikke tilhenger av fanatisme i noen form, men verden er avhengige av politikere med cojones, men dessverre har de ikke det. Vi får bli med på ferden og gjøre det beste ute av det etterhvert som det blir flere og flere som kommer til å flytte til Østlandet pga. det brutale klimaet resten av Norge kommer til å få.
     
    Sist redigert:

    Ingeniøren

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.11.2007
    Innlegg
    4.421
    Antall liker
    1.259
    Sted
    Tranby
    Torget vurderinger
    7
    Og jeg synes det er helt fantastisk, viktig å nyte sommeren mens han er her. Griller og drikker øl hver eneste dag;)
    Jepp, typisk at diskusjonen starter når det er fint vær og varmt. Vi hadde den hardeste vinteren på flere 10 år i vinter - da var det helt stille i miljøbevegelsen og her inne.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Og jeg synes det er helt fantastisk, viktig å nyte sommeren mens han er her. Griller og drikker øl hver eneste dag;)
    Jepp, typisk at diskusjonen starter når det er fint vær og varmt. Vi hadde den hardeste vinteren på flere 10 år i vinter - da var det helt stille i miljøbevegelsen og her inne.
    Det var vel endel forsøk på å skape panikk da også. Tror forklaringen da var at nå har i alle fall golfstrømmen reist på ferie, så NÅ blir det kaldt- etterfulgt av noen høyst forklarende grafikk og tegninger.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.865
    Antall liker
    9.806
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.833
    Antall liker
    12.025
    Og jeg synes det er helt fantastisk, viktig å nyte sommeren mens han er her. Griller og drikker øl hver eneste dag;)
    Jepp, typisk at diskusjonen starter når det er fint vær og varmt. Vi hadde den hardeste vinteren på flere 10 år i vinter - da var det helt stille i miljøbevegelsen og her inne.
    Dette er jo tøv, og lett tilbakevisbart, sjekk sidene 40 - 62 i denne tråden. Dessuten, vi hadde en fin vinter med snø og kulde helt lokalt, i andre typiske vinterland, svært langt mot nord, var situasjonen fullstendig motsatt. Det er enorme energimengder i sving i hav og luft, det fordufter da ikke selv om vi har det kaldt akkurat her, det flytter seg omkring, både i luft og vann. Utsagn som det over er direkte fordummende, og meningsløse i denne debatten.

    Været er nytbart så det holder, og det var det sist vinter også, her på østlandet. For bøndene er det stort sett katastrofalt, men det er fortsatt vær, ikke klima. Det som hele tiden har vært hevdet, og som kan leses i hele denne tråden, er at trenden går i retning av at været også er i endring, med større svingninger og mer ekstreme tilstander, som for eksempel tørke i Bergen:
    https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Rj77J/Varsler-torke-i-Bergen
    https://www.ba.no/var/sommer/regn/n-millimeter-regn-pa-23-dager/s/5-8-811024
    https://www.nrk.no/hordaland/regnbyen-trenger-mer-vann-1.8180297
    vaer -

    Været akkurat nå er ikke nødvendigvis et utslag av klimaendringer, men dersom vi har stadig flere slike situasjoner (eller motsatte situasjoner, med ekstremt lange perioder med nedbør), kan man etter hvert peke på en trend. Og det er statistisk bevist utenfor en hver rimelig tvil at været endrer seg både fort og drastisk, og da er det faktisk ikke bare deilig at vi akkurat nå nyter av tidenes sommer her sør-øst.

    Disqutabel
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.203
    Antall liker
    10.761
    Jeg kjørte gjennom jordbruksområder i Sauherad for et par dager siden. Det lille som var av korn var fem centimeter høyt, resten var tørr jord. Tror neppe gårdbrukerene der jubler over været.
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Og jeg synes det er helt fantastisk, viktig å nyte sommeren mens han er her. Griller og drikker øl hver eneste dag;)
    Jepp, typisk at diskusjonen starter når det er fint vær og varmt. Vi hadde den hardeste vinteren på flere 10 år i vinter - da var det helt stille i miljøbevegelsen og her inne.
    :p
    Det var det slett ikke. Den harde vinteren er helt i tråd med prognosene til klimaforskerne og ble behørig kommentert både her, av klimaforskere og meteorologer, samt av miljøbevegelsen. Global oppvarming handler også om mer fuktighet i atmosfæren, varmere luft bærer mer fuktighet, og følgelig får man mer nedbør. Om den kommer som snø eller regn avhenger av temperaturnivået.

    Det kanskje mest interessante er at den vinteren vi opplevde var en normalvinter for ikke så lenge siden.

    Hvis du søker vil du se at jeg linket til denne artikkelen tidligere, men du skal få lesehjelp:

    "Mediene blåser opp en helt normal vinter":

    https://erikmartiniussen.com/2018/03/02/dekker-vintervaeret-feil/

    Det unormale er de milde vintrene, Ingeniøren. Men at vi får mye nedbør når det er mye fuktighet i atmosfæren er helt normalt. Og som det også ble vist til her inne, er årsaken til at kulden kom hit å finne i Arktis.

    (Problemet er de uforutsigbare utslagene. Jeg brukte et bilde under et foredrag nylig: Tenk om våre forfedre måtte skjære en ny primstav hvert år?
    Det behøvde de ikke. De lagde en stedstilpasset primstav med indikasjon for når hva skulle gjøres i landbruket, og den kunne gå i arv.
    Nå er det ulike forhold år etter år, med ekstremutslag. En vinter har vi panseris på jordene, neste er det 1,5 meter snø, så kommer en vinter uten nedbør i det hele tatt så du får lyngbrannene som rammet Trøndelag noen år tilbake).
     
    Sist redigert av en moderator:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn