Med litt fintfølelse så finner man raskt ut hvordan man skal føre seg. I noen tilfeller gjør familien klar beskjed dersom de ikke ønsker blomster på døren, og da etterkommes selvsagt det ønsket. Er det noen som er noenlunde nær så passer det nemlig å gjøre det.
Til gravferden er det vanlig å samarbeide med andre om å sende en krans. Enten det dreier seg om en gruppe venner, slektninger og familie, eller som i mitt siste tilfelle tidligere kolleger. For en uke siden var jeg i begravelsen til min forrige redaktør. Vi var mange tidligere kolleger som reise en time ut fra Bergen for å ta farvel. Mannen var en sentral person i bygden, så kirken var overfylt. Alt som kunne åpnes for å få plass ble åpnet, og det sier seg selv at det var kø for å gi kondolanser. Da har ikke "rang" noe å si lenger. Det ble datter - sønn - enke - datter i min runde. En god klem er på sin plass hvis det er nært nok forhold. Et fast håndtrykk er viktig for å vise at det betyr noe. Et slapt håndtrykk gir alltid følelse av lite engasjement.
Det er vanskelig, men det kommer naturlig når du står oppi det. Og ikke er en iskald komplett idiot, selvfølgelig.