Konemors musikk og tanker

[konemor]

I natt jeg fikk sovet godt ble nesten 10 timer dagen vært god og varm, tordenvær og masse vann som skapte litt frykt, blandet med spenning. Lille Jan gjemte seg under dyna. Sitter igjen ute på verandaen, solen skinner igjen fra en skyfri himmel. Lukter godt og luften er god, kjenner allikevel til tross for 10 timers søvn at jeg er sliten og trøtt. Men kvelden er enda ung, ikke sove på en stund ha en fin kveld alle sammen

 

[Powerpoint]

I natt jeg fikk sovet godt ble nesten 10 timer dagen vært god og varm, tordenvær og masse vann som skapte litt frykt, blandet med spenning. Lille Jan gjemte seg under dyna. Sitter igjen ute på verandaen, solen skinner igjen fra en skyfri himmel. Lukter godt og luften er god, kjenner allikevel til tross for 10 timers søvn at jeg er sliten og trøtt. Men kvelden er enda ung, ikke sove på en stund ha en fin kveld alle sammen

Flott, fortsett med å sove slik Konemor, og nyt den friske luften etter tordenværet
Ha en god natt, og sov like lenge og godt er du snill.
Gir meg ikke med bamseklemmene jeg vet du, så her kommer en lang god en til

 

[gismo]

I natt jeg fikk sovet godt ble nesten 10 timer dagen vært god og varm, tordenvær og masse vann som skapte litt frykt, blandet med spenning. Lille Jan gjemte seg under dyna. Sitter igjen ute på verandaen, solen skinner igjen fra en skyfri himmel. Lukter godt og luften er god, kjenner allikevel til tross for 10 timers søvn at jeg er sliten og trøtt. Men kvelden er enda ung, ikke sove på en stund ha en fin kveld alle sammen

Flott, fortsett med å sove slik Konemor, og nyt den friske luften etter tordenværet
Ha en god natt, og sov like lenge og godt er du snill.
Gir meg ikke med bamseklemmene jeg vet du, så her kommer en lang god en til

Du blir snart "sår i kjaka" av disse bamseklemmene til Power`n Konemor
Men je har fått en je også, så kan forsikre deg om at de er gode...

gismo

 

[konemor]

En ny dag gryr, sovet godt også denne natten, glemte klaciden..ops hmm men men, det får jeg ikke gjort noe med. Sola skinner og dagen er vakker, i går du igjen ga meg et glimt av at du er her å passer på meg. Jeg ba deg om det. Så plutselig kom det lille som skulle til. Det er en god ting å vite at jeg til tross for ensomme kvelder, egentlig ikke er alene, men dette er noe som ikke alle skjønner. Bare jeg gjør det, så er det nok. Håper ikke skyer og regn skygger for solen i dag. Fredag og ungene er vant til fredagskos, så det må ordnes. Dagen blir igjen full av arbeid, står igjen masse som ikke ble ordnet i går. Her kan jeg holde på i evigheter hehe.

I den milde sommerbrien solen steker, den varmer deg, både innvendig og utenpå. Du kjenner du tiner, du får en deilig følelse i magen, en deilig følelse av glede. Det er sommer, da skal man leve litt mer, litt oftere. Den deilige varmen steker på gater og torg, alle koser seg med kald drkke og is. Nyter, ler og alle venter på den deilige sommerkvelden som kommer, med grilling og prat i hyggelig lag. Du puster inn den herlige sommervarme luften og puster tungt. Du lever, du er, og du nyter. Sommergleder, sommersol og liv.

 

[Powerpoint]

I natt jeg fikk sovet godt ble nesten 10 timer dagen vært god og varm, tordenvær og masse vann som skapte litt frykt, blandet med spenning. Lille Jan gjemte seg under dyna. Sitter igjen ute på verandaen, solen skinner igjen fra en skyfri himmel. Lukter godt og luften er god, kjenner allikevel til tross for 10 timers søvn at jeg er sliten og trøtt. Men kvelden er enda ung, ikke sove på en stund ha en fin kveld alle sammen

Flott, fortsett med å sove slik Konemor, og nyt den friske luften etter tordenværet
Ha en god natt, og sov like lenge og godt er du snill.
Gir meg ikke med bamseklemmene jeg vet du, så her kommer en lang god en til

Du blir snart "sår i kjaka" av disse bamseklemmene til Power`n Konemor
Men je har fått en je også, så kan forsikre deg om at de er gode...

gismo

Takk Gismo
Jeg kan likeledes forsikre deg om at dersom du tar turen ned til henne, så får du en klem tilbake med samme styrke.
Den jenta er hel ved uten dill dall, og vet å klemme dem hun liker
Bamseklem til dere begge

 

[konemor]

I denne mørke nattetime stillheten kommer, ute er det enda varmt, her inne i bunkers er det deilig å kjølig, lyset flagrer på bordet. Noen ganger er det bare stillheten som er deilig, roen og kroppen senker seg de hakkene som trengs før jeg skal legge meg til å sove. Rundt meg er det bare kjent og kjært, ting som betyr noe for meg, ting som har satt sine spor oppover i livet mitt. Ingen ting er en tilfeldighet, sånn jeg ser det. Alt har en dypere mening i livet. Ikke mange ordene til som klarer å bli komponert ut av dette hodet i dag. Tungheten og søvnen er i ferd med å vinne over meg. Så ha en god natt alle musikk elskere

 

[gismo]

Fikk så lyst til å sende deg denne, god natt konemor

Slenger på denne også

gismo

 

[Ludo]

Denne er fin:

 

[konemor]

Takk for nydelige sanger Gismo og Ludo

 

[konemor]

hmmmm skulle liksom skrive, men det går ikke i kveld, ha en god natt alle

 

[Lagga]

Brikkene ligger der,
i et kaos av farger.
Hun vet hun kan pusle.
Det er bare det at han aldri før har gitt henne
noe så vanskelig.

Hun prøver å sortere
røde for kjærlighet,
sorte for smerte,
grønne for håp,
og blå for glede.

I det hun endelig finner alle kantene,
setter dem sammen, der de skal være.
Kommer han igjen, snubler i brikkene.
Roter alt til.
Det tar tid å bygge det opp igjen, men
endelig greier hun det.

Hun ser ham godt,
der han står og følger med.

 

[Powerpoint]

En trøtt Konemor har nok best av å gå i seng, og drømme om det som ligger hennes hjerte nært av positive ting i tilværelsen.
I morgen får hun bedre ting å tenke på skal du se.
Ta godt vare på deg selv, og hvil deg så ofte du kan.
Stor god bamseklem slik du vil ha den

 

[konemor]

Kjære alle, har på et punkt i dette kaotiske livet mitt, fått litt fotfeste. Jeg sklir ikke mer, jeg gråter nesten ikke mer min kjære, da tankene og livet plutselig har funnet mening igjen. En dypere kraft har satt seg i meg. En styrke og en glød som sakte har funnet veien til hverdagen. Du vil jeg skal leve, så jeg velger å åpne opp for å leve. Du vil jeg skal smile, så jeg smiler mer. Strålene av lykke og mening begynner å vise meg at jeg må gå denne stien, denne stien som jeg nå ikke går helt alene lenger. En har valgt å gå den med meg. Du vil nok følge med, kanskje spøke litt i tankene mine. Gode tanker om det som var. Nå må jeg velge å se fremover, fremover i livet. For jeg lever, å jeg må fortsette med det. Helt til den dagen vi skal gjenforenes.
Noen ganger er ikke ting slik vi kanskje ønsker det, men da må vi tenke om, se mulighetene i det som ligger der vid åpent for deg. Livet er til for å leves, det er til for å nytes. Så akuratt nå, så velger jeg å gjøre netopp det.

 

[konemor]

I et pust av håp, sender hjertet deg et hopp av innsikt i andre muligheter, muligheter som står i kø, og som bare venter på å slippe fri i et hav av ønsker og drømmer. Drømmer som lenge har ligget i dvale. Drømmer om livet og evighetens glød, noe som finnes i et hvert menneske. Gløden til livet og alt som er i det. Latter, glede, lek og sang og musikk. Så la drømmene gro å leve i deg, la det sprenge ut gjennom hver pore i kroppen din. Lev

 

[konemor]

I livets skole er det mange punkter som skal læres og leves. De punkter som jeg har lært er å elske, arbeide og savne. Livet er ingen dans på roser og heller ikke svart hvitt, men blandet i alle regnbuens farger. Noen ganger danser fargene slik at de kommer inn i hverandre, og flyter sammen sånn at det ikke blir noe pent. Da sliter man litt med seg selv, da sliter jeg med livet og gjør alt for at fargene skal bli pene igjen. At alt skal være sånn jeg ønsker og vil det. Ikke alltid like lett å tøyle fargene, som liker å leke med deg, leke og tøyse på en måte som innvirker både negativt og positivt i våre liv. Uansett hvordan fremtiden vil se ut, så vil den fargen jeg liker best dominere i mitt liv. Livet som jeg må leve en stund til, leve å la fargene sette sine spor i hverdagens jag og mas. I kveldenes dunkle fred, og i nattens mørke stillhet.

 

[Powerpoint]

Jeg håper den som har valgt å gå ved din side er snill, ven og mild akkurat som du fortjener Konemor
En som vet å ta vare på deg for den du er.
Stor varm bamseklem med omtanke fra meg til deg

 

[konemor]

Ja powern, han er like mild og snill som solen på en deilig sommerdag. Han varmer sinnet mitt, gir det som jeg trenger akurat når jeg trenger det. Lar meg være meg, sorgen etter det som var er reelt nok, men med rett menneske på rett sted, så hjelper alt det som er vondt. Jan selv smiler, han ser meg godt, han vil ikke at jeg skal dvele, eller gråte mer, så han sendte den personen til meg som netopp var en slik mann som kunne dempe smerten og sorgen, få meg til å føle meg hel og sett. Akurat sånn må det være, at det ikke bare var en tilfeldighet, men at noen som så og ville at dette skulle skje, har gjort det mulig.

 

[Lagga]

Så godt å høre, ønsker lykke til og alt godt for deg Gitte!

/ Morten

 

[konemor]

Takk Morten, litt forvirret og samtidig må jeg bare prøve å slippe livet til, for jeg må leve videre. Sorgen og det som er vondt vil nok sitte i en tid, men må åpne opp for dette som skjer, livet viser meg vei, sånn er det, jeg er ikke ment å være for lenge alene, jeg er nok ikke ment til det. Jeg savner min kjære Jan, men han kommer jo ikke tilbake mer. Jeg orker ikke kjempe eller gråte mer. Jeg må velge livet og det som kommer til meg, for dette bare kom til meg, kom og så hva og hvem jeg er. Sove nå, mer sliten enn på lenge. Bihuler igjen som ikke vil det ssmme som jeg. Men det får være, jeg lever og jeg er, og mer trenger jeg ikke. Hva som skjer videre i dette livet vil tiden vise, men vet mye vil skje over vinteren. Sove godt

 

[Lagga]

Sov godt, og tør jeg si; søte drømmer....

/ Morten

 

[konemor]

I den dypeste skogen finnes de dypeste mørkeste kjern. I det dypeste kjernet finnes de mørkeste tankene. Tankene som kommer som om du står mitt i mørkeste skogen om natten, over deg ruver de høye mørke trærne, du er redd, du hører dyrene som skogen huser, og de mørke fuglene sirkulerer over hodet på deg, langt oppe på den mørke himmelen. Du skjelver du føler at blodet fryser til is i årene dine, du tror ikke du noen gang vil tine igjen. Frykten griper tak i deg og du famler deg frem mellom greiner som griper tak etter deg og lager risp, både på armer og bein. Du kjenner blodet banke hardt i årene, panikken er ikke langt unna, men så begynner du å se klarere. Der fremme i en mørk krok av skogen er det et lysskinn. Du springer mot lyset og ser til din forskrekkelse at du ikke er i en skog, der fremfor deg sitter en engel som lyser så sterkt og vakkert at du nesten blir blendet. Han sier du må snu, finne veien ut av de mørke tankene og begynne å leve, og åpne opp for kjærligheten som du så sårt mangler. Så forsvinner frykten og blodet begynner å tine mer og mer, du kjenner du lever. Jeg er å jeg må være, så ser du at du plutselig ligger i din egen seng. Var dette en drøm.

 

[konemor]

I dagslyset ser du ikke det som er i ferd med å skje, men når mørket faller på er det ikke så mye som klarer å gjemme seg for deg lenger, da kommer det som i løpet av dagen har ligget der som en stor hjertelig glede. Da eksploderer det i et hav av følelser som bare dreier seg rundt og rundt så søvnen uteblir og hjernen blir stor og tung. Tanker om livet, om hverdagen og om det som er rundt oss, hver eneste dag vil de fleste av oss komme til dette punktet. Du vil bli sett og møtt med latter, du vil bli elsket for den du er. Vi mennesker trenger dette lille, som jo betyr nesten allt. Det å elske, og bli elsket, smile og le å være sammen om de fine stundene og dagene som vi jo må dele med de vi elsker mest. De vi setter pris på i det daglige livet. Vi må ikke være tapre eller overgå oss selv, vi kan vokse og gro, ja ese ut til den personen som du innerst inne er. Være oss selv på godt og vondt, la livet leve for oss, ta for oss av det som er å være sammen. Sammen i glede og sorg, i sykdom og nederlag, ja alt dette handler vel om livet igjen, jeg studerer stadig dette vidunderliget som vi har og er. Vi lever her på denne planeten, ikke vet jeg hvorfor, men jeg er her nå, så jeg må se, og jeg må ta for meg av det som er godt.

 

[konemor]

Litt stille denne kvelden/natten, søvnen kom for lenge siden, men jeg har ignorert den en god stund. Har ikke lyst til å sove, men kroppen og hodet sier meg andre ting. På Horna spilles det rolig og deilig, alle sover ikke enda, så jeg tillater meg det i dag. Stille og uten for mye bråk annet enn horna som vibrerer er jeg denne natten. Jeg er....hva nå det betyr. Jeg er, og jeg vet og jeg kan og vil......alt som kommer inn i hodet mitt kan og vil jeg......så i morgen tror jeg at jeg har mye å gjøre så kanskje jeg allikevel burde ta å komme meg opp og i seng............tenker så det knaker, mens tonene kommer, regelmessig og nydelige mot meg i nattens dunkle fred og stillhet. Natta alle sammen

 

[Lagga]

Sove godt og drømme søtt Gitte!

 

[konemor]

I dagens mas jeg er, jeg prøver og jeg vil, men faller litt mellom stolene innimellom. Vært en slitsom dag, er litt lei og ganske sikker på at sånne perioder i livet vil komme, på nytt og på nytt. Gira opp kroppen litt etter hvert, så fikk gjort et arbeidsslag i dag også, jeg er flink til å presse meg selv til de uendelige breddegrader. Men har i dag også vært nyttig, kjøpt ny forsikring, og det med halve av det jeg har betalt til nå Veldig fornøyd med meg selv Har også blitt kastet mellom verisure og sector alarm, litt ugler i mosen hos en av de, som de andre brukte mot de andre for å få deg tilbake som kunde hehehe....for et styr.
Allt i allt en dritt dag sånn egentlig, men det har vært noen sånne innimellom. Ryddet bunkers i dag, og støvsuget litt, horna spiller og jeg prøver å være litt avslappet før jeg må ta til litt til før kvelden faller på. Ungene leker ute, selv er jeg sånn passe i en annen verden allerede. Tror snart kvelden må komme, da jeg ikke har lyst mer.

I det uendelige evigvarende kaoset som noen ganger er rundt meg, så stopper jeg opp litt og tenker at jeg jo er heldig, heldig som kan oppleve netopp det jeg gjør hver eneste dag. Jeg lever og jeg er her blandt de som er levende. Levende og hel er jeg en del av et stort univers som jo er skapt for oss. Utfordringer og det som skal være mitt mål og mening ligger der skrevet fremfor meg. Det livet som er skapt for meg, hva vil komme, og hvilke mennesker vil entre min fremtid. Jeg vet ikke, men jeg vet at kjærligheten vil vare, den vil gro og skape uendelige broer mellom de menneskene som jeg elsker og som bryr seg om meg. Jeg er skapt for kjærligheten og tosomhet resten av livet, jeg orker ikke ensomhetens kvelende grep. Jeg er kjærligheten Jeg bobler over av den, og det kan ta litt av om jeg skal forklare hvor mye hver og en enkelt betyr. Overveldene og stort, ja sånn er det å leve og være meg

 

[konemor]

Kroppens mystiske energi, den utsondrer av hver liten pore i kroppen din. Energi er det vi er, og den blir aldri borte. Energi forandrer bare form så spennende å tenke på. Et tema å dykke ned i. Vi mennesker har hver vår energi/ væremåte. Vi tenker ikke alle på de samme tingene. Det som er viktig for en av oss, kan være en bagatell for andre. Vi opplever også ting på ulike måter. Noen av oss passer ikke sammen i det hele tatt, mens andre ikke får nok av hverandre. Vi sjeler/energier er merkelig skapt også, med våre sanser og ulike levemåter farer vi gjennom det vi kaller livet.

 

[Powerpoint]

Vakkert Konemor, du er underveis ser jeg med dine fabuleringer om livet, og godt er det.
Du er en vakker liten sjel skal du vite, og jeg ønsker deg alt godt
God lang varm bamseklem slik du vil ha den

 

[konemor]

Livet er en reise, en læreperiode fra fødsel til død, da reiser vi hjem til den dimensjonen som mellom hvert liv er vårt virkelige hjem, sånn ser jeg på det....så får de som ikke gjør det bare la være Vi bestemmer at vi skal leve som det mennesket vi er, den sjelen/energien som vi er. Så bestemmer vi oss for hvilke foreldre vi skal ha osv, dette er en lang prosess, før vi som nyfødte og uvitende til slutt kommer til verden, da vet og husker vi ingen ting av noe av det, og det er også meningen. Så lever vi de årene det er bestemt vi skal leve her som menneske, vi lærer det vi skal lære, og de menneskene som det er ment du skal møte, ja de møter du på din vei, de tilfører deg nok de tingene som det er meningen de skal, de lærer deg, de gir deg innsikt i mange ting som du kanskje mangler eller som du ikke har tenkt på. De barna som vi i vårt liv setter til verden, de er ment for å bli født av deg, det lille barnet som kommer, har før unnfangelse bestemmt at netopp du skal bli dens foreldre. Så livet en merkelig reise, som vi bare må nyte når vi kan gjøre det, vi må elske og være akurat sånn som vi er........

Jeg har godtatt at min Jan ikke er ved min side mer, jeg har inni meg allikevel en slags kontakt med han, da han resten av livet vil være der å følge med, passe på at vi har det bra, fra sitt sted. Jeg snakker med han innimellom, spesielt når jeg ikke får til noe, eller er usikker på ting, da ber jeg om hjelp og støtte til å finne svaret....og jeg tror de kommer, svarene jeg søker...........jeg har fortjent å ha det godt nå, jeg skal leve og nyte de årene som det er ment for meg å leve her som menneske. Jeg vet hvor sårbart livet er, hvor fort det kan snu til ting som gjør vondt og som setter deg totalt ut av fattning. Mamman til Jan reiste over til han denne morgenen, jeg visste det, fikk beskjed, så jeg ba Jan om å ta godt imot henne når hun kom. Hun ble kanskje litt overrasket over å se sin sønn der på den siden, da hun har ligget på sykehjem, dement i mange år, så hun visste ikke at sønnen var der, men jeg vet, at hun lever mer nå enn det hun har gjort på lenge, for henne var dette en befrielse, sånn jeg ser det.
Dagens tanker

 

[maskinisten]

Stå på konemor, du fortjener det beste verden kan gi deg!

 

[konemor]

Takk maskinisten Livet går videre, dagene går en og en fremover i livets gåtefulle vei, livet er enda ikke sort hvitt, men fylt av alle disse fargene som det blir malt med hver eneste dag. Livet er en eneste stor ferd, en ferd fyllt med ulike stier som man må følge, noen ganger er stien smal og vanskelig å gå, andre ganger er den bred og lett og følge, da smiler livet og ingen ting er vanskelig eller dumt. Alle har sett og forstår at den smale stien er et mareritt og traske alene, den kveler deg og får deg til å misslike livet og alt som er i det. Men et menneske har plukket meg opp fra denne stien, denne vanskelige stien som jeg har gått siden 21 des 2012. Den har vært og er enda litt av en utfordring, og kroppen har sagt til meg at belastningen har vært tung. Sakte men sikkert begynner nå stien og bli bredere, den legger seg til rette for meg, den forteller meg at livet blir lettere og leve, lettere å håndtere. Alt kjennes bedre ut, alt er så deiligere og livet er verdt å leve igjen, jeg vet at det er sånn det skal og må være, det er ment slik. Bare noen tanker denne kvelden, hodet er ikke helt på plass i kveld....sove godt alle

 

[konemor]

I denne vakkre morgenstund ser jeg klarere enn på lenge, jeg ser ungene som kommer hjem fra skolen om noen timer, og som elsker meg, og som jeg elsker uendelig masse tilbake. Jeg ser huset mitt, og kattene, jeg ser bunkers med alle sine duppeditter og lps og cder. Jeg ser alt så klart. Alt ordner seg rundt meg, huset blir fikset nå før vinteren, både tak og renner, og muligens vinduer også. Passaten har tatt kvelden for en stund, da turboen gikk her om dagen, må opp med 15 lapper for å få den på veien igjen. hmmm, men det også ordner seg nok. Har jo bobla så lenge Oppvaskmaskin knela også her om dagen, men den er bare 8 mnd, så garanti gjelder
Mye som skjer om dagen i livet mitt, ting som er godt å tenke på, ting som har lettet mye på den sorgen som har ligget i meg, og som jo er der enda, den er bare lettere å bære. Jeg vet jeg har fortjent å få det godt, mitt liv har ikke alltid vært like enkelt, det har vært fullt av motgang og gjøremål, å ikke minst jobb.
Tiden er inne til å nyte mer, kose seg og bare ta ting i det tempoet som kroppen tillater. Et menneske i livet mitt har klart å få meg til å se disse klare tingene som jeg beskriver, ett menneske var det som skulle til, for å la meg få litt tid til å tenke på at jeg er viktig for så mange nå, jeg må passe på meg og bare ta for meg av livet.
Vinteren i møte, men jeg skal ta imot den med et litt annet sinne enn det jeg selv hadde trodd jeg ville klart å gjøre, jeg skal ta imot vinteren med alt den har å by på. I de mørke kalde kveldstimene skal jeg krype sammen under dyna på sofan, se filmer og tv, jeg skal fyre opp bunkersen og sitte der og nyte musikkens verden.

 

[Powerpoint]

Du har min helhjertede støtte Konemor mhp å reise deg fra asken og alt det vonde som har vært.
Jeg vet ikke om noen som fortjener det mer enn deg
Det er en glede å lese om de positive forandringene som skjer med deg og livet ditt.
Håper kroppen din snart slipper det vonde som har vært, så du kan utfolde deg og leve med større frihet.
Kanskje sammen med det menneske som har "plukket" deg opp fra den smale sti?
Jeg har deg hele tiden i mine tanker, så la meg få vite om jeg kan bistå med noe.
Varm god bamseklem fra meg til deg

 

[konemor]

I den dypeste skogen finnes de dypeste mørkeste kjern. I det dype kjernet finnes de mørkeste tankene. Tankene som kommer som om du står mitt i mørkeste skogen om natten, over deg ruver de høye mørke trærne, du er redd, du hører dyrene som skogen huser, de mørke fuglene sirkulerer over hodet på deg, langt oppe på den mørke himmelen. Du skjelver, og føler at blodet fryser til is i årene dine, du tror ikke du noen gang vil tine igjen. Frykten griper tak i deg og du famler deg frem mellom greiner som griper tak etter deg og lager risp både på armer og bein. Du kjenner blodet banke hardt i årene, panikken er ikke langt unna, men så begynner du å se klarere. Der fremme i en mørk krok av skogen er et lysskinn. Du springer mot lyset og ser til din forskrekkelse at du ikke er i en skog. Der fremfor deg sitter en engel som lyser så sterkt og vakkert at du nesten blir blendet. Han sier du må snu, finne veien ut av de mørke tankene og begynne å leve, og åpne opp for kjærligheten som du så sårt mangler. Så forsvinner frykten, og blodet begynner å tine mer og mer, du kjenner du lever. Jeg er, å jeg må være. Så ser du plutselig at du ligger i din egen seng. Var dette en drøm?

Denne kom til meg kl 04.30 på morningen for litt siden, spør meg ikke hva det kom fra, men ordene gnagde slik i hodet, at det måtte skrives ned........

 

[hifibjorn]

Dersom du skriver så bra etter et mareritt - fortsett å skriv, Konemor.

 

[Auditor]

Konemor: For noen tanker! OG SÅNN EN FIN MÅTE Å SKRIVE DEM NED PÅ, DA Godt vi har musikken, sier nå jeg..Enig, eller? Hva har det egentlig gått i av musikk hos deg i det siste? Veit bare med meg selv at det fortsatt er noe av den beste terapien som fins..uansett hva en sliter med..

 

[konemor]

Her går det i litt forskjellig, men skal ikke skryte på meg noen ting....men Vamp, Tor Endresen med ingen er så nydelig som du osv, elsker tekstene på mange av låtene hans, vet de fleste ikke liker han men dog. Så er det Eivor og Meditasjonsmusikk. Elanor mcevoy, Westlife, hmmmmm er ikke så allsidig egentlig, men går nå her å synger selv også, og tar gjerne en tur i bobla å spiller å synger så det dundrer etter.

Ja jeg skriver litt innimellom enda, men ikke like flink til å dele, skrev litt i dag tidlig også, legge det inn senere. Men det som kom over her, kom fra klar himmel, rett ned i hodet mitt på morraskvisten, hadde vært en tur på toaletten, fikk ikke sovet, når jeg endelig slumret, så kom disse ordene sigende, de ga seg ikke, så da kom det jeg skrev over her....hmmm elsker det, å skrive slik.....

 

[konemor]

Livet lyser ser du vel, det stråler og lever. Lever for de som tørr åpne opp for å leve. La livet vise deg veien videre av sted, man aner ikke hvor det vil føre deg, men ved å gi slipp å tørre, så får man se hvor veien og stien går. Den kan for enkelte være kranglete, smal og vanskelig å gå, men uansett så må man tenke på at veien som regel er bredere og lettere å gå bak den neste svingen. Du må bare gå, ikke gi etter og la deg selv gå tapt på den smale veien. Styrken i et hvert menneske vil si fra at det beste for deg er å gå, la livet vise deg veien til det som er godt for deg, til det som er ment skal være din vei å gå. For meg har veien vært smal og vanskelig, men jeg har kommet til svingen, til den kurven på veien som har lagt seg bred fremfor meg. Så jeg vet at det finnes for alle mennesker noe rundt de neste svingene i livet som vil være en gave, en velsignelse eller rett og slett det som er ment skal være din bane i livets korte reise.

 

[konemor]

I den stille natten, man ligger å tenker, tenker på livet og på alt som svever rundt omkring i universet. Vi er en del av det, en del av noe uendelig, og noe vakkert som vi må ta vare på. Vi må gripe dagene som de kommer, vi må like å elske oss selv, og de vi har rundt oss. Vi må la være å strebe, gripe etter det som ligger utenfor våre grenser. Bare være, bare elske og bare nyte, nyte det livet som vi har blitt tildelt på vår egen frie vilje. Hvert eneste menneske er skapt akurat slik de ønsker å bli det. Vi lever og lærer og prøver så godt vi kan å like og elske det som ligger innenfor våre grenser. Alle har vi ulike grenser som vi ønsker å sette, både for oss selv og for hva andre får lov å være for oss. Vi vet selv hvem som elsker oss tilbake, vi vet selv hvem vi elsker og som vi vil ha i den ringen som befinner seg rundt oss. Hvilke mennesker som er deg verdt. For ikke alle er det, noen har andre mål med livet sitt, de streber etter andre ting som de ønsker og oppnå. Altså de er på en annen frekvens. Så hva er viktig kan man jo spørre seg selv, hva er det som setter spor? I de letteste tankene kommer de letteste drømmene. Det er de drømmene man bør følge i livet, drømmene om å elske og bli elsket, bli sett og hørt. For størst av alt er kjærligheten, kjærligheten til alt levende og alt rundt deg. Har du den, så har du det du trenger i livet, det du trenger for å eksistere opptimalt både for deg selv, og for andre. Du vil lyse, du vil gløde, og du vil leve. Du vil være sett og du vil klare å se de tingene i livet som er de viktigste. Så finn deg selv, og finn kjærligheten. Bare da er livet opptimalt å leve.

 

[konemor]

I dag trimmer jeg horna litt, er en stund siden, men formen i dag sa at nå er det på tide å lytte litt mer til hva kroppen forteller meg, i hvertfall når kroppen ikke vil i det hele tatt. Spillt musikk og ligget i bløt i badekaret i en drøy halvtime, så deilig å bare la alt fare. I løpet av noen uker er jeg mest sannsynlig i gang med restaurering av tak/takrenner og vinduer i huset, søkt kommunen i dag om det som trengs, og jeg vet alt at det ordner seg alt En bekymring mindre, en tanke mindre å tenke på. Deilig i grunn og bare slippe enkelte bekymringer.

Har noen spørsmål til dere Horngutter, da jeg har støy i det ene hornet, samt at jeg undres på om det gjør noe å dra på lyden sånn med en gang?? eller trenger røra litt tid på og bli varme?? Har som sagt veldig med nettstøy i svampen liker det ikke i det hele tatt.

Håper at alle har hatt en fin sommer, den har jo vært særdeles fin med sol og varme. For meg har sommeren også til tross for snart 11 uker på klacid pencillin vært fin, sorg, glede og nye opplevelser som har gått hånd i hånd. Nye innputt i livets sti, gleder som jo varmer godt i hjertet mitt. En ny dag gryr, en ny vinter, og det vil komme en ny vår og sommer. I starten av oktober har jeg vært så heldig og blitt spandert tur til Paris 4 dager i kjærlighetens by. Jeg som aldri har reist før gleder meg noe sinnsykt, ikke minst til 4 -5 dager uten unger rundt meg, men bare pleie meg selv, og ha nydelig selskap av en som virkelig setter meg i høysetet Livet er rart og har sine kromspring må jeg si. Jan har jeg også kontakt med, tro ikke annet, han spøker litt for meg og forteller hva som er rett for meg å gjøre. Så han er med meg hele tiden på livets vei videre. Han er glad på våre vegne, og ingen ting er tilfeldig her i livet sånn jeg ser det, at et menneske som er like varm og god som solen selv skulle dukke opp rett i fanget mitt, ja bare sånn uten videre....hva er mulighetene for det liksom, om det ikke var meningen at det skulle eller var ment slik. Så sånn er livet her om dagen, musikk, unger, bihuleproblematikk og nye høyder ruler hverdagen. Skole, lekser og matlaging og handling, samt gressklipping og styr. Men en dag av gangen så går livet videre, og jeg er glad jeg er her, og kan få lov å kjenne at jeg lever, at jeg har mennesker rundt meg som elsker og liker meg akurat for den jeg er Jeg er full av noe som heter kjærlighet, og jeg er ikke redd for å vise det til mine medmennesker. Klemme

denne dagen ble det litt mer enn mine vanlige skriveferdigheter som kom frem i lyset, så håper dere også synes det er greit

 

[konemor]

Hmmmmmmmmmmm morgenstund er tull i grunn.............å sånn går no dagan, trøtt blææ. Koselig å høre fra dere også hehe ha det fint alle watt og hifi nisser