Det kommer an på tidsperspektiv og geografisk perspektiv. Noen steder blir det tørrere, andre steder blir det våtere. Der oppleves det store endringer. Og så blir det varmere globalt sett. Men i et veldig langt tidsperspektiv har det vært varmere, men fortsatt fruktbart før.
Jeg har liten tro på noen global armageddon, men vi og våre barn kommer til å føle konsekvensene av det som skjer nå.
Despite grave new warnings about the depth of the climate crisis, plutocrats are fighting to keep their profits – and our PM is with them, says Guardian columnist George Monbiot
Enten vi liker det eller ikke, så er norske innenlandske utslipp nettopp det - en dråpe i havet.. rundt 0,2% av totalen, og antageligvis avtagende. (- uten at jeg faktisk vet det.). Så er det diskusjonen om hvem som produserer og hvem som forbruker olje og oljeprodukter. En ting er i alle fall helt sikkert, - om man fjerner norsk olje fra verdensmarkedet, så vil den omtrent øyeblikkelig bli erstattet av andre leverandører. Uten internasjonale, bindende og kontrollerbare avtaler med alle oljeproduserende nasjoner er norsk idealisme verdt absolutt null... Norsk idealisme og påstått signaleffekt bryr saudiene cirka midt i ryggtavla.... det samme gjelder vel resten av røkla også... money talks.
Vanskelig å være uenig. Så lenge Saudi og andre oljeprodusenter ikke bare står klare til å erstatte en evt. norsk oljestopp mer eller mindre over natten, men aktivt og svært effektivt motarbeider ethvert forsøk på å få til bindende avtaler om nedtrapping spiller det fuck-all rolle hva vi gjør her på berget.
Internasjonale, bindende avtaler om en gradvis avvikling er den eneste løsningen og dem kan vi se jævlig langt etter. Og dessuten - selv med nullutslipp fra i morgen av vil prosessene bare fortsette; de vil bare ikke akselerere slik vi ser skje nå. We're fucked, pure & simple.
Dessverre enig. Derfor MÅ prisen for å slippe ut klimagasser økes drastisk slik at etterspørselen får seg en varig knekk.
Om flybilletten til Granca koster 20000,- pr pers…hvor ofte tar du turen da?
Om bensinen koster 100,- pr liter…
Det er slike grep som må til, det absurde nå for tiden er at etterspørselen etter energi er økende, ikke motsatt. Dermed øker både forbruket av fornybar og fossil energi.
Selskapers vekstmål og menneskers kamp for økt kjøpekraft trumfer utslippsmål hver dag, og det finnes minimal politisk vilje til å gjøre noe med dette. Man sitter og ser på, og tenker at det er de andres ansvar.
Panikken kommer nok, men usikker på om det blir i min levetid.
Blir enklere hvis vi får utslippstall å stole på. Da kan man faktisk gjøre bevisste valg i hverdagen. Bare håpe det ikke blir kvoter, tvang og juks..
Personlig hadde jeg satt pris på dette og kunne satt meg selv mål/rammer og holdt meg innafor. Som et klimabudsjett
Proof is in the pudding. Tvang kommer i en eller annen form, enten det blir politisk, eller naturen selv som ordner biffen. Blir et område ubeboelig, tvinges folket der til å flytte på seg. Angstbiterske teorier om "juks" med tall har da i høyden ren akademisk interesse. Om ikke politiske realiteter fremtvinger tydelige begrensninger i forbruk, blir det bare verre, det spiller liten rolle hva hver og en måtte mene om naturens prosesser, de er rimelig skruppelløse, for å si det sånn.
Siste nytt fra Børsen: Ryanair fløy 18,7 millioner passasjerer i juli. Det er ny rekord for lavprisgiganten, for tredje måned på rad. Det irske flyselskapet knuste fjoråre...
borsen.dagbladet.no
Åpenbart bremser ikke folk flest sitt forbruk på frivillig basis. En form for "tvang", kan da være å innføre minstepris på flyreiser, samt km-avgift for passasjerene. Videre pålegge flyselskapene å benytte bærekraftig drivstoff med suksessiv innføring av dette med et 100%-mål innen et visst antall år. Tvang må til. Myndighetene må gå foran. Vi er betydelig flere "followers" enn vi er "leaders", hvilket betyr at en mye større andel vil gjennomføre private kutt, dersom myndighetene legger til rette / tvinger oss til det.
Over 4,- for plastposer. Støtter at vi må få forbruket ned, men har noen gode forslag til hva man nå kan bruke til restavfallet?
Alt av plastposer her i huset går med til det.
I Oslo har vi kun grønn (biologisk) og lilla (plast) pose.
Over 4,- for plastposer. Støtter at vi må få forbruket ned, men har noen gode forslag til hva man nå kan bruke til restavfallet?
Alt av plastposer her i huset går med til det.
I Oslo har vi kun grønn (biologisk) og lilla (plast) pose.
Dessverre enig. Derfor MÅ prisen for å slippe ut klimagasser økes drastisk slik at etterspørselen får seg en varig knekk.
Om bensinen koster 100,- pr liter…
Det er slike grep som må til, det absurde nå for tiden er at etterspørselen etter energi er økende, ikke motsatt. Dermed øker både forbruket av fornybar og fossil energi.
Proof is in the pudding. Tvang kommer i en eller annen form, enten det blir politisk, eller naturen selv som ordner biffen. Blir et område ubeboelig, tvinges folket der til å flytte på seg. Angstbiterske teorier om "juks" med tall har da i høyden ren akademisk interesse. Om ikke politiske realiteter fremtvinger tydelige begrensninger i forbruk, blir det bare verre, det spiller liten rolle hva hver og en måtte mene om naturens prosesser, de er rimelig skruppelløse, for å si det sånn.
Siste nytt fra Børsen: Ryanair fløy 18,7 millioner passasjerer i juli. Det er ny rekord for lavprisgiganten, for tredje måned på rad. Det irske flyselskapet knuste fjoråre...
borsen.dagbladet.no
Åpenbart bremser ikke folk flest sitt forbruk på frivillig basis. En form for "tvang", kan da være å innføre minstepris på flyreiser, samt km-avgift for passasjerene. Videre pålegge flyselskapene å benytte bærekraftig drivstoff med suksessiv innføring av dette med et 100%-mål innen et visst antall år. Tvang må til. Myndighetene må gå foran. Vi er betydelig flere "followers" enn vi er "leaders", hvilket betyr at en mye større andel vil gjennomføre private kutt, dersom myndighetene legger til rette / tvinger oss til det.
Nettop.
Hvorfor ble Norge ledende mht overgang til el-bil? Økonomiske fordeler, og tilsvarende bakdeler for biler med forbrenningsmotor.
Men det holder ikke med en avgiftsøkning på noen få øre pr liter drivstoff eller en femtilapp i flysete-avgift. Det må bli såpass kostbart å forurense at man virkelig snur seg rundt for å sjekke alternativene.
I Frankrike er det vel nå forbud mot flyreiser innenlands om det finnes et alternativ med tog med varighet inntil 2,5 timer e.l. Så noen prøver forsiktig å gjøre litt.
Selv om jeg fortsatt begår den synd det er å kjøre bensindrevet bil, vil jeg tro at en literpris på 100,- vil ha god effekt, og dermed kan være realistisk for privat kjøring. Det betyr i praksis at det vil koste et sted mellom 50 og 100 kroner å kjøre en mil med bensinbil, en tur fra Oslo til Bergen vil koste i området 3500,- 4000,- om man bruker privatbil. (Diesel noe lavere, grunnet lavere forbruk)
Nødvendig kjøring (transport, taxi, ambulanser etc.) bør selvsagt slippe disse brutale avgiftspåslag. På samme tid kan alle bomstasjoner fjernes, da en slik avgift vil dekke opp for disse.
Utfordringene ligger selvsagt i grisgrendte strøk; en ting er at der må tilrettelegges for elbiler, videre kan man differensiere avgifter. 100% rettferdig vil det aldri bli, men vi må på et eller annet tidspunkt innse at det ikke er mulig å fortsette som om ingenting har hendt.
Så lenge tiltak rammer urettferdig, noe det absolutt alltid vil gjøre, vil vårt kjære liberale demokrati sørge for at ingenting skjer. I alle fall så lenge vi insisterer på ikke å være medlem av EU.
Siden klimamålene ble satt har EU kuttet utslippene med 31%. Norge har klart 5%.
Flaut er vel ordet.
Selv om jeg fortsatt begår den synd det er å kjøre bensindrevet bil, vil jeg tro at en literpris på 100,- vil ha god effekt, og dermed kan være realistisk for privat kjøring. Det betyr i praksis at det vil koste et sted mellom 50 og 100 kroner å kjøre en mil med bensinbil, en tur fra Oslo til Bergen vil koste i området 3500,- 4000,- om man bruker privatbil. (Diesel noe lavere, grunnet lavere forbruk)
Nødvendig kjøring (transport, taxi, ambulanser etc.) bør selvsagt slippe disse brutale avgiftspåslag. På samme tid kan alle bomstasjoner fjernes, da en slik avgift vil dekke opp for disse.
Utfordringene ligger selvsagt i grisgrendte strøk; en ting er at der må tilrettelegges for elbiler, videre kan man differensiere avgifter. 100% rettferdig vil det aldri bli, men vi må på et eller annet tidspunkt innse at det ikke er mulig å fortsette som om ingenting har hendt.
Vi løser nok ikke klimautfordringen ved at alle i rike land kjøper seg nye elbiler.
Det er noen milliarder mennesker i verden som forventer/fortjener/krever økt levestandard - og det krever mer ressurser og mer energi.
Løsningen er teknologi - og selvsagt en politikk som gir insentiver til å bevege seg i riktig retning. Elbil-andelen i Norge er vel fortsatt nesten 5 ganger så høy i Norge som resten av verden - og vi har jo ikke en topografi som favoriserer elbiler. Så å strupe mer i Norge er kun symbolpolitikk som ikke gjør noen forskjell.
Derimot kunne vi virkelig gjort en forskjell med å komme i gang med å bygge ut modulær kjernekraft. Jeg hadde umiddelabrt støttet å ta 2000 MRD fra oljefondet og etablert et selskap som begynte å bygge små kjernekraftverk. Det hadde jo blitt en investering som hadde kastet veldig godt av seg.
Dersom syntetisk bensin er tilgjengelig i stor skala så støtter jeg at bensinprisen blir noe over prisen for syntetisk bensin. Da har man et reelt miljøalternativ.
Min bil er 20år gammal nå og har såvidt bikka 90tkm, planen er at den lever i 40år til.
Min andre bil er fra 1969 og er snart klar for 50 nye år på veien.
Lite miljøvennlig å skrote disse for å kjøpe en ny teknologi bombe av en el bil som kanskje varer 20år
Dersom syntetisk bensin er tilgjengelig i stor skala så støtter jeg at bensinprisen blir noe over prisen for syntetisk bensin. Da har man et reelt miljøalternativ.
Min bil er 20år gammal nå og har såvidt bikka 90tkm, planen er at den lever i 40år til.
Min andre bil er fra 1969 og er snart klar for 50 nye år på veien.
Lite miljøvennlig å skrote disse for å kjøpe en ny teknologi bombe av en el bil som kanskje varer 20år
Ære være deg for å ta uvanlig godt vare på tingene dine, men gjennomsnittlig levetid for en norsk bil er altså noe over 18 år for personbiler, og drøyt 15 år for varebiler, så du kan neppe overføre den ekstreme levealderen dine biler har, over på samfunnet.
(Kilde: Norges Bilbransjeforbund):
Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker koronakrisen bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.
www.nbf.no
(Og angående tvang; på Cuba har levetiden på biler vist seg å være helt fantastisk. Årsaken er tvang, selvsagt, de har ingen alternativer)
Det er mange som tar godt vare på tingene sine, gjerne entusiaster.
Jeg tenker de burde få litt igjen for dette, være seg bil, hifi eller lignende. Å produsere nytt generer utslipp.
Min tanke har alltid vært å kjøpe ting jeg virkelig har lyst på og som har en viss kvalitet og kostnad som gjør det attraktivt å reparere når noe går i stykker.
Derfor er det veldig viktig at man kjemper imot bruk og kast og støtter right to repair. Dette vil medføre at produsentene må føre reservedeler, gi ut dokumentasjon samt spesialverktøy/diagnose etc.
Det gjør virkelig vondt i sjela når ting går i stykker og man ikke kan fikse det, eller får tak i deler.
En annen ting som gjør vondt i sjela er å dra på søppelfyllinga, jeg har til tider tatt med meg mere hjem enn det jeg kom for å kaste.
Heldigvis er det mye bruktbutikker rundt omkring, bare skulle ønske at folk var flinkere til å gi det bort der istedenfor å kaste det.
Sitter med et inntrykk av at folk prøver å selge på finn, blir det ikke solgt der er det rett på fyllinga.
Har syndet der selv, men det er begrenset hvor mye plass man har også og bruktbutikker tar feks ikke imot bildeler o.l
Når jeg tenker meg om kunne jeg jo gitt det til en høgger, får begynne med det.
^ Helt enig i det ovenstående.
I etterkrigstiden var industrien opptatt av holdbarhet og reparerbarhet, denne tankegangen forsvant opp gjennom 80-tallet, og økonomene overvant verdensopinionen med tesen om at "veien til lykke er økt forbruk". Dermed fosset bruk-og-kast-samfunnet fram med voldsom kraft, men jeg begynner å ane en dreining nå, der 60-tallets idealer om solide produkter og lang levetid igjen får fotfeste i folket.
Jeg håper virkelig det, men tror ikke sosiale medier hjelper oss på veien her, nå har jeg hverken tiktok, facebook, x eller noe annet, men min oppfatning er at det er veldig mye fokus på luksusforbruk og bruk og kast der.
Du glemmer at en stor andel av utslippskuttene til EU er basert på kutt av kullkraft. Du sammenligner epler og pærer.
Norge har i prinsippet en strømforsyning, som er basert på 100% fornybar (med unntak av om vi importerer strøm fra EU).
Vi har lite lavthengende frukt å plukke på utslippssiden. Den plassen vi har mye å hente er utslipp fra gassturbinene offshore - der vi må rane fornybar energi på land, som igjen må erstattes av fossil energi importert fra kontinentet til blodpris. Den gassen som spares blir eksportert til utlandet, der den blir brent for å skape energi. Null effekt, men utslippene skjer på et annet lands co2-kvote.
Politikerne våre derimot, later til å glemme at de er forpliktet gjennom Paris-avtalen og gjennom egne lovnader å redusere Norges utslipp med 55% innen 2030.
Om alle land gjør det de har sagt de skal gjøre, er det mulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2100.
Men om alle fortsetter å se på sitt eget mulige bidrag som ubetydelig, symbolpolitikk osv er vi ikke i nærheten. Men det er visst ikke så nøye...
Jeg dreiv litt søk, og fant at 2022-tallene for fastlands-Norge var ca 0,17% ... Hvis vi halverer det, - vil du fortsatt kalle det for et betydningsfullt bidrag?
Samtidig som de verste forurenserne faktisk øker sine utslipp.....
Du sorterer ikke søpla for din egen skyld, det er poenget. Tipper kanskje du er klar over det…
Men om du synes eksempelet med søppel er for dårlig, kanskje du kommer på en annen ting du gjør som kommer et felleskap tilgode uten at akkurat din innsats utgjør den store forskjellen?
Akkurat det med søppelsortering er jo litt spesielt. Jeg mener å ha lest at for noen år siden var søppelhenting på anbud i Bergen. Man sorterte papir, plast, annet avfall. Firmaet som vant anbudet hentet til forskjellige tider. Deretter ble alt lastet opp på store trailere og sendt til Sverige der det ble blandet sammen og brendt. Vet ikke om det er slik fremdeles.
100 kr literen.....altså, vi har ikke politikere som tør å ta tøffe, men upopulære valg. Selv om alle vet at det må til så skjer ikke det. Klimapolitikk er for det aller meste symbolpolitikk. Elbiler gikk an så lenge det var et frittstående tiltak med greie alternativer. Ingen norske bilmerker ble skadelidende (Vi har ingen). Noen politikere som tør å si til oljebransjen at nå leter vi ikke mer og vi setter en startdato for nedtrapping og sluttdato for utvinning? Akkurat ja- ingen tør si det. Global oppvarming handler ikke om elbiler. Det handler om reduserte utslipp av CO2, hverken mer eller mindre. Så lenge det er etterspørsel etter den aller siste olje har Norge tenkt å være med å levere den. Styrtrike Norge. Så lenge ikke engang vi har tenkt å skru igjen krana er det ikke å vente at andre land gjør det. Sånn tenker vi og sånn tenker aller andre. Produksjonen av kull, olje og gass kommer alltid til å være større enn etterspørselen og dermed ganske så billig. Dermed må klimaet berges på redusert etterspørsel av noe som er både rimelig og allment tilgjengelig over hele verden. Det kommer ikke til å skje.
Har sagt det før, men kan gjenta det: Vi har ikke mekanismer for å prise inn klimaødeleggelsene før de priser seg inn selv ved å ødelegge verden. Alt som skjer i verden i vår tid, både rett og galt, er innenfor et og samme kapitalistiske system. Ting som fanges opp av dette systemet kan rettes opp, ting som faller utenfor får vi ikke gjort noe med. Typisk kommer vi til å Investere i klimatiltak innenfor dette systemet ( ‘det grønne skiftet’) på samme måte som alle andre Investeringer innenfor vår vekstbaserte økonomi. Hvis det viser seg at dette ikke er nok, eller går for sakte - som vel egentlig vi alle vet er realiteten - så har vi ikke mekanismer til å skjære gjennom våre økonomiske/demokratiske systemer og ta de drastiske grepene som er nødvendige nå. Det er for voldsomt, for upopulært, for destabiliserende.
Og etterhvert lukkes jo uansett mulighetsvinduene og vi får ikke gjort noe som monner uansett. Da er vi drivved i åpent hav.
Men det blir uansett forbrent på en bedre måte enn man kunne fått til sjæl. Tror det hadde blitt mye pipebranner hvis alle skulle brent opp søppelet sitt hjemme. ALternativet å grave det ned eller kaste det ut i hagen er vel heller ikke så digg, og hva med de som bor i blokk.
Tror Oslo fort hadde sett ut som paris gjorde tidligere i sommer da
kanskje er den selvdestrueringa norske politikere driver med et planlagt sjakk trekk. De gjør seg upopulære slik at de kan ta upopulære valg uten å bli upopulære på grunn av de upopulære valgene.
It is not just North America suffering from suffocating heat waves. It is happening everywhere. The heatwave situation in Iran is so grim that the government has declared Wednesday and Thursday government holidays due to the "unprecedented heat." The...
Det er jo typisk at de landene som står aller først i rekka for full kollaps pga hete og tørke er akkurat like lite innstilt på å redusere utslippene som landene i kaldere klima. Kina, India og altså Iran. Er det ingen voksne hjemme noen steder? Er man så forblindet i jakten på økonomisk vekst at man ikke ser sammenhengene og hvor vi er på vei? Mindblowing.
Det er jo typisk at de landene som står aller først i rekka for full kollaps pga hete og tørke er akkurat like lite innstilt på å redusere utslippene som landene i kaldere klima. Kina, India og altså Iran. Er det ingen voksne hjemme noen steder? Er man så forblindet i jakten på økonomisk vekst at man ikke ser sammenhengene og hvor vi er på vei? Mindblowing.
Har sikkert vært inne på det tidligere, men jeg tror ikke verden våkner skikkelig før vi evt ser en «full kollaps», aka en gigantisk naturkatastrofe som virkelig setter verden tilbake økonomisk. Jeg sier økonomisk, for penger er jo det eneste vi mennesker forstår oss på etterhvert. På kort sikt, vel og merke. Det blir jo langt dyrere ikke å gjøre noe nå enn å reparere i fremtiden, men det går ikke inn verken hos politikere eller hos folk flest.
Det snakkes nok nesten like mye om symbolpolitikk og hvor lite deres tiltak betyr i det store og dele, i resten av verdens land som her på berget. Det er de andre som må ordne opp, vi har mer enn nok med oss selv og våre lokale utfordringer. Ytre høyre, olje- og gass-partiene gjør det bra politisk for tiden.
Vi nordmenn våkner neppe før noen hacker, og stjeler oljefondet vårt.
Vi klarte jo å stenge ned verden i nesten 2 år for et virus som skulle være så farlig, så alt håp er vel ikke ute.
Må bare være nok penger å tjene for enkelte (ref vaksineprodusenter) og velvilje nok samfunnet (ref who og skremselspropaganda) så får vi nok en "oppvåkning"
Og ang oljefond, tror ikke vi trenger å bli hacket en gang, vi har jo satsa alle penger i utlandet så hvis det er/blir så ille så er de penga long gone uansett.
Stop Ecocide har arbeidet med å få vedtatt Økocid-definisjoneni Belgias lovverk og er kommet langt. Dette anses som grunnleggende, fordi Belgia også er sete for verdens internasjonale domstoler. Flere land er i gang med samme og konsekvensene vil være omfattende. Spesielt for olje- og gassproduserende land, som bevisst har trenert effektiv klimainnsats og som i mange tilfeller aktivt har motarbeidet samme.
On Thursday 20th July, the Belgian Council of Ministers approved the second reading of a bill outlining proposed reforms to the nation’s penal code. Among the new crimes listed for inclusion is Ecocide. Pending approval by Parliament later this year, the development sees Belgium set to become the
www.stopecocide.earth
For the purpose of this Statute, “ecocide” means unlawful or wanton acts committed with knowledge that there is a substantial likelihood of severe and either widespread or long-term damage to the environment being caused by those acts.
Det overordnede målet er å få økocid anerkjent som en forbrytelse mot menneskeheten, og som den femte slike, etter Rom-statutten. Stadig flere nasjoner støtter arbeidet og årsaken er selvsagt det pågående mordet på planetens økosystemer, der klimaendringer og tap av naturmangfold har brutale konsekvenser for menneskers livsbetingelser.
En utfordring for arbeidet, og for all innsats mot klimaendringene spesielt, har vært å definere lovgivning som favner hva klimaendringene faktisk handler om.
En grunntone i sammenlignbar lovgivning er avgrensing av skadeomfang: hvem er skadet? hvem skadet dem? hvor har skaden oppstått? hva har skaden kostet? hvem har rett til erstatning eller oppreisning?
For at den prosessen skal være til å begripe forestiller man seg visse grenser. Et illustrerende eksempel: etter en terroristaksjon vil man ønske å kartlegge skadeomfanget og samtidig avgrense hvem som har rett til erstatning. Hvor skaden oppstod og hvem som ble berørt av den er som regel enkelt å påpeke. Tilsvarende ved en krigsforbrytelse, ved et folkemord (forbrytelser mot menneskeheten).
Hva med klimaendringene? Hvordan anvender man loven når det ikke finnes noen steder uten skader, ingen økonomisk ansvarlige enheter (fra nasjoner til næringsutøvende) uten medvirkning, osv.
Her ligger også nøkkelen til all forvirringen til mange, dem som ikke forstår hva som foregår og hva det vil bety for oss alle. Mange innbiller seg et oss/dem paradigme, der "vi" er trygge, mens skadene vil oppstå andre steder. Dette gjelder overalt, fordi vi ikke har forstått at klimaendringer ikke kan avgrenses, til et areale, mellom nasjoner, eller innenfor en nasjons grense, slik man kan med de andre forbrytelsene mot menneskeheten.
Den internasjonale økocid-debatten er utrolig interessant og påvirker lovgivningen i mange land. Hvorvidt definisjonen tas inn i Rom-statuttene slik den står, eller i endret form, gjenstår å se. Men arbeidet akselereres etterhvert som klimaendringenes brutalitet øker.
Når dommerklubben eventuelt faller, i en økocid-sak i Haag, vil ikke slike utsagn stå seg så godt.