Jeg var jo med på besøk forrige lørdag jeg også, og det er på tide å få somla seg til noen få inntrykk.
Jeg har problemer med opplasting av bilder, så det må dessverre bli uten.
Først og fremst; takk for en særdeles god mottagelse, med massevis av mat og drikke, og flere hyggelige timer i ditt og fruens hjem JM!
Et hjem med særpreg og tydelige avtrykk av folkene som bor der. Original kunst og gammelt og nytt som gjør at huset bærer med seg en historie. Det er godt å se i disse tider hvor enten "Den hvite heksen", Bonytt eller Skeidar er bestemmende for hvordan heimen skal framstå.
Og, det beste: UTSIKTEN!, -men vi reiste ikke så langt for å se på utsikten...
Agendaen var først og fremst audio. Lyd og anlegg.
Det er synd jeg ikke får vist bilder av det
klassiske Tandberg-anlegget i overetasjen.
Bestående av bl.a. Sudiomonitorer m litt størrelse og 2075 reciever (?),kassettspiller, spolebåndoopptager, og platespiller.
Et anlegg de fleste hadde siklet over på slutten av 70-tallet.
Alt var i god stand, og overhalt av kyndige folk, og det spilte med en behagelig og varm fylde. En skikkelig "kosekrok".
På et annet rom stod det også et par TDL transmissionline høyttalere med en annem lang og morsom historie.
Så var det hovedanlegget i stua.
Komponentene sees på bilder og er beskrevet av Gismo over her, bortsett fra CDp; Krell Cipher, vinylriggen som består av Thales verk og arm med EMT jubilee plog og Plinius riaa.
Thales er en uvanlig spiller med meget originale løsninger på bl.a armgeometri og batteridrift. Den har et uvanlig lite avvtrykk til å være en toppspiller, og krever ikke mye større plass enn et LP-Cover. I farten kommer jeg bare på technics SL10 og dess like som er mindre i fysisk størrelse- uten sammenligning forøvrig. Laget i Sveits, og forseggjort som et helvetisk urverk.
Strømrens og kabler var også top notch.
Hele anlegget med Custom-made rack og hele sulamitten er en drøm av toppklasse komponenter, og dessuten et estetisk flott oppsett.
Hvordan låt det?
Dette er et inntrykk av det HELE anlegget. Man bør huske på at det er første gang noen av oss hører dette anlegget.
Der er viktig å si at JMs anlegg er meget forskjellig fra det vi 4 besøkende fra flatbygdene har i våre egne stuer og lytterom.
Om man vil eller ikke, er det vanskelig å kvitte seg med bias fra lyd man er vant med fra eget anlegg.
Futt og fart. Et fyrverkeri av lyd, hvor lite eller ingenting holdt tilbake. Detaljer i massevis.
Fyldig i mellombass, men det gikk ikke helt ned.
Ut fra det vi hørte av ulike kilder, vil jeg si at jeg foretrakk DCS Bartok.
Særlig Hi-Res filer låt bra, men selvsagt(?
), var dette også stort sett ekstremt bra opptak/innspillinger.
Vinyllyden ble bedømt utfra ei medbragt plate jeg hadde med. Denne er kjent og kjær, og noen av sporene er outstanding mht opptak.
Jennifer Warnes gjør en praktfull versjon av Cohens
The Ballad of The Runaway Horse.
Lyden skal være i vinyltoppklasse.
Bassen "satt". Definert og god strengelyd fra kontrabass. Jennifer Warnes synes jeg ble litt slank i stemmen, og man kunne ane litt grain i partier hvor hun øker stemmevolumet.
Lou Reed-sporet One for my Baby (and One More for The Road) er en slentrende rocker med uvørent
elektrisk gitarspill.
Gitaren skal ha "bite" og energi,-og
det hadde den.
Reeds stemme låt varmt og fyldig som den skal, men også her litt slankere enn hjemme.
Vi hørte en del andre innspillinger på vinyl også. JM har sympatisk mange LPer.
Imponerende Deep Purple-samling på både LP og CD bl.a.
Jeg er jo "vinylmann"...
Alt i alt foretakk jeg likevel Bartoken som kilde i dette anlegget. Bartoken er selvfølgelig en usedvanlig god digitalgjengiver, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle rangere den over platespilleren, før jeg hørte anlegget.
Høyttalerne "slapp" med en overbevisende energi.
Særlig på rock, som f.eks Black Sabbath
WAR PIGS fra det relativt nye avskjedskonsert-albumet, avspilt via Tidal var det artig.
Deep Purple "Speed King" fra den utmerkede samleren "Fire in The Sky" var helt rått. (Vinyl)
Vi hørte bikkja til Waters som befant seg på vant plass,og med "kanefarten" som hadde ganske lang vei fra A til B gjennom rommet.
Det var
SMEKK jfr Dominique Fils Aimè
BIRD og artisten LP med låta
MUDDY WATERS.
Den siste avspilt med driv og størrelse, men har vært hørt enda større, djupere og mektigere i andre anlegg.
Høyttalerne virker fornuftig satt opp, til tross for utradisjonell løsning på hver side av hjørnet i rommet.
Jeg tror jeg hadde prøvd å spille med høyttalerne litt nærmere veggen for om mulig å oppnå litt bedre bassstøtte, men nå har jeg rykte på meg for å være glad i "Hedmarkskurven" med litt økt nivå øverst i nedre bassfrekvenser. Ikke sikkert at du vil ha mer JM, eller at det ville bli vellykket, for den saks skyld.
Det generelle inntrykket ut fra ulike kilder og materiale som ble avspilt er nok at anlegget er uvant mye "på".
Jeg kunne også ønsket en noe mer kroppslig tilstedeværelse i bytte med alt det energiske og morsomme.
Som tidligere nevnt kan det virke som om lydbilde ble litt rundere og organisk ved fjerning av SR XOT bakpå kablene.
Dette ble det ikke tid til å sjekke så grundig, men umiddelbart hørtes det ut som noe jeg ikke ville brukt.
Det kan kanskje virke som jeg er kritisk, men JM har sjøl etterspurt konstruktive tilbakemeldinger.
Vi krever mye på dette nivået, men når det er sagt, skal det også sies, at dette låter bedre enn mange drømmer om.
Høyttalerne var ikke plagsomt synlige i lydbildet. Til tross for størrelse og farge.
Fargen på JMs Babell er forøvrig DROP DEAD BEAUTIFUL.
Tusen takk for meg.